Gå til innhold
Hundesonen.no

Sommervalp vs. vintervalp


Pion

Recommended Posts

Siden vi bor i et land med såpass store forskjeller på årstidene regner jeg med at det kan være ganske annerledes å få valp om sommeren enn om vinteren.

Hvilke erfaringer har dere med dette? Noen som har hatt flere valper på forskjellige årstider og merker stor forskjell?

Vi fikk jo Brumma i desember. Er vel uansett mange som gjerne vil ha valp i sommerferien fordi man har mye fri, men for min del passet det veldig godt med vinteren siden jeg har få skoletimer og mye tid, noe jeg kommer til å ha mindre av neste år.

Noen ting jeg har savnet:

- Lysere og lengre dager

- Varmere vær - jeg synes bare det er moro å være ute om vinteren, men det blir jo ikke like spontant. Mens man bare kan slenge på seg noen sko om sommeren må det nå kles på og styres. I tillegg er det jo iskalde perioder som nå, hvor det kanskje ikke er noe særlig for valper å skulle være i ro ute. Pga is kan det være glatt (eller saltstrødd) og pga snø kan det være lite plass å boltre seg på.

- Fler områder å være løs på - Nå er vi jo som regel avhengige av oppkjørte veier, løyper og stier om vi skal ut i skævven, ettersom det er litt for mye snø utenom stiene, vanskeligere å finne steder hvor man ikke møter på andre så lett.

En kjempefordel (synes jeg ihvertfall :P) er at alt søppel og møkk og stæsj ligger godt begravd under snøen... Mye mer avslappende å gå tur. Var jo en varm og snøfri periode i desember hvor det var slitsomt med tusenvis av distraksjoner overalt. Men, tjah, de dukker jo opp igjen til våren.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hampus var sommervalp, han fikk vi i juli.

Og vi koste oss virkelig mye ute hele sommern, kan ikke se noen bakdeler i hvertfall.

Linus er vintervalp, han kom i januar.

Helt klart mindre uteaktiviteter, men siden en Shiba har langt mer pels enn en DSG var vi nok mer ute med han enn vi kunne vært med Hampus.

En ting som faktisk ble et problem var at Linus ikke ville tisse ute lenger da snøen forsvant...

Veldig vanlig hos vintervalper i følge veterinæren.

Han fikk bare ikke til, og det endte med urinveisinfeksjon.

I en overgangsperiode kjørte jeg bårelass med snø inn i gjerdet der hundene var ute for å få han til å tisse.

Mye styr.

Men etter mange lange turer i fjæra fant han heldigvis ut at joda, man kan tisse i sand og på gress.

Og med fjæra 20 meter fra huset har vi alltid plass å lufte hundene uten å måke.

Må vel si at jeg foretrakk sommervalp.

Men litt avhengig av rase, så er vintervalp helt ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foretrekker vår/sommer valp jeg.Har aldri hatt vintervalp,seinest leverte valpen jeg har hatt ble levert i september. Alt er enklere på sommeren synes jeg særlig renslighets treningen.... Men dukker drømme valpen opp og jeg får lagt alt tilrette m jobb å sånn så tar jeg nok en vintervalp også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symra var jo vår/sommervalp, mens Pippin og Selma var/er vintervalper. Husker at det var deilig med sommervalp. Var mye ute, og hadde badebalje på verandaen som hun kunne leke med. Vi kosa oss skikkelig med Symra ;) . På en annen side så synes jeg at Selma kom på et bra tidspunkt. Akkurat gammel nok når utstillingsesongen braker løs, og perfekt alder til våren og sommeren, når jeg vil gå lengre turer, dra på hytteturer, badeturer osv. (Kan selvfølgelig ha med valp på disse tingene også, men lettere med en hund som kan gå et stykke). Dessuten synes jeg det er noe spesielt over det å se en liten valp leke i snø, Pur glede liksom!

Altså positive sider med begge deler :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sommervalp, og er inderlig glad for det altså. Han fikk mange raptuser da han var liten, og da var det veldig greit å la ham rase fra seg i hagen, og ikke minst gikk tissetreningen som en drøm, rett og slett fordi vi egentlig var ute hele tiden.

Savner som du sier Pion, steder å være løs. Må gå i skiløyper og sånn, og da må jeg gjerne vente til litt sent, når det har blitt mørkt for å ikke støte på masse folk. Har funnet et jorde nå hvor folk har lekt seg med snøskutere og skispor, så pleier gå dit og slippe ham... så går vi et par runder på jordet da. Jeg synes det er dritkjedelig, men han storkoser seg nå han...

Nei, sommervalp foretrekker jeg virkelig.... men selvsagt, kommer det et kull engang jeg vil ha valp fra, og det er vintervalper, så stopper det meg jo ikke da. Men det er myyye mer praktisk med sommervalpiser ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde sommervalp eg og:) Hentet henne i slutten av august, Var deilig må eg sei. Mest fordi det av og til tok uendelig tid å få henne til å gå på do, så då var det veldig greit at det ikkje var evig kaldt ute:P Men hadde rett valp vert vintervalp hadde det blitt vintervalp. Heheh har høyrt om fleire som får problemer med "snøtrente" valper når snøen forsvinn:P Men alt går:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gulla var vintervalp, men jeg var vell kanskje ikke så veldig flink med hund og slikt da vi fikk henne :P

Ganske liten.. Men jeg ønsker meg sommervalp pga. at jeg får mer motivasjon til og dra ut, være ute lenger, være sammen med andre osv. når det er lyst og varmt. Ikke minst føler jeg meg mye kvikkere når det er lyst om morgenen! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt både vinter og sommervalp, og jeg må si det at å ha valp på vinteren en gang til har jeg ikke lyst til!

For det første så nekta vintervalpen å tisse ute når snøen forsvant, jeg satt ute i timesvis og bare venta han ut, men ikke pokker om han skulle tisse på barmark nei..

Renslighetstrening er ikke gøy i vinterkulda, gjerne får man ikke tid til å ta på seg særlig med klær før man løper ut med valpen som bare MÅ tisse NÅ, så kommer man ut, og valpen finner noe mer spennende og glemmer hva den egentlig skulle gjøre, og der blir man stående i 10minus og vente.. Gjerne i morgenkåpen kl 7 om morningen :rolleyes:

Det var også kaldt og uggent å være ute, det var sjeldent snakk om å stå/sitte stille utendørs over lengre tid, det ble det for kaldt til, samme med kurs, hundetreff osv, det ble mindre enn det enn man skulle likt.

Turer i skog og mark blir kraftig redusert, på vinteren er kun opptråkkede/brøytede stier/veier muligheter for tur, skogen er så full av snø at der ville både bikkje og eier druknet..

Ja, det aller meste ble egentlig vanskeligere på vinteren, så jeg syns generelt sommervalp er best.. Vi var masse ute og kosa oss, og jeg syns hunden ble mer "naturlig" sosialisert på sommeren, fordi vi jo var mer ute pga ok vær enn vi ville på vinteren..

Jeg skal ikke si at jeg aldri kommer til å ha vintervalp igjen, for dukker den perfekte valpen opp så vil jeg nok stupe(noe motvillig) i det, men jeg vil, så langt det lar seg gjøre, holde meg til sommervalper jeg altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har valp på 8 uker nå - og det er iskaldt. Vi går bare ut og rett inn igjen.. hun begynner å sjelve skikkelig nesten med en gang.

På den andre siden vil det jo bli varmere og mer vår i takt med at hun vokser og kan være lenger ute. Hun kan jo ikke gå tur nå uansett - så da er det jo ikke så farlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk begge valpene mine midt på vinteren <_< Var ikke så mye å gjøre med det akkurat, valpene kommer jo når de kommer..

Jeg syns det er mest negativt med vintervalper. Det værste er kulden. Det blir korte turer ute, og man blir mest inne. Det er korte dager, ustabilt vær, noe som igjen tvinger oss innendørs. Valpene har ikke likt seg ute om vinteren og man må nesten tvinge dem ut. Er man ute er det bare piping og skjelving.

Går glipp av mye kos ute, som man kan om sommeren. Og man må derfor være ekstra bevisst og jobbe mer med sosialisering/miljøtreningen.

Også snøen gjør at man ikke kan ferdes så mange steder heller. Nei kjipt med valp på vinteren ja! <_<

Det eneste positive er at vi går lysere tider i møte, og vi kan glede oss til sommeren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke klart å hatt valp om vinteren, uten lys, men minusgrader, vind og snø.... Hadde tatt knekken på meg :P Glemmer aldri de fine øyeblikkene jeg hadde mens bikkja peip og spruta dritt over husveggen (hun var dårlig i magen de første ukene hjemme = living hell) midt på natta og sola sto lavt over fjellene. Er en helt spesiell stillhet 05.00 om natta - ikke et menneske i sikte, fuglene sang og en varm bris... Selvfølgelig, jeg føler jeg "fikk mindre ut av" sommerferien siden vi var mye i NÆR omegn uten å gå noe særlig med bikkjedyret, men livet er ikke kort :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes sommervalp er lettest med tanke på sosialiseringen,og dotrening.

Det er også kjekkere å leke ute med hunden om sommeren..

Folk er mye mer ute om sommeren og man får truffet mer utordringer for valpen.

Sjelden man treffer masse barn,eller gamle folk med stokk,eller rullator og andre sånne type ting om vinteren i kulda,eller mørket.

Gamle folk og barn holder seg stort sett inne på vinteren..Ihvertfall mer enn de er ute.

Så for dem har valp om vinteren kan det være mindre sosialt for valp og eier.

Selv er jeg ute hele året,men synes gatene er ganske tomme når det nermer seg oktober feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vintervalp, og kjempefornøyd med det. Nå kan det sies at til renslighetstreningen så brukte jeg balkongen. Ellers er det supert å venne henne til kulde med engang (siden hun er såpass liten). Og siden hun ikke skal stilles ut, har jeg også tenkt å bare la henne få litt underull, jeg orker bare ikke dekken hver gang jeg skal ut på vinteren liksom (med mindre det er ISkaldt ute).

Ellers har jeg ikke noe problemer med kald valp, bortsett fra hvis vi må vente mye, men da går vi enten små runder eller putter henne inni jakken min. Har også noen ganger tatt med dekken når jeg vet at det blir en del ventetid og sånn.

Men hadde jo vært spennende med sommervalp neste gang. Selvom jeg heller tar en hund fra det kullet jeg finner selvom det er vinterkull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som faktisk ble et problem var at Linus ikke ville tisse ute lenger da snøen forsvant...

Veldig vanlig hos vintervalper i følge veterinæren.

Uææ.

For det første så nekta vintervalpen å tisse ute når snøen forsvant, jeg satt ute i timesvis og bare venta han ut, men ikke pokker om han skulle tisse på barmark nei..

Uæææ!

(Enig i at det er gørrkjedelig å stå der og hutre i pysjen mens man venter ja...)

Jeg har en sånn tanke om hvordan jeg vil ha det med min neste valp -

Ser for meg at det er sensommer og at noen av valpens første uker skal tilbringes sammen med meg på rooolig og daff teltloffing i fjellet. Være sammen i friluft hele dagen, spise nyfanget fisk og sovne foran bålet om kvelden :D

Kanskje bare bo ved et tjern hele tiden, leke litt i lyngen og slenge ut en dupp nå og da... Hohoho, romantisere, romantisere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med renslighetstrening gikk faktisk av seg selv med vintervalpen vår.

Rett og slett fordi Linus fort fant ut at han kunne benytte kattedøra og dermed gikk han ut for å tisse ( på inngjerda område selvfølgelig ) både dag og natt.

Tror jeg kan telle uhellene hans på en hånd faktisk, og det var jo ganske praktisk...hehe...

Til slutt vokste han fra kattedøra da, men da var han renslig og vel så det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bocca fikk jeg på våren/tidlig sommer, og det er kanskje det beste. Da slipper man kulde, snø og korte dager - man skal jo ofte ut :D Og man har hele sommeren forran seg.

Det jeg ser positivt på nå med Chilli som er vintervalp (må jo finne noe positivt med vintervalper) er at hun begynner å bli "stor", og jeg kommer til å begynne å trene mye mer mot våren (med tanke på alder). Og da får vi en fantastisk sesong fremfor oss :D

Sånn ang renslighet, så har Bocca hvert den av hundene jeg har slitt med, Rex var renslig som 4 mnd gammel og var vintervalp, Chilli har færre uhell inne nå. (Dette kan jo være fra individ til individ også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaizer var vår/sommervalp, og det var deilig. Vi bodde omtrent ute, fikk miljøtrent og sosialisert masse, og alt var bare kos. Men som noen nevner går man jo på en måte glipp av den første sommeren når man har sommervalp, siden man ikke kan trene og gå så mye tur som man gjerne vil når det er så bra vær ute... Men jeg kunne aldri tenkt meg å ha en vintervalp, med kulde og mørke og snø - i så fall skal det være den perfekte valpen i det perfekte kullet. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alltid hatt vintervalper, og i grunnen aldri hatt noe problemer med det. Men så har vi hatt pelsraser også da :whistle: Blir sommervalp i år, og eg ser utfordringen med varme og "oppbevaring" av valpen. Må nok ta valpen med på jobb i perioder, og da kan det fort bli for varmt å ligge i bilen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma kom til oss når vinteren nettopp var begynt å komme, og det var ganske kjipt ja. Hun hadde og har enda ingen isolerende pels, og måtte til enhver tid passes på slik at hun ikke skulle få kuldekramper og hva det nå enn ikke var.

My kom til oss i slutte av mars mens snøen enda lå, men det gikk jo bare mer og mer mot vår og det var en helt spesiell opplevelse å ha valp når våren kom. :whistle: Kjempe koselig var det! My var jo født på vinteren så hun hadde aldri sett gress, blomster, fluer og slikt før - var morsomt å "være en del" av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hampus var sommervalp, han fikk vi i juli.

Og vi koste oss virkelig mye ute hele sommern, kan ikke se noen bakdeler i hvertfall.

Linus er vintervalp, han kom i januar.

Helt klart mindre uteaktiviteter, men siden en Shiba har langt mer pels enn en DSG var vi nok mer ute med han enn vi kunne vært med Hampus.

En ting som faktisk ble et problem var at Linus ikke ville tisse ute lenger da snøen forsvant...

Veldig vanlig hos vintervalper i følge veterinæren.

Han fikk bare ikke til, og det endte med urinveisinfeksjon.

I en overgangsperiode kjørte jeg bårelass med snø inn i gjerdet der hundene var ute for å få han til å tisse.Mye styr.

Men etter mange lange turer i fjæra fant han heldigvis ut at joda, man kan tisse i sand og på gress.

Og med fjæra 20 meter fra huset har vi alltid plass å lufte hundene uten å måke.

Må vel si at jeg foretrakk sommervalp.

Men litt avhengig av rase, så er vintervalp helt ok.

Haha, beklager, men jeg måtte le. Ser det for meg :)

Jeg er glad jeg hadde sommervalp, jeg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...