Hvordan fant du oppdretteren til hunden din?

[Aussieglis]

Tror faktisk jeg fant henne gjennom Lone's hjemmeside. Jeg likte Arn sin type, og videre likte jeg hundene til oppdretteren veldig godt utifra det jeg hørte, leste og fikk med meg fra forskjellige kanter. Så snakket jeg med Lone og noen andre valpekjøpere, snakket med noe av slekta til hanhunden og snakket så med oppdretter.

[Tuskelusken]

Vi var på besøk i Fredrikstad i høstferien. Jeg kjedet meg og fant en avis som jeg leste i. Plutselig så jeg en annosnse "FLOTTE BUHUNDVALPER TIL SALGS..." eller noe sånt. Tussi døde jo i sommer, så jeg sprang bort til pappa og viste han annonsen. Pappa bare ringte for moro skyld og hørdte at valpene var svarte. Det var jo det vi hadde lyst på, eller mamma og pappa og de andre, jeg synes de lyse er finest. Så gikk det litt "opp og ned" og etter noen uker endte det med at pappa bestilte den siste tispa som var igjen.

[Nowisclee]

Kikka rundt på finn.no, og hadde bestemt meg for en spansk galgo tispevalp fra et kull etter en importert/reddet tispe fra Spania, der man ikke var sikker på om faren var galgo eller greyhound. Var vel egentlig bestemt at jeg skulle ha en tispe, da jeg fikk vite at skulle jeg ha en, så måtte jeg ta begge de tispene som var igjen. Tenkte litt fram og tilbake på dette, men så fant jeg ut at ok, jeg tar dem. Men da skulle moren til 'oppdretter' beholde begge to.

Så var det på'n igjen, og så fant jeg ei nyydelig 1 år gammel tispe, mix mellom staff og rottis. Kjempefin, bodde i Arendal, så var et stykke å reise for å hilse på, men det var jo ok da. Og så fant jeg Roya nesten samtidig. Tenkte litt fram og tilbake, og så fant jeg ut, (når hun som skulle omplassere staff/rottistispa tilbød meg å overta tispa usett ved å hente den i Oslo når hun skulle dit), at jeg ville møte Roya først. Møtte oppdretter, som er en veldig hyggelig dame, hennes boxer, og Roya, i Hamar, og forelsket meg helt. Hadde med en venninne også, så jeg fikk et synspunkt til.

Ble så bestemt at jeg skulle ha henne, betalte inn depositum og henta og betalte for Roya 12.juli 2008.

[Bjørg Eva]

Werner: Springer spaniel hann og min første hund, ble omplassert til meg fra ei venninne. Jeg hadde hatt han som dagmamma i lenger tid siden han absolutt ikke kunne være hjemme alene. Denne avtalen endte med at jeg overtok han siden jeg var hjemme hele dagen. Han var med meg når jeg begynte å jobbe. Han ble 10 år og måtte avlives til slutt fordi han var døv, nesten blind og hadde furunkulose. Det var når synet ble dårlig han ikke var noen glad hund lenger og valget var da ganske lett... selv om det var ååå så vanskelig.

Rufus: Oppdrett er vel å ta i på denne hunden. Moren hans var blanding av picard og bc og hun igjen ble parret av en tilfeldig bc som kom tuslende inn på kontoret til damen som eide henne. Dette kontoret var i en stor stall og valpene ble født i en boks der siden hestene var på beite (juli). De var tydelig lite preget på miljø/mennesker. De bodde jo bare i denne stallen til vi hentet vår valp. Jeg hadde hesten min oppstallet på denne gården, men i en annen stall... men falt desverre for "Åååå så søt" (Skal ikke gjenta seg) Rufus ble desverre ikke gammel pga sterk angst for det meste og sterk HD allerede som valp/unghund. Han var redd for hele verden og omtrent alle mennesker og det ble sterkere jo eldre han ble, eller han reagerte kraftigere. Vi søkte hjelp hos veterinærer, hundeklubber og adferdsterapeuter til ingen nytte. På slutten ville han fly på alt og alle og jeg følte det ble altfor stort ansvar og eie en slik hund og særlig også når vi har to barn. Så Rufus ble desverre avlivet før han rakk å bli 1 år. Kjempetrist for han var en flott hund når det bare var han og min samboer og meg... Skulle aldri ha hund igjen...

Tassen: Jeg skulle som sagt ikke ha hund igjen, men så ble kullet Tassen var i født på gården der hesten min nå sto oppstallet. Jeg skulle hvertfall ikke ha gårdshund igjen. Han ble plukket ut og "min" bare 4 dager gammel Disse hundene ble mye bedre tatt vare på og valpene hadde ikke angst for hverken folk eller dyr. Selv om jeg ikke skulle ha hund igjen hadde jeg store planer for Tassen, han skulle bli brukshund og vi skulle konkurrere... hehe. Så ble han først Lp hund, men jobber fortsatt med bruskplanene

Hades: Nye ufødte valpen. Her har også tilfeldighetene spilt inn. Jeg visste jeg skulle ha en hund til, men ikke fra hvor eller hva. Ville ha noe annet enn bc fordi jeg syns det er spennende å ha nye raser også, bc kan jeg kjøpe igjen når Tassen blir gammel (må jo ha hvertfall en ) Så ble det sånn at Liv som eier flatten Tammy var instruktør på instruktørkurset jeg gikk på og Tammy skulle parres til jul. Liv ønsket veldig at vi skulle ha en valp fra Tammy og etter å ha lånt både Tammy og Neela i løpet av kurshelgen var jeg solgt Jeg snakket da med Klokkeråsen som skal oppdrette kullet og er nå først på hannhundlisten

[Djervekvinnen]

Søkte på dobermannklubbens nettiside og listen over de oppdretterne som stod der. Brukte ikke interenett da, så da var det bare å ringe rundt og snakke med dem. Prioriterte de som var nærmest, i nordligere deler av Norge.

Ny valpen har jeg sett på masse hjemmesider, og via raseklubben sine oppdretter side, og viderelinker fra andres sider. Så har jeg skrevet mailer til de som er interessante, og ringt noen. Søkte også til Sverige.

[Anita F]

I 1997 ble det bestemt at jeg skulle få kjøpe min helt egne hund sommeren etterpå. Dette for å få det til å passe med ferietid.

Rasen ble bestemt på slutten av året, og jeg tok kontakt med raseklubben for å få tilsendt valpelister pr brev. internett var fremmedord da, bare såvidt vi hadde mobil gitt..

Med disse arkene mellom hendene kunne vi velge og vrake mellom fire kull. To av dem hadde jeg ikke noe kjennskap til, mens de andre to var mer kjent. Jeg ringte og fikk stå på listen til den ene. Fulgte kullet fra parring og fram til valpene var 14 dager. Da ble det tydelig at den tispen jeg skulle ha hadde ett blått øye. Når oppdretter ringte meg med beskjed falt jeg liksom ned i underetasjen.. Men så mente hun at jeg skulle ringe til oppdretteren av Skvå-hundene. De hadde mye av de samme linjene og hannhunden var fra dem. Så da tok jeg telefonen da, og kjente hvor glad jeg var når jeg fikk beskjeden om at det var ledig s/h tispe, og at jeg ble satt som nr to til å velge.

Så når valpene var knappe 8 uker kjørte jeg ned til Drammensområdet og hentet hjem Ita. Det ble Jon min mann som måtte velge hvilken av valpene vi skulle ha, jeg klarte ikke velge..

Nå står jeg på valpeliste til samme oppdretter og krysser fingrene for at det er valper på gang! Jeg har også Posh på låns fra samme oppdretter. En vinn-vinn situasjon for oss alle, da jeg bare MÅTTE ha hund nå, og Posh gjerne trengte litt tid som 'enebarn'

[Fjollebolle]

Niki: Aner ikke hvem oppdretteren var, Niki var en dachs som kom i hus da jeg var rundt ni år. Vi overtok da fiolinlæreren min ikke kunne ta ham med da han flyttet med familien til Canada. Han var rimelig spesiell, utrolig sjarmerende og samtidig både usikker og aggressiv både mot folk og andre hanner. Vi fikk ham da han var godt voksen, og han hadde vel i grunnen fått styre på som han ville. Definitivt ikke den enkleste hunden der ute og kanskje ikke verdens beste førstegangshund, men var veldig glad i ham lell.

Dibah: Dibah ble kjøpt da jeg var 12. Hun var en groenendael, og vi visste absolutt ikke mye om rasen. Vi fant en annonse i BA (lokalavis) og ringte der, så dro vi og besøkte mor og valper da de var en 4-5 uker samt møtte opp på en utstilling der faren ble stilt. Oppdretter valgte valp til oss ("henne skal dere ha"), og selv om hun hadde sine sider (hun var definitivt en følsom sjel) er hun utenom Luno og en av min tante og onkels schäfere jeg omtrent vokste opp med, absolutt den hunden som har betydd mest for meg.

Tico: Da Niki døde (han ble vel en 13 år) skulle vi ha ny hund og valget falt på Cairn terrier. Igjen fant vi en annonse i en avis (og det blir siste gang det skjer). Det ble en liten hann, Tico, som var supert eksteriørt og noe av det blideste jeg har vært borti. Problemene kom etter hvert, han begynte plutselig å bite uten grunn og fikk merkelige bevegelser. Det viste seg å være hjernesvulst så han ble avlivet i altfor ung alder.

Luno: Etter det hadde vi i grunnen ikke særlig lyst til å prøve på nytt med ny hund, så Dibah var enehund til hun måtte avlives desember 07, 14 år gammel. Jeg var rimelig knust, og det var bare helt feil uten hund i huset. Jeg kikket litt rundt på hjemmesider via. raseklubbens side og fant et kull som tidsmessig passet veldig bra, de ble født 3 dager etter Dibah døde, så det ble ikke for fort. Vi snakket med oppdretter og dro over på besøk da valpene var en 4-5 uker. Vi likte både mor og valpers væremåte samt resten av hundene, og når vi i tillegg fikk veldig god kontakt med oppdretterne så måtte det jo nesten bli en valp derfra =) Spurte jo om faren til kullet og, og sjekket hjemmesiden hans. Syns han både så riktig vakker ut (uten at jeg egentlig visste noe om eksteriør, Dibah var av gamle typen og ble ikke mye stilt) samt at jeg likte det jeg leste om gemyttet hans. Luno er akkurat det jeg ville ha, ingen av skvettenheten til gamlemor, han var en beintøff liten valp fra dag en, og er utrolig sosial. Utstilling var noe jeg ble interresert i etter hvert, og selv om jeg ikke akkurat tror han blir noen stjerne har han jo gjort det helt ok. Fikk cert på første offisielle utstillingen og da ble det plutselig veldig gøy. Så når neste hund kommer, blir nok en grønnis eller terv, så vil jeg ha en utstillingshund. Har begynt å kikke litt rundt, men det er en del som skal falle på plass før det blir hund nummer to så har nok av tid.

[PsychoLynx]

Så var det på'n igjen, og så fant jeg ei nyydelig 1 år gammel tispe, mix mellom staff og rottis.

Kanskje greit å ikke ende opp med en ulovlig mix også? For var ikke dette amstaff, eller husker jeg annonsen feil? Kanskje det var staffe? Nå ble jeg jammen usikker...

[-Vilde-]

Aysha: Tittet rundt på nett og ringte oppdrettere (skulle egentlig ha flat nemlig....) Det var pappa som ringte oppdrettere jeg fant, mens jeg sto spent ved siden av. Vi hadde en flattispe på 1 1/2 på prøve, men det viste seg at vi ikke var en god match. Vi (eller jeg da) hadde ikke så mye hundeerfaring, annet en lufteturer med farmors schäfer, og denne hunden var vanskelig i møtesituasjoner med både mennesker og hunder. Jeg husker egentlig ikke hvorfor vi "ga opp" flaten, men det bare ble slik. En dag jeg soste på hundesidene på finn.no fant jeg en annonse for blandingsvalper (Golden+Labbis) vi ringte dit og fant ut at dette var en Goldenoppdetter som hadde en liten labbis tispe maskot. Under løpetiden (på alle tispene i hus, dvs. 6) hadde Ayshas pappa kommet seg inn i rommet der denne tispa sto, og de hadde parret seg. Dette ble 7 små (3 hvite + 4 sorte, 3 tisper + 4 hanner.) Da de var 5 uker dro vi for å hilse på, og lille Aysha (den ene av de 2 sorte tispene) sovnet i armene mine, med fingeren min i munnen. Da var jeg solgt. 3 uker senere hentet vi henne.

[Mary]

Jeg fant dem på Finn.no.

[Poter]

Tiro: Gjennom folkehøgskolen jeg gikk på. Min favorittispe fikk valper og en av dem fikk jeg

Brimi: Gjennom raseklubben og anbefalninger

Coyote: Oppdretter og eiers hjemmeside

Arn: Fra samme oppdretter som Brimi

Ia: Kjent oppdretter siden jeg første gang undersøkte om aussie, hun var en av dem som anbefalte Brimi og Arns oppdretter.