Hvordan fant du oppdretteren til hunden din?

[Inustaff]

Internett søking,hjemmesidesnoking,og Finn.no...

[Nirm]

Nirm: via bekjente og anbefalinger.

Vida: gjennom internett og bekjente.

[Snute]

Via Internett - så på ulike hjemmesider med link til retriverklubben og valpelisten, og sendte mail + snakket med den jeg sytes virket hyggeligst :-)

Opplevde at oppdretter var veldig seriøs, hadde lang erfaring med oppdrett av rasen - samt stor omsorg for hundene :-)

[Ingidano]

Via raseklubbens nettside/valpeliste.

[Siri]

Den første hunden vår - basenjien - vet jeg ikke helt hvordan vi fikk tak i, jeg var nok alt for liten til å erindre noe fra den tida. De to neste hundene våre - chihuahua's - kjøpte vi fra samme oppdretter som basenjien siden vi da "kjente" oppdretter fra før og visste hun drev med rasen.

Carlos - bedlingtonterrieren - kjøpte vi via annonse i Hundesport, og fikk tilsendt med fly uten å ha sett verken valpene eller foreldrene.

Min første briard - Cara - kjøpte jeg etter å ha kontaktet avlsrådet i raseklubben som hadde to oppdrettere på liste. Noen særlig fler undersøkelser omkring foreldre eller sånt gjorde jeg ikke - ikke var det så lett å finne ut av ting heller på den tida, da internett ikke eksisterte (ikke for allmennheten iallefall), og man måtte bare stole på hva oppdretter fortalte om foreldrehundene. De to neste briardene mine kjøpte jeg også fra samme oppdretter. Babs er fra eget oppdrett, mens Willy kommer fra kullet en god venninne av meg hadde nå i sommer, hvor jeg kjente begge foreldrene og linjene bakover rimelig godt. DET er liksom fordelen med å kjenne en rase og ha drevet med samme rase i mange år - man vet hva man vil ha og hvor man kan finne det .

[Guest 2ne]

Oppdretteren av huskyen fant jeg på Arbeidskontoret (som det het den gang). Jeg skulle egentlig bare ha en sommerjobb, og fikk litt mer enn det, kan man si *flir* Belgeroppdretterene mine fant meg på diskusjonsforumet til Canis.. hehe

[Tapper]

Jeg fant min på Norsk Shetland Sheepdog Klubbs hjemmeside over oppdrettere.

[SFX]

Vår første berner, Laika, kom i hus etter ønske om berner, men valg av oppdretter var vel heller random. Dette var i 1980, mamma og pappa var nygift, og i deres nye nabostrøk gikk en mann tur med en staselig, flott hannhund. Mamma forelsket seg helt i hunden, og klarte å lære seg utenat dette rare rasenavnet - berner sennenhund. "En sånn skal vi ha", sa mamma. "Ja vel", sa pappa. Pappa var oppvokst på gård, og hadde faktisk hatt en egen hund som var blanding av st. bernhardshund og vorsteher (og alle gråter over at vi ikke har bilde av en slik rar sak!) og het Sera. Mamma hadde før hun giftet seg en boxer som het Zenta, og det kunne muligens blitt en ny boxer om ikke denne berneren gikk tur forbi hagen.

Så var det å kontakte raseklubben, og da var det laaaange ventelister. Men den som venter på noe godt, også videre. Så til slutt fikk de løfte om valp hos en oppdretter. Jeg tviler sterkt på at det ble stilt noen krav, utover at det skulle være en berner og tispe. Vi besøkte oppdretter, og fikk beskjed om at denne skulle vi få. Og der satt Laika, store dyret, og ble vår. Oppdretter var en som har hatt rasen siden 1970-tallet (om ikke før), hun har sittet i avlsrådet i "alle år", var aktiv i daværende raseklubb - men det var nok veldig tilfeldig at hun ble oppdretteren vår, og ikke en annen. Det var litt første og beste.

De neste - Darkie, Trulte, Minnie, Bitten, Tabitha, Kelsie - var hjemmelagde.

Admiralen - shih tzu - kom i hus på verst tenkelige måte. Han var kjøpt på impuls, på en parkeringsplass! Tenke seg til at vi, etter 11 år med berner, flere tillitsverv og drevet en aktiv kamp mot useriøse berneroppdrettere, skulle kjøpe valp på den måten...

Mine foreldre hadde lenge snakket om å skaffe en hund til, av mindre rase, som kunne være lettere å håndtere for min lillesøster. Bernerne ble for store og sterke for henne, så hun trengte noe hun kunne gå tur med, delta i barn & hund, rett og slett ha noe på sine vektpremisser. Det ble snakket om flere ulike raser, uten å undersøke noe særlig. Vi holdt på å lande på puli, men så viste deg seg at en berneroppdretter hadde puli. Vi traff den på en utstilling, og den stinket. Eier framstilte det som at det var normalen, så da gikk vi bort fra puli. I ettertid tror jeg det var denne personen som ikke klarte pelsstellet, for jeg har aldri merket noen lukt av puli, og har blant annet vært ringsekretær på spesialen deres fem-seks år.

Uansett, en sommerhelg i 1992 hadde Bitten og Tabitha fått hver sin blåsløyfe (helt fortjent), og mine foreldre "surmulet" på parkeringsplassen sammen med en annen berneroppdretter som også hadde fått to blå. I bilen hadde det et shih tzu-kull på ni-ti uker som skulle luftes. Skravla gikk, og til slutt ble en av disse gutta med mamma og pappa hjem. Hjemme måtte de nesten sjekke litt ut hva slags hund de hadde skaffet... Jeg var bortreist den helga, og da jeg kom hjem satt Admiralen inni jakka til min søster, bare hodet stakk opp, og jeg trodde hun hadde fått seg en ny bamse. Men saken levde, og ble i høyeste grad et viktig tilskudd i flokken. Han gikk inn som ubestridt flokkleder, og var en suveren hund.

Vi prøvde å parre Tabitha fire ganger (men måtte senere fjerne livmora, så trolig var det hele tiden noe galt der), de to siste gangene med samme hannhund. Vi likte ham veldig godt. Siden vi ikke fikk noe fra ham, valgte vi å kjøpe tispevalp fra hun som eide/oppdrettet hunden, for å få noe av de samme linjene. Hun hadde flere hannhunder og tisper som tasset løs på tomta, noen høner, kaniner og hester - det var en rolig og velfungerende flokk som imponerte oss, i tillegg til at hundene var pene. Så vi fikk førstevalget blant seks tisper. Mamma og pappa var ikke enig om hvilken vi skulle ha, så pappa ringte oppdretter rett før vi skulle hente valpen og spurte om å få andrevalget også. Det fikk vi, så vi andre ble litt paffe da vi dro hjem med to... Movi - den mamma ville ha - ble en fantastisk utstillingshund, men C-hofter satte en stopper på avlskarrieren. Majken - den pappa ville ha - fikk også en grei utstillingskarriere (egentlig en fin karriere, men hun ble stående i skyggen av sin søster), og fikk et kull. "Private årsaker/prioriteringer" gjorde at hun ikke fikk flere valper.

Embi og Even ble beholdt fra dette kullet.

Kimito shih tzu kom fra samme oppdretter som Admiralen - vi var så godt fornøyd med ham, ønsket en som kunne overta flokkledervervet, og slo derfor til når oppdretter sa hun skulle ha sitt siste shih tzu-kull. Kombinasjonen var visst veldig bra og spennende, og hannhundeieren plukket ut de to beste. De tok den beste og vi skulle få nummer to. En uke etter at vi hørte om kullet, tok oppdretter ham med på en utstilling vi begge skulle på.

Og X'en er nøye valgt ut, etter at jeg har fulgt med på rasen hele mitt liv. Jeg visste veldig godt hva jeg ville ha og ikke ville ha, jeg har fulgt oppdretter siden hun hadde sitt første kull i 1998, jeg kjenner linjene rimelig godt og jeg kjenner henne. Hun har en flott tispe og en flott hannhund jeg liker veldig godt, og da hun sa at de var parret sa jeg at jeg måtte ha en valp derfra. I utgangspunktet hadde jeg tenkt meg hannhund, men det kom bare én, og den var lovet bort. Så da gikk jeg over til tispe. To andre oppdrettere skulle også ha tispe, og det ble født tre. Men til slutt fikk alle den de aller helst ville ha, så da løste det seg fint. Jeg "så" X'en fra de første bildene ble lagt ut, og det var kun henne jeg så i valpekassa. Det var ikke tvil i hjertet mitt om at det var min valp. De andre to var rett og slett uinteressante.

Memory lane...

[MetteOgBeatrix]

Min første hund var hele familiens hund, en herlig cavalier, fant vi ved hjelp av en annonse i avisen. Ganske random egentlig men oppdretteren viste seg å være kjempehyggelig. Min mor pratet mye med oppdretter før vi bestemte oss.

Nåværende vofs sin oppdretter fant jeg etter å ha lett nøye på nettet både ved egne søk og via raseklubbens sider. Snakket med flere oppdrettere og noen rottiseiere før jeg bestemte meg. Er veldig fornøyd med det valget jeg gjorde!

[Hampus]

Med Hampus min DSG var det ren tilfeldighet som gjorde at jeg fikk kontakt med oppdretter og egentlig oppdaget rasen.

Hadde kontakt med henne pga at jeg var på jakt etter noen som kunne designe en logo til stallen vår.

Ble ingen logo, men det ble en valp etter noen mnd...

Shibaen Linus er oppdrettet bare 4 timer herfra.

Hadde sett oppdretteren på utstilling, og viste sånn ca hvor de holdt til.

Egentlig stod jeg på venteliste på en ny DSG fra Sverige, sånn på sikt.

Men ting skjedde, så vi valgte å kjøpe hund tidligere enn planlagt og fant ingen DSG jeg syntes var aktuel.

Min datter ønsket seg en Shiba, og da fant jeg telefonnummeret på canis og tok kontakt med oppdretteren.

[Tonje]

Ike: Han fant jeg på dyrenett. Kikka litt rundt på annonser og fikk øye på en nydelig liten whippet-gutt. Jeg var langt ifra bestemt på rase ,men whippeten hadde surra rundt i bakhodet og etter et par telefoner ble han min.

Felix: Siden jeg og oppdretteren hans har jobbet sammen,og sammen med hans eiere igjen så kjente jeg godt til han. Så han nesten hver dag. Da de forrige eierne ikke kunne ha han lengre ringte oppdretter meg og spurte om jeg var interessert. Etter et par møter med Ike og noen prøvedager hjemme ble det bestemt at han skulle bli.

[trevi]

Oppdretteren til Gamlefar Trevi (første terven) kom vi i kontakt med via en annen oppdretter som ikke hadde fler valper igjen til salgs (denne oppdretteren kom vi i kontakt med via valpeformidler i NBFK).

Roma sin oppdretter kjente jeg godt til fra før av, og da de skulle gjøre kombinasjonen som hun kommer fra, hoppet jeg på med en gang

Gigi sin oppdretter eide en gang i tiden et par av mine "all-time" favoritt-terver, og hennes mor er en meget velproduserende tispe, som jeg gjerne ville ha valp etter. Gigi var booket ca. 1 år før hun ble født, og lenge før hannhund var bestemt

[ElinT]

Her på doggis (den gangen hundesonen) fant jeg oppdretteren til mine to terver

Jeg er ikke helt sikker på hvordan mannen min fant oppdretteren til mallen, han var i kontakt med henne før vi ble sammen...

[Margrete]

Kim; gjennom trekkhund kjente av min far

Estla; FOD gården

Quando; valpelisten til schæferhundklubben

Faro; hadde kikket en del på oppdrettet og ville ha derfra. Jeg sjekket ikke videre og oppdaget først i ettertid at personen som avlet på de hundene jeg likte hadde gått ut av oppdrettet og startet sitt eget <_<

Zizco; kjente og ukjente...

Ventevalpen min: Gjennom kjente, anbefaling og snoking hist og pist via kjente som ikke kjenner, men vet om, også videre. Ventevalpen er vel den valpen som er best planlagt og sjekket opp, men jeg synes oppdretter er skikkelig treg da *flir*

[nettemoren]

Raseklubbens hvalpeliste.

Fornøyd både med hund og oppdretter jeg.

[JailyTina]

Ella: Var strengtalt modern som kjøpte Ella. Oppdretteren var en av de andre i bygda der vi bodde på den tida. Hun hadde en Westie valp igjen som hun ikke fikk solgt pga utstillingsfeil. Ella var 9 måneder da hun kom til oss på prøve og vi falt pladask for den lille rakkeren.

Mikey: Oppdretter og oppdretter.... Omplassering. Annonse på Finn.no

Jaily: Første gang jeg kom i kontakt med oppdretteren til Jaily var i forbindelse med Mikey faktisk. Ville ha litt råd og tips fra noen som kjente rasen. Nå er jeg veldig fornøyd nå med å ha hund fra kennelen hans!

[Huldra]

Casper: dyrenett.no

Tulla: internettsøking; var innom hjemmesider til oppdrettere, men endte med en annonse på en svensk side. Var nok veldig heldig.

Aynï: ble kjent med oppdretteren via en jobb. Jobben hun utlyste fant jeg i en avisannonse, jeg søkte, fikk jobben, ble kjent med oppdretteren og hundene. Kjøpte hund derfra etter å ha kjent henne/hundene i tre år. Jeg vurderte absolutt ingen andre oppdrettere av cairn; jeg visste hva jeg fikk da jeg kjøpte valp fra henne. Jeg ble vel interessert i rasen etter å ha blitt kjent med henne, og hadde aldri vurdert rasen hadde det ikke vært for dette.

[Lemen]

Sophus: Så en annonse i lokalavisen om sorte storpuddelvalper og dro på besøk til oppdretter samme dag. Vi ble helt forelsket i valpene og den snille tispen. Etter det var vi på besøk der annen hver dag omtrent og ble kjent med valpene frem til vi hentet Sophus med hjem.

Sølve: Søkte mye på nett, snakket med flere oppdrettere, så på linjer på Dogweb, Hunddata og Poodleinfo, snakket med andre valpekjøpere fra de aktuelle oppdretterene og snakket med Puddelklubbens valpeformidler.

[Guest Luckystaff]

jeg snakket litt med folk i staffemiljø, sjekket opp oppdrettere på staffinfo.no og sendte mail til flere av dem før jeg tok det endelige valget.

[armagnac]

satt på nettet og surfet etter svart og blå GD. først innen Norge, men vanskelig å finne noen blå her hjemme. eller så likte jeg ikke typen hun de hadde (for grove, eller med for store hengelepper osv)

så tittet litt i Sverige og svippet innom boarhunters hjemmeside de hadde noen fine blå hunder og en hel haug med erfaring! drevet 30 år med rasen og med både svarte og blå, så de har fine hunder, med bra eksteriør og gemytt

[-Mia]

Via raseklubbens nettside/valpeliste.

[Stine Pernille]

Først Canis, for å sjekke ut aktuelle raser. Falt alltid tilbake på terven.

Annonsen på finn.no, og akkurat den oppdretteren det ble, er tilfeldig.

Nr to som kommer, er i grunn nøye planlagt. Jeg har mine favoritt oppdrettere, så hvem det blir vil tiden vise. Disse oppdretterne er funnet ved surfing, linker fra andre sider og tips.

[Pion]

Var vel litt tilfeldig, kanskje? Fant siden til oppdretter på nettet. Sendte mail, fikk vite at de hadde et kull, trosset telefonskrekken og ringte, møtte noen hunder derfra osv.

Var litt om og men, men til slutt ble en av valpene min og nå sitter hun på føttene mine og jeg er helt grusomt glad i henne!

Tror jeg kan allerede nå innrømme at jeg sikkert varlitt vel ivrig og grønn, men når jeg skal kjøpe en hund til (For det skal jeg nok ) skal jeg nok ta meg innmari god tid til hele den prosessen der, om det ikke blir omplasseringshund eller gud vet

[Peers]

Orry: gjennom raseklubbens valpeliste. Dette var egentlig et ganske lite gjennomtenkt valpekjøp... Jeg hadde bestemt meg for rasen selvfølgelig, men vi tok vel egentlig det første og beste kullet vi fant. Heldigvis gikk det bra, og oppdretteren er både flink og seriøs

Norma: med tanke på at jeg valgte samme rase igjen kjenner jeg til de fleste oppdretterne. Jeg tittet rundt på hjemmesider og sjekket ut hvilke kombinasjoner som var planlagt hos de forskjellige. Jeg var i kontakt med noen oppdrettere, og stod på valpeliste hos et par stykker, og endte av ulike grunner til slutt opp med å velge kullet Norma er fra. Dette var denne oppdretterens første kull, men lang oppdrettererfaring trenger jo ikke å være en garanti for verken det ene eller det andre

[Gjest]

De tre barndomshundene jeg har hatt fikk familien gjennom raseklubbens valpeformidling. På bernerne var det lang venteliste, men mamma var tålmodig...

Welshvalpen min fant jeg via wssk (svenske raseklubbens hjemmeside) samt hjemmesidesnoking.

Jeg er vel ikke helt inni dette med å finne de beste linjene osv, men tror dette blir bra jeg