Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på rømmen


bea

"Trofast" på rømmen.  

118 stemmer

  1. 1.

    • Ja.
      60
    • Nei.
      58


Recommended Posts

Skrevet
Tror det går enn del etter kjønn og rase! Hannhunder er lettere på ferten etter altmulig mellom himmel og jord og tisper, og fuglehunder har jo det instinkte om og "gå igjennom" området, samt jeg vet settere for det meste er ganske "avstikker" hunder.

Interessant at du sier det, og jeg har følelsen av at det er det de fleste mener, men hos oss er det motsatt. De to fuglehundhannhundene våre stakk/stikker aldri av, mens de to tispene gjorde sitt beste for å stikke av rett som det var.

Mulig jeg har litt for stor tro på hvor raskt hunden min løper også, hehe! :icon_redface:

Det tror jeg :frantics:

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jepp :frantics:

I leiligheten vi bodde før, kunne han finne på å løpe opp til shæfertispen rett oppe i bakken. Over veien og greier. Ikke bra... :icon_redface:

Også her nede som vi bor nå, har han tuslet seg en tur på egenhånd nedover gaten. Stille og rolig gate da, men likevel...

Skrevet

Jeg bor NÆRT hovedveien.. Boris ELSKER biler, sykler, mennesker.. ja.. alt som beveger seg egentlig..

Så han GIR gass, DRITER i meg for alle penga.. så ja, han har stukket av.. Jeg får totalpanikk i det sekundet jeg merker det.

Skrevet

Kom akkurat hjem nå etter å haq vært på hundegklubben.

På veien hjem så jeg en stor fin Dobberman i veien.

Stoppa bilen og ropte på han. Han kom og fikk godbit og hoppet rett inn i hundeburet bak på komando.

Heldigvis hadde han nummerskilt på halsbåndet.

Eieren ble glad da jeg ringte og var på pletten 5 minutter etterpå.

:icon_redface:

Skrevet

Buffy stakk fra hundegården en gang. Da hadde naboen sett henne tusle i gata her nede, og plukket henne inn. Og der var hun når jeg kom hjem noe senere. Hun kom seg også ut av hundegården en annen gang, men da satt hun pent og pyntelig på gårdsplassen her da vi kom hjem :icon_redface:

I tilegg forsvant hun engang i leiligheta jeg hadde. Aner ikke om hun løp etter et dyr, eller om det var Lars hun fulgte. Han hadde iallefall vært innom garasjen min med noen ting da hun var ute, så mulig hun kjente ferten av han og stakk. Var vel borte i 5 min kanskje.

Bridie har forsvunnet engang... Over gjerdet som lå under snøen, og opp i boligfeltet på andre siden av jernbanen her. Kanskje såpass som 5 min hun var borte.

På tur har aldri noen forsvunnet.

Så da blir det vel 4 ganger totalt på 2 hunder og 10 år da.

Skrevet

Jeg kom hjem til et tomt hus en gang. Den følelsen var ikke noe særlig. Den tydeligvis ikke så dumme hunden hadde lært seg å åpne vinduene (låse opp ytterdøren hadde hun lært seg for lengst, så på den var det allerede sikkerheltslås), og borte var både hunden og kattene. Hun kom tuslende etter en liten stund da. Med jord på nesa og ganske sikkert noen jordrotter på samvittigheten. Det er ikke morsomt å lete etter blodsøl og dyrehår rundt munnen på hunden, og prøve å gjette seg til hvilket dyr hun har drept. Men vi fant nå jordet der massakren hadde funnet sted til slutt, og det levnet ingen tvil. De er jaggu søte, de dyra..

Skrevet

Ikke hun jeg har nå og ikke Abby, men Rexie, Rikke og Aro forsvant noen ganger. Tror aldri aro var borte lenger enn fem min, men det føltes lenger. Rikke forsvant noen ganger når hun kom seg ut av ytterdøra, men var sjelden lenge borte - untatt når tanten min slapp henne ut, med løpetid, fordi rikke hadde jo vært på plena (i bånd) da de kom på besøk, så de trodde hun fikk gå fritt... Da var hun borte en stund. Rexie mista jeg en gang på tur, og mamma en gang, da var hun borte i flere timer.

Skrevet

Nope, aldri, heldigvis, jeg ville fått panikkanfall og dødd :|

Koda har tatt seg en pitteliten tur, men da var han bare ute av syne et minutt eller to fordi han lukta noe intressangt og overså innkallinga mi til han var ferdig med snusinga og kom løpende i full fart..

King derimot, har aldri vært ute av syne en eneste gang..

Bare en av de positive tingene ved å ha gjeterrase, ekstremt førerorienterte(avhengige? :|)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...