Gå til innhold
Hundesonen.no

Nei til mops!


MalinFP

Recommended Posts

  • Svar 256
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Bente-Bent: Bare sånn helt OT: Hva og hvor er stoltsen?? :whistle:

"Stoltzen", (Stoltzekleiven) er en bratt trapp/sti i Bergen, som går opp mot Sandviksfjellet (opp mot fløyen, til Blåmannen/Rundemannen - byfjell) ....

Løypen har en stigning på 313,5 meter og går over ca. 801 trappetrinn, med steintrapper i forskjellig høyde...

Skrevet
Jeg tror at det er flere som kjøper mops for gemyttet deres og for at de ikke trenger like mange og energiske turer

som enkelte hunder en for snuten. Men det er nok en del folk som kjøper det siden det ser søtt ut også.

Ja, det tviler jeg ikke på, men nettopp derfor skjønner jeg ikke hvorfor den ha så kort snuteparti.

Når jeg skrev den siste delen tenkte jeg spesifikt på snutepartiet, og de som faller for- og kjøper rasen pga nettopp dette. Og der kom det med useriøse valpekjøpere inn, da jeg mener at gemytt og aktivitetsbehov er klart mer relevante grunner enn utseendet når det kommer til valg av rase.

Såklart spiller utseendet en rolle når det er så mange ulike raser å velge mellom, med mer eller mindre like egenskaper og gemytt. Det er bare sånn vi er, og det er forsåvidt ingenting galt i det så lenge det ikke går utover helsen på rasen, eller at man velger en rase man rett og slett ikke takler/trives med bortsett fra utseendet.

Skrevet
Derfor så er det viktig for en oppdretter å avle sundt så det kan vises at hunder ikke trenger å bli dårligere men bedre.. og nettopp det har vi gjort med mopsen her i Norge. se på innavlsgraden på mops i Norge. og Så på innavlsgraden på mops i England etterpå.. da ser dere det er uansett ikke tvil om hvilke hunder som er sundest..

Jeg beklager å måtte skuffe deg, men innavlsprosent sier selvsagt ingenting om sunnheten i rasen, sånn generelt. Har man friske individer som man innavler, så blir jo ikke hundene syke bare pga det ? Men om man innavler individer som har defekter av ulike slag, SÅ vil man selvsagt også få disse egenskapene sterkere og sterkere befestet i rasen (da snakker jeg generelt - og ikke bare om mops). Jeg vet om en hund som er resultat av helsøskenparring - og dermed har en innavlsprosent på 25... Den var hele sitt lange liv en frisk og rask hund, den :whistle:.

Skrevet

Jeg ser hva du mener. At noen individer kan leve opp uten å bli syke ett helt liv selv om innavlen er høy. det går helt fint. Men når de driver avlen sånn som de gjør i England generasjon etter generasjon og avler syke hunder hele tiden så blir rasen svak..

Det har Noske oppdrettere på min rase sluttet med for lenge siden, og dermed har vi fått en sundere rase her i Norge en mange andre land har.. (Jeg sier ikke det at noen her og kan bli syke. hunder av uansettt innavlsgrad og rase kan blir syke). Men når du setter den Engelske mopsen oppimot den Norske, så har den Norskavlede mye mindre problemer med helsen. Dette gjellder ikke bare mosen, men mage andre raser også.

Skrevet
Jeg beklager å måtte skuffe deg, men innavlsprosent sier selvsagt ingenting om sunnheten i rasen, sånn generelt. Har man friske individer som man innavler, så blir jo ikke hundene syke bare pga det ? Men om man innavler individer som har defekter av ulike slag, SÅ vil man selvsagt også få disse egenskapene sterkere og sterkere befestet i rasen (da snakker jeg generelt - og ikke bare om mops). Jeg vet om en hund som er resultat av helsøskenparring - og dermed har en innavlsprosent på 25... Den var hele sitt lange liv en frisk og rask hund, den :hug:.

Oisann, Siri, du vet da bedre? ALLE individer er bærere av gener som gir ymse defekter, sjansen for at disse skal dobles og gi problemer er selvsagt større når man innavler, det er enkel matematikk, og burde være basic-kunnskap for folk som befatter seg med avl...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...