Gå til innhold
Hundesonen.no

Dødfødte Valper


Troh

Recommended Posts

Skrevet
Her er du vel egentlig ved poenget uten å selv klare å se det.

Kan du uten videre skille hundeblod fra menneskeblod?

Kan det tenkes at en stakkar som får dette blodet på seg, gjerne på et lite sår på hånda heller ikke klarer å se forskjell?

Det er ikke hvilken smittefare det vil utgjøre i forhold til mennesker som er poenget, men FRYKTEN som vil kunne oppstå for mennesker.

Uten at jeg vet altfor mye om det, men jeg betviler sterkt at søppelhåndterere arbeider i et bakteriekaos uten handsker, spesielt med hendene fulle av sår.... :) I tillegg skal det bra mye til for at blodet, dersom det er noe særlig blod å snakke om, kommer seg igjennom 2 plastikk poser. Og skulle noen få dråper komme igjennom, betviler jeg også at de i mixen med alt det andre som til en hver tid befinner seg i søppelkassen, fortsatt vil være rødt... :rolleyes:

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Minner meg om da jeg skulle ned i frysern til stefar etter noe. Og lyspæra var gått i gangen der frysern stod - men jeg fikk beskjed om at det skulle ligge til venstre i den eldste frysern, åpner lokket og stapper hånda nedi og tar opp en dau fugl. Med fjær og alt. Pokker som jeg skvatt da! Det var en meget fin fancy selvskutt and, som skulle spises - men de kunne vel advart meg. :) Nå får jeg alltid beskjed om at det ikke er noen hele daue fugler i frysern, om de ber meg hente noe. :)

Jeg hørte akkurat om noen som gjorde nøyaktig det samme! ;)

Vet ikke om det var en and, da - det var visstnok en ganske svær fugl, selvskutt og alt. *flir*

Selv vet jeg ikke hva jeg hadde gjort med dødfødte valper - antakelig gravlagt, siden jeg har god mulighet til det. Er helt enig i at det er greit å kaste de i søpla, godt innpakket - men jeg ville absolutt foretrekke å grave ned om jeg kunne.

Skrevet
Her er du vel egentlig ved poenget uten å selv klare å se det.

Kan du uten videre skille hundeblod fra menneskeblod?

Kan det tenkes at en stakkar som får dette blodet på seg, gjerne på et lite sår på hånda heller ikke klarer å se forskjell?

Det er ikke hvilken smittefare det vil utgjøre i forhold til mennesker som er poenget, men FRYKTEN som vil kunne oppstå for mennesker.

Det er jo ikke snakk om å helle mengder av dyreblod i søppelsekken heller, men å pakke inn og hive en dødfødt valp eller to, og morkake og annet som følger med. Det blir mange lag med innpakning før man har noen som helst mulighet til å komme i kontakt med avfallet. Jeg ser virkelig ikke problemet ditt, kjenner jeg.

Jeg ville nok kastet ja, dersom det ikke hadde vært et "mistenkelig dødsfall", for å si det sånn. Makabert, ja, men det er tross alt ikke annet enn kjøtt. I likhet med at man kaster fiskeinnvoller når man sløyer fisken hjemme, og fett og overflødig kjøtt når man skal lage grillkjøtt (eller leverer du det inn til dertil egnet mottak, Pan?:P). Alle mine kaniner som har dødd er derimot begravd i den delen av hagen som naboen også eier. Jeg lurer på om han vet at det er en hel liten kaninkirkegård under plenen hans.

Skrevet
Jeg hørte akkurat om noen som gjorde nøyaktig det samme! :P

Vet ikke om det var en and, da - det var visstnok en ganske svær fugl, selvskutt og alt. *flir*

:P Litt betryggende å høre at sånt skjer hos andre også.

Til bloddiskusjonen, jeg kaster blodige ting om jeg eller bikkjene skjærer oss eller blør av diverse årsaker, muggent kjøtt (oslo har ikke kildesortering på matavfall) og alt annet ekle greier i søppla. Tipper at de hanskene som renovasjonsarbeiderne har på seg beskytter veldig bra. Det eneste jeg husker vi var forsiktige med før i tiden, da renovasjonsarbeiderne håndterte søppelsekkene selv, var glasskår. Da kom de opp til huset og tok ut sekken fra dunken, slengte den over ryggen og bar den til bilen. Da var det en overhengende fare for at de kunne skjære seg eller stikke seg på ting om det ikke var forsvarlig pakket inn før det ble kastet.

Skrevet

dyrlegen tok seg av de 3 valpene som det ikke ble liv i etter keisersnittet vi måtte ta på Amy mor natt til i går. Vi kunne ta dem med oss hjem, eller de kunne sende dem til kremering... Noe som vi ikke må betale for.

Skrevet

Om jeg hadde vært en oppdretter i en slik situasjon hadde jeg nok kastet valpene ja, med mindre dødsårsaken var ukjent. Trist ja, men samtidig "lettere" fordi man ikke har knyttet seg til dem.

Skrevet
I likhet med at man kaster fiskeinnvoller når man sløyer fisken hjemme, og fett og overflødig kjøtt når man skal lage grillkjøtt (eller leverer du det inn til dertil egnet mottak, Pan?:lol:)

Jeg kaster alt avfall som brytes ned i løpet av relativt kort tid rett i sjøen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...