Nei til mops!

[Aisa]

Jeg måtte le litt underveis, og mops er overhodet ikke en rase jeg kunne tenke meg, eller klarer å forstå at noen vil ha. Men likefullt går redaktøren over streken.

Morsom lesning, men ikke noe som egner seg i et seriøst blad.

Enig. Dette var langt over streken. Ikke har jeg mops og aldri skal jeg ha det, men en redaktør i et seriøst magasin skal da ikke publisere noe sånt søppel.

[Mari]

Mari kan sikkert skrive noe kult tilbake, ho?

Hehe. Jeg må vel innrømme at jeg, når jeg ser bort ifra den noe uvørne innpakningen, i bunn og grunn er enig i oppgulpets budskap. Så det spørs om det hadde vært så mye hjelp i meg.

Personlig synes jeg at mopsen er et prima eksempel på medaljens bakside ved konseptet som er raseavl. Sammen med den Engelske Bulldoggen skiller de seg ut som ekstremer, og jeg tror ikke det er helt uten konsekvenser for hundene.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Mopsen er et glitrende eksempel på hva som skjer når mennesker får midler til å leke gud, og det er ikke vakkert liksom. (Og jeg har en mops i familien, sånn før dere går i fistel. Derfor kan jeg si hva jeg vil.)

Jeg synes det er noe vi skal ta lærdom av, og rett og slett skjerpe oss. Vi bør innse at vi kanskje begynner å tøye strikken litt for langt? Jeg ser ikke helt hvorfor jeg ikke skulle kunne si dette uten at folk skal bli så innmari offended. Det er en generell uttalelse, jeg går ikke på hverken individ eller person, det er en mening jeg har basert basert på den erfaring jeg har med rasen og med hunder generelt. Det er en mening god som noen. Jeg må tåle langt verre kritikk av mine raser for å si det sånn, og det er da ikke så voldsomt til krise? Jeg som relativt oppegående hundemenneske mener bestemt at mopsen som rase hadde hatt veldig godt av en skikkelig opprensking, og kunne nytt en langt gunstigere fysikk og struktur.

Jeg er ikke så dum at jeg dermed hopper til konklusjonen om at alle mopser lever et liv i konstant lidelse, eller at mopseeiere er ignorante krek som ikke innser deres egne hunders begrensninger. Jeg vet da at mange mopser og folk lever i skjønn forening, og godt er det.

Nå var jeg vel ond. Og kanskje litt off topic. Men for å veie opp kunne jeg sikkert skrevet et lignende stykke om vibrerende, hyperaktive, strømtorturerte og hjernedøde settere. Stakkarer som ikke får kommet ut annet en tre dager og to timer i året, hvor de da må tilbringe eierløse, beinflygende, virrende og fullstendig evneveike etter ethvert vesen med vinger, evt alt annet som flakser. Stresset står tytende ut av ørene, som røykskyene fra en illsint Donald Duck. De duger ikke til annet enn å stå i hundegård, utfordre lederskapet og jage føggel. De er faktisk oppgradert fra å være hunder til å bli reinavlede jaktmaskiner serru! Og ikke minst kunne jeg nevnt deres testosteronsvettende eiere, som sitter henslengt på post med Rødmixen i kjeften i timesvis og konkurrerer med hverandre om hvem som har den hardeste bikkja, og hvem som klarer å fortelle den beste kukogf!tte-vitsen. Det er da man er mann! Klinten og hveten for ****! For det er jo nettopp dette som skiller gutter fra menn! Og har du sett muggene på Catrine Aschim eller, harr harr!

Sånn eksisterer de, forenklete vesener konsekvent iført khaki på sommeren og mosegrønt om vinteren, på tross av at de kun tilbringer gjennomsnittlig én eneste time i måneden i skogen utenfor Holmenkollens lune hi. De har har Cesar Milan-byste på peishylla og de sitter og gnir seg i henda og simpelthen gleder seg til at valpen driter inne slik at de kan stappe trynet deres ned i møkka. De som gliser bredt når bikkja skjelvende underkaster seg på rygg bare de spaserer forbi stakkar'n mens den eter. For da har de endelig klart å temme beistet, den har forstått hvor skapet skal stå. Nå gjenstår det bare å vedlikeholde dette vakre lederskapet og samarbeidet. Og ikke minst å skryte litt ekstra til gutta.

Jeg er sikker på at et par mopseeiere kunne funnet på å le?

[Cloudberry]

Jeg er sikker på at et par mopseeiere kunne funnet på å le?

Joda, jeg lo. Men nå hadde jeg ledd av et slikt innlegg om mopsen også, dersom du skrev det Noen klarer å formidle humor skriftlig, andre ikke.

[Wanderlust]

Skal jeg være helt ærlig, skjønner jeg ikke hvordan noen av dere klarer å bli provoserte eller sinte av denne artikkelen Den er jo HELT TYDELIG humoristisk skrevet, så hvorfor bli provosert? Trodde noen virkelig at den var seriøst ment? Det er jo satire, skrevet for å underholde og provosere.

Folk må slutte å være så sykt nærtakende...

AMEN!

[Carma]

Joda, jeg lo. Men nå hadde jeg ledd av et slikt innlegg om mopsen også, dersom du skrev det Noen klarer å formidle humor skriftlig, andre ikke.

Japp, der har vi sakens kjerne for meg iallefall! Noen evner å sparke litt i hytt og pine og faktisk greie å gjøre det interessant og artig for andre å lese, andre greier ikke å dra seg opp fra "vi må sparke NOEN"-fellen og gjør at det bare blir pinlig og slemt... Jeg ville blitt overlykkelig om du hadde skrevet et svar til dem, Mari, på DIN måte! Hadde vi hatt skikkelig flaks hadde de sparket den premenstruelle pubertetslusa de tydeligvis har som fast tøffitrynetinnslag nå og ansatt noen med både puppene til Catrine Aschim og ballene til...eh.. Donald Duck (du nevnte visst ingen andre menn (hørte noe om han derre supermannen fra Over there, men vi snakker MENN da).... )?!??!

Asså.. du kan tjene penger på deg selv vettu! *si insisterende*

[Nowisclee]

Enig med du, Carma! Og Mari.

Og må jo si at noen av de mopsene jeg har møtt(ikke så mange, men endog), har pesa litt ekstra enn andre i varmen, prusta litt mer når de løper, og kanskje hatt litt guffe fra øynene også, gitt.

Men så kan jeg jo også si at en del av de Cavalier King Charles spanielene jeg har møtt, har rent fra øynene, snørra en del og ikke vært heelt sunne.

Og dobermenn og rottweilere som må dryppes i både øyner og ører, og labradorer med tyroxinmangel, osv..

Såh, individer i enhver rase, men, man bør iallefall avle på de sunneste, friskeste individene, og ikke på de som har den ALLER korteste, mest rynkete snuten(hos slike raser), og som renner fra øyne og får pusteproblemer i varme, ei heller på en labrador med tyroxinmangel fordi den er en flott apporthund, med fantastisk utseende, heller ikke på en ckc spaniel som går på antarax mot kløe, selv om den har fantastisk pels(når den ikke klør seg) og et flott gemytt og gode linjer.

Ser på slike raser som tibetansk spaniel nå, som har fått ny rasestandard i england, det er jo kjempeflott at noen av de 'øverst oppe' faktisk tar tak i helseproblemer hos hund og utformer en ny rasestandard pga helseplager.

Jeg vedder på at folk hadde vært like glade i mopsene sine selv om de hadde hatt litt lenger snute og litt lenger ben, og litt mindre rynker i ansiktet? For det er jo hunden som individ vi er glade i, ikke kun utseendet(selv om man så klart foretrekker noe fremfor noe annet, det gjør vi jo alltid).

Det blir jo som at jeg foretrakk en mix av rottweiler og dobermann, heller enn en av rasene, pga utseendet, men det er individet i seg selv som er viktig, jeg ville jo vært like glad i Roya som individ, om hun hadde vært en ren dobermann, eller rottweiler. Forsåvidt også om hun hadde vært en mops, det hadde kanskje vært litt enklere også? *forestille meg å slippe å henge som et slips ned bakken til innhegningen hun er i hver morgen* (gå pent, hva er det for noe??)

Nå ble det kanskje litt OT, og ganske rotete, men, det ble som det ble og jeg orker ikke å prøve å forandre det for da blir alle poengene mine og de tankene jeg tenkte, borte.

[Red Merle]

Måtte flire litt nå, han som har skrevet den kan da umulig ha lest en rasebok. Mops er da ikke jakt hund engang. Så hvordan den kan være en fornærmelse mot 'jaktbikkjene' lurer jeg veldig på...

Nei, dette, var litt over grensa for min del

[Jane]

Uansett om noen ting kunne ha vært sanne om Mopsen eller at noen har møtt en Mopseier som lignet beskrivelsen til forfatteren, så er Villmarksliv et seriøst blad burde holdt seg for gode til å "henge" ut en rase. Uansett hvem rase, beskrivelsen og kommentarene her er helt forferdelige.

Å sammenligne at man ler av Otto Jespersen i Torsdagsklubben og av denne artikkelen er helt på jordet! Otto er med i et humorprogram, Villmarksliv er kjent for faktaopplysninger og informasjon til jakt og friluftsint.

[Peers]

Altså, jeg forstår at artikkelen er ment humoristisk, men jeg synes kanskje det var litt lite gjennomtenkt av et seriøst hundeblad å publisere en slik artikkel fra redaktørens penn?

I tillegg har jeg nok dårlig humor, jeg syntes ikke den var spesielt festlig

[Troh]

FY ****! Sorry, men dette er det værste jeg har hørt. Og det er jo ikke nok med at idioten skal fornærme mopsene, han skal jo søren meg slenge drit om eierne og. Tenk på folk med litt dårlig selvtillit som kanskje ikke har drømmekroppen og som kanskje også eier en mops, og så skal han fornærme dem på den måten ved å si sånne ting som at de sleper seg 50 meter for å holde magen over bakken. Det er helt kvalmt!

Denne redaktøren burde skamme seg for det å slenge sånn drit om en rase er bare utrolig barnslig. Jeg gjorde meg nå en god del tanker om en hel del drit jeg kunne sagt om jakthunder og, men gjør jeg det? nei! Jeg har hatt jakthund selv, men det gjør ikke at jeg hater andre hundeklasser.

Skråblikk eller ikke, dette var en skam for et så godt blad som Villmarksliv!

[Bugsy]

Synes faktisk at den artikkelen var ufattelig morsom å underholdende jeg... men enkelte sjeler klarer jo aldri å forstå ironien i en sånn artikkel.

[AnnikenK]

Det er ikke bare i disse dagen mopsen får negativ omtale. Også skribenter på 1800 tallet gav rasen dårlig rykte, og rasen popularitet tok seg ikke opp før på begynnelsen av 1900 tallet. Bland annet kunne man lese av diverse skribenter på den tiden:

"Mopsen er vanligvis ikke spesielt klokt dyr, og den passer bedre som kammerhund enn følgesvenn på gaten. Han er somregel svært makelig og treg av karakter, og nesten ut av stand til å forsvare seg mot andre små hunder. Noen individer er meget trettekjære og illsinte og viser sjelden noen tilbøyelighet til å nærme seg andre mennesker."

" Denne hunden hadde for øvrig ikke noen egentlig verdi, for han var verken trofast eller vaktsom, dessuten var han alt annet enn vakker. Som eneste trøst lå han der og sukket og snorket på fanget til en eller annen gammeljomfru under te- eller kaffeslabberasen, eller han stoplet rundt som en levende fettklump, pesende og pustende, hele tiden truet av et slagtilfelle, i hælene på en gammel ungkar.."

(gidder ikke ta med alt)

Så mopsen har ikke akkurat fått noe godt rykte i gamledager heller virker det som. Og den virket jo ikke noe bedre da enn idag sånn helsemssig, som mange kanskje tror. Siden det ble nevnt både overvekt og pusteproblemer.

Det er jo ikke like stygg omtale som denne herremannen i bladet skrev. Helt greit å mislike en rase, men å ta så hardt i, det får være måte på.

Jeg trakk faktisk mer på smilebåndet av dette jeg.

Jeg forstår at artikkelen er ment som humor, men det var en j***** dårlig skribent. Ikke for at jeg ble sur på mopsen sine vegne, men jeg syns den var så dårlig formulert - den blei rett og slett "platt"

Da hadde jeg mer sansen for djervekvinnens innlegg om mopsen og ikke minst Mari sin beskrivelse om settere og jaktfolk

[Inu]

Skal jeg være helt ærlig, skjønner jeg ikke hvordan noen av dere klarer å bli provoserte eller sinte av denne artikkelen Den er jo HELT TYDELIG humoristisk skrevet, så hvorfor bli provosert? Trodde noen virkelig at den var seriøst ment? Det er jo satire, skrevet for å underholde og provosere.

Folk må slutte å være så sykt nærtakende...

Oh yeah...

Har flere ganger ledd så jeg griner av de ironiske skråblikkene i Villmarksliv.

[Raksha]

Med fare for salatråkking her, så er det vel slik at man gjerne ender opp med en rase som ligner på en selv? Ta meg selv foreksempel, vakkert hår, slank og atletisk, verdens vakreste og med et meget godt lynne. Ja for å si det kort, thin and gorgeous!

*klipp*

Sånne greier får meg alltid til å lure på hvor ille jeg faktisk ser ut. Jeg har hatt Schnauzer, cavalier, collie, griffon og nå riesenschnauzer.

[Carma]

Sånne greier får meg alltid til å lure på hvor ille jeg faktisk ser ut. Jeg har hatt Schnauzer, cavalier, collie, griffon og nå riesenschnauzer.

Tror det betyr at du lider av splittet personlighet jeg asså (veldig splittet også kan det se ut til...)! Dette ække normalt!

Personlig vil jeg vel si at jeg definitivt IKKE ser ut som hundene mine.... Kanskje tvert imot...?

[Benedicte]

Jeg syns ikke den var supermorsom, men syns ikke det var noe galt i innholdet - spesielt når det skrives på den måten. Om forfatteren mener at mopsen er ubrukelig å burde forbys, så har han jo hvertfall fått frem budskapet sitt - og fått en haug med lesere

[henrikke]

Hehe. Jeg må vel innrømme at jeg, når jeg ser bort ifra den noe uvørne innpakningen, i bunn og grunn er enig i oppgulpets budskap. Så det spørs om det hadde vært så mye hjelp i meg.

Personlig synes jeg at mopsen er et prima eksempel på medaljens bakside ved konseptet som er raseavl. Sammen med den Engelske Bulldoggen skiller de seg ut som ekstremer, og jeg tror ikke det er helt uten konsekvenser for hundene.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Mopsen er et glitrende eksempel på hva som skjer når mennesker får midler til å leke gud, og det er ikke vakkert liksom. (Og jeg har en mops i familien, sånn før dere går i fistel. Derfor kan jeg si hva jeg vil.)

Jeg synes det er noe vi skal ta lærdom av, og rett og slett skjerpe oss. Vi bør innse at vi kanskje begynner å tøye strikken litt for langt? Jeg ser ikke helt hvorfor jeg ikke skulle kunne si dette uten at folk skal bli så innmari offended. Det er en generell uttalelse, jeg går ikke på hverken individ eller person, det er en mening jeg har basert basert på den erfaring jeg har med rasen og med hunder generelt. Det er en mening god som noen. Jeg må tåle langt verre kritikk av mine raser for å si det sånn, og det er da ikke så voldsomt til krise? Jeg som relativt oppegående hundemenneske mener bestemt at mopsen som rase hadde hatt veldig godt av en skikkelig opprensking, og kunne nytt en langt gunstigere fysikk og struktur.

Jeg er ikke så dum at jeg dermed hopper til konklusjonen om at alle mopser lever et liv i konstant lidelse, eller at mopseeiere er ignorante krek som ikke innser deres egne hunders begrensninger. Jeg vet da at mange mopser og folk lever i skjønn forening, og godt er det.

Nå var jeg vel ond. Og kanskje litt off topic. Men for å veie opp kunne jeg sikkert skrevet et lignende stykke om vibrerende, hyperaktive, strømtorturerte og hjernedøde settere. Stakkarer som ikke får kommet ut annet en tre dager og to timer i året, hvor de da må tilbringe eierløse, beinflygende, virrende og fullstendig evneveike etter ethvert vesen med vinger, evt alt annet som flakser. Stresset står tytende ut av ørene, som røykskyene fra en illsint Donald Duck. De duger ikke til annet enn å stå i hundegård, utfordre lederskapet og jage føggel. De er faktisk oppgradert fra å være hunder til å bli reinavlede jaktmaskiner serru! Og ikke minst kunne jeg nevnt deres testosteronsvettende eiere, som sitter henslengt på post med Rødmixen i kjeften i timesvis og konkurrerer med hverandre om hvem som har den hardeste bikkja, og hvem som klarer å fortelle den beste kukogf!tte-vitsen. Det er da man er mann! Klinten og hveten for ****! For det er jo nettopp dette som skiller gutter fra menn! Og har du sett muggene på Catrine Aschim eller, harr harr!

Sånn eksisterer de, forenklete vesener konsekvent iført khaki på sommeren og mosegrønt om vinteren, på tross av at de kun tilbringer gjennomsnittlig én eneste time i måneden i skogen utenfor Holmenkollens lune hi. De har har Cesar Milan-byste på peishylla og de sitter og gnir seg i henda og simpelthen gleder seg til at valpen driter inne slik at de kan stappe trynet deres ned i møkka. De som gliser bredt når bikkja skjelvende underkaster seg på rygg bare de spaserer forbi stakkar'n mens den eter. For da har de endelig klart å temme beistet, den har forstått hvor skapet skal stå. Nå gjenstår det bare å vedlikeholde dette vakre lederskapet og samarbeidet. Og ikke minst å skryte litt ekstra til gutta.

Jeg er sikker på at et par mopseeiere kunne funnet på å le?

Nå lo jeg!

Svar til djervekvinnen :joda,mopsen ble hetset fordi det var en selskapshund for damer,mens jakthunder var nyttige og for menn!

Ikke så rart vi "hundedamer" ikke synes villmarkskisen varnoe gøyal?

Moro er moro,men da får man være morsom da,en får ikke cred for at man mente det morsomt..

[patricia]

Jeg lo litt- men bare litt. Jeg har da endelig hørt nok av teite kommentarer om de to små klovnene mine, så her var ingenting nytt. Bortsett fra at han sjikanerer oss som eier disse unyttige, snørrete bikkjene.

Treffende satire er en kunst. En kunst denn mannen ikke behersker.

[Siri]

Treffende satire er en kunst. En kunst denn mannen ikke behersker.

Nettopp ! Jeg lo ikke en eneste gang av innlegget til fyren jeg - ikke fordi jeg følte meg støtt på vegne av mopseeiere og hundene deres, men rett og slett fordi det var så patetisk dårlig skrevet at det rett og slett var flaut. Man skal være særdeles dyktig for å bruke satire i underholdningsøyemed, man balanserer på en syltynn line når man beveger seg innen den sjangeren, og etter min mening hadde den fyren falt ned fra lina allerede før han begynte å skrive... men det er jo godt mulig jeg har dårlig sans for humor: jeg ler ikke av Otto Jespersen heller - eller jo - noen ganger, når han greier å holde seg fra å hetse enkeltgrupper. Det er i det heletatt svært få av dagens humorister som greier å holde seg i skinnet og ikke faller for å henge ut enkeltmennesker eller grupper.

[Pion]

Nå har han brukt ledern til å beklage seg i det nyeste nummeret, var visst ganske mange som reagerte

[Guest Kåre Lise]

Nå har han brukt ledern til å beklage seg i det nyeste nummeret, var visst ganske mange som reagerte

OK hva sa han ?

[Kutta-kio]

Hehe. Jeg må vel innrømme at jeg, når jeg ser bort ifra den noe uvørne innpakningen, i bunn og grunn er enig i oppgulpets budskap. Så det spørs om det hadde vært så mye hjelp i meg.

Personlig synes jeg at mopsen er et prima eksempel på medaljens bakside ved konseptet som er raseavl. Sammen med den Engelske Bulldoggen skiller de seg ut som ekstremer, og jeg tror ikke det er helt uten konsekvenser for hundene.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Mopsen er et glitrende eksempel på hva som skjer når mennesker får midler til å leke gud, og det er ikke vakkert liksom. (Og jeg har en mops i familien, sånn før dere går i fistel. Derfor kan jeg si hva jeg vil.)

Jeg synes det er noe vi skal ta lærdom av, og rett og slett skjerpe oss. Vi bør innse at vi kanskje begynner å tøye strikken litt for langt? Jeg ser ikke helt hvorfor jeg ikke skulle kunne si dette uten at folk skal bli så innmari offended. Det er en generell uttalelse, jeg går ikke på hverken individ eller person, det er en mening jeg har basert basert på den erfaring jeg har med rasen og med hunder generelt. Det er en mening god som noen. Jeg må tåle langt verre kritikk av mine raser for å si det sånn, og det er da ikke så voldsomt til krise? Jeg som relativt oppegående hundemenneske mener bestemt at mopsen som rase hadde hatt veldig godt av en skikkelig opprensking, og kunne nytt en langt gunstigere fysikk og struktur.

Jeg er ikke så dum at jeg dermed hopper til konklusjonen om at alle mopser lever et liv i konstant lidelse, eller at mopseeiere er ignorante krek som ikke innser deres egne hunders begrensninger. Jeg vet da at mange mopser og folk lever i skjønn forening, og godt er det.

Nå var jeg vel ond. Og kanskje litt off topic. Men for å veie opp kunne jeg sikkert skrevet et lignende stykke om vibrerende, hyperaktive, strømtorturerte og hjernedøde settere. Stakkarer som ikke får kommet ut annet en tre dager og to timer i året, hvor de da må tilbringe eierløse, beinflygende, virrende og fullstendig evneveike etter ethvert vesen med vinger, evt alt annet som flakser. Stresset står tytende ut av ørene, som røykskyene fra en illsint Donald Duck. De duger ikke til annet enn å stå i hundegård, utfordre lederskapet og jage føggel. De er faktisk oppgradert fra å være hunder til å bli reinavlede jaktmaskiner serru! Og ikke minst kunne jeg nevnt deres testosteronsvettende eiere, som sitter henslengt på post med Rødmixen i kjeften i timesvis og konkurrerer med hverandre om hvem som har den hardeste bikkja, og hvem som klarer å fortelle den beste kukogf!tte-vitsen. Det er da man er mann! Klinten og hveten for ****! For det er jo nettopp dette som skiller gutter fra menn! Og har du sett muggene på Catrine Aschim eller, harr harr!

Sånn eksisterer de, forenklete vesener konsekvent iført khaki på sommeren og mosegrønt om vinteren, på tross av at de kun tilbringer gjennomsnittlig én eneste time i måneden i skogen utenfor Holmenkollens lune hi. De har har Cesar Milan-byste på peishylla og de sitter og gnir seg i henda og simpelthen gleder seg til at valpen driter inne slik at de kan stappe trynet deres ned i møkka. De som gliser bredt når bikkja skjelvende underkaster seg på rygg bare de spaserer forbi stakkar'n mens den eter. For da har de endelig klart å temme beistet, den har forstått hvor skapet skal stå. Nå gjenstår det bare å vedlikeholde dette vakre lederskapet og samarbeidet. Og ikke minst å skryte litt ekstra til gutta.

Jeg er sikker på at et par mopseeiere kunne funnet på å le?

AMEN !!

[Grim]

Jeg er fullstendig enig i hovedpoenget i artikkelen. Jeg syntes Mopser er fæle, og jeg syntes ikke noe om avling på de, eller andre raser med defekte tryner og eksteriør osv.

[mixmaster]

OK hva sa han ?

Har også lyst til og høre hva han sa!

[Pion]

Har også lyst til og høre hva han sa!

For utenforstående kan det sikkert virke som om vi jegere har stygge mobbetendenser når vi prater oss imellom i jaktkoia. For mange virker det uforståelig at vi ler så vi rister av grov spøk og ironi [...] bla bla bla [...] Det sies at man kan si hva man vil til folk , både når det gjelder ungr og kjerringer, men at man skal vokte seg vel for å si noe stygt om folks bikkjer. Dette fikk jeg erfare gjennom noen reaksjoner på forrige utgaves Skråblikk, hvor jeg tok meg den frihet til å ironisere over mopsen.

Skråblikk er redaksjonens fleipeside, der vi forsøker å være humoristiske og tøffe i tonen. Det er selvsagt beklagelig når en må forklare at en spøk ikke var alvorlig ment, at jeg like gjerne kunne skrevet om en annen hunderase, og at jeg selvsagt ikke mente at jeg ville la hundene mine overfalle en mops! Til den som ble lei seg over min ironisering av mopsen i forrige nummer: Jeg beklager!

Så filosof[...] bla bla bla.

Er for lat til å sitere hele greia, men der var ihvertfall essensen