Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene inn å gå pent med klikker


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Årraith :)

jeg har en lykkelig hund, og resultater :D Jeg liker å se resultatene.

  • Svar 196
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
"Jeg mener at det å si ifra en gang for alle er den beste. Den er hvertfall 100% sikker om man gjør det riktig. Derimot med godbit og slikt kan man aldri være sikker på om hunden kommer til å dra igjen. Det kan jo alltids hende det kommer noe som er mer interessant enn godbiten. Jeg syns min metode er mest effektiv."

"effektiv" eller uhuman? Sier du at du har tatt hunden din EN gang så har den aldri trukket i båndet mer?? hva gjorde du da?? Elektrosjokk eller?? Et knip i øret?? serriøst?? :? Så går den fint, har du noen gang møtt en hund som er litt "hard i nøtta" ?? (regner med du har det siden du har så mange "kurs" eller noe..) Skjønner ikke hvordan dere nordenstammere får sånt til jeg, min toller hadde vertfall ikke latt seg gå fint i bånd p.g.a at noen forsøker å rive av han øret.. Nei prøv det som benedicte og de andre "Klikkerfolkene" har sagt..Konsekvent! :):D

Et klypp og nei holdt :D Det var kun èn gang. Er man konskekvent trenger man ikke å ta mye i engang :D folk får velge det de vil. For meg er det klare og tydelige resultater som teller. Og jeg liker å se dem iløped av kort tid.

Skrevet

Hvordan får man hunden til å gå pent i bånd bare ved å rykke eller klype i øret??? jeg prøvde det med lucas, nappet i båndet og sa nei hver gang han dro, han brydde seg ikke i det hele tatt om det.han kom seg fremover og det er viktigst for han. nå idag stoppet jeg hver gang han dro å klikket når han kom til meg og så på meg, å fikk godbit. å klikket når han fortsatte å holde båndet slakt, så stoppet jeg igjen, sånn holdt jeg på. merket MYE bedre at han skjønner det bedre enn med nappingen og "nei"

Du kunne fått prøvd å tatt ham i det han hadde dradd, jeg er 100% sikker på at han hadde kommet til å hatt halen mellom beina hele turen å vært redd for å bli tatt igjen. jeg vil ikke ha en hund som er redd for om han kanskje blir tatt når vi går tur.

og som du sier astrid så er aussien veldig tøff og hard. hva har det seg at den slutter med å dra i båndet etter bare ETT klyp i øret?? det skjønner ikke jeg :?

Skrevet
Jeg var nå intresert i kordan søren du får en så sterk reaksjon bare ved å "knipe litt i øret"?? river du det av eller`?? :)

nei, jeg er bare konsekvent og kommer med et så kraftig nei at hunden skjønner det. Hvor flink du er til å psyke deg opp har mye å si. Du skal ikke klype øret av hunden nei.

Skrevet
Hvordan får man hunden til å gå pent i bånd bare ved å rykke eller klype i øret??? jeg prøvde det med lucas, nappet i båndet og sa nei hver gang han dro, han brydde seg ikke i det hele tatt om det.han kom seg fremover og det er viktigst for han. nå idag stoppet jeg hver gang han dro å klikket når han kom til meg og så på meg, å fikk godbit. å klikket når han fortsatte å holde båndet slakt, så stoppet jeg igjen, sånn holdt jeg på. merket MYE bedre at han skjønner det bedre enn med nappingen og "nei"

Du kunne fått prøvd å tatt ham i det han hadde dradd, jeg er 100% sikker på at han hadde kommet til å hatt halen mellom beina hele turen å vært redd for å bli tatt igjen. jeg vil ikke ha en hund som er redd for om han kanskje blir tatt når vi går tur.

og som du sier astrid så er aussien veldig tøff og hard. hva har det seg at den slutter med å dra i båndet etter bare ETT klyp i øret?? det skjønner ikke jeg :?

det har med hvordan du psyker deg opp. Og er man konsekvent med straffen og sist men IKKE MINST ROSEN, da får man hunden opp i psyke.

Skrevet

Hva mener du med å psyke deg opp? " Nå skal jeg slå hunden min noe helt sinnsykt hardt med engang den trekker i båndet." Sånn du går og tenker hele turen?? Hva er gleden med å ha hund da?? jeg har vertfall hund for at det er gøy da, ikke først for resultatene. men mennesker er nå forskjellige...

Skrevet
Hva mener du med å psyke deg opp? " Nå skal jeg slå hunden min noe helt sinnsykt hardt med engang den trekker i båndet." Sånn du går og tenker hele turen?? Hva er gleden med å ha hund da?? jeg har vertfall hund for at det er gøy da' date=' ikke først for resultatene. men mennesker er nå forskjellige...[/quote']

hehe, nei bare i det øyeblikket du skal ta hunden. Du må vise hunden at dette ikke er lov. Men den tonen du skriver i vil jeg ha meg frabedt.

Skrevet
Ja men som du selv har sagt er aussier "tøffe" hjelper det da "bare" med å klype og "psyke seg opp"??? :?

ja, det gjør det. om man gjør det til rett tid.

Skrevet

da må jeg bare spørre...hvis du tar hunden og det ikke er rett tid så må du gjøre det igjen og igjen til det er rett tid?

Da blir det jo ikke med den ene gangen...

Skrevet
EN GANG? et heelt hundeliv?? seriøst. Unnskyld tonen men det bare tror jeg ikke på... :?

ja, seriøst. Gjøres det riktig vil hunden alltid huske det. Det har kanskje litt med rase noen ganger at man må ta litt hardere i. Det er jo ikke et identisk tilfelle med Chihuahua og Schæfer.

Skrevet
da må jeg bare spørre...hvis du tar hunden og det ikke er rett tid så må du gjøre det igjen og igjen til det er rett tid?

Da blir det jo ikke med den ene gangen...

det er derfor man må være rask i den situasjonen. Husker da valpen min gravde i blomsterpotter. Da tok jeg den en eneste gang og den gjorde det ALDRI igjen :)

Skrevet

nei tror jeg holder meg til den poditive treningen jeg altså, og den kommer jeg til å bruke til all trening på Sheriff også når han kommer :)

Skrevet

Man har et fritt valg :) Jeg skal trene Nordenstam med min neste hund, som jeg kommer til å ha neste år. Det blir antageligvis en Papillon. Selv små raser fungerer fint med Nordenstam :D

Skrevet

det har med hvordan du psyker deg opp. Og er man konsekvent med straffen og sist men IKKE MINST ROSEN, da får man hunden opp i psyke.

Hvis du fjerner straffen din.. og bare roser, får du noen resultater da? For rosen din er ikke en positivforsterker vet du..

Skrevet

Hvis du fjerner straffen din.. og bare roser, får du noen resultater da? For rosen din er ikke en positivforsterker vet du..

ja :) Men en er nødt til å også kreve av hunden.

Skrevet

Vicky: Du sier du kun straffer èn - og så gjør hun det aldri mer. Men det hjelper ikke det gram på mitt synspunkt om treningsmetoden!

Jeg kan gi et eksempel på det jeg mener:

En hund skal trenes til å ikke jage sau. Den blir sluppet løs på et beite, og i det den skal til å bite sauen får den et støt fra halsbåndet. Resultatet = hunden holder seg unna. Neste gang hunden ser en sau forbinder den sauen med støt, og holder seg derfor laaangt unna! Og det er MINST like ille det hunden tenker neste gang den ser en sau ( om ikke verre ), enn når den fikk støtet. Birte fortalte meg om en hund som var trent med sau, men akkurat når de gav hunden støtet så hunden på et tre, og hunden var livredd alle trær fra den dagen!! Tror du hunden hadde det så mye bedre når den da gikk forbi et tre?!

Og neida, et klyp i øret er ikke like ille som et støt, men du skjønner prinsippet!

Og ps, man kan kreve uten å straffe!!

Skrevet

ja :) Men en er nødt til å også kreve av hunden.

oki greit nok.. men jeg har aldri hørt om noen som trener med ros uten noen som helst bruk av korreksjon som har fått resultater. Hvis du ikke straffer vicky om hund bare går halveis ut til kjegla foreksempel og kun roser med stemmen vil du da få resultater? Fortell meg om dette for det hadde vært interresant å lære litt om.. :D

Skrevet

Om du ikke gidder å lese alt les ihvertfall det som er skrevet i rød skrift!

"Det limbiske system ligger dypt i hjernen og er en del av det "gamle" systemet, det vil si den delen av hjernen som ble utviklet tidlig i evolusjonen. Dette systemet er også kjent som "dyrehjernen" fordi alle delene og funksjonene ser ut til å være identiske hos alle pattedyr. Det limbiske system er navnet på det området som styrer emosjonell adferd og motivasjon, og er bare utviklet i dyr som hører til de høyerestående dyr som pattedyr og fugler...

..Det er det limbiske systemet som er årsaken til at pattedyr og fugler er de som tar seg mest og best av ungene sine mens de vokser opp. Denne typen adferd som vi ofte kaller hengivenhet, er nødvendig for at det relativt hjelpeløse avkommet skal leve opp. Et dyr som mangler det limbiske system vil ikke ta vare på avkommet sitt...

..Det limbiske system består av en hel rekke strukturer som kommuniserer med hverandre på en kompleks måte. Noen få av strukturene involvert er hypothalamus, hippocampus og amygdala. Flere av de limbiske strukturene er spesielt opptatt av om det som oppleves er behagelig eller ubehagelig, altså den følelsesmessige (affektive) kvaliteten på stimuli. De affektive kvalitetene behagelig eller ubehagelig kan også kalles belønning eller straff, eller om man vil; tilfredshet eller aversjon...

Hypothalamus

...er en viktig del av det limbiske system og har oppgaven å være et slags kontrollerende "hovedkontor" for det limbiske system.I tillegg til å spille en viktig rolle i kontroll av adferd, kontrollerer hypothalamus for eksempel kroppstemperatur, sult, tørste og kroppsvekt, som alle er eksempler på vegetative funksjoner.Kontrollen av de vegetative funksjonene henger altså sterkt sammen med adferd. Er dyret sultent vil det jakte, er det tørst vil det drikke, når temperaturen er for lav øker aktiviteten osv.

..Hippocampus

...er svært viktig når det gjelder hukommelse. Denne delen av det limbiske system er helt nødvendig for at hjernen skal kunne lagre nye minner og ny lærdom. Dersom hippocampus fjernes husker man bare det som ble lært før delen ble fjernet og blir ute av stand til å lagre ny informasjon i hjernen.

...det limbiske system ligger det sentra for straff ("punishment") og sentra for belønning ("reward"). Tanker eller stimuli, som for eksempel syn, lyder eller berøring, som fører til ubehag eller smerte stimulerer sentra for straff, mens stimuli som fører til behag, glede eller en følelse av belønning derimot stimulerer det limbiske belønningssenteret. Det er faktisk dette som er bakgrunnen for sinnstemning, eller humør og motivasjon.

Hjernen har en utrolig og merkelig evne til å ignorere informasjon som ikke har noen betydning. Alle de erfaringer som hverken fører til noe behagelig eller til noe ubehagelig blir ikke husket. Dette kalles habituering.

Informasjon som har viktige konsekvenser for hunden, som smerte eller behag, har hjernen en automatisk kapasitet til å lagre. Dersom en stimulus følges av straff eller belønning vil den første stimuleringen av hjernen øke heller enn å forsvinne.

Hjernens respons blir progressivt mer og mer intens for hver gang stimulusen blir gjentatt. På godt norsk kalles dette læring. “Et dyr bygger opp sterke hukommelsesspor for stimuli som enten er belønnende eller straffende, men på den andre siden, utvikler fullstendig habituering til likegyldige sensoriske stimuli.” (Guyton&Hall, 1996)

Det er nå hippocampus´ funksjon har betydning. Hippocampus virker som en "sil" i hjernen og slipper bare inn det som er viktig, ergo de stimuli som er behagelige eller straffende. Hvis hippocampus bestemmer at en stimulus er viktig, huskes den. Hipocampus lagrer mindre enn 1% av de intrykkene vi inntar og habituerer mer enn 99%.

Ut fra dette er det lett å se at belønnings- og straffsentra er de viktigste kontrollører av adferd og motivasjon. Graden av stimulering i de to motsatte systemene virker inn på dyrets adferd.

Hva skjer i hjernen ved bruk av straff og belønning?

Dersom straffsentra i hjernen stimuleres er det to muligheter. Ved sterk stimulering av en del av straffsenteret fører stimuleringen til sinne og aggresjon. Den andre muligheten er at en annen del av straffsenteret stimuleres, og dette fører hovedsakelig til frykt og nervøsitet

I forsøk der det førstnevnte området blir stimulert vil dyret vise alle tegn på sinne, og den minste provokasjon fører til et angrep. Det hjelper derfor ikke å straffe en hund som er aggressiv mot andre hunder. Hunden er allerede sint, og dersom vi i tillegg tilfører hunden ubehag stimulerer vi straffsenteret enda mer og heller egentlig bensin på bålet.

Dersom hunden har en arv og læringshistorie der det er mest sannsynlig at denne delen av senteret blir stimulert vil den kanskje stoppe sin aggressive adferd der og da, men den neste hunden som går forbi kan bli offer for hundens aggresjon. Mye hund-hund aggressivitet kan forklares ut fra disse prinsippene.

Mange unghunder opplever stadig at synet av andre hunder følges av kjefting fra eier og napping i båndet når den, i yr glede naturligvis, vil bort til den andre hunden for å hilse. Straffsentra blir med andre ord stimulert samtidig med synet av den andre hunden. Når dette gjentar seg flere ganger over tid, vil man kunne oppleve at hunden blir sint når den ser andre hunder, spesielt når den er bånd.

Det samme kan skje dersom vi bruker harde metoder i lydighetstreningen. Aggressiviteten kan komme til uttrykk i andre situasjoner enn selve treningssituasjonen! Sinnet som bygger seg opp rettes kanskje ikke alltid mot oss som hundeførere, men mot andre hunder eller mennesker.

En hund som er redd andre hunder og derfor bjeffer for å skremme dem bort, vil bli enda mer redd andre hunder dersom den blir straffet i denne situasjonen.

I det første tilfellet kan det ofte se ut til at treningen virker. Hunden gjør jo tross alt slik vi sier. I tillegg fører smertesignaler til generell årvåkenhet og dermed stimuleres hjernen sterkt til oppmerksomhet.

Stimulering av belønningssentra fører til et helt annet emosjonelt adferdsmønster, nemlig tilfredshet. Dette motvirker både aggresjon og frykt.

Tenk deg selv hvor tolerant du er og hvor mye mer det skal til for å få deg sint en dag alt har gått bra og du er i kjempehumør. Tenk deg så hvor lite det skal til en dag du befinner deg i den motsatte enden av spekteret.... Hunder har det ikke overraskende på samme måte. Belønner du hunden når den går bra fri ved foten, har en knall innkalling eller apporter nydelig gjør du to ting på en gang, 1) hunden blir flinkere og 2) du har motvirket aggresjon og frykt. Hunden blir mer tolerant både overfor andre hunder og mennesker, også utenfor appellplassen."

Utdrag av en artikel skrevet av lege Cecillie køste. Hentet fra www.canis.no

Som dere ser her blir det altså bevist at trening med positiv forstekrning er bedre enn trening med negativforsterkning. Med så mange konsekvenser synes jeg det er ganske dristig å tørre å trene med negativforsterkning.. setter mye på spill...

Skrevet
§8,7

Det er forbode:

å dressera eit dyr på slik vis at det kjem i fåre for å lida eller verta skræmt i utrengsmål.

(sorry nynorsken :D )

en hund lider ikke av et klyp i øret. Nordenstam trener faktisk flere politiskoler. vet ikke om en eneste politiskole som ikke trener Nordenstam lignende metoder.

Nå gidder jeg ikke å diskutere Pølsedressur mer. Jeg spurte kun om en ting. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...