Gå til innhold
Hundesonen.no

Å velge valp etter farge


TonjeRA

Recommended Posts

Skrevet

Har kopiert dette innlegget fra et annet forum! Er egentlig ikke noe jeg har tenkt spesielt over...Hva mener dere?

Mange hunderaser finnes jo i forskjellige fargevarianter, og det hender at man finner en farge man liker bedre enn andre.

Synes dere det er helt greit å velge hund utifra farge (etter at man har satt seg inn i rasen selvsagt)?

Dere som er oppdrettere - blir dere skeptisk hvis folk som virker oppegående, som har satt seg godt inn i rasen, sier at de kun vil ha én spesiell farge? Eller er det helt greit, og kanskje ganske vanlig også?

Er litt nysgjerrig siden jeg ikke har peiling på hundeopprett :)

Det er jo lett å tenke at hvis folk virkelig har lyst på akkurat den rasen, så er det samme hvilken fargevariant den er. Men hvis de faktisk er villige til å vente helt til det kommer et kull med en valp i den fargen, så må jo det være et godt tegn..

Skrevet

Jeg synes det er greit jeg, har man funnet rasen man virkelig vil ha, og man først skal bruke mange penger og binde seg i mange år fremover, er det greit at alt stemmer, også fargen.

Jeg har valgt etter fargen, jeg kunne kjøpt fra et kull der det var igjen kun brune valper, men jeg valgte et annet der det klaffet helt. (Var mye annet som spilte inn der og da, men uten å ha møtt valpene og forelsket meg, så var det lett å velge bort. Skal det være så skal det være mener nå jeg).

(Bare sånn for å gjøre det helt klart, jeg har ikke valgt hunden jeg har bare pga. fargen, resten måtte jo stemme først)

Skrevet

Jo forsåvidt har farge litt å si, men jeg velger ikke en valp uansett hvilken det er, bare fordi den er i den fargen.. Eneste er at jeg syns en Dobermann bør være sort, så derfor kunne jeg ikke tenke meg en brun en.

Skrevet

Jeg synes absolutt man burde kunne velge farge, ja. Hvis jeg ønsker f.eks en blue merle aussie tispe som oppdretter tror kan bli en god agility-hund, får jeg bare vente til hun får et kull med en valp med disse egenskapene. Det er jo ikke noe galt i å være tålmodig og vente på valpen som har alt man kan ønske seg?

Skrevet

Må innrømme at jeg er litt enig med dere...greit å velge etter farge, så lenge det ikke er hovedgrunnen til å velge akkurat den valpen.

Skrevet

Jeg har en rød/hvit hund nå, og vil at hund nummer to skal være en annen farge, og helst svart/hvit. Synes det er helt greit å velge valp etter farge, så sant det ikke er eneste kriterium.

Skrevet

For all del, man kan gjerne velge valp etter fargen, men da synes jeg dette skal være det minst prioriterte på listen over egenskaper man ser etter/har behov for hos hunden. Det er mye annet enn farge som burde klaffe før man skaffer seg valp...

Skrevet

Om valget hadde stått mellom to valper, der begge to var like riktige for meg, men en hadde finere farge enn den andre hadde jeg nok valgt den med finest farge :)

Skrevet

Enig med Ingvild, hadde jeg hatt valget mellom to like bra hunder, der jeg ikke hadde hatt noe mer magefølelse for noen av de, da hadde jeg valgt etter den fargen jeg syns var penest.

Skrevet

Synes også det er helt greit å velge etter farge, så lenge man ikke ukritisk tar hvilken som helst valp bare fordi det er rett farge.

Skrevet

Farge var ikke viktig for meg som ikke skulle ha noen utstillingshund, er vel derfor jeg endte opp med to hvite Boxere.

Viktig for meg er hva de har i topplokket.

Skrevet

Jeg syns igrunnen det er greit å velge etter farge. Jeg fikk spørsmål av oppdretteren om jeg hadde noen spesiell farge jeg ønsket meg, og først sa jeg at jeg hadde det, men så fant jeg ut at det ikke er så viktig allikevel, for det viktigste er at valpen er frisk, at vi passer sammen, også hade det vært fint om det ikke var noen utstillingsfeil. :(

Skrevet

Jeg synes det blir helt feil om man velger kun etter farge...

edit: altså, for å utdype litt; Jeg ville aldri valgt etter farge. Gemytt og Lynne er mye viktigere enn hvilken farge hunden har på pelsen sin...

Skrevet

Personlig følger jeg en prioriteringsliste;

1. Temperament

2. Helse

3. Funksjonalitet

4. Eksteriør

5. Farve

Farve er ikke ubetydelig, men det bør ikke være det første en ser etter.

Skrevet

Som uppfödare tycker jag att en riktigt bra hund har ingen färg = låg prioritet

Som hundägare älskar vi vår din hund oavsett färg så varför inte välja en hund som du tycker har "rätt" färg också :)

Jag har själv aldrig opponerat mig mot sådana önskemål utan snällt skickat folk vidare till valphänvisning om jag inte haft "rätt" färg på valparna.

Skrevet
Har kopiert dette innlegget fra et annet forum! Er egentlig ikke noe jeg har tenkt spesielt over...Hva mener dere?

Mange hunderaser finnes jo i forskjellige fargevarianter, og det hender at man finner en farge man liker bedre enn andre.

Synes dere det er helt greit å velge hund utifra farge (etter at man har satt seg inn i rasen selvsagt)?

Dere som er oppdrettere - blir dere skeptisk hvis folk som virker oppegående, som har satt seg godt inn i rasen, sier at de kun vil ha én spesiell farge? Eller er det helt greit, og kanskje ganske vanlig også?

Er litt nysgjerrig siden jeg ikke har peiling på hundeopprett :)

Det er jo lett å tenke at hvis folk virkelig har lyst på akkurat den rasen, så er det samme hvilken fargevariant den er. Men hvis de faktisk er villige til å vente helt til det kommer et kull med en valp i den fargen, så må jo det være et godt tegn..

Synes det er veldig greit at valpekjøper er bevisst på hvilken farge som ønskes. I den rasen jeg har, er det 3 fargevarianter, Sobel, Tricolour og Blue Merle. Selv var jeg meget bestemt at jeg ville ha en tricolour da jeg anskaffet meg rasen. Mesteparten av oppdretterne avler sobelt :) .

Guest Gråtass
Skrevet

For meg er fargen revnende likegyldig, jeg har aldri valgt en hund pga farge, jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det noen gang også.

Skrevet

Helt greit for meg om folk ønsker seg valp med en bestemt farge - men det kan jo gå år og dag før det dukker opp noen valp med den fargen. Vanligvis vil folk lempe på fargekravet når de forstår at det kan ta lang tid.

Skrevet

Egentlig spiller det ikke så stor rolle for meg, men jeg vill legge inn et farge-ønske til oppdretter.

Men leter man etter en god utstilingshund, må man mulig også gå etter farge/tegninger på hunden.

Skrevet

Som langt over middels fargenørd har jeg god forståelse for at valpekjøpere (meg selv inkludert) har preferanse på farge, men det burde det ikke overskygge viktigere kriterier så valpekjøperen ender opp med den "riktige" valpen i kullet.

Det sagt - og med mindre man har spesifike planer om avl, særlig i de raser hvor visse farger ikke kan krysses, er vel farge og andre utvendige egenskaper viktigst før man velger valp og ikke så viktig når man først har fått godklumpen hjem :)

Skrevet

I "min" rase er det bestemme seg for farge gjerne startkriterie når det skal letes etter oppdrettere. Puddeloppdrettere har som oftest spesialisert seg på en eller max to farger og siden rasen er så tallrik er det nok av oppdretter å velge mellom. Ved å velge seg en bestemt farge så bestemmer du samtidig hvilke oppdrettere som er aktuelle. Videre utvelging går da selvfølgelig på linjer, størrelse, gemytt og helse hos avlsdyr osv osv..

For meg er det naturlig å starte med fargevalg for å snevre inn oppdretterbasen, men jeg ser godt at det ikke fungerer på alle raser.

Skrevet

Jeg har alltid hatt et ønske om farge/tegninger når jeg har kjøpt hund.Men i to av tre tilfeller har jeg endt opp med noe annet fordi den valpen jeg og oppdretter mente passet best ikke så ut som "drømmen". Men skulle jeg kjøpt en puddel f.eks. hadde jeg selvsagt ikke sett på hvite hvis svart var ønsket.

Skrevet

Når/hvis jeg skal ha ny pyrre en gang vil jeg helst ikke ha fawn farge, men ettersom det skjelden er gode og interessante kombinasjoner tilgjengelig hadde jeg nok "nøyet" meg med en fawn hund så lenge resten stemte.

På raser med mer avlsmatriale kunne jeg nok muligens valgt bort valper/kombinasjoner fordi fargen var "feil".

Feks på shelti elller aussie, hvis noen av de blir aktuell noensinne, så styrer jeg muligens unna merle farger.

Men helt klart først og fremst mentalitet og helse, farge er en uviktig sak i den store helheten :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...