Gå til innhold
Hundesonen.no

Reservert - hva er egentlig det?


Guest 2ne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg hadde ønsket at begrepet reservert ble fjernet fra rasestandardene for hunder. Det er så alt for lett å tolke det "slik man vil" - og dermed henvise til at standarden sier at rasen kan være reservert - når hundene i realiteten er usikre og tenderer til redde for mennesker. Kanskje burde begrepet vært byttet ut med UINTERESSERT/UENGASJERT i fremmede mennesker ?

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Jeg må innrømme at jeg hadde ønsket at begrepet reservert ble fjernet fra rasestandardene for hunder. Det er så alt for lett å tolke det "slik man vil" - og dermed henvise til at standarden sier at rasen kan være reservert - når hundene i realiteten er usikre og tenderer til redde for mennesker. Kanskje burde begrepet vært byttet ut med UINTERESSERT/UENGASJERT i fremmede mennesker ?

Da kan jeg tenke meg flere uttrykk som kunne fjernes/endres i samme slengen:

Livlig: Kan bety alt fra "øyensynlig i live" til "hyper hele dagen (og natten)"

Vennlig: Kan bety alt fra "biter vanligvis ikke (så ofte)" til "overfaller alt og alle i pur glede"

Modig: Kan bety alt fra "dør ikke av skrekk ved synet av en sau" til "angriper alt på fire bein, og det meste på to"

Aktiv: Se "livlig"

Hengiven: Kan bety alt fra "anerkjenner tidvis sine menneskers eksistens" til "klenger konstant"

...for å sette det litt på spissen, liksom. ;-)

Skrevet

Har egentlig tenkt på reservert som usikker, men det virker ikke nødvendigvis riktig.

Litt enig med Martine, man trenger kanskje ikke vite grunnen - men det er en hund som ikke har noe behov for kontakt...

Skrevet

Tidligere tolket jeg det som redd og usikker, men mamma sa at det ikke nødvendigvis betyr det, men at den er uinteressert og ikke "superhappy" for å treffe andre mennesker. :D

Skrevet
Aldri hørt at reservert kan ha betydningen trygg og selvsikker før.

Hvorfor ikke? Det er sånn jeg oppfatter reservert også. En hund som skal være litt "suveren", men som ikke har noe behov for særlig kontakt med mennesker utenfor flokken. Det skal på ingen måte bunne i usikkerhet- mener jeg da. Da dreier det seg jo om en mental brist, og ikke en mental egenskap, for å si det på den måten.

Skrevet

Ja, sant det. Men man kan vel bli enige om at reservert er et ord med flere betydninger og man må se an hunden. Som du sier kan en hund være reservert fordi den er så selvsikker og ikke gidder osv.. Men kan også være fordi den rett og slett er usikker på andre mennesker. Så tror man må se an hunden og situasjonen og ikke si at det er en enformig betydning på ordet:)

Skrevet
Ja, sant det. Men man kan vel bli enige om at reservert er et ord med flere betydninger og man må se an hunden. Som du sier kan en hund være reservert fordi den er så selvsikker og ikke gidder osv.. Men kan også være fordi den rett og slett er usikker på andre mennesker. Så tror man må se an hunden og situasjonen og ikke si at det er en enformig betydning på ordet:)

Det er vel nettopp det vi diskuterer her - hva som er gjengs, og hva forskjellige folk her inne oppfatter "reservert" som. :D

Skrevet

Jeg definerer "reservert" som uinteressert i fremmede folk, og en hund kan godt være reservert uten å være usikker. Men jeg tar alltid høyde for at folk også bruker begrepet om usikre hunder. Når du møter en reservert hund, vil den ikke nødvendigvis være interessert i å hilse på deg, men den har et selvsikkert kroppsspråk, og den vil som regel akseptere at du går bort til den og klapper den. En usikker hund vil ofte gi inntrykk av å være mer rastløs, kanskje gjemme seg bak eieren og rygge unna, eller kanskje også snappe hvis du forsøker å klappe den.

Men noe jeg lurer på er om raser/hunder som er reserverte har lettere for å bli usikre enn andre? At det er en kortere vei å gå fra å være reservert til å være usikker enn fra å være utadvent til å bli usikker? (Må understreke at dette er spørsmål og ikke påstander.)

På den annen side finnes det jo hunder som er veldig oppsøkende, men likevel nærmest overdrevent underdanige/smiskete.

Da kan jeg tenke meg flere uttrykk som kunne fjernes/endres i samme slengen:

Livlig: Kan bety alt fra "øyensynlig i live" til "hyper hele dagen (og natten)"

Vennlig: Kan bety alt fra "biter vanligvis ikke (så ofte)" til "overfaller alt og alle i pur glede"

Modig: Kan bety alt fra "dør ikke av skrekk ved synet av en sau" til "angriper alt på fire bein, og det meste på to"

Aktiv: Se "livlig"

Hengiven: Kan bety alt fra "anerkjenner tidvis sine menneskers eksistens" til "klenger konstant"

...for å sette det litt på spissen, liksom. ;-)

Jeg syns at vi kan legge 'Stabil' til den lista. Kan bety alt fra "hunden takler enhver situasjon med stoisk ro" til "vil alltid være like aggressiv". (Vet ikke om det er et ord som brukes i rasestandarder, men det er i hvertfall et begrep som blir brukt i hytt og pine.)

Skrevet
Jeg definerer "reservert" som uinteressert i fremmede folk, og en hund kan godt være reservert uten å være usikker. Men jeg tar alltid høyde for at folk også bruker begrepet om usikre hunder. Når du møter en reservert hund, vil den ikke nødvendigvis være interessert i å hilse på deg, men den har et selvsikkert kroppsspråk, og den vil som regel akseptere at du går bort til den og klapper den. En usikker hund vil ofte gi inntrykk av å være mer rastløs, kanskje gjemme seg bak eieren og rygge unna, eller kanskje også snappe hvis du forsøker å klappe den.

Men noe jeg lurer på er om raser/hunder som er reserverte har lettere for å bli usikre enn andre? At det er en kortere vei å gå fra å være reservert til å være usikker enn fra å være utadvent til å bli usikker? (Må understreke at dette er spørsmål og ikke påstander.)

På den annen side finnes det jo hunder som er veldig oppsøkende, men likevel nærmest overdrevent underdanige/smiskete.

Jeg syns at vi kan legge 'Stabil' til den lista. Kan bety alt fra "hunden takler enhver situasjon med stoisk ro" til "vil alltid være like aggressiv". (Vet ikke om det er et ord som brukes i rasestandarder, men det er i hvertfall et begrep som blir brukt i hytt og pine.)

Embla er sånn som springer bort til alle folk og hunder, men hvis det blir en presset situasjon med veldig ivrige hunder får hun en liten busst på ryggen og prøver å springe bort. Når hun hilser på mennesker demper hun mye, og halen er mellom bena mens hun logrer... :D

Skrevet
Reservert:Rolig,likegyldig til fremmede,trygg og selvsikker.Det er min tolkning.

Min tolkning også. Men det finnes vel ikke noe rett eller galt svar her. Det er an på øyet som ser. Alle slike upresise beskrivelser gir jo rom for tolkning.

Hvis jeg tenker på individer jeg har møtt av de rasene hvor denne beskrivelsen dukker opp, så bekrefter vel det egentlig min tolkning. De fleste av dem har en selvsikkerhet og verdighet som ikke kan forveksles med nervøsitet eller usikkerhet. Men igjen, det er jo også bare min tolkning av deres språk, noe jeg selvfølgelig som menneske har begrenset kunnskap om.

Skrevet

Min rase, pyrren, kan, i følge rasestandarden, være reservert ovenfor fremmede. Legg merke til kan, ikke skal. Reservert kan på ingen måte jamføres med redd eller aggressiv, da min rase IKKE skal vise noen tendenser til det på noen måte. Å være reservert er ikke noe negativt på noen måte, i mitt syn, da jeg foretrekker hunder som er rundt meg og ikke løper og hilser på det som beveger seg.

"Problemet" oppstår i det øyeblikket da eiere/oppdrettere av rasen "gjemmer" seg bak rasestandarden om hundene viser tegn til redsel, frykt eller aggressivitet. "Rasen skal være sånn", sier de..."det står i standarden!" "My a**!, sier jeg da. Selv om det står i rasestandarden at den kan være reservert betyr det ikke at man skal godta "dårlig mentale" individer, som det dessverre er en del av på rasen. Noen påstår at det er en del av rasen, det å være reservert, og her snakker vi om individer som ikke er tilgjengelig og viser tydelig redsel og usikkerhet. Jeg sier da at jeg har hunder som er mentalt trivelig, eksteriørmessig bra og har masse arbeidskapasitet - hvorfor skal man da godta individer, og henvise til standarden, som er så dårlig mentalt at de knapt klarer jobbe? Så ja, reservert kan tolkes på mange måter, men jeg mener bestemt at reservert ikke må forbindes med redsel eller aggressivitet - da får man, som over, eiere og oppdrettere som "gjemmer" seg bak dårlige mentale individer.

Edit: Eksakt fra rasestandarden: " ofte noe reservert overfor fremmede."

Skrevet

I rasestandarden til portugisisk vannhund står det at de skal være reserverte ovenfor fremmede. Slik jeg oppfatter rasen i henhold til den delen av rasebeskrivelsen får meg til å ville definere "reservert" som noe i retning sunn skepsis. Generelt synes jeg individer av rasen ofte "spør" eier/fører før de hilser på folk - de krever på en måte en bekreftelse på at dette er noe det er verdt å hilse på. Jeg opplever dem verken som arrogante, overlegne eller redde. Men det er hunder som tenker før de handler. Å hilse på en fremmed er ikke oe de gjør helt impulsivt uten baktanker - de vurderer den ukjente før de eventuelt hilser. Det er selvsagt ingen regel at dette gjelder for alle hunder av min rase, men den typen adferd er noe jeg ser hos flere individer.

For min egen del har jeg en hund som gledelig er sammen med andre hunder og mennesker, men som sjeldent hopper opp på eller er overivrig på å hilse på fremmede mennesker. Hun blir fort sett på som litt sær av folk som har et ønske om å hilse på henne, men som blir avvist og ikke godkjent. Hun kan rett og slett oppføre seg litt kald ovenfor enkelte. Men jeg har aldri opplevd at dersom vi f.eks. har besøk hjemme, at hun fullstendig overser en gjest. Hun tar alltid kontakt etter en stund, uansett hvor kritisk hun var i utgangspunktet. I utstillingsringen er hun noe skeptisk og knyter seg litt i kroppen når dommeren kjenner på henne. Men det tar jeg på egen kappe - jeg har ikke ttrent nok på håndtering på utstilling. Generelt er hun enkel for andre å håndtere.

Skrevet
I rasestandarden til portugisisk vannhund står det at de skal være reserverte ovenfor fremmede.

Jeg kan ikke finne ett eneste sted i rasestandarden for portis at det står det. Følgende står under adferd/temperament:

"Energisk, sta, modig, fordringsløs og meget utholdende. Uttrykket oppmerksomt, gjennomborende og hardt. Meget

godt syn og utmerket luktesans. Intelligent, rolig, lydig og meget tjenestevillig."

Skrevet

Du har helt rett, Siri. Jeg kan heller ikke finne det. Se hvem som følger med. :lol: Da er det vel en rasebeskrivelse som nevner dette og som jeg husker som tatt ut av rasestandarden. Lenge siden jeg har sett ordentlig på den nå merker jeg. Takk for at du korrigerer meg!

Skrevet
Du har helt rett, Siri. Jeg kan heller ikke finne det. Se hvem som følger med. :lol: Da er det vel en rasebeskrivelse som nevner dette og som jeg husker som tatt ut av rasestandarden. Lenge siden jeg har sett ordentlig på den nå merker jeg. Takk for at du korrigerer meg!

Måtte bare "pirke" litt *ler*.

Jeg har også lest det samme for briard, nemlig - det har stått KAN VÆRE noe reservert, men dette er helt fjernet fra standardbeskrivelsen (hvilket jeg synes er helt på sin plass - vi vil helst ikke ha slike reserverte individer i vår rase - og da legger jeg min egen tolkning av ordet i det.. hehehe).

Når jeg hører ordet reservert, så tenker ikke jeg overhodet på en selvsikker og stødig hund, jeg, men heller en som holder seg bevisst litt unna fordi den ikke helt takler situasjonen eller noe sånt (finner ikke helt ordene for å beskrive hva jeg mener).

I følge bokmålsordboka kan man definere ordet slik: reserve'rt a2 tilbakeholden, kjølig være r- overfor fremmede Det gir kanskje ingen inngående definisjon av ordet dette heller, er man kjølig er man vel mer uinteressert, men er man tilbakeholden er man vel mer det jeg kaller sjenert, usikker etc...

Skrevet

Det er nylig foretatt endringer i raestandarden til min rase - kanskje fjerning av reservert ovenfor fremmede var en av de? Vet ikke jeg, faktisk. Ellers er jeg enig i at "reservert" i forstanden usikker ikke er noe jeg ville ønsket å ha som en framtredende egenskap hos min rase. Sånn sett synes jeg kanskje ordet reservert ikke er helt passende i en rasestandard, nettopp fordi det gir rom for tolkning i ganske så ulike retninger.

Skrevet

Jeg legger i ordet reservert at hunden da er litt tilbakeholden.. At den ikke bryr seg om all verden og er litt forsiktig. Som feks å møte nye mennesker eller liknende.. At den da holder seg litt på avstand/ holder seg tilbake.

Skrevet

Når jeg tenker reservert hund tenker jeg litt i samme bane som reservert bord eller reservert kinosete. :yawn: Altså, at en hund er "reservert" til en spesiell gruppe mennesker, vanligvis familien og andre den har mye å gjøre med, som den er glad i og kontaktsøkende med, og at fremmede mennesker ikke er like interessante. En usikker eller redd hund blir ikke det samme etter min definisjon i alle fall, jeg tenker vel heller at hunden ikke har noe behov for å ha kontakt med alt og alle, men at den godtar det og ikke føler noen frykt av den grunn.

Skrevet

Min rase (dobbisen) kategoriserers som reservert. Syns selv det er at de ikke er så interessert i fremmede, naturlig mistenksom på en måte. Min hund syns jeg er det. Men det kan halle over på usikkerhet i visse situasjoner.

Men går vi på tur med mange mennesker rundt oss, overser hun alle og går rett forbi alle og en hver. Til og med på en tursti, har jeg opplevd å ha hunden i litt lengere bånd foran meg, og hunden går glatt forbi folkene som kommer gående imot. Litt usosilal mot helt fremmede, men samtidig blir hun supersosial med de som hun blir kjent med.

greyhounden er helt motsatt. Supersosial, og overhodet ikke reservert. :yawn:

Skrevet

Må si jeg ble overrasket over hvor uvitende folk her er til selve betegnelsen RESERVERT. Faktisk ble jeg ganske sjokkert...

Flere raser har det i rasestandarden at de skal være reservert for fremmede, og pga at uvitende mennesker har tolket dette som ett tegn på skyhet osv, så har det blitt avlet på usikre hunder. Jeg trodde dette var noe rimelig tette folk hadde funnet på, men ser jo nå at det er vanligere enn jeg trodde..

Usikre hunder er farlige! Særlig når raser som f eks store mastiffer skal være reserverte (det betyr rett og slett at de skal gi faan i folk de ikke kjenner. De skal ikke være redde, bare gi blanke i om du står der å prøver få kontakt), blir avlet frem til å være redde/usikre på folk.

En reservert hund skal syns du som fremmed person er like artig som å se maling tørke, eller gresset gro. Ypper du derimot, vil de reserverte vakthundene reagere med å si fra.

En ting er at man ikke kan norsken sin godt nok (skjerpings folkens! Man skal ikke tro, man skal vite!), en annen ting er at dere da tror hunder skal vise skyhet, usikkerhet innen rasestandarden...

Nei og nei.... Ordet RESERVERT brukes i rasestandarder for en grunn, og det betyr det det betyr. Trenger ikke tolkes.

Skrevet
Må si jeg ble overrasket over hvor uvitende folk her er til selve betegnelsen RESERVERT. Faktisk ble jeg ganske sjokkert...

Flere raser har det i rasestandarden at de skal være reservert for fremmede, og pga at uvitende mennesker har tolket dette som ett tegn på skyhet osv, så har det blitt avlet på usikre hunder. Jeg trodde dette var noe rimelig tette folk hadde funnet på, men ser jo nå at det er vanligere enn jeg trodde..

Usikre hunder er farlige! Særlig når raser som f eks store mastiffer skal være reserverte (det betyr rett og slett at de skal gi faan i folk de ikke kjenner. De skal ikke være redde, bare gi blanke i om du står der å prøver få kontakt), blir avlet frem til å være redde/usikre på folk.

En reservert hund skal syns du som fremmed person er like artig som å se maling tørke, eller gresset gro. Ypper du derimot, vil de reserverte vakthundene reagere med å si fra.

En ting er at man ikke kan norsken sin godt nok (skjerpings folkens! Man skal ikke tro, man skal vite!), en annen ting er at dere da tror hunder skal vise skyhet, usikkerhet innen rasestandarden...

Nei og nei.... Ordet RESERVERT brukes i rasestandarder for en grunn, og det betyr det det betyr. Trenger ikke tolkes.

Beklager, men rasestandarder TOLKES faktisk over en lav sko, de, og det eneste som IKKE er tolkbart er eksakte mål som høyde og vekt... Hvordan forstår du det når noen snakker om at barnet er litt reservert ? Er ungen uinteressert, eller holder ungen seg litt i bakgrunnen fordi vedkommende er tilbakeholden (som det står i definisjonen av "reservert" - og hvordan tolker man TILBAKEHOLDEN ???).

Skrevet

Jeg har bare hatt en hund som jeg betegnet som "reservert",hun var totalt likegyldig til ukjente helt fra jeg hentet henne 8 uker gammel. Tok kontakt kun hvis det var noe ekstra godt å spise,fremmede kunne godt klappe henne, men hun gadd ikke mer når eventuell godbit var oppspist.

Hun var helt trygg på seg selv,bare ikke interesert liksom...gikk unna og drev med sitt.Ble hun ropt på så kom hun,sjekket litt og gikk vekk igjen.Sånn har jeg tenkt at reservert f.eks. til fremmede var når jeg har lest rasebeskrivelser. Feil det eller??

Interesert som "når maling tørker" var en bra beskrivelse av henne :rolleyes2:

Guest Gråtass
Skrevet
Må si jeg ble overrasket over hvor uvitende folk her er til selve betegnelsen RESERVERT. Faktisk ble jeg ganske sjokkert...

Flere raser har det i rasestandarden at de skal være reservert for fremmede, og pga at uvitende mennesker har tolket dette som ett tegn på skyhet osv, så har det blitt avlet på usikre hunder. Jeg trodde dette var noe rimelig tette folk hadde funnet på, men ser jo nå at det er vanligere enn jeg trodde..

Usikre hunder er farlige! Særlig når raser som f eks store mastiffer skal være reserverte (det betyr rett og slett at de skal gi faan i folk de ikke kjenner. De skal ikke være redde, bare gi blanke i om du står der å prøver få kontakt), blir avlet frem til å være redde/usikre på folk.

En reservert hund skal syns du som fremmed person er like artig som å se maling tørke, eller gresset gro. Ypper du derimot, vil de reserverte vakthundene reagere med å si fra.

En ting er at man ikke kan norsken sin godt nok (skjerpings folkens! Man skal ikke tro, man skal vite!), en annen ting er at dere da tror hunder skal vise skyhet, usikkerhet innen rasestandarden...

Nei og nei.... Ordet RESERVERT brukes i rasestandarder for en grunn, og det betyr det det betyr. Trenger ikke tolkes.

Jeg tror at du må lære deg å lese skikkelig før du begynner å rakke ned på andres såkallte uvitenhet.. Så vidt jeg kan se av tre siders diskusjon er det svært få som forfekter at reservert er en usikker hund. De fleste definerer reservert som tilbakeholden og uintressert. Men at man kan oppleve eiere/oppdrettere/utstillere/dommere som setter likhetstegn mellom reservert og usikker.. Så lese litt bedre, så fortelle andre hvilke uvitende ignoranter de er. Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...