Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase ville dere valgt?


Flyfilla

Recommended Posts

Skrevet

Dessverre tilhører jeg ikke den arten som er helt forelsket i en rase, og kjøper samme hele tiden... Sier "dessverre", for jeg skulle nesten ønske det var så lett... Jeg er kresen, men har i tillegg lyst til å eie både det ene og det andre før jeg ligger under jorda.... Frustrerende :wub:

Så, om dere trengte hund til dette bruket, hva ville dere valgt?

Den skal være med på lengre løpe/joggeturer. 45 min til 1,5 time. Flere dager i uken, så fysikken må være bra.

Den skal kunne brukes til lydighet på ett høyt nivå, og generelt være grei til bruk i de fleste hundesporter. Jeg er ikke noe konkurransemenneske (foreløpig hvertfall), men å trene f eks en whippet eller Akita kan jo til tider være rimelig uinspirerende :ahappy: )

Er ikke glad i masse pels, med mindre den er vannavstøtende. Mye bjeffing er heller ikke noe jeg vil ha i huset. (Jada, treningssak, men en Finsk Lapphund vil alltid bråke mer enn en Bullmastiff) Overdreven vokting av hus og hjem, og overdreven mistenksomhet mot fremmede er heller ikke ønskelig.

Jeg har raser som er høyt på ønskelista, men klarer ikke bestemme meg for hvor mye hund jeg skal ha... Dyret må fungere i hverdagen rundt ikke nødvendigvis veldig hundevandte personer, og generelt gi ett godt inntrykk.

Med det mener jeg at det innen visse linjer av f eks malle og gråschæfer finnes individer der hunden må passes nøye på i omgang med fremmede mennesker. Har møtt noen av de, og jeg ser på de som supre brukshunder, men ikke noe jeg selv ville eid. (Her snakker vi da altså ikke om hva eier har trent fram, men hva som ligger i hunden fra fødsel)

Utseendemessig (joda, det teller :wub: ) er jeg ingen Golden Retriever person, om dere skjønner hehe... Ei heller vil jeg eie gatas skrekk, (been there done that), eller en rase som er for vanlig. Størrelsen bør ligge på medium til stor. Vil ikke ha for liten hund, mens for store har for dårlig fysisk helse.

Hva tror ni? Kanskje jeg bare må ha litt av hvert likevel :)

Skrevet

De tre belgerne, bruksaussi (jajaja banner i kjerka, men du har litt mer "mot" i dem enn i bc), kelpie, var de tre jeg kom på i farten. (+schæfer og bc....)

sånn litt ot: Schæfere er stort sett hva du gjør dem til. Det er sykdom du må se nøye etter, og du behøver jo ikke å handle fra de skarpeste linjene :ahappy:

Edit; glemte å lese nederste linjen... så flyttet litt på noe

Skrevet
. Mye bjeffing er heller ikke noe jeg vil ha i huset. (Jada, treningssak, men en Finsk Lapphund vil alltid bråke mer enn en Bullmastiff)

Litt OT, men det der er ikke heeeelt riktig. Min Lappis bjeffer ikke hver dag en gang, samme gjelder for de 3 min oppdretter har i hus.

Skrevet

Belger, først og fremst langhårsvarianten, Kelpie (Australian Kelpie, ikke Working Kelpie), korthåret Collie (undervurdert rase- de er herlige!), Storpuddel, Aussie, Schäfer (fra de riktige linjene) er alle raser jeg tror kunne passet inn i dine kriterier.

Skrevet
(Jada, treningssak, men en Finsk Lapphund vil alltid bråke mer enn en Bullmastiff)

Uenig..

Litt OT, men det der er ikke heeeelt riktig. Min Lappis bjeffer ikke hver dag en gang, samme gjelder for de 3 min oppdretter har i hus.

:wub: Her bjeffer bikkjedyret nesten ikke i det hele tatt.. Den sjelden gang hun faktisk gjør det, er når hun tilbringer sin utetid alene.. Da hender det at det kommer et litte bjeff eller to, men dette er jo vokt, og der vil jeg faktisk si at Bullmastiffen er værre (individuellt, men likevel..)

Har absolutt ingenting imot Bullmastiff. Er faktisk en av rasene jeg har lyst på senere.. Har heller ikke noe imot dyppe Boff, som skal si ifra om noe :ahappy:

Guest Gråtass
Skrevet

Border collie- Den vil få det den trenger av fysisk og mental stimuli, kjøper du en "uvanlig" farge så får du en hund ikke alle andre har, men med velprøvde og kjente egenskaper. Ett enkelt valg syns jeg.

Skrevet

Faktisk tror jeg dobermann kunne vært et alternativ. Med god sosialisering bør det ikke være noe problem å omgås ulike mennesker eller få unødig skepsis til fremmede (men ja, det vil kanskje være litt mer jobb i starten enn andre raser krever)

Skrevet

Er ikke ofte jeg sier det, men jeg synes det høres ut som en langhårsbelger (Groenendael eller Tervueren) kunne passe bra. De er langhårede, men pelsen er veldig lettstelt og drar ikke med seg hele skogen inn, iallefall ikke når voksenpelsen er på plass. Rasene gjør vel stort sett ikke mer enn å varsle hvis det kommer folk e.l., min gjør ikke det heller for det har vi trent vekk. Han varsler kun hvis han hører odde lyder utenfor døra, ellers lager han aldri en lyd her hjemme.

Skrevet

Når det gjelder Lapphunden så syns jeg den ligger blant hundene med mye lyd, selv om noen sikkert er stille... Kjenner rasen, og det skjærer i øra. Sorry hehe Men pene er de. Veeldig pene :D

Har sett på gråschæfer, og ja er enig i at den er veldig allround. Da jeg nevnte den som eksempel var det de få individene avlet mot agressivitet osv. Men de er lett å styre unna, så det er null problem. Hadde det ikke vært for sykdom, så hadde gråschæfer vært ett alternativ. Vanlig schæfer er selvfølgelig utelukket :)

Kelpie er en hund jeg ser på. Kjekk størrelse og... Border Collie... Er en hund jeg sa jeg aldri skulle ha hehe... Blant belgerne er jeg svak for Mallen. Og det er egentlig den jeg har høyest på lista.

Dobermann blir for stor og tung. Da ville jeg heller valgt bruksRottis, fra små linjer. Men da blir det lett sykdom igjen, og det er ikke den beste løpepartneren.

Collie...vel den er for lite hund rett og slett... Lassie filmene er en smule overdrevet.. haha :D

Ellers kan man jo ha is i magen, det hender det dukker opp en til omplassering. Så en 20 kg gråschæfertispe som skulle omplasseres for litt siden. . Ble brukt til lydighet. Og 20 kg minsker sjansen for skader. Men liker å ha hundene mine fra de er valper, og gjøre alt selv :D

Skrevet

Flat eller dobermann. Jeg ville valgt flat, de har litt mye pels, men ikke mye pelsstell. det er en happy rase som er med på alt!

Skrevet
Blant belgerne er jeg svak for Mallen. Og det er egentlig den jeg har høyest på lista.

Du har ikke behov for en malle til den bruken du skisserer. Ville styrt unna rasen, og spesielt når du sier du vil ha en hund som er forholdsvis enkel i omgang med fremmede.

Skrevet

Som noen sier, høres ut som Belgeren kan passe deg.

Det jeg tenkte på var Border Collien, men når du sier du ikke vill ha noe veldig vanlig rase så ble det noe annet.

Hva med Aussie?

Skrevet

Enkelte finske lapphunder bråker lite. Noen bråker mye, men alltid en treningssak ja.

Men Landy & LindaM: Vi var jo på lappeutstilling i går, det var ganske høylytt til tider og man kan ikke gi svensken skylda for alt :) dyret mitt bråker hvis han for lov og jeg ser jo godt at de har det i blodet sitt, de er jo tross alt avla for å bjeffe på digre reinsdyr jo :D Man kan ikke love noen en lydløs lapphund liksom :D Men det skal være sagt at svensken bråker mye mer..

Forøvrig har du fått mye bra tips og råd fra andre her inne som jeg synes virker fornuftige. Langhårsbelgere er utrolig flotte hunder på alle måter synes jeg og jeg er like glad i svartinger som terver (bare til sånn unødvendig informasjon)

Uansett masse lykke til med rasevalg.

P.S: har du Alaskan Malamute nå? (<--- peke på avatar) heldiggris i såfall.. :D

Skrevet
Faktisk tror jeg dobermann kunne vært et alternativ. Med god sosialisering bør det ikke være noe problem å omgås ulike mennesker eller få unødig skepsis til fremmede (men ja, det vil kanskje være litt mer jobb i starten enn andre raser krever)

Kanskje litt OT, men leste et sted (tror det var her inne) at doberman lett blir veldig såre på potene? At det faktisk er et problem? Tenker bare mht jogging jeg, hvis det er mye asfalt og sånn?

Dette vet jeg ikke noe om altå, egentlig lurer jeg bare på om det stemmer.

Skrevet

Har ikke hatt det problemet, eller hørt andre eiere med det problemet. Men ser at de blir noe slitt etter feks. saccovogn turer på asfalt (men ikke sår), men jeg antar dette gjelder ganske mange hunder. Dessuten anbefales det jo ikke å jogge/løpe mye på asfalt uansett.

Ser at trådstarter nevnet rottis istedet for dobbis pga tyngde og str, noe jeg ikke helt klarer å se :) bruksrottis er den så mye mindre enn "vanlig" type? har du sett bruksdobbiser da? De kan være ganske små de også. Vil nok tørre å påstå at de veier mindre enn rottisen med tanke på kroppsbygningen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...