Å velge valp etter farge

[TonjeRA]

Har kopiert dette innlegget fra et annet forum! Er egentlig ikke noe jeg har tenkt spesielt over...Hva mener dere?

Mange hunderaser finnes jo i forskjellige fargevarianter, og det hender at man finner en farge man liker bedre enn andre.

Synes dere det er helt greit å velge hund utifra farge (etter at man har satt seg inn i rasen selvsagt)?

Dere som er oppdrettere - blir dere skeptisk hvis folk som virker oppegående, som har satt seg godt inn i rasen, sier at de kun vil ha én spesiell farge? Eller er det helt greit, og kanskje ganske vanlig også?

Er litt nysgjerrig siden jeg ikke har peiling på hundeopprett

Det er jo lett å tenke at hvis folk virkelig har lyst på akkurat den rasen, så er det samme hvilken fargevariant den er. Men hvis de faktisk er villige til å vente helt til det kommer et kull med en valp i den fargen, så må jo det være et godt tegn..

[Lola Pagola]

Jeg synes det er greit jeg, har man funnet rasen man virkelig vil ha, og man først skal bruke mange penger og binde seg i mange år fremover, er det greit at alt stemmer, også fargen.

Jeg har valgt etter fargen, jeg kunne kjøpt fra et kull der det var igjen kun brune valper, men jeg valgte et annet der det klaffet helt. (Var mye annet som spilte inn der og da, men uten å ha møtt valpene og forelsket meg, så var det lett å velge bort. Skal det være så skal det være mener nå jeg).

(Bare sånn for å gjøre det helt klart, jeg har ikke valgt hunden jeg har bare pga. fargen, resten måtte jo stemme først)

[Djervekvinnen]

Jo forsåvidt har farge litt å si, men jeg velger ikke en valp uansett hvilken det er, bare fordi den er i den fargen.. Eneste er at jeg syns en Dobermann bør være sort, så derfor kunne jeg ikke tenke meg en brun en.

[borderen]

Jeg synes absolutt man burde kunne velge farge, ja. Hvis jeg ønsker f.eks en blue merle aussie tispe som oppdretter tror kan bli en god agility-hund, får jeg bare vente til hun får et kull med en valp med disse egenskapene. Det er jo ikke noe galt i å være tålmodig og vente på valpen som har alt man kan ønske seg?

[TonjeRA]

Må innrømme at jeg er litt enig med dere...greit å velge etter farge, så lenge det ikke er hovedgrunnen til å velge akkurat den valpen.

[Wednesday]

Jeg har en rød/hvit hund nå, og vil at hund nummer to skal være en annen farge, og helst svart/hvit. Synes det er helt greit å velge valp etter farge, så sant det ikke er eneste kriterium.

[Peers]

For all del, man kan gjerne velge valp etter fargen, men da synes jeg dette skal være det minst prioriterte på listen over egenskaper man ser etter/har behov for hos hunden. Det er mye annet enn farge som burde klaffe før man skaffer seg valp...

[Ia]

Om valget hadde stått mellom to valper, der begge to var like riktige for meg, men en hadde finere farge enn den andre hadde jeg nok valgt den med finest farge

[ToneS]

Enig med Ingvild, hadde jeg hatt valget mellom to like bra hunder, der jeg ikke hadde hatt noe mer magefølelse for noen av de, da hadde jeg valgt etter den fargen jeg syns var penest.

[Tapper]

Synes også det er helt greit å velge etter farge, så lenge man ikke ukritisk tar hvilken som helst valp bare fordi det er rett farge.

[Jane]

Farge var ikke viktig for meg som ikke skulle ha noen utstillingshund, er vel derfor jeg endte opp med to hvite Boxere.

Viktig for meg er hva de har i topplokket.

[SoppenCamilla]

Jeg syns igrunnen det er greit å velge etter farge. Jeg fikk spørsmål av oppdretteren om jeg hadde noen spesiell farge jeg ønsket meg, og først sa jeg at jeg hadde det, men så fant jeg ut at det ikke er så viktig allikevel, for det viktigste er at valpen er frisk, at vi passer sammen, også hade det vært fint om det ikke var noen utstillingsfeil.

[LindaM]

Jeg synes det blir helt feil om man velger kun etter farge...

edit: altså, for å utdype litt; Jeg ville aldri valgt etter farge. Gemytt og Lynne er mye viktigere enn hvilken farge hunden har på pelsen sin...

[Kim&Zizou&Cuba]

Personlig følger jeg en prioriteringsliste;

1. Temperament

2. Helse

3. Funksjonalitet

4. Eksteriør

5. Farve

Farve er ikke ubetydelig, men det bør ikke være det første en ser etter.

[Beatas]

Som uppfödare tycker jag att en riktigt bra hund har ingen färg = låg prioritet

Som hundägare älskar vi vår din hund oavsett färg så varför inte välja en hund som du tycker har "rätt" färg också

Jag har själv aldrig opponerat mig mot sådana önskemål utan snällt skickat folk vidare till valphänvisning om jag inte haft "rätt" färg på valparna.

[Scarlet]

Har kopiert dette innlegget fra et annet forum! Er egentlig ikke noe jeg har tenkt spesielt over...Hva mener dere?

Mange hunderaser finnes jo i forskjellige fargevarianter, og det hender at man finner en farge man liker bedre enn andre.

Synes dere det er helt greit å velge hund utifra farge (etter at man har satt seg inn i rasen selvsagt)?

Dere som er oppdrettere - blir dere skeptisk hvis folk som virker oppegående, som har satt seg godt inn i rasen, sier at de kun vil ha én spesiell farge? Eller er det helt greit, og kanskje ganske vanlig også?

Er litt nysgjerrig siden jeg ikke har peiling på hundeopprett

Det er jo lett å tenke at hvis folk virkelig har lyst på akkurat den rasen, så er det samme hvilken fargevariant den er. Men hvis de faktisk er villige til å vente helt til det kommer et kull med en valp i den fargen, så må jo det være et godt tegn..

Synes det er veldig greit at valpekjøper er bevisst på hvilken farge som ønskes. I den rasen jeg har, er det 3 fargevarianter, Sobel, Tricolour og Blue Merle. Selv var jeg meget bestemt at jeg ville ha en tricolour da jeg anskaffet meg rasen. Mesteparten av oppdretterne avler sobelt .

[Guest Gråtass]

For meg er fargen revnende likegyldig, jeg har aldri valgt en hund pga farge, jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det noen gang også.

[giancana]

Helt greit for meg om folk ønsker seg valp med en bestemt farge - men det kan jo gå år og dag før det dukker opp noen valp med den fargen. Vanligvis vil folk lempe på fargekravet når de forstår at det kan ta lang tid.

[Kristiin]

Egentlig spiller det ikke så stor rolle for meg, men jeg vill legge inn et farge-ønske til oppdretter.

Men leter man etter en god utstilingshund, må man mulig også gå etter farge/tegninger på hunden.

[Hanna]

Som langt over middels fargenørd har jeg god forståelse for at valpekjøpere (meg selv inkludert) har preferanse på farge, men det burde det ikke overskygge viktigere kriterier så valpekjøperen ender opp med den "riktige" valpen i kullet.

Det sagt - og med mindre man har spesifike planer om avl, særlig i de raser hvor visse farger ikke kan krysses, er vel farge og andre utvendige egenskaper viktigst før man velger valp og ikke så viktig når man først har fått godklumpen hjem

[Lemen]

I "min" rase er det bestemme seg for farge gjerne startkriterie når det skal letes etter oppdrettere. Puddeloppdrettere har som oftest spesialisert seg på en eller max to farger og siden rasen er så tallrik er det nok av oppdretter å velge mellom. Ved å velge seg en bestemt farge så bestemmer du samtidig hvilke oppdrettere som er aktuelle. Videre utvelging går da selvfølgelig på linjer, størrelse, gemytt og helse hos avlsdyr osv osv..

For meg er det naturlig å starte med fargevalg for å snevre inn oppdretterbasen, men jeg ser godt at det ikke fungerer på alle raser.

[Toril]

Jeg har alltid hatt et ønske om farge/tegninger når jeg har kjøpt hund.Men i to av tre tilfeller har jeg endt opp med noe annet fordi den valpen jeg og oppdretter mente passet best ikke så ut som "drømmen". Men skulle jeg kjøpt en puddel f.eks. hadde jeg selvsagt ikke sett på hvite hvis svart var ønsket.

[mokken]

Når/hvis jeg skal ha ny pyrre en gang vil jeg helst ikke ha fawn farge, men ettersom det skjelden er gode og interessante kombinasjoner tilgjengelig hadde jeg nok "nøyet" meg med en fawn hund så lenge resten stemte.

På raser med mer avlsmatriale kunne jeg nok muligens valgt bort valper/kombinasjoner fordi fargen var "feil".

Feks på shelti elller aussie, hvis noen av de blir aktuell noensinne, så styrer jeg muligens unna merle farger.

Men helt klart først og fremst mentalitet og helse, farge er en uviktig sak i den store helheten