Over 400 raser å velge mellom

[Wheaten terrier]

Opp gjennom årene har det blitt avlet fram hundrevis av hunderaser, mer eller mindre populære, funksjonelle og i alle former, til alle formål... Noe det fortsatt gjøres, til tross for at antallet forskjellige raser godt og vel har passert 400.

Trenger vi virkelig alle disse rasene? Og er det noen raser det faktisk ville være lurt å slutte å avle på (f.eks. pga. sykdommer som følger med rasen, usunn kroppsbygning osv.)?

Eller er det en fordel med så mange forskjellige raser?

Burde vi ikke ha mer enn nok hunderaser og typer for enhver smak, om vi ikke skal "skape" enda flere.

Tenker f.eks. på den forholdsvis nye tsjekkiske rasen Prazsky Krysavik, for å ta et eksempel, kjent siden 1980-årene. Spinkel og ømtålig, avlet frem kun for bruk som selskapshund (Edit: har dog vært brukt som rottejeger). Har vi ikke allerede ganske mange å velge mellom til det formålet, eller er det greit med flere? (Vet ikke om denne rasen var det beste eksempelet, men...)

Hva mener du og hvorfor?

[hanne]

mener vi har nok. Men allikevell skal det avles frem "goldendoodel" og alt dette tullet....

Raser med problemer trenger vi ikke å slutte og avle på. Man må ikke glemme hvem som er ansvarlige for alle sykdommer og usunne kropper...jo, det er oss mennesker. Og har vi klart å ødelegge dem bør vi ha en like stor kjangs til å "fikse" de igjenn. Så sant folk slutter å være egoistiske og tenke "jo mer ekstremt jo bedre"..

[Lola Pagola]

Noen raser kunne det fint settes strek for i mine øyne. Ta fks. pekingeser.. ille ille... kunne nevnt flere og, men tar denne siden ingen her inne har :rolleyes2:

[Huldra]

For min del så synes jeg at det finnes mange raser man ikke trenger lenger, men samtidig har jeg fremdeles vanskeligheter med å finne den perfekte rase... Så for min del kunne vi godt hatt flere! Ikke at jeg skal begynne å lage en ny rase, men jeg mener at det finnes fremdeles behov som ikke er godt nok dekket..

[Grim]

Jæ. Lager noen flere fine, og luker vekk de uheldige. Da blir'e bra.

[MonicaT]

For min del så synes jeg at det finnes mange raser man ikke trenger lenger, men samtidig har jeg fremdeles vanskeligheter med å finne den perfekte rase... Så for min del kunne vi godt hatt flere! Ikke at jeg skal begynne å lage en ny rase, men jeg mener at det finnes fremdeles behov som ikke er godt nok dekket..

Blir litt nysgjerrige, hvilke behov er ikke dekket/mangler ?

[charlotte]

Jeg lurer på det samme :-)

[Gjest]

Jeg skulle gjerne hatt et labradorgemytt med lengre bein for enklere framkomst, mindre røyt og ståører så man slapp øresykdommer.

[Huldra]

Blir litt nysgjerrige, hvilke behov er ikke dekket/mangler ?

Hehe, jeg visste jeg skulle tenkt meg bedre om før jeg skrev det! Men jeg kunne tenkt meg en hund som ligner springer, men hadde mer praktisk pels (ikke snøklumper osv, men gjerne samme lengde/form/utseende), samtidig skulle det kanskje vært en mer gjeterhundtype, dvs i alle fall en hund uten jaktinstinkt (jaktvarianten av springer har kanskje bedre pels enn show-varianten, men er uaktuell pga jaktinstinkt), og den kunne gjerne hatt mye bedre lekelyst (jeg skal ikke klage så høyt, for jeg har fått en ganske leken hund). Jeg skulle likt å ha en hund som var ENDA mer giret på drakamp og ball osv. Jeg skulle også likt en hund som var litt tøffere, ikke fullt så pingle som endel springere er. Heldig var jeg på dèt punktet også; det finnes hunder som er mye verre enn min, min er ganske stødig, men jeg ville hatt ENDA mer. Egentlig innbiller jeg meg at kelpie innehar mange av disse egenskapene, men jeg skulle ønske de i en springerforpakning, pluss at en del av springerens gode egenskaper også skulle vært bevart. Jeg vet ikke om en sånn rase, jeg?

Jeg skulle også ønsket meg en hund som så ut som irsk setter, men ikke hadde jaktinstinkt. Den kunne vært mer kraftig, men slett ikke lignet på en show-setter. Den skulle også være lett trenbar (se punkt over).

En liten hund som innehar mange av egenskapene til Aynï, men kanskje har en enda mer praktisk pels men likevel langhåret eller strihåret, og som også var enda mer trenbar enn "hunder flest" ville jeg også hatt.

Jeg skulle ønske meg en hund med utgangspunkt i utseendet fieldspaniel, dog med neserygg som en springer. Med de egenskapene jeg nevnte øverst (trenbarhet osv), pluss at den ikke skulle vært så reservert som fieldspaniel, den skulle vært sosial.

Jeg vil ha en hund med god arbeidskapasitet, ikke jaktinstinkt (på vilt), god lekelyst, sosial mot både hunder og mennesker, og stødig i miljø. Men den skulle hatt et utseende jeg liker, og jeg liker springere og settere og den typen hunder. Den skulle vært i underkant av 20 kg, tispene kanskje nedi 15 kg, den må ikke bli for tung, skulderhøyden skulle ligget på ca 45cm. Stor nok til å kunne gjøre nytte for seg med trekking, men liten nok til at man fint hadde taklet to eller tre. Sterk skulle den vært! Den skulle vært hvit, lever og tan (som springere kan være) ELLER rødlig (nesten ISfarge), med store hengeører som aldri fikk øreproblemer noensinne. Den skulle elsket å bade og hoppet i vannet fra brygger, elsket å ha drakamp, og dødd for å få lekt med ball. Den skulle hilst på alle folk med glede, dog behersket. Mot hunder skulle den være vennlig innstilt, men samtidig kunne si fra dersom det behøvdes. Nye miljø skulle den taklet på strak arm, den skulle ikke vært lettstresset. Ikke ha vokt eller mye bjeffing, ikke jodling eller hyling heller for den saks skyld. Den skulle hatt en god av og på-knapp, skulle vært "brukandes" til alle hundesporter; AG, LP, bruks, diverse søk osv osv. Førerorientert så det holder, den skulle lett kunne bli trent opp til å gå løs i mange situasjoner. Den skulle ikke vært en "bråkete" hund, verken mot andre hunder, eller i forhold til lyder den hører, eller det å passe på hagen. Den skulle unngått konflikter dersom den kunne, og dersom den måtte, skulle den løst de med ro og kløkt og lek. Den skulle tydd til lek dersom ting ble presset (slik Casper gjorde i forhold til andre hunder), og ikke aggresjon, men dette gjelder både i forhold til hunder men også i forhold til ting som kan virke "skummelt". Den skulle hatt et positivt syn på livet, ikke vært lat, men klar til å jobbe når eier sa så. Og når den jobbet skulle den jobbet til den stupte! Finnes en sånn hund?? Jeg tror det ville vært en blanding mellom en leken, lystig, trekkvillig setter, utseendet (pelsfarge/lengde?) og deler av gemyttet til en springer, og deler av gemyttet, størrelsen (kroppen?) og "pelsvennligheten" til en kelpie. Men jeg tviler på at det ville blitt så bra dersom jeg blandet disse rasene..! :rolleyes2:

[Havana]

Blir litt nysgjerrige, hvilke behov er ikke dekket/mangler ?

Jeg ønsker meg en allergivennlig hund med samme gemytt som havanais, men med ca. 45-50 cm mankehøyde og ikke for kraftig bygget. Har en mistanke om at det nærmeste jeg kommer er en "mellomdoodle" - blanding av mellompuddel og labrador. Jeg har lett og lett, men ikke funnet en rase som er akkurat sånn. Altså: sosial som labrador, intelligent som en puddel, lettlært/lærevillig, egne seg til diverse hundesport, stødig, leken, aktiv, ikke vokting, aktiv, livlig, "hurra-meg-rundt", men ikke ekstremt krevende ift morsjon/aktivisering, ikke for mye jakt, litt gjeting er ok, grei med andre hunder og andre dyr. Men de fleste allergivennlige rasene på den størrelsen er reserverte og/eller har visse voktertendenser. Tror ikke jeg kan finne en renraset, rasetypisk hund uten å fire på disse kravene. Men hvis jeg leter kan jeg kanskje finne det rette individet/de rette linjene innen puddel, lagotto eller portugisisk vannhund. Bearded collie kunne også kanskje være et alternativ, men de er litt på grensen av hva jeg tåler ift allergi. Så hvis noen vet om en slik rase, vil jeg gjerne vite hvilken det er :rolleyes2:

Og nei, jeg har foreløping ingen planer om å kaste meg på doodle-bølgen, men jeg kan se hvorfor disse hundene har blitt populære.

EDIT: Hvis pelsen er lettstelt er det selvfølgelig også et stort pluss!

Huldra, leter vi etter noe av det samme?

[SiriEveline]

Dere er da altfor krevende!! Neida, er forsåvidt enig med det mange sier.. men spørsmålet er om vi noen gang kommer til å bli fornøyd!

Dessuten syntes jeg det er synd med raser som er nesten ødelagt av avl, i det minste burde det gå an å reparere skadene.. men det er vel kanskje enklere å fjerne noen raser hvis det finnes andre som dekker behovene tilstrekkelig.. Og der kommer problemene inn, for hvis eksisterende raser ikke dekker alles behov, da blir det enda mindre raser som dekker menneskers behov (altså hvis vi fjerner noen).

Men uansett at en hund er mye det du gjør den til, men bakgrunnen har man fra "rasestandarden". Ser selv etter hva slags rase neste hund skal være.. og tør nesten ikke ha mer krav enn; korthåret (superkort), null-jakt, stor (30++kg), lite sykdom, interessant å trene (ikke spørr hva jeg legger i det engang).. og tankene mine heller mot Rhodesian Ridgeback eller Dalmatiner, to forholdsvis like raser. Men så har man det store valget, rød eller hvit med prikker? Må si at jeg dessverre er litt kresen på utseende, som også fargen er en del av.

Nei vanskelig debatt dette her! Men jeg kan ihvertfall si at jeg syntes ikke jeg finner den "perfekte" rasen etter nesten et år med studering, og et hundekjøp. På den annen side er jeg superduper fornøyd med Tinka (les:vi kommer mye bedre overens en tidligere da jeg vurderte skaffe en annen istedenfor), og da har jeg vel funnet en fin rase!? Men så har man det som Huldra sier, jeg skulle ønske hun var litt mer .. og litt mer .. og kanskje hadde litt mer .. og litt mindre .. Vi mennesker altså, vi er aldri fornøyde!

[Huldra]

Huldra, leter vi etter noe av det samme?

-Bortsett fra at allergi ikke var et tema hos meg, og utseende ikke var et tema hos deg, så høres det nesten sånn ut! Kanskje vi skal starte vår egen lille rase?! :rolleyes2:

[Havana]

-Bortsett fra at allergi ikke var et tema hos meg, og utseende ikke var et tema hos deg, så høres det nesten sånn ut! Kanskje vi skal starte vår egen lille rase?!

Norsk Sonenhund! Den greieste, morsomste, flinkeste, sunneste, mest allsidige og mest praktiske hunden man kan tenke seg :rolleyes2:

[Hanna]

Blir litt nysgjerrige, hvilke behov er ikke dekket/mangler ?

Jeg ville hatt en hund som så ut som en working springer spaniel, men med lite jaktdriv, ikke fullt så stort aktiviseringsbehov og litt mer værholding pels (vell og merke uten å røyte så mye og minimalt behov for pelsstell :rolleyes2: ) Den skal også være "happy-go-lucky" som en labrador eller staff, førermyk uten å være pinglete, og med trenbarheten og "arbeidsgleden" til en border uten gjeter-maset.

Og selvsagt skal rasen være sund og frisk.

Kravstor...?

Som et litt mer alvorlig svar, kan man for min del - dvs. fra et populasjongenetisk synspunkt slå sammen raser hvor forskjellen hovedsakelig ligger i ytre (hovedsakelig uvesentlige) egenskaper som pelsfarge, pelslengde, ørestilling ect. Tør ikke nevne spesifike raser i fare for å bli brent levende på rasehygienehysteribålet av fanatiske forkjempere for de aktuelle rasene.

[Ganzie]

Norsk Sonenhund! Den greieste, morsomste, flinkeste, sunneste, mest allsidige og mest praktiske hunden man kan tenke seg :rolleyes2:

En sånn vil jeg ha fint om den gjør litt husarbeid også

[Huldra]

Norsk Sonenhund! Den greieste, morsomste, flinkeste, sunneste, mest allsidige og mest praktiske hunden man kan tenke seg

Hehe, det må være noe sånt navn ja!

Jeg ville hatt en hund som så ut som en working springer spaniel, men med lite jaktdriv, ikke fullt så stort aktiviseringsbehov og litt mer værholding pels (vell og merke uten å røyte så mye og minimalt behov for pelsstell ) Den skal også være "happy-go-lucky" som en labrador eller staff, førermyk uten å være pinglete, og med trenbarheten og "arbeidsgleden" til en border uten gjeter-maset.

Og selvsagt skal rasen være sund og frisk.

Kravstor...?

Som et litt mer alvorlig svar, kan man for min del - dvs. fra et populasjongenetisk synspunkt slå sammen raser hvor forskjellen hovedsakelig ligger i ytre (hovedsakelig uvesentlige) egenskaper som pelsfarge, pelslengde, ørestilling ect. Tør ikke nevne spesifike raser i fare for å bli brent levende på rasehygienehysteribålet av fanatiske forkjempere for de aktuelle rasene.

Øy, høres ut som du også vil ha Sonenhund?

Jeg foreslår klippepels som ikke røyter. Noe pelsstell blir det jo, men den skal ikke floke seg lett. Den blir jo derfor også allergivennlig (nemlig!), og for de av oss som har fått sansen for literøytende hunder, så er det perfekt! (Hvem liker egentlig røytende hunder anyway?) Ja, og så skal den være omtrent like krevende som en springer (dual purpose variant altså), dvs at den skal fint takle noen dager i ro, men når den først er på jobb så gir den full pinne!

En sånn vil jeg ha fint om den gjør litt husarbeid også

Den kan i alle fall enkelt trenes opp til det!

[Kristiin]

Når vi har så mange raser MÅ det jo finnes en perfekt rase til alle sammen

[Huldra]

Når vi har så mange raser MÅ det jo finnes en perfekt rase til alle sammen

Flott. Hvis du mener det, så finn den rasen vi har beskrevet over da!

[bardmand]

Man kan ønske seg så mye man vil, sannheten er at mange nok må ønske seg akkurat samme kombinasjon av egenskaper for at det skal fødes en ny rase med akkurat de egenskapene - og selv da vil det høyst sannsynlig ikke lykkes, og i hvert fall neppe i vår levetid. Selv innen etablerte raser er det jo stor variasjon mellom individer og linjer. En enkelt blandingskombinasjon kan sikkert gi mye av det man leter etter - eller slett ikke.

Personlig synes jeg det er mye mer interessant å leve med raser som har en kulturhistorisk verdi, selv om de kanskje har enkelte trekk som kan volde både frustrasjon og irritasjon - det gjør dem bare mer interessante i mine øyne. Greit nok at man skal velge hund etter hva man har å tilby hunden, men dette maset om at man skal ha en hund som passer nøyaktig til ens minste lille fillebehov tror jeg bare fører til masse unødvendig frustrasjon og skuffelse - likeledes troen på at det finnes eller kan skapes en rase som dekker akkurat disse behovene.

Jeg tolker det som et tegn på hvor langt forbrukssamfunnet har invadert sinnene til folk når de aldri blir fornøyd og alltid er på jakt etter "det beste". Kos dere med den hunden dere har! Skaff gjerne en til, og opplev hvor forskjellige de likevel er!

[Huldra]

Man kan ønske seg så mye man vil, sannheten er at mange nok må ønske seg akkurat samme kombinasjon av egenskaper for at det skal fødes en ny rase med akkurat de egenskapene - og selv da vil det høyst sannsynlig ikke lykkes, og i hvert fall neppe i vår levetid. Selv innen etablerte raser er det jo stor variasjon mellom individer og linjer. En enkelt blandingskombinasjon kan sikkert gi mye av det man leter etter - eller slett ikke.

Personlig synes jeg det er mye mer interessant å leve med raser som har en kulturhistorisk verdi, selv om de kanskje har enkelte trekk som kan volde både frustrasjon og irritasjon - det gjør dem bare mer interessante i mine øyne. Greit nok at man skal velge hund etter hva man har å tilby hunden, men dette maset om at man skal ha en hund som passer nøyaktig til ens minste lille fillebehov tror jeg bare fører til masse unødvendig frustrasjon og skuffelse - likeledes troen på at det finnes eller kan skapes en rase som dekker akkurat disse behovene.

Jeg tolker det som et tegn på hvor langt forbrukssamfunnet har invadert sinnene til folk når de aldri blir fornøyd og alltid er på jakt etter "det beste". Kos dere med den hunden dere har! Skaff gjerne en til, og opplev hvor forskjellige de likevel er!

Det er vel ikke det det går på? Jeg har to hunder av forskjellige raser; og ja, det er givende å se forskjellene. Men for meg, som gjerne har lyst å "drive med" noe, så holder liksom ikke det! De innehar for all del MANGE egenskaper som jeg bare digger, men jeg er ikke helt naïv og forelska, jeg klarer å se at de har feil, og jeg klarer å se hvilke ting jeg ville endret på. Det betyr ikke at jeg kommer til å kaste de ut vinduet, og det betyr heller ikke at jeg kommer til å prøve å skape en ny rase. Det betyr bare at utsagnet om at "man har da 400 raser, det er nok å velge i" ikke holder vann. Hadde jeg skulle hatt de som kun selskapshunder (som jeg mistenker du har?) så hadde jeg godtatt så utrolig mye mer av "uperfekthet". Når man vil jobbe med hunden mot spesifikke mål, så holder ikke det. Ja, jeg hadde sikkert kunnet velge en annen rase neste gang (og kanskje gjør jeg det?), men det kommer ikke til å være fordi jeg vil synes det er mer eller mindre søtt å se forskjellene rasene imellom. Men jeg koser meg med de hundene jeg har, forskjellige som de er.

---

Og i tilfelle noen får behov for å kommentere at de egenskapene jeg har listet opp finner man i den og den rasen, bortsett fra utseendet, så vil jeg bare si først som sist - at hvordan skal man skille mellom raser som kun er selskapshunder, som ikke har noen større drifter? Hva om jeg hadde sagt at jeg ville hatt en shih tzu i tibetansk spaniel-drakt? Ville det vært verre? Eller en bichon havanaise i en bichon frisè-drakt? For noen raser er det nesten bare utseendet som definerer dem (sier ikke at det gjelder de nevnte raser, de kjenner jeg dårlig). Kanskje man bare skulle hatt et par små selskapshunder med lang pels? Eller kanskje holder det med bare en rase? Eller hva med labrador? Der er jo rasen delt, kunne man ikke holdt seg til bare en type, er det virkelig tvingende nødvendig med begge? Finner man ikke mye av det samme i andre raser? Og hva med alle andre raser - kunne vi ikke bare godtatt av det fantes kun 25 raser, så måtte alle finne den de likte best og slutte og klage? Poenget mitt er at jeg ikke skjønner logikken i "vi har jo 400 raser, burde ikke det holde?" - hvorfor burde ikke 300 holde? Eller 200? Hvilke "udugelige" raser skulle vi fjernet da? Og hvordan vet vi at 400 holder? Hvorfor stoppe der? Kanskje vi kunne hatt 500? Nei, det gir ingen mening i mitt hode..

[bardmand]

Det betyr bare at utsagnet om at "man har da 400 raser, det er nok å velge i" ikke holder vann. Hadde jeg skulle hatt de som kun selskapshunder (som jeg mistenker du har?) så hadde jeg godtatt så utrolig mye mer av "uperfekthet". Når man vil jobbe med hunden mot spesifikke mål, så holder ikke det.

Joda, du kan jobbe mot hvilke som helst mål med hvilken som helst hund - om du når dem blir en annen sak. Om det ikke finnes en hunderase som passer til akkurat ditt formål, kunne kanskje en AIBO vært en idé? Nei, det var sant, de ser jo ikke ut som settere. Hvorfor skal man slå seg til ro med en hund med "feil" utseende om man "kun" skal ha en selskapshund, men ikke om man har "spesifikke mål" (om man da aksepterer din forutsetning at "selskapshund" ikke er et spesifikt mål).

Og hva med alle andre raser - kunne vi ikke bare godtatt av det fantes kun 25 raser, så måtte alle finne den de likte best og slutte og klage? Poenget mitt er at jeg ikke skjønner logikken i "vi har jo 400 raser, burde ikke det holde?" - hvorfor burde ikke 300 holde? Eller 200? Hvilke "udugelige" raser skulle vi fjernet da? Og hvordan vet vi at 400 holder? Hvorfor stoppe der? Kanskje vi kunne hatt 500? Nei, det gir ingen mening i mitt hode..

Akkurat hvor mange raser som har livets rett kan man sikkert diskutere til man blir blå, men i mitt hode er 400 mer en nok - ikke minst fordi det rett og slett ikke lar seg gjøre å holde liv i tilstrekkelig store stammer av flere raser (og neppe så mange heller).

[Huldra]

Joda, du kan jobbe mot hvilke som helst mål med hvilken som helst hund - om du når dem blir en annen sak. Om det ikke finnes en hunderase som passer til akkurat ditt formål, kunne kanskje en AIBO vært en idé? Nei, det var sant, de ser jo ikke ut som settere. Hvorfor skal man slå seg til ro med en hund med "feil" utseende om man "kun" skal ha en selskapshund, men ikke om man har "spesifikke mål" (om man da aksepterer din forutsetning at "selskapshund" ikke er et spesifikt mål).

Var det ikke det jeg spurte om? Og hvorfor blir det "feil" å ville NÅ er sted med hunden?

Akkurat hvor mange raser som har livets rett kan man sikkert diskutere til man blir blå, men i mitt hode er 400 mer en nok - ikke minst fordi det rett og slett ikke lar seg gjøre å holde liv i tilstrekkelig store stammer av flere raser (og neppe så mange heller).

Hvorfor holder det ikke med 300? Kanskje hadde noen raser hatt større genpool da (forutsatt at antall hunder var likt som nå), og kanskje ville de vært friskere? Hvem hadde savnet de 100 siste dersom de aldri hadde fantes?

[bardmand]

Var det ikke det jeg spurte om? Og hvorfor blir det "feil" å ville NÅ er sted med hunden?

Det er ikke feil i det hele tatt, men om man ikke kan få alt, får man prioritere.

Hvorfor holder det ikke med 300? Kanskje hadde noen raser hatt større genpool da (forutsatt at antall hunder var likt som nå), og kanskje ville de vært friskere? Hvem hadde savnet de 100 siste dersom de aldri hadde fantes?

Jeg har ikke sagt at det ikke holder med 300. Jeg skjønner ikke helt hvor du vil - er det for mange raser, eller er det for få? På meg virker det som du mener begge deler, og det kan man godt - men igjen: Man må prioritere!

[Huldra]

Det er ikke feil i det hele tatt, men om man ikke kan få alt, får man prioritere.

Det er vel det man gjør når man velger en rase fremfor en annen?

Jeg har ikke sagt at det ikke holder med 300. Jeg skjønner ikke helt hvor du vil - er det for mange raser, eller er det for få? På meg virker det som du mener begge deler, og det kan man godt - men igjen: Man må prioritere!

Det jeg prøver å få frem er at jeg synes tallet "400" er absurd. Hvorfor akkurat 400? Hvorfor ikke 300 eller 500? Det gir ingen mening rett og slett! Og da faller argumentet med at "vi har jo 400 raser, det burde holde".

For min egen del hadde vi jo ikke trengt flere enn akkurat de JEG vil ha (og da er vi oppe i hvor mange? 10 max?), men jeg skjønner jo at andre kan ha andre ønsker, jeg skjønner at andre raser fyller andre behov enn mine. Kanskje kunne vi fjernet 25 av de 400 rasene vi har nå, og lagt til 25 nye i stedet? Vi hadde fremdeles hatt 400, og hvis det er det store "målet"; å ikke ha flere enn 400, så hadde det vært en strålende løsning!

[SiriEveline]

Veldig enig med deg Huldra, skjønner hvor du vil! Dette er med andre ord en diskusjon man kan holde på med til man blir blå og gul, eller var det gul og blå?? (skjønner..?)

Jeg har en hund av en rase jeg absolutt syntes er grei, men det er nok ikke en rase jeg ville valgt igjen, med mindre det var hennes valper. Og hadde jeg kunnet skreddersydd en rase til meg, så hadde jeg nok endt opp med en rase som jeg aldri hadde byttet ut. Dessverre er jeg nok så kresen, at jeg tror jeg måttet ha flere hunder for å dekke alle behovene mine, og det kommer nok fler behov etterhvert. Også er det jo noen hunder som passer bedre i forskjellige faser av livet. Som student, syntes jeg livet med en "stor" miniatyrhund er supert. Hun kan plukkes opp på armen på t-bane/buss og kan være med på lange avslappende skogsturer, men også små tisseturer hvis jeg leser masse til eksamen eller lignende. Jeg tror jeg hadde måttet forandre mye på hvordan jeg gjør ting hvis jeg skulle hatt en større hund som krevde mer liksom.

Så derfor kan jeg si at man sikkert har forskjellige behov i forskjellige faser av livet. Men jeg vil jo absolutt si at 400 raser er nok å velge mellom, det finnes jo andre dyr man også kan ha! Og som Huldra sier, for min del kunne det bare vært de rasene jeg liker som trengte å eksistere, og 400 hunder i en liten leilighet er nok galskap

Men med det sagt, tror jeg aldri at jeg kommer til å finne en perfekt hunderase utifra de 400 som eksisterer, og tviler på at jeg hadde kommet i mål med 800 raser, men jeg hadde nok kommet litt nærmere. Ikke det at jeg mener at man bør doble de rasene som finnes. Men det at vi blir nok aldri fornøyd, så det er vel likegreit å nøye seg med de valgene vi har, og ikke minst med det individet vi ender opp med. Og det er jeg ikke i tvil om at de fleste hundeeiere gjør!

Litt trøtt, så innlegget er nok litt fumlende, men det er vel egentlig temaet også.. på en måte!