Gå til innhold
Hundesonen.no

Dødfødte Valper


Troh

Recommended Posts

  Gråtass skrev:
Altså, nå tar ikke renovasjonsarbeidere i søpla lengre, de kjører dunkene i bilen, bilene tømmer på fyllinga/destruksjonsanlegget. Så det er jo ikke noe problem, det går til destruksjon uten å bli berørt av mennesker. Jeg har ikke funnet noe sted der det står spesifisert hva man kan kaste i søpla. Det eneste som er pålagt å levere på dertil egnete mottak er asbest og hvitevarer..

Fortell meg hva ett dertil egnet mottak er, for jeg kjører ikke fra Hedmark til Skien for å levere dødfødte valper på et smådyrskrematorie. Jeg er faktisk ikke så sikker på om jeg er villig til å betale oppmot 1000kr for å levere morkaker og blodige håndklær hos veterinæren til destruksjon heller.

Egnet mottak er vel fyllinga?

Vi kan levere inn døde dyr her til destruering, da smådyr som hund, katt, kaniner osv.

Da hesten vår brakk foten på beite, måtte vi kjøre en time til ei fylling for matsøppel og dumpe han der hvor rått det enn føltes...

Det koster dog noen kroner får å levere døde dyr på fyllinga her, for hesten på 500 kg kosta det så mye som 900 kr.

Men da koster det nok ikke stort for en liten valp.

Men jeg er enig med deg at det blir ganske hysterisk å ikke skulle kunne kaste en død valp i søpla.

For som du sier så tar ikke de ansatte i renovasjonen i søpla lenger.

Uansett så slenger man den da bare ikke løst i søppeldunken sammen med blodige håndklær, men pakker det forsvarlig inn.

Det gjorde i hvertfall vi da vi fikk dødfødte kaninunger for noen år siden, og det gjorde vi også da chinchillaen vår døde en vinter.

Egentlig er det vel matavfall, men vi kastet kaninungene og chinchillaen som restavfall.

I fjor høst da vi kastererte hesten vår, gikk faktisk ballene i matsøppla...hehe...

Men da innpakket i to matavfallsposer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
  Gråtass skrev:
Altså, nå tar ikke renovasjonsarbeidere i søpla lengre, de kjører dunkene i bilen, bilene tømmer på fyllinga/destruksjonsanlegget. Så det er jo ikke noe problem, det går til destruksjon uten å bli berørt av mennesker. Jeg har ikke funnet noe sted der det står spesifisert hva man kan kaste i søpla. Det eneste som er pålagt å levere på dertil egnete mottak er asbest og hvitevarer..

Normalt sett tar de ikke i søpla, det er helt riktig.

Men unntak skjer der som ellers.

Det asmme som med asbest og hvitevarer gjelder vel også sprøyter og medisiner av en del typer, samt batterier, oljer osv.

Hvorvidt det gjelder døde dyr vet jeg ikke, men det vil ikke forundre meg om det er egne restriksjoner der.. Det kan jo muligens være fare for å smitte de dyrene som lever på fyllinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Pan skrev:
Hvorvidt det gjelder døde dyr vet jeg ikke, men det vil ikke forundre meg om det er egne restriksjoner der.. Det kan jo muligens være fare for å smitte de dyrene som lever på fyllinga.

Nå er vel ikke akkurat dødfødte valper den største smittekilden til dyr som lever av og på søppel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til søppel generelt tviler jeg på at døde valper verken er særlig "ekkelt" eller sjokkerende for renovasjonsarbeidere - dessuten ikke særlig farlig heller...

Så ja - her blir døde valper pakket inn i avispapir og så forsvinner de ut med resten av husholdningsavfallet. Blodige håndklær blir dog vasket, da.. Men morkaker og annet sånt søl forsvinner jo med avisene som var i valpekassen når tispen fødte.

Og ja 2ne - jeg kan ikke tenke meg at de døde valpene jeg har kastet harifra vært særlig skadelige for måkene og rottene på fyllinga...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  StineogAce skrev:
Litt OT, men vet om noen som ligger døde kjæledyr i frysen. Sånn feks en kanin, marsvin, rotter... jah... :closedeyes:

For meg blir det litt ekkelt. Så håper de har fått begravd dem i hagen. Dette var da mange år siden, så går ut i fra det. <_<

Jeg er veldig for å grave ned, et sted hvor det ikke er muligheter for å bli gravd opp på noen måte. Men er ikke det mulig, blir det kastet.

Alle kjæledyrene våre opp gjennom årene havnet i en skoeske og begravd i hagen til morfar. Gullfiskene gikk i do. :ahappy:

Vi hadde tre undulater opp igjenom året. Da den første døde la vi den i fryseren, og der ble den i mange år. Så fikk vi en til undulat, og da den døde, ble den lagt i samme isboksen, der de lå sammen et par år tror jeg. Så kom det en tredje, og den ble lagt i samme isboks, og lå der enstund, før vi fikk tatt oss sammen og begravd dem i hagen.

De tre Kasper-pippene :) Nå ligger de der sammen.

Kunne virkelig ikke falle meg inn å kaste dem i søpla, er tross alt dyr jeg har vært glad i, og som jeg synes fortjener bedre enn som så.

Skulle jeg en gang ha et valpekull, og det var døde valper blandt dem, hadde det ikke vært snakk om søpla, det har jeg virkelig ikke hjerte til. Det blir nok et hull i hagen ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  SusanneL skrev:
Og ja 2ne - jeg kan ikke tenke meg at de døde valpene jeg har kastet harifra vært særlig skadelige for måkene og rottene på fyllinga...

Antageligvis ikke noe mer skadelig enn f.eks bind, tamponger og bleier (det være seg til unger eller voksne), vil jeg tro. Det er da i det minste noe matnyttig noe i en valp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  BC-Stitch skrev:
Jeg jobbet hos en dyrlege tidligere og det var absolutt ikke gratis å levere inn døde dyr. Man må fortsatt betale for felleskremering, fordi denne utgiften får vet-kontoret når dyrene blir hentet for destruksjon.

Men samtidig så mener jeg også å ha hørt noe om at man ikke skal putte dem i søpla, men der er jeg ikke helt sikker altså...

*klippet*

Vel, da katten min fikk en kattunge (etter mye styr og faenskap) så fikk jeg komme til vet med den for å få en vurdering av om det var noen grunn til at den døde. Og de tok den til kremering/destruering for meg uten at jeg måtte betale noe for det. Jeg kan ikke helt se at den utgiften skulle være så sinnsykt betydelig for en veterinær- og disse gjorde det uten å mukke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Vala skrev:
Vel, da katten min fikk en kattunge (etter mye styr og faenskap) så fikk jeg komme til vet med den for å få en vurdering av om det var noen grunn til at den døde. Og de tok den til kremering/destruering for meg uten at jeg måtte betale noe for det. Jeg kan ikke helt se at den utgiften skulle være så sinnsykt betydelig for en veterinær- og disse gjorde det uten å mukke..

Da var de enten veldig snille og betalte det for deg, eller så ble kattungen putta i en av de andre posene med dyr som skulle til felleskremering. Det er uansett ikke gratis å få kremert dyr, ikke engang for veterinærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  2ne skrev:
Da var de enten veldig snille og betalte det for deg, eller så ble kattungen putta i en av de andre posene med dyr som skulle til felleskremering. Det er uansett ikke gratis å få kremert dyr, ikke engang for veterinærer.

Yapp, måtte betale en sum for å levere Nubis der jeg også. Ville ikke helt kaste han i søpla... :ahappy:

Men, ja, her ser jeg vel litt forskjellen på dyr som faktisk har levd sammen med oss en stund, være seg kaniner, hamster, rotter, hunder, katter eller annet, kontra evnt dødfødte valper som kommer i et kull. Man har vel ikke _det_ forholdet til dødfødte valper som med de andre. Derfor ser jeg på det som enklere å "bare" kaste disse i søpla.

Men som nevnt før... Hadde det vært på sommertid, hadde jeg nok fått dem gravet ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  2ne skrev:
Da var de enten veldig snille og betalte det for deg, eller så ble kattungen putta i en av de andre posene med dyr som skulle til felleskremering. Det er uansett ikke gratis å få kremert dyr, ikke engang for veterinærer.

Ja klart at de er snille. Men jeg kan ikke skjønne at det skulle være et større problem når det gjelder dødfødte dyr. En annen ting er jo med katten/hunden som er flere uker gammel synes jeg. Men selv da ville jeg levert det til dyrlegen. Koste hva det koste ville. Det r noe med at man ikke kaster det i søppelet. Kanskje med hensyn til renoveringsfolkene.. men strengt tatt, så lurer jeg på om dette ikke er tillatt som tidligere nevnt.

PS: jeg har heller ikke betalt noe for alle de døde dyrene jeg har levert inn til diverse dyrleger. Og da reiser jeg alltid til den nærmeste. Men det er joklart, det har jo ikke vært mine. Men det tyder jo på at de har litt å gå på. Noe jeg synes er en fin ting! Håper fremdeles på at Emma skal bli funnet og levert inn til en dyrlege. Så blir de sjekket for chip o.l. før de sendes avgårde til destruering. Heller det enn at Hansen putter henne i søppelet sitt!

PS2: herregud.. nå høres det ut som jeg samler døde dyr. Men altså, dette er dyr jeg har funnet på veier o.l. Alt fra ildere, katter til duer :ermm: Jeg er sær... I know... men, det var altså ikke mine dyr. Bare for å poengtere det *flire*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  StineogAce skrev:
Litt OT, men vet om noen som ligger døde kjæledyr i frysen. Sånn feks en kanin, marsvin, rotter... jah... :closedeyes:

For meg blir det litt ekkelt. Så håper de har fått begravd dem i hagen. Dette var da mange år siden, så går ut i fra det. <_<

Jeg er veldig for å grave ned, et sted hvor det ikke er muligheter for å bli gravd opp på noen måte. Men er ikke det mulig, blir det kastet.

Alle kjæledyrene våre opp gjennom årene havnet i en skoeske og begravd i hagen til morfar. Gullfiskene gikk i do. :ermm:

Jeg gravla kaninen min i hagen, under den pene syrinen hvor hun likte seg så godt. Det var en utrolig kjip opplevelse, for ca et halvår etter skulle vi plutselig bygge på huset, og da gravde de opp det stedet hun lå. Det lå store hauger med jord i hagen, og jeg hatet å være i hagen, jeg visste jo ikke om jeg plutselig kunne se et kaninskjelett eller en halvråtten kanin de. Det verste var at det viste seg at det ikke var nødvendig at de hadde gravd der engang.. :P

  LeneG skrev:
Jeg kaster jo døde mus som er tatt i musefellene her inne i søpla.

Skulle jeg levert dem til dyrlegen for kremering da eller? Blir jo ikke store forskjellen.

Godt poeng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det der med døde dyr i søppelet i forhold til medisinering og sånn? Veit at medisinerte dyr som dør, eller dyr som er avlivet med sprøyte, ikke skal i søppelet eller gjødselhaug/hjemmekompost pga medisinene i kroppen. Men dødfødte, avliva på andre måter eller døde av alderdom eller f.eks påkjørt eller drept av andre dyr, tror jeg ikke er noen krise, inntil en viss størrelse, selvfølgelig. En katt, påkjørt, død i ulykke elelr alderdom eller tatt av hund, ville jeg jo selvfølgelig ikke kasta i søppelet. Der er det enten grave ned, levere til dyrlege(hvis det ikke er min egen), e.l.

Men nyfødte, dødfødte kattunger, valper, døde rotter/hamster/undulat osv, tror jeg ikke er noen krise å putte i søppelet godt innpakket i f.eks kompostavfalls-poser og evt noen aviser inni der. Ikke er det synlig for renoveringsarbeidere, og det er bare kjøtt, når det er dødt. Seff også forskjell på kjæledyr man har hatt lenge og er veldig glad i, eller om man har unge barn(da føler jeg man skal lære dem å ha respekt for dyr også, og derfor grave ned/levere til dyrlege), enn om det er en dødfødt valp, men dette er selvfølgelig veldig individuelt hva man føler for sine egne dyr.

Men, jeg mener iallefall at det ikke er noe galt i å grave ned døde dyr, evt kaste små døde dyr i søpla. Jeg har selv gravd ned to døde 5 uker gamle rotteunger i gjødselhaugen, de ble drept av en voksen hannrotte jeg hadde, så der var det ingen smittefare for noe, og i en gjødselhaug med god varme i, er noe så smått borte i løpet av godt under en uke. Har også kastet undulat og rotte i søpla, det er jo ikke større enn en stor potet, eller en gammel kyllingfilet, som går i søpla, liksom.

Om de har vært sjuke av noe man ikke vet hva er, eller noe som er svært smittsomt, er det selvfølgelig noe annet, da bør man ikke kaste dem i søpla i fare for å smitte dyr på søpleplassen, osv. Da må de sendes til destruering, evt obdusering.

Edit: Men kaninen min, som var det dyret jeg har hatt nærest forhold til noen gang, begravde jeg først i hagen ved hytta vi hadde i Hamar. Men når vi solgte hytta fordi vi flytta til Hamar, gravde vi faktisk opp igjen all den jorda der han lå, og tok med til hagen i det nye huset i Hamar, og gravde ned der, der liggern enda, rydder der hver gang jeg er hjemme og det ikke er snø. Hadde jo tilogmed laga kors til ham, med navneskilt på, så litt kjipt å la det stå igjen i hagen ved hytta når noen andre skulle være der. :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  StineogAce skrev:
Litt OT, men vet om noen som ligger døde kjæledyr i frysen. Sånn feks en kanin, marsvin, rotter... jah... :closedeyes:

For meg blir det litt ekkelt. Så håper de har fått begravd dem i hagen. Dette var da mange år siden, så går ut i fra det. <_<

Jeg la marsvinet mitt, som jeg hadde da jeg var mindre, i frysern når den døde og det var vinter. Han lå i en veldig diskrét og bortgjemt, isboks, var ikke sånn "å hei, der er pjusken" når jeg gikk ned for å hente pizza.

Jeg syntes det var litt ålreit å begrave ham den gangen, men tror ikke jeg hadde vært like opptatt av det nå.

Sånn, end of OT.

Skjønner uansett at det er stor forskjell på et dyr man har levd med og et man aldri har sett i live.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  StineogAce skrev:
Litt OT, men vet om noen som ligger døde kjæledyr i frysen. Sånn feks en kanin, marsvin, rotter... jah... :closedeyes:

For meg blir det litt ekkelt. Så håper de har fått begravd dem i hagen. Dette var da mange år siden, så går ut i fra det. <_<

Minner meg om da jeg skulle ned i frysern til stefar etter noe. Og lyspæra var gått i gangen der frysern stod - men jeg fikk beskjed om at det skulle ligge til venstre i den eldste frysern, åpner lokket og stapper hånda nedi og tar opp en dau fugl. Med fjær og alt. Pokker som jeg skvatt da! Det var en meget fin fancy selvskutt and, som skulle spises - men de kunne vel advart meg. :P Nå får jeg alltid beskjed om at det ikke er noen hele daue fugler i frysern, om de ber meg hente noe. :ermm:

Hadde forresten ikke hjerte til å kaste gullfiskene mine engang jeg, de ble begravet begge to, under snøklokkene i hagen. Hamsterne ble serminielt bakket i eske og begravet i hagen. Katta ble kremert og gravd ned i sånn komposturne som løser seg opp selv. Hundene har jeg kremert og stående i ei lita trekiste på soverommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  SusanneL skrev:
I forhold til søppel generelt tviler jeg på at døde valper verken er særlig "ekkelt" eller sjokkerende for renovasjonsarbeidere - dessuten ikke særlig farlig heller...

Vet du hvordan man i helsevesen, renovasjonsetat osv skal forholde seg til blodsøl med ukjent smittestatus?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Pan skrev:
Vet du hvordan man i helsevesen, renovasjonsetat osv skal forholde seg til blodsøl med ukjent smittestatus?

I helseesenet o.l. skal blodsøl behandles med vircon, og håndklede o.l. med blodsøl på skal plasseres i egne plastsekker. Dette gjør en for å forhindre smittefare ift en del skummle sykdommer som vi mennesker har.

At en dødfødt valp, i Norge, skulle utgjøre tilsvarende fare - det har jeg store problemer med å tro på.

Ser at det også dras inn eldre kjæledyr inn i diskusjonen :ermm: Disse kastes vell ikke i søppla?? :P Eldre hunder o.l. tar en enten med til Vet. og får den levert til kremering, eller så graver en den ned i hagen eller tilsvarende, egnet sted...å kaste den på dynga blir for meg noe respektløst, selv om det isolert sett er det samme som å hive en dødfødt valp på dynga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Vala skrev:
PS: jeg har heller ikke betalt noe for alle de døde dyrene jeg har levert inn til diverse dyrleger. Og da reiser jeg alltid til den nærmeste. Men det er joklart, det har jo ikke vært mine. Men det tyder jo på at de har litt å gå på. Noe jeg synes er en fin ting! Håper fremdeles på at Emma skal bli funnet og levert inn til en dyrlege. Så blir de sjekket for chip o.l. før de sendes avgårde til destruering. Heller det enn at Hansen putter henne i søppelet sitt!

PS2: herregud.. nå høres det ut som jeg samler døde dyr. Men altså, dette er dyr jeg har funnet på veier o.l. Alt fra ildere, katter til duer :P Jeg er sær... I know... men, det var altså ikke mine dyr. Bare for å poengtere det *flire*

Det er mattilsynet som betaler for behandling og destruering av døde dyr med ukjente eiere. Dette er vel fordi at om man finner f.eks en påkjørt katt, så skal den katten få behandling selv om man ikke finner eieren.

Jeg skjønner at det høres grusomt og hjerteløst ut, at man kaster små døde valper i søpla. Men Pan, man pakker som regel inn valpen(e), i avisene moren har født på, i poser. At det skal være så innmari mye mer smittefarlig og derfor spesialavfall enn f.eks bind og tamponger (som også inneholder blod - fra folk) - DET skjønner jeg ikke. Hva for slags grusomme, smittsomme sykdommer tror dere egentlig man kan få av en dødfødt valp? :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Vala skrev:
Ja klart at de er snille. Men jeg kan ikke skjønne at det skulle være et større problem når det gjelder dødfødte dyr. En annen ting er jo med katten/hunden som er flere uker gammel synes jeg. Men selv da ville jeg levert det til dyrlegen. Koste hva det koste ville. Det r noe med at man ikke kaster det i søppelet. Kanskje med hensyn til renoveringsfolkene.. men strengt tatt, så lurer jeg på om dette ikke er tillatt som tidligere nevnt.

PS: jeg har heller ikke betalt noe for alle de døde dyrene jeg har levert inn til diverse dyrleger. Og da reiser jeg alltid til den nærmeste. Men det er joklart, det har jo ikke vært mine. Men det tyder jo på at de har litt å gå på. Noe jeg synes er en fin ting! Håper fremdeles på at Emma skal bli funnet og levert inn til en dyrlege. Så blir de sjekket for chip o.l. før de sendes avgårde til destruering. Heller det enn at Hansen putter henne i søppelet sitt!

PS2: herregud.. nå høres det ut som jeg samler døde dyr. Men altså, dette er dyr jeg har funnet på veier o.l. Alt fra ildere, katter til duer :ermm: Jeg er sær... I know... men, det var altså ikke mine dyr. Bare for å poengtere det *flire*

Der jeg jobbet måtte vi betale for å får dyrene hentet til kremasjon. Derfor tok vi også betalt av kunder for dyr vi fikk inn til destruering. Men eierløse dyr ble noe annet, vi tok imot katter fra grøfter osv og kan da selvfølgelig ikke kreve penger av en stakkar som bare har funnet en annens dyr. Dette skjedde jo heldigvis ikke ofte heller :P Var dyret i live, ble avlivning og destruksjon dekket av mattilsynet. Var det dødt når det kom inn fikk vi ikke dekket noen ting, men leverte det selvfølgelig videre alikevell.

Men var det dyr som eier leverte kostet det en viss sum etter vekten på dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå driver ikke jeg med avl og det er vel en god grunn for det også, for å kaste døde hundevalper i søpla hadde jeg ikke klart. Her hadde de blitt begravd i hagen dersom jeg skulle ha fått noen døde hundevalper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har faktisk bare hatt én dødfødt valp, og den ble tatt med keisersnitt, så veterinær ordnet alt for oss.

Men jeg tror vel det er forskjell i tankegangen for de som har tre kull i året og for de som har et kull hvert tredje år. Hva er praktisk gjennomførbart? Kanskje har en også et annet forhold til kullet? Har en hatt 30 kull er en trolig mer erfaren og herdet, enn en som har hatt et kull en gang for syv år siden.

Selv om kullfrekvensen vår har vært lav, hadde det ikke vært et tema å grave ned, siden det bare er ti-femten cm med jord ned til fjellet. Så det er også et praktisk spørsmål.

Det er trist med dødfødte valper, men ikke trist som i at en har mistet noe, med trist som i at en gjerne skulle sett den i live. Jeg har ikke det samme emosjonelle forholdet til dødfødt valp, vi har også mistet en valp før den ble en uke, og det var ikke trist-trist. Den ble tatt med til veterinær for å sjekke om det gikk an å gjøre noe mer, men den døde i bilen på vei dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har (heldigvis) bare opplevd en dødfødt valp selv. Den kom i mitt første kull midtvinters for over 10 år siden, og det var min mor som da hadde pakket den inn i avispapir, lagt den i en tom isboks som hun knyttet en platpose rundt og kastet.

Synes det var ubermhjertig selv på den tiden, men har innsett at det nok var den mest "fornuftige" måten å gjøre det på. Dødfødte valper er aldri noe morsomt å oppleve, men det er nå noe de aller flese oppdrettere (iallefall de som har noen kull) opplever fra tid til annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Kim&Co skrev:
I helseesenet o.l. skal blodsøl behandles med vircon, og håndklede o.l. med blodsøl på skal plasseres i egne plastsekker. Dette gjør en for å forhindre smittefare ift en del skummle sykdommer som vi mennesker har.

At en dødfødt valp, i Norge, skulle utgjøre tilsvarende fare - det har jeg store problemer med å tro på.

Her er du vel egentlig ved poenget uten å selv klare å se det.

Kan du uten videre skille hundeblod fra menneskeblod?

Kan det tenkes at en stakkar som får dette blodet på seg, gjerne på et lite sår på hånda heller ikke klarer å se forskjell?

Det er ikke hvilken smittefare det vil utgjøre i forhold til mennesker som er poenget, men FRYKTEN som vil kunne oppstå for mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...