Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase ville dere valgt?


Flyfilla

Recommended Posts

Skrevet

Dessverre tilhører jeg ikke den arten som er helt forelsket i en rase, og kjøper samme hele tiden... Sier "dessverre", for jeg skulle nesten ønske det var så lett... Jeg er kresen, men har i tillegg lyst til å eie både det ene og det andre før jeg ligger under jorda.... Frustrerende :wub:

Så, om dere trengte hund til dette bruket, hva ville dere valgt?

Den skal være med på lengre løpe/joggeturer. 45 min til 1,5 time. Flere dager i uken, så fysikken må være bra.

Den skal kunne brukes til lydighet på ett høyt nivå, og generelt være grei til bruk i de fleste hundesporter. Jeg er ikke noe konkurransemenneske (foreløpig hvertfall), men å trene f eks en whippet eller Akita kan jo til tider være rimelig uinspirerende :ahappy: )

Er ikke glad i masse pels, med mindre den er vannavstøtende. Mye bjeffing er heller ikke noe jeg vil ha i huset. (Jada, treningssak, men en Finsk Lapphund vil alltid bråke mer enn en Bullmastiff) Overdreven vokting av hus og hjem, og overdreven mistenksomhet mot fremmede er heller ikke ønskelig.

Jeg har raser som er høyt på ønskelista, men klarer ikke bestemme meg for hvor mye hund jeg skal ha... Dyret må fungere i hverdagen rundt ikke nødvendigvis veldig hundevandte personer, og generelt gi ett godt inntrykk.

Med det mener jeg at det innen visse linjer av f eks malle og gråschæfer finnes individer der hunden må passes nøye på i omgang med fremmede mennesker. Har møtt noen av de, og jeg ser på de som supre brukshunder, men ikke noe jeg selv ville eid. (Her snakker vi da altså ikke om hva eier har trent fram, men hva som ligger i hunden fra fødsel)

Utseendemessig (joda, det teller :wub: ) er jeg ingen Golden Retriever person, om dere skjønner hehe... Ei heller vil jeg eie gatas skrekk, (been there done that), eller en rase som er for vanlig. Størrelsen bør ligge på medium til stor. Vil ikke ha for liten hund, mens for store har for dårlig fysisk helse.

Hva tror ni? Kanskje jeg bare må ha litt av hvert likevel :)

Skrevet

De tre belgerne, bruksaussi (jajaja banner i kjerka, men du har litt mer "mot" i dem enn i bc), kelpie, var de tre jeg kom på i farten. (+schæfer og bc....)

sånn litt ot: Schæfere er stort sett hva du gjør dem til. Det er sykdom du må se nøye etter, og du behøver jo ikke å handle fra de skarpeste linjene :ahappy:

Edit; glemte å lese nederste linjen... så flyttet litt på noe

Skrevet
. Mye bjeffing er heller ikke noe jeg vil ha i huset. (Jada, treningssak, men en Finsk Lapphund vil alltid bråke mer enn en Bullmastiff)

Litt OT, men det der er ikke heeeelt riktig. Min Lappis bjeffer ikke hver dag en gang, samme gjelder for de 3 min oppdretter har i hus.

Skrevet

Belger, først og fremst langhårsvarianten, Kelpie (Australian Kelpie, ikke Working Kelpie), korthåret Collie (undervurdert rase- de er herlige!), Storpuddel, Aussie, Schäfer (fra de riktige linjene) er alle raser jeg tror kunne passet inn i dine kriterier.

Skrevet
(Jada, treningssak, men en Finsk Lapphund vil alltid bråke mer enn en Bullmastiff)

Uenig..

Litt OT, men det der er ikke heeeelt riktig. Min Lappis bjeffer ikke hver dag en gang, samme gjelder for de 3 min oppdretter har i hus.

:wub: Her bjeffer bikkjedyret nesten ikke i det hele tatt.. Den sjelden gang hun faktisk gjør det, er når hun tilbringer sin utetid alene.. Da hender det at det kommer et litte bjeff eller to, men dette er jo vokt, og der vil jeg faktisk si at Bullmastiffen er værre (individuellt, men likevel..)

Har absolutt ingenting imot Bullmastiff. Er faktisk en av rasene jeg har lyst på senere.. Har heller ikke noe imot dyppe Boff, som skal si ifra om noe :ahappy:

Guest Gråtass
Skrevet

Border collie- Den vil få det den trenger av fysisk og mental stimuli, kjøper du en "uvanlig" farge så får du en hund ikke alle andre har, men med velprøvde og kjente egenskaper. Ett enkelt valg syns jeg.

Skrevet

Faktisk tror jeg dobermann kunne vært et alternativ. Med god sosialisering bør det ikke være noe problem å omgås ulike mennesker eller få unødig skepsis til fremmede (men ja, det vil kanskje være litt mer jobb i starten enn andre raser krever)

Skrevet

Er ikke ofte jeg sier det, men jeg synes det høres ut som en langhårsbelger (Groenendael eller Tervueren) kunne passe bra. De er langhårede, men pelsen er veldig lettstelt og drar ikke med seg hele skogen inn, iallefall ikke når voksenpelsen er på plass. Rasene gjør vel stort sett ikke mer enn å varsle hvis det kommer folk e.l., min gjør ikke det heller for det har vi trent vekk. Han varsler kun hvis han hører odde lyder utenfor døra, ellers lager han aldri en lyd her hjemme.

Skrevet

Når det gjelder Lapphunden så syns jeg den ligger blant hundene med mye lyd, selv om noen sikkert er stille... Kjenner rasen, og det skjærer i øra. Sorry hehe Men pene er de. Veeldig pene :D

Har sett på gråschæfer, og ja er enig i at den er veldig allround. Da jeg nevnte den som eksempel var det de få individene avlet mot agressivitet osv. Men de er lett å styre unna, så det er null problem. Hadde det ikke vært for sykdom, så hadde gråschæfer vært ett alternativ. Vanlig schæfer er selvfølgelig utelukket :)

Kelpie er en hund jeg ser på. Kjekk størrelse og... Border Collie... Er en hund jeg sa jeg aldri skulle ha hehe... Blant belgerne er jeg svak for Mallen. Og det er egentlig den jeg har høyest på lista.

Dobermann blir for stor og tung. Da ville jeg heller valgt bruksRottis, fra små linjer. Men da blir det lett sykdom igjen, og det er ikke den beste løpepartneren.

Collie...vel den er for lite hund rett og slett... Lassie filmene er en smule overdrevet.. haha :D

Ellers kan man jo ha is i magen, det hender det dukker opp en til omplassering. Så en 20 kg gråschæfertispe som skulle omplasseres for litt siden. . Ble brukt til lydighet. Og 20 kg minsker sjansen for skader. Men liker å ha hundene mine fra de er valper, og gjøre alt selv :D

Skrevet

Flat eller dobermann. Jeg ville valgt flat, de har litt mye pels, men ikke mye pelsstell. det er en happy rase som er med på alt!

Skrevet
Blant belgerne er jeg svak for Mallen. Og det er egentlig den jeg har høyest på lista.

Du har ikke behov for en malle til den bruken du skisserer. Ville styrt unna rasen, og spesielt når du sier du vil ha en hund som er forholdsvis enkel i omgang med fremmede.

Skrevet

Som noen sier, høres ut som Belgeren kan passe deg.

Det jeg tenkte på var Border Collien, men når du sier du ikke vill ha noe veldig vanlig rase så ble det noe annet.

Hva med Aussie?

Skrevet

Enkelte finske lapphunder bråker lite. Noen bråker mye, men alltid en treningssak ja.

Men Landy & LindaM: Vi var jo på lappeutstilling i går, det var ganske høylytt til tider og man kan ikke gi svensken skylda for alt :) dyret mitt bråker hvis han for lov og jeg ser jo godt at de har det i blodet sitt, de er jo tross alt avla for å bjeffe på digre reinsdyr jo :D Man kan ikke love noen en lydløs lapphund liksom :D Men det skal være sagt at svensken bråker mye mer..

Forøvrig har du fått mye bra tips og råd fra andre her inne som jeg synes virker fornuftige. Langhårsbelgere er utrolig flotte hunder på alle måter synes jeg og jeg er like glad i svartinger som terver (bare til sånn unødvendig informasjon)

Uansett masse lykke til med rasevalg.

P.S: har du Alaskan Malamute nå? (<--- peke på avatar) heldiggris i såfall.. :D

Skrevet
Faktisk tror jeg dobermann kunne vært et alternativ. Med god sosialisering bør det ikke være noe problem å omgås ulike mennesker eller få unødig skepsis til fremmede (men ja, det vil kanskje være litt mer jobb i starten enn andre raser krever)

Kanskje litt OT, men leste et sted (tror det var her inne) at doberman lett blir veldig såre på potene? At det faktisk er et problem? Tenker bare mht jogging jeg, hvis det er mye asfalt og sånn?

Dette vet jeg ikke noe om altå, egentlig lurer jeg bare på om det stemmer.

Skrevet

Har ikke hatt det problemet, eller hørt andre eiere med det problemet. Men ser at de blir noe slitt etter feks. saccovogn turer på asfalt (men ikke sår), men jeg antar dette gjelder ganske mange hunder. Dessuten anbefales det jo ikke å jogge/løpe mye på asfalt uansett.

Ser at trådstarter nevnet rottis istedet for dobbis pga tyngde og str, noe jeg ikke helt klarer å se :) bruksrottis er den så mye mindre enn "vanlig" type? har du sett bruksdobbiser da? De kan være ganske små de også. Vil nok tørre å påstå at de veier mindre enn rottisen med tanke på kroppsbygningen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...