Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere med voksne hannhunder


Mari

Recommended Posts

Hvordan er han med fremmede hanner? Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel.:banana:

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig? Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Jeg har alltid tenkt litt sånn at med hannhunder må man regne med at det kan bli en liten greie med andre hanner, jeg har bare hatt bullegutter hvor tendensen jo kan være slik. Mitt erfaringsgrunnlag er nok ikke representativt. Derfor lurer jeg litt på hvor sant det egentlig er om man ser vekk ifra rase.

Hvordan er virkeligheten med en gjennomsnitts hannhund?

Mari er i det nysgjerrige hjørnet i dag.

edit: Ta gjerne med alder på hunden. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Min voksne hannhund kunne aldri i verden funnet på å sloss. Han styrer fort unna de han ser er litt kranglete, og gir de seg ikke er han veldig dempende og underkaster seg med en gang. Men jeg synes han stort sett er flink til bare å styre unna, så det ikke blir noen situasjon ut av det i det hele tatt. Han har aldri blitt angrepet heller, bare noen som har vært litt halvhissige :banana:

Edit: Han er 1 og et halvt år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Litt vanskelig å svare på. For det meste så går det greit, men jeg er oppvokst med halvgærne schäfere som har lyst til å tygge på andre, så jeg slapper aldri av uansett. Baghera er veldig klar over sin plass "på stigen", som gammel og erfaren. Jeg tror han er dominant i den forstand at han ikke bråker med mindre han blir bråka med, på en måte. Han unngår konflikter i den grad han kan, MEN han gidder ikke tolerere halvgærne hormonbomber. Så, hvis jeg er nøye med å lese kroppsspråket hans før jeg evt slipper han, så går det greit, og jeg kan slappe av litt. Han kan fint slippes med flere hunder av forskjellig kjønn. Jeg vet ikke hvor fort det blir ferdig hvis det blir en diskusjon, for jeg er veldig raskt på plass, med tanke på størrelsen og vekta hans. Jeg vil rett og slett ikke risikere at den andre hunden skal bli ordentlig skadet (Baghera bruker sjeldent tennene i diskusjoner, men han vet hvordan han skal bruke vekta si med fordel). Kan ikke si noe om prosenter, tror jeg. :banana: Vi har vært på bulletreff med rundt 10 andre hunder, en tispe med løpetid, og det var null knuffing what so ever. Veldig deilig! De var ikke løse, btw. :banana:

Edit: Baghera er 8 år. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han med fremmede hanner?

Ikke noe trivelig egentlig. Er jeg langt unna, går det greit, men er jeg for nære blir det lett bråk

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel. :banana:

hehe, er jeg langt unna 100% brysking, er jeg i nærheten 99% slåssing

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Nei det tør jeg ikke

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Er jeg først tøff og tør det, så står jeg på tå hev hele tiden

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Det går stort sett fort over, jeg lar det ikke gå for langt. Jeg vet at Z er feig og bruker tenna sine

Jeg har hatt 4 hannhunder, den ene var av typen dominant hannhund som beholdt roen overalt. Den andre var bare snill og skjønte ikke at andre ville snakke om det. Den tredje var livredd andre hunder og mente at angrep var beste forsvar og den siste mener vel egentlig at han er den beste, men er egentlig liten og redd også er han nok litt påvirket av hund 3 som aldri var trygg.

Edit: Z er 6 år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han med fremmede hanner?

Underdanig, og bare glad

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel. :banana:

Har aldri vært noe brysking, har aldri sett ham i "tvilsomme" situasjoner i det hele tatt. Så 100% greit.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Absolutt, han kan slippes sammen med hunder av begge kjønn, og alle aldre.

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Jeg kan slappe av helt.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Har ikke vært i en slik situasjon.

Han er 15 mnd, så fortsatt unghund. Selv om det nok er endel hormoner i omløp nå, så ser jeg ingen forandring på den biten der altså.Det er jeg veldig glad for, å ha en hannhund som kan være sammen med andre hanner. Håper håper håper det fortsetter slik!

ps. hvis du tenker på noe spesielt, å sosialisere med hannhunder eller noe, stiller vi gjerne opp. Sannsynligvis blir det oslo til høsten, og er der endel på sommeren tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delte det opp så det blir letere og svare. :banana:

Hvordan er han med fremmede hanner? Blir det endel brysking, eller går det som regel greit?

Han er veldig dominant til andre hunder/hannhunder, men roer seg fort ned. Går greit med de fleste hannhunder, men noen går han rett på, så noen ganger (det kan jeg ikke så at er så ofte) kan han gå rett inn i en kamp med enn annen hannhund, det er gjerne en som også er dominant. Han godtar alle unghunder (hannhunder) der han vet han er sjefen, men møter vi en annen "sjef" det er da det smeller.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Noen ganger, ikke hele tiden.

Er alle hundene fremmedhunder for han går det greit. Mens kommer det enn annen hannhund bort til en av hans dame-venniner, da smeller det.

F.eks:

Jeg hadde en fosterhund (hannhund, 2år) hjemme her hos meg, og det gikk helt greit.

Tok han med opp til en vennine som har en tispe vi ofte går tur med (dv. Bikkja mi's vennine) alle hundene gikk løse. Bikkja mi gikk og dominterte hele tiden, passet på at de holdte seg langt fra hverandre, men til slutt smalt det mellom de to hannene. Men det en gang vi var på tur hjem og ikke vær i nærheten av tispen gikk de overens igjen.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Det blir fort til en ordentlig slosskamp.

Til min er det enten venner (ingen disk.) eller ordentlig basketak. Da må jeg bryte inn med en gang.

Hvordan er virkeligheten med en gjennomsnitts hannhund?

Tror de fleste hannhunder er litt dominante til andre hannhunder, men tror også det går veldig fra rase til rase, individ til individ!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kan fint slippes med flere hunder av forskjellig kjønn.

*klipp*

(Baghera bruker sjeldent tennene i diskusjoner, men han vet hvordan han skal bruke vekta si med fordel).

Mulig jeg leser innlegget ditt som fanden leser Bibelen, men: Her merker jeg at jeg blir litt forvirret? Hva betyr "sjeldent" i denne sammenhengen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Sofus elsker alt og alle.. verste fall så er han skeptisk evt småredd på noen hanner. Har han havnet i "kamp", brysking og osv er det han som kommer verst ut... :banana:

- Sofus kan fint slippes løs sammen med andre uansett kjønn, men ved tisper må man passe litt ekstra. Jeg har vært litt uheldig med sosialisering da.. fant jo ikke tisper å leke med i det hele tatt :lol: Men det er som oftest ikke verre enn at jeg slapper av med sunn fornuft :lol:

- 97% av tilfelle vil jeg si det går bra.. men siste 3% ville nok ikke gått så bra.. ikke ihnt til Sofus men til motparten(e) i diskusjonen.

Jeg er vokst opp med tisper.. og skaffet meg hanne når jeg flyttet hjemmefra. Jeg skal aldri ha hanne igjen mest sannsynlig, jeg orker ikke ta evig hensyn til hannbikkja mi bare fordi det er andre som ha løpetisper... (vil jo ta til han jeg har..)

Du må gjerne hilse på min engang :lol:

Edit: Sofus er litt over 2 år :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg leser innlegget ditt som fanden leser Bibelen, men: Her merker jeg at jeg blir litt forvirret? Hva betyr "sjeldent" i denne sammenhengen?

Så vidt jeg kan huske (det kan hende det har skjedd mer enn det jeg forteller nå, men at jeg ikke husker det, altså) så har han brukt tennene mot en annen hund en gang. Han har vært i diskusjon med andre hunder flere ganger, men han kjefter som regel bare veldig, også bruker han på en måte hodet og framkroppen til å dytte den andre hunden ned i bakken. Vanskelig å forklare. Den ene gangen (som jeg husker) at han virkelig har bitt en annen hund, var hjemme hos venninna mi, da hennes hannhund hadde litt problemer med at Baghera var der, så hannhunden hennes gikk og knurra og var misfornøyd, også fulgte ikke vi godt nok med i et øyeblikk, det var trangt akkurat der, og Baghera fikk nok av knurringa. Det resulterte i en rift over nesa på den andre hannhunden, og litt såra stolthet, men ikke noe alvorlig.

Mulig jeg forklarer det skikkelig teit, og enda mer teit når jeg legger på dette her, men: i løpet av de to årene jeg har hatt han, så er det den eneste gangen han har skadet en annen hund, i den forstand (igjen, som jeg husker). Han har som sagt vært i diskusjoner med andre, men dette er den eneste gangen han har bitt en annen hund til blods (så vidt jeg vet).

Edit: Nå skal det sies at jeg ikke slipper han så mye uansett, for han har ikke den beste innkallinga i skuffen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar Teddy jeg, siden hannhundene her ikke er mine....

Hvordan er han med fremmede hanner?

Nå er han helt ok. Han blir til stadighet jokket på å dominert av andre hannhunder, uten å bry seg.

Før kastreringen gikk han ikke sammen med hannhunder som var større en han "en trussel".

Da røyk han sammen med alt av større hannhunder, noe som resulterte i masse masse bånd-turer.

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel. :banana:

Nå sloss han ikke lenger.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Ja. Nå går dette helt fint. Før hadde jeg aldri turt det om det var større hannhunder til stede.

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Tja. Nå kan jeg slappe av å ha han løs med alle. Før måtte jeg være på vakt hele tiden.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Nå har han ikke vært i slosskamp siden han ble kastrert for snart 2 år siden. Men han var en fighter, og ga seg ikke før jeg dro han av den andre hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er Toiwo "bare" 13 mnd, men går helt utmerket sammen med alt av hunder vi har møtt.

Ikke ypper han og har enda ikke vist tendenser til å ville måle krefter med andre hanner.

Så ja, han kan bli med på hundetreff og jeg kan ha skuldrene nede :banana:

Går selvfølgelig ut fra at han vil forbli slik :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OBS, rotete innlegg!

Hvordan er han med fremmede hanner?

Det er vanskelig å svare på, for det kommer an på størrelsen på den andre hunden, om han går i bånd eller om han er løs, om det er jeg eller noen andre som holder han i båndet osv. Tror nok dessverre han finner en slags "støtte" i meg.

Er han løs og vi møter hannhunder på tur, så pleier han å svinge utenom. Går han i bånd så går det som regel greit å hilse litt, men jeg prøver alltid å gå videre før det får utviklet seg i feil retning.

For å ta et konkret eksempel; senest i går kom det en ESS-hann bort til oss når vi var ute og trente litt, begge var løse. Han virket veldig leken og interessert, men Sico stivnet til og vridde hodet sakte bort. Etterhvert virket også han små-interessert og begynte å snuse litt tilbake, før den andre hannen la hodet sitt på ryggen hans....

Det gikk greit, var bare knurring - ingen glefsing eller bitt, men jammen føltes det som en evighet der jeg sto og prøvde å holde de fra hverandre. (eieren synes visst dette bare var koselig, der hun sto langt oppi bakken :banana: )

Er vi på utstilling eller stevner med mange hunder og mennesker er det bortimot et ikke-eksisterende problem.

Jeg går hundelinjen på Natur vgs og er naturligvis ikke den eneste med hannhund i klassen min. Det er spesielt en hannhund i den klassen som Sico ikke går overens med. Vi kan fint passere- eller gå tur/trene ved siden av hverandre, men så fort det står stilt = kjedelig + øyekontakt, øker sjansen betydelig for konflikt.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

De få gangene det har skjedd så har det enten vært fordi vi har truffet på en gjeng med løse hunder på tur, eller det har vært små/kastrerte hannhunder som han har gått problemfritt overens med i forveien. Ikke noe jeg oppsøker altså.

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Jeg klarer ikke slappe av, og det er det tydelig at Sico ikke gjør heller.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Bryter alltid inn, så det vet jeg ikke. Men kan ikke si at det er fort ferdig akkurat, det gir seg som regel først etter jeg har fjernet han fra situasjonen og fått han til å fokusere på noe annet.

Ellers kan jeg jo tilføye at hverken Sico eller noen av de mange hannhundene vi har møtt gjennom årene har mistet så mye som en dråpe blod, eller fått (synlige i alle fall) rifter.

Sico fylte 4 år i januar.

...jeg SA det ble rotete :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han med fremmede hanner?

I mine øyne er han eksemplarisk med fremmede hanner. Han kan bråke (det vil si kun brøling, han biter ikke) tilbake om han blir flydd på når han er i bånd, men det er faktisk greit. Han må få si i fra at ting ikke er greit når han føler at han ikke kommer seg unna på grunn av båndet og han har en fremmed hund hengende rundt halsen...

Om han er løs er det aldri noe problem, treffer han kranglete hannhunder løser han det selv. Han har foreløpig aldri vært i slåsskamp, og han ypper aldri til bråk selv.

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel. :banana:

Som nevnt; han kan brøle litt om han blir flydd på i bånd, ellers er det null brysking.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Ja, det har aldri vært et problem.

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Jeg følger med, men det er mer fordi jeg er redd for at andre skal gå skikkelig inn for å ta han, ikke omvendt.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Det har gått fort over de gangene han har "diskutert" med noen, rett og slett fordi han aldri har gått inn med "nebb og klør".

Orry er straks 7 år, og han har vært på samme måte hele tiden. Orrisen er snill han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han med fremmede hanner? Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel.:lol:

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig? Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Jeg har alltid tenkt litt sånn at med hannhunder må man regne med at det kan bli en liten greie med andre hanner, jeg har bare hatt bullegutter hvor tendensen jo kan være slik. Mitt erfaringsgrunnlag er nok ikke representativt. Derfor lurer jeg litt på hvor sant det egentlig er om man ser vekk ifra rase.

Hvordan er virkeligheten med en gjennomsnitts hannhund?

Mari er i det nysgjerrige hjørnet i dag.

edit: Ta gjerne med alder på hunden. :lol:

Min hund er nå 3 &1/2 :banana:

Hvordan er han med fremmede hanner? Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel.:lol:

110% grei med andre hanner. Har aldri vært involvert i bråk, dvs. har andre være bråkete med ham, så legger han seg langflat, eller trekker seg unna. Har aldri hørt ham knurre(!) Om andre hunder oppfordrer til bråk, så holder han seg unna. Han er ikke engstelig mot andre hunder, og ser på alle han treffer som en potensiell ny lekekamerat. Veldig behagelig hund sådan!

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig? Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Jeg kunne lagt meg ned til å sove... Stoler fullt og helt på ham.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Han har blitt angrepet før, hvor han hylte høyt av forskrekkelse(tenke seg til, en hund som IKKE ville være venn! :D ), la seg langflat, og trakk seg vekk. Ville nok ikke utviklet seg til en skikkelig slåsskamp, etter som han er antivoldelig denne gutten.

Min hund er rett og slett med hånden på hjertet verdens greieste med andre hanner. Utrolig deilig :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett greie,men høy hale og mye markering på den ene. Den andre er mer forsiktig og holder seg i bakgrunnen i starten. Ingen av dem brysker seg noe særlig men vil heller ikke bryskes på. Begge er hundetreffmateriale og er stadig sammen med flere andre.Så lenge det er god plass til å komme unna og jeg helst ikke omgås de andre har det vært helt greit men jeg slapper nok ikke helt av... I bånd er den yngste mer usikker og bråkete(schafer),løs er han den forsiktige som overgir seg tvert. Min erfaring er at det er mye enklere å ha hannhunder sammen enn tisper,har på det meste hatt fem hanner sammen her helt uten bråk.Akkurat nå er det tre hanner og ei tispe her,sammen hele tiden uten tull,men er det litt ufred er det tispa som starter... Ingen av mine har skadet noen eller hverandre,de blir tre i år,juli og oktober.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han med fremmede hanner?

Han elsker alt av andre hunder så lenge de har et godt språk og oppfører seg bra.. Utagerende hannhunder fikses ikke, hunder som skal ri osv funker det ikke med.

Han går stort sett løs på tur, og det er sjelden det er stress å møte andre hunder..

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel.

Varierer selvsagt, men det går som regel greit.

Hannhunder i puberteten holder vi oss stort sett unna, slike hormonbomber har lett for å være for plagsomme til at det er ålreit, samme med hunder som skal ri og vise annen dårlig oppførsel.

90-95% av tilfellene går vel bra..

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Med visse forbehold, ja.

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Jeg kan være ganske laidback, men dersom leken foregår for nære meg kan det gå galt, forsøker derfor å hindre lek rundt beina mine.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Det kan utmerket godt utvikle seg til slåssing ganske fort, men jeg har en som er veldig på littegrann, han har hittil vært i 2 seriøse slåsskamper (egentlig regelrette angrep fra andre hunder..), og bortsett fra det har det gått greit med litt høylydt diskusjon/småglefsing.

Alderen her: 20 mnd.

Så han er ikke voksen, men trenden føler jeg at jeg kan se, og han har akkurat vært gjennom en av de artige periodene med mye småkrangel.. (et par mnd siden..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo har du jo møtt en del ganger, så litt om Påsan vet man. 5 år gammel skrott.

Hvordan er han med fremmede hanner?

Det kommer helt an på. Han kan være ok, han kan være brautende (got Töddel?). Men det går som regel bra. Det har ikke vært noen videre problemer med ting, uansett hvor mye han har blitt dengt og sleiket. Pretty happy-go-lucky uansett.

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel.

Det går som regel greit. Det er ikke store prosentandelene å gå på. Er'ke så mye brysking me'n.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Der det er folk og luft, er han helt med på. Han har aldri vært noe leke-med-andre-hundermateriale i det hele tatt, så det går rimelig greit å slippe han. Men han er ikke helt fornøyd med forstyrrelser i snusingen sin. Uansett kjønn. Om de blir innpåslitne og følger etter for hvert sted han forflytter seg, kan han knurre for å si i fra.

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Pleier som sagt ikke å slippe han så innmari mye med andre hunder generelt, men jeg holder alltid et øye åpent på omgivelsene om jeg gjør.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Rimelig snappy, snappy. Knurr og ferdig med saken. Han har aldri vært oppi noe store greier før at all.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han med fremmede hanner?

Helt grei, som regel ingen problemer.. Han starter aldri bråk, men han svarer gjerne om den andre hunden starter(Men om den andre hunden er i bånd el.lignende og han dermed kan unngå den så gjør han somregel det, da kan den stå der å tøffe seg så mye den bare vil, han gidder ikke bry seg med det), han er ikke av typen som hiver seg på rygg så fort en annen hanne begynner å bølle på ham(Han har kun gjort det i et tilfelle, og det var når en terv hanne plutselig, helt uten forvarsel kastet seg over han, da ble han liggende på rygg å hyle), men han er grei på den måten at så fort man skiller de så er han ferdig med saken, og kan helt fint være sammen med hannen etterpå uten noe tull såfremst ikke den andre starter igjen.

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel. tongue.png

Kommer helt ann på hannen vi møter, King starter aldri å bråke, så sålenge den andre hannen ikke starter noe så går det helt fint.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Jada, det går helt fint... Alder, kjønn etc har ingen betydning.. Kan tilogmed være løpetispe tilstedet, han vil ikke starte bråk..

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Nei, føler ikke at jeg trenger å følge så nøye med, men jeg har for vane å følge med til en viss grad, man vet jo aldri med fremmede hunder hvordan de kommer til å oppføre seg.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Tja, jeg tror nok det fort ville vært ferdig, han bruker aldri tenner i diskusjoner, og det er som regel bare masse bråk og lite action :banana:

men når sant skal sies så venter jeg aldri for å finne det ut, jeg stopper det så fort som overhodet mulig, så jeg har ingen erfaring her..

Nå skrev jeg kun King her da, koda er jo usikker på andre hunder, uansett kjønn, så han er ikke så mye å snakke om, han bråker ikke med andre(Sånn sett bortifra jeg-er-redd-bjeffing etc), og andre hanner virker til å gå veldig godt overens med ham, aldri noen som har startet bråk rundt koda selvom han kan være ufyselig når han starter med usikkerhetstullet sitt..

Glemte alder: King er 5år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund på 5 år:)

Hvordan er han med fremmede hanner?

Ikke snill i det hele tatt, går inn for å ta de. Har blitt bitt av en løs flat tidligere på tur, så etter det klikker han i vinkler bare han ser en stor hund.

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel. tongue.png

Klikk, 100% ustabil i møte med hannhunder.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Tar han ikke med på hundetreff lengre, har gått greit tidligere, men er bare blitt verre med alderen.

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

hehe, nei, drar han vekk og lar han aldri hilse på hannhunder lengre.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Det blir i 90% av møte med hannhund ordentlig slossing til noen går inn og drar de fra hverandre, de andre 10% så går det over av seg selv etter at en av de blir lagt i bakken av den andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Groenendael, 2 år(og tre mnd).

Han liker IKKE hannhunder.

Stiller seg opp som en stiv påle, reiser bust og hale, knurrer. Han viser med andre ord med hele kroppen at HER er det bråk å få!

Vi kan godt gå forbi hannhunder uten at han reagerer, da. Er heldigvis ikke slik at han prøver å vri seg løs for å sloss.

Hilser han på de, så kjenner jeg at han knurrer igjennom halsbåndet, og da stopper jeg det med en gang -og han slutter.

Kan fint sitte ved siden av en hannhund uten noe krøll. Men jeg tørr nok ikke å slippe han løs.

Kunne sikkert ha gjort det med en meget snill hannhund, men jeg har ikke så veldig lyst. Jaja, ser jeg at det går bra, så slipper jeg han så klart :banana:

Jeg vil si 75% av tilfellene så er min hund sint på hannhunder. De resterende 25 er valper og yngre hunder.

Diesel har jo "tatt" en kjeempesnill jevngammel hannhund, OG en valp på seks mnd.

Det irriterer meg litt.. Han skal ikke ha noe som helst grunn til å vise seg, eller knøvle de :banana: Særlig ikke en VALP. De passet Diesel i påsken, i 5 dager. Det var kun de to første det ble litt klammeriet (den ene dagen var tispa deres sammen med gutta den første og den siste dagen), etterhvert så kunne de faktisk ligge alle tre i samme stue uten noe som helst stress(tispa hadde i tillegg løpertid!).

Det virker bare som det er uvant med andre hannhunder i nærheten av seg, og at han må ha tid til å bli kjent med de, og tilpasset seg.

Det er noe med Diesel og hannhunder jeg ikke helt får taket på. Jeg skjønner liksom ikke HVORFOR han gjør det han gjør. Jeg slår hardt ned på slik bølling, og han får ikke lov til å vise seg. Men noen ganger er det vanskelig å la være, når den hunden vi møter/hilser på flekker tenner og går bananas.

Jeg har ikke som vane for å stoppe å hilse på andre hunder. Som regel kun valper, eller visst eieren av den andre hunden stopper meg :lol:

En gang ble han angrepet av en Ridgeback, helt uprovosert. Vi stod med ryggen til.. GRR!

Jeg lurer på om det ikke har satt en liten støkk i han?

Det var kamp. En slik kamp har han aldri hatt, og jeg håper vi slipper å oppleve det en gang til.

Jeg kan telle på ei hand hvor mange ganger han har vært i klammeri, inkl denne Ridgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg svare for hannhunden jeg hadde? :banana: Han ble tre år, og når han møtte fremmede hanner var det STOR forskjell på om han var løs eller i bånd. Han utagerte i bånd, men løs gikk det alltid, alltid greit. Han var hundetreff materiale, svarte ikke når andre hanner yppet, og i det hele tatt sa han ikke i fra om noen ting, dummen. :banana: Han kastet seg ned i lekestilling nesten med en gang, omtrent uansett hva den andre hunden gjorde. Han kunne bli flydd på, men han prøvde heller å komme seg unna (dette gjaldt når han var løs). I bånd utagerte han som sagt, men sluttet hvis han fikk hilse. Da var det litt stive bevegelser som det ofte er under hilsing, før han kastet seg ned i lekestilling. Hendte noen få ganger at hilsing ikke gikk greit, men da var det den andre som startet. Hadde det vært opp til Casper, hadde alle gått løse og vært venner og lekt dagen lang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden jeg hadde fungerte fint med hunder av begge kjønn, uansett str og alder.

Han unngikk konflikter, og yppet andre hunder med han så gikk jeg inn å stoppet det selv.

Absolutt hundetreff materiale (da han bare gikk å tuslet for seg selv).

Kunne oppfordre til lek en sjelden gang, men gikk fort lei, og begynte med tuslingen igjen.

Fungerte fint løs og i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin er snart 3 år, og gjør ikke veldig forskjell på kjønn. Sannsynligheten for at det blir bråk med hanner er kanskje bittelitt større enn med tisper.

Pga. kjipe opplevelser er jo Odin lite glad i andre hunder i utgangspunktet, ihvertfall når han er i bånd. Er han i bånd blir det 100% sikkert bråk dersom båndet strammes når han står og snuser på motparten, uansett kjønn. Er båndet løst/slakt går det bra i 80% av tilfellene, litt avhengig av motpartens reaksjon og oppførsel. Det er en del brysking, han er veldig tøff i trynet for å skjule usikkerheten, men biter "aldri" (han har bitt en annen hund én gang, og det var en helt annen situasjon, og selvfølgelig min og ingen andres feil :banana: ).

Er han løs vil jeg si 1-2% sjanse, jeg følger med men det går gjerne bra (det er i større grad der kjemien ikke stemmer med den andre hunden, noe som kan skje enhver). Jeg kan godt slippe ham på treff med en drøss med hunder, men han er helt klart ikke komfortabel med det, så vi tar små, forsiktige steg med maks 5-6 andre hunder, stort sett. Er det treff jeg gjerne vil være med på tar vi det forsiktig og rolig, og blir sjelden lenge.

I diskusjoner når han er løs gir han seg stort sett alltid når han får beskjed, men jeg er alltid klar til å gripe inn. Dersom Odin faktisk føler seg tøff nok kan han finne på å svare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...