Gå til innhold
Hundesonen.no

Å velge valp etter farge


TonjeRA

Recommended Posts

Har kopiert dette innlegget fra et annet forum! Er egentlig ikke noe jeg har tenkt spesielt over...Hva mener dere?

Mange hunderaser finnes jo i forskjellige fargevarianter, og det hender at man finner en farge man liker bedre enn andre.

Synes dere det er helt greit å velge hund utifra farge (etter at man har satt seg inn i rasen selvsagt)?

Dere som er oppdrettere - blir dere skeptisk hvis folk som virker oppegående, som har satt seg godt inn i rasen, sier at de kun vil ha én spesiell farge? Eller er det helt greit, og kanskje ganske vanlig også?

Er litt nysgjerrig siden jeg ikke har peiling på hundeopprett :)

Det er jo lett å tenke at hvis folk virkelig har lyst på akkurat den rasen, så er det samme hvilken fargevariant den er. Men hvis de faktisk er villige til å vente helt til det kommer et kull med en valp i den fargen, så må jo det være et godt tegn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er greit jeg, har man funnet rasen man virkelig vil ha, og man først skal bruke mange penger og binde seg i mange år fremover, er det greit at alt stemmer, også fargen.

Jeg har valgt etter fargen, jeg kunne kjøpt fra et kull der det var igjen kun brune valper, men jeg valgte et annet der det klaffet helt. (Var mye annet som spilte inn der og da, men uten å ha møtt valpene og forelsket meg, så var det lett å velge bort. Skal det være så skal det være mener nå jeg).

(Bare sånn for å gjøre det helt klart, jeg har ikke valgt hunden jeg har bare pga. fargen, resten måtte jo stemme først)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes absolutt man burde kunne velge farge, ja. Hvis jeg ønsker f.eks en blue merle aussie tispe som oppdretter tror kan bli en god agility-hund, får jeg bare vente til hun får et kull med en valp med disse egenskapene. Det er jo ikke noe galt i å være tålmodig og vente på valpen som har alt man kan ønske seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, man kan gjerne velge valp etter fargen, men da synes jeg dette skal være det minst prioriterte på listen over egenskaper man ser etter/har behov for hos hunden. Det er mye annet enn farge som burde klaffe før man skaffer seg valp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns igrunnen det er greit å velge etter farge. Jeg fikk spørsmål av oppdretteren om jeg hadde noen spesiell farge jeg ønsket meg, og først sa jeg at jeg hadde det, men så fant jeg ut at det ikke er så viktig allikevel, for det viktigste er at valpen er frisk, at vi passer sammen, også hade det vært fint om det ikke var noen utstillingsfeil. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det blir helt feil om man velger kun etter farge...

edit: altså, for å utdype litt; Jeg ville aldri valgt etter farge. Gemytt og Lynne er mye viktigere enn hvilken farge hunden har på pelsen sin...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som uppfödare tycker jag att en riktigt bra hund har ingen färg = låg prioritet

Som hundägare älskar vi vår din hund oavsett färg så varför inte välja en hund som du tycker har "rätt" färg också :)

Jag har själv aldrig opponerat mig mot sådana önskemål utan snällt skickat folk vidare till valphänvisning om jag inte haft "rätt" färg på valparna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kopiert dette innlegget fra et annet forum! Er egentlig ikke noe jeg har tenkt spesielt over...Hva mener dere?

Mange hunderaser finnes jo i forskjellige fargevarianter, og det hender at man finner en farge man liker bedre enn andre.

Synes dere det er helt greit å velge hund utifra farge (etter at man har satt seg inn i rasen selvsagt)?

Dere som er oppdrettere - blir dere skeptisk hvis folk som virker oppegående, som har satt seg godt inn i rasen, sier at de kun vil ha én spesiell farge? Eller er det helt greit, og kanskje ganske vanlig også?

Er litt nysgjerrig siden jeg ikke har peiling på hundeopprett :)

Det er jo lett å tenke at hvis folk virkelig har lyst på akkurat den rasen, så er det samme hvilken fargevariant den er. Men hvis de faktisk er villige til å vente helt til det kommer et kull med en valp i den fargen, så må jo det være et godt tegn..

Synes det er veldig greit at valpekjøper er bevisst på hvilken farge som ønskes. I den rasen jeg har, er det 3 fargevarianter, Sobel, Tricolour og Blue Merle. Selv var jeg meget bestemt at jeg ville ha en tricolour da jeg anskaffet meg rasen. Mesteparten av oppdretterne avler sobelt :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

For meg er fargen revnende likegyldig, jeg har aldri valgt en hund pga farge, jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det noen gang også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som langt over middels fargenørd har jeg god forståelse for at valpekjøpere (meg selv inkludert) har preferanse på farge, men det burde det ikke overskygge viktigere kriterier så valpekjøperen ender opp med den "riktige" valpen i kullet.

Det sagt - og med mindre man har spesifike planer om avl, særlig i de raser hvor visse farger ikke kan krysses, er vel farge og andre utvendige egenskaper viktigst før man velger valp og ikke så viktig når man først har fått godklumpen hjem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I "min" rase er det bestemme seg for farge gjerne startkriterie når det skal letes etter oppdrettere. Puddeloppdrettere har som oftest spesialisert seg på en eller max to farger og siden rasen er så tallrik er det nok av oppdretter å velge mellom. Ved å velge seg en bestemt farge så bestemmer du samtidig hvilke oppdrettere som er aktuelle. Videre utvelging går da selvfølgelig på linjer, størrelse, gemytt og helse hos avlsdyr osv osv..

For meg er det naturlig å starte med fargevalg for å snevre inn oppdretterbasen, men jeg ser godt at det ikke fungerer på alle raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt et ønske om farge/tegninger når jeg har kjøpt hund.Men i to av tre tilfeller har jeg endt opp med noe annet fordi den valpen jeg og oppdretter mente passet best ikke så ut som "drømmen". Men skulle jeg kjøpt en puddel f.eks. hadde jeg selvsagt ikke sett på hvite hvis svart var ønsket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når/hvis jeg skal ha ny pyrre en gang vil jeg helst ikke ha fawn farge, men ettersom det skjelden er gode og interessante kombinasjoner tilgjengelig hadde jeg nok "nøyet" meg med en fawn hund så lenge resten stemte.

På raser med mer avlsmatriale kunne jeg nok muligens valgt bort valper/kombinasjoner fordi fargen var "feil".

Feks på shelti elller aussie, hvis noen av de blir aktuell noensinne, så styrer jeg muligens unna merle farger.

Men helt klart først og fremst mentalitet og helse, farge er en uviktig sak i den store helheten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...