Hund på rømmen

[Artemis]

Tror det går enn del etter kjønn og rase! Hannhunder er lettere på ferten etter altmulig mellom himmel og jord og tisper, og fuglehunder har jo det instinkte om og "gå igjennom" området, samt jeg vet settere for det meste er ganske "avstikker" hunder.

Interessant at du sier det, og jeg har følelsen av at det er det de fleste mener, men hos oss er det motsatt. De to fuglehundhannhundene våre stakk/stikker aldri av, mens de to tispene gjorde sitt beste for å stikke av rett som det var.

Mulig jeg har litt for stor tro på hvor raskt hunden min løper også, hehe!

Det tror jeg

[Stine Pernille]

Jepp

I leiligheten vi bodde før, kunne han finne på å løpe opp til shæfertispen rett oppe i bakken. Over veien og greier. Ikke bra...

Også her nede som vi bor nå, har han tuslet seg en tur på egenhånd nedover gaten. Stille og rolig gate da, men likevel...

[Synnikken]

Jeg bor NÆRT hovedveien.. Boris ELSKER biler, sykler, mennesker.. ja.. alt som beveger seg egentlig..

Så han GIR gass, DRITER i meg for alle penga.. så ja, han har stukket av.. Jeg får totalpanikk i det sekundet jeg merker det.

[bea]

Kom akkurat hjem nå etter å haq vært på hundegklubben.

På veien hjem så jeg en stor fin Dobberman i veien.

Stoppa bilen og ropte på han. Han kom og fikk godbit og hoppet rett inn i hundeburet bak på komando.

Heldigvis hadde han nummerskilt på halsbåndet.

Eieren ble glad da jeg ringte og var på pletten 5 minutter etterpå.

[PsychoLynx]

Buffy stakk fra hundegården en gang. Da hadde naboen sett henne tusle i gata her nede, og plukket henne inn. Og der var hun når jeg kom hjem noe senere. Hun kom seg også ut av hundegården en annen gang, men da satt hun pent og pyntelig på gårdsplassen her da vi kom hjem

I tilegg forsvant hun engang i leiligheta jeg hadde. Aner ikke om hun løp etter et dyr, eller om det var Lars hun fulgte. Han hadde iallefall vært innom garasjen min med noen ting da hun var ute, så mulig hun kjente ferten av han og stakk. Var vel borte i 5 min kanskje.

Bridie har forsvunnet engang... Over gjerdet som lå under snøen, og opp i boligfeltet på andre siden av jernbanen her. Kanskje såpass som 5 min hun var borte.

På tur har aldri noen forsvunnet.

Så da blir det vel 4 ganger totalt på 2 hunder og 10 år da.

[Polaris]

Jeg kom hjem til et tomt hus en gang. Den følelsen var ikke noe særlig. Den tydeligvis ikke så dumme hunden hadde lært seg å åpne vinduene (låse opp ytterdøren hadde hun lært seg for lengst, så på den var det allerede sikkerheltslås), og borte var både hunden og kattene. Hun kom tuslende etter en liten stund da. Med jord på nesa og ganske sikkert noen jordrotter på samvittigheten. Det er ikke morsomt å lete etter blodsøl og dyrehår rundt munnen på hunden, og prøve å gjette seg til hvilket dyr hun har drept. Men vi fant nå jordet der massakren hadde funnet sted til slutt, og det levnet ingen tvil. De er jaggu søte, de dyra..

[Raksha]

Ikke hun jeg har nå og ikke Abby, men Rexie, Rikke og Aro forsvant noen ganger. Tror aldri aro var borte lenger enn fem min, men det føltes lenger. Rikke forsvant noen ganger når hun kom seg ut av ytterdøra, men var sjelden lenge borte - untatt når tanten min slapp henne ut, med løpetid, fordi rikke hadde jo vært på plena (i bånd) da de kom på besøk, så de trodde hun fikk gå fritt... Da var hun borte en stund. Rexie mista jeg en gang på tur, og mamma en gang, da var hun borte i flere timer.

[¤renate¤]

Nope, aldri, heldigvis, jeg ville fått panikkanfall og dødd

Koda har tatt seg en pitteliten tur, men da var han bare ute av syne et minutt eller to fordi han lukta noe intressangt og overså innkallinga mi til han var ferdig med snusinga og kom løpende i full fart..

King derimot, har aldri vært ute av syne en eneste gang..

Bare en av de positive tingene ved å ha gjeterrase, ekstremt førerorienterte(avhengige? )