Over 400 raser å velge mellom

[Havana]

Og i tilfelle noen får behov for å kommentere at de egenskapene jeg har listet opp finner man i den og den rasen, bortsett fra utseendet, så vil jeg bare si først som sist - at hvordan skal man skille mellom raser som kun er selskapshunder, som ikke har noen større drifter? Hva om jeg hadde sagt at jeg ville hatt en shih tzu i tibetansk spaniel-drakt? Ville det vært verre? Eller en bichon havanaise i en bichon frisè-drakt? For noen raser er det nesten bare utseendet som definerer dem (sier ikke at det gjelder de nevnte raser, de kjenner jeg dårlig). Kanskje man bare skulle hatt et par små selskapshunder med lang pels?

Vet du, jeg har faktisk hatt en "havanais i frisé-drakt". Hvit med masse krøller Han ble hele tiden tatt for å være en frisé. Egentlig noe irriterende fordi bichon frisé er en rase jeg ikke kunne tenke meg å ha. Havanaisen og friséen har riktignok felles forfedre, men de har eksistert som separate raser i mange hundre år - på hvert sitt kontinent. Og det er mer enn farger og graden av krøller som skiller dem fra hverandre. Nå har jeg en havanais som til stadighet blir forvekslet med lhasa apso - en helt annen rase med en helt annen historie og helt andre egenskaper. Og sånn er det kanskje med mange raser: De fortoner seg som like fordi man ikke kjenner dem og ikke vet hvilke egenskaper som skjuler seg under eksteriøret. (Ja, jeg ser at du skriver at du ikke sier at det gjelder de nevnte raser, så dette er ikke en anklage rettet mot deg )

Det er veldig store forskjeller også på selskapshunder. De har ulik historie og de fleste av dem stammer fra hunder som har hatt ulike arbeidsoppgaver. Selv om hundene ikke lenger blir avlet til å utføre dette arbeidet, vil mye fortsatt gjenspeile seg i temperamentet. F.eks er en havanais, en mops, en italiensk mynde og en dvergdachs veldig forskjellige raser. I den genetiske bagasjen er dette fortsatt en vannhund/gjeter, en molosser, en mynde og en hihund. Hunden har krympet i formatet og egenskapene er tonet ned, men de ligger likevel og ulmer under overflaten. Jeg vil f.eks ha en sosial, kjapp, lærevillig hund som egner seg til lydighet, som ikke har utpreget jaktinstinkt og som trives i kajakken. Blant de nevnte rasene blir det en no-brainer, ikke sant? ...Selv om de "kun er selskapshunder"?

Jeg ville blitt noe frustrert om vi bare skulle beholdt én av disse rasene (siden en selskapshund etter sigende ikke skiller seg nevneverdig fra en annen) og jeg forsøkte å trene lydighet med mopsen eller å få den til å svømme fra kajakken og inn til land (forutsatt at den ikke hadde krepert i sommervarmen eller at jeg ikke hadde krepert av allergi først) Neida, dette er ikke et spark til mopsen som rase, men en understreking av at også selskapshunder har ulike bruksområder/egenskaper.

Man kan ønske seg så mye man vil, sannheten er at mange nok må ønske seg akkurat samme kombinasjon av egenskaper for at det skal fødes en ny rase med akkurat de egenskapene - og selv da vil det høyst sannsynlig ikke lykkes, og i hvert fall neppe i vår levetid. Selv innen etablerte raser er det jo stor variasjon mellom individer og linjer. En enkelt blandingskombinasjon kan sikkert gi mye av det man leter etter - eller slett ikke.

Personlig synes jeg det er mye mer interessant å leve med raser som har en kulturhistorisk verdi, selv om de kanskje har enkelte trekk som kan volde både frustrasjon og irritasjon - det gjør dem bare mer interessante i mine øyne. Greit nok at man skal velge hund etter hva man har å tilby hunden, men dette maset om at man skal ha en hund som passer nøyaktig til ens minste lille fillebehov tror jeg bare fører til masse unødvendig frustrasjon og skuffelse - likeledes troen på at det finnes eller kan skapes en rase som dekker akkurat disse behovene.

Jeg tolker det som et tegn på hvor langt forbrukssamfunnet har invadert sinnene til folk når de aldri blir fornøyd og alltid er på jakt etter "det beste". Kos dere med den hunden dere har! Skaff gjerne en til, og opplev hvor forskjellige de likevel er!

Jeg har som sagt ingen planer om å sette i gang å lage eller kjøpe meg en blandingshund som jeg forestiller meg at vil ha nøyaktig alle de egenskapene jeg ønsker, nettopp fordi jeg tror at det er urealistisk og at det er bedre å satse på en eksisterende rase. Poenget mitt var at det ikke nødvendigvis er noe som passer perfekt, til tross for at man har 400 raser å velge mellom. (Eller dvs. 20-30 når man er allergiker). Jeg er forøvrig veldig fornøyd med rasen jeg har. Kunne noen ganger ønsket meg en litt større hund med samme egenskaper, men har som sagt ikke funnet noe alternativ som fyller akkurat de samme kriteriene. Så da får jeg heller fortsette med samme rase eller fire på noen av kravene dersom det skulle bli aktuelt med en større hund. Og de rasene som da ville være aktuelle er gamle raser med lang historie, noe jeg også er fascinert av

Å få til en ny rase er helt klart noe som skjer over laaaaaang tid. Men samtidig har hunderaser vært i utvikling og kommet og gått siden vi bodde i huler. Så hvorfor skal egentlig denne utviklingen stoppe akkurat nå i 2009? Men det er klart at det må være en utvikling basert på et noenlunde fornuftig grunnlag - ikke fikse idéer og innfall.

[Kristian_]

For å svare på noe som TS spør om innledningsvis, synes jeg det er raser vi ikke hadde trengt å avle videre på. Vet det blir ramaskrik hvis man nevner utbredte raser. Lola Pagola tråkker sikkert ikke på så manges tær ved å nevne Pekingeser, men jeg velger å føye til Mops, Shar Pei og Napolitansk Mastiff.

Skjønner ikke helt poenget (utformingen) med Engelsk Bulldog heller, men om den har noen problemer utover det å føde (vet ikke ikke hvor utbredt de problemene er heller) vet jeg ikke.

Ser ikke helt problemet med å skape flere raser, og sånn sett mener jeg ikke at vi har mange nok eller for mange raser. Men skal man avle fram flere raser må det bli gjort grundig og seriøst.

[Toril]

Heldiggris er jeg,har funnet rasene mine Det den ene mangler har den andre osv.

[margretheh]

Eg må seie meg einig med deg Huldra, over alt i verda er det utvikling, og utviklinga blir vanlegvis tatt godt i mot. Eg forstår ikkje kvifor nokon ynskjer å stoppe utviklinga i hundeverdenen, tenk på alt det bra me kan koma til å gå glipp av om me setter ein stoppar her... Uansett så setter eg stor pris på variasjon og moglegheit til å velge unike hunder som skiller seg ut og ikkje har ein heil mengde med "dobbeltgjengarar" (så klart dei ikkje er heilt like, men det er ikkje alltid like lett å skilje ein Golden frå ein annan)

Ikkje missforstå meg, eg seier ikkje at me ska setta i gang å laga ein masse nye rasar sånn at alle kan få ein unik, men at folk kanskje kan vere opne for at nye rasar kan bli vel så gode som dei gamle.

Eg har enda ikkje funnet den perfekte rasen for meg (vippet litt mellom fleire forskjellege), men har funnet det perfekte individet Ho er blanding mellom Rhodesian Ridgeback, Rottweiler og Labrador, trur nok gemyttet er ein blanding mellom RR og labrador. Sær og intellegent og kjempe Lærevillig (når det er mat med i bildet iallefall ) Kjempe fin hund men dette blei vist plutselig litt OT...