Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oi, har jeg virkelig glemt å presantere blandingshundene mine Nàste og Dikkal.?

Når var det virkelig på tide.

Dikkal

Dikkal er en 4 år gammel blandingstispe, blir 5 år i september.

Hun har litt border collie i seg, for bestefaren hennes var ekte border collie, han ble brukt til å gjete rein.

Hun er en herlig familiehund, rolig og menneskekjær. Elsker å bli dullet med barna som kommer å hilse på

henne. Trener sånn smått agility med henne, men siden hun er den myke og slappe typen så egner hun seg

ikke så godt til det. Lydighet trener vi med, men det er bare sånn for moroskyld.

Hun trenes mest på spor og søk. Elsker å søke frem mennesker, og er kjempe flink i spor!

I sommer 2006 fikk Dikkal 7 valper, en var desverre dødfødt.. Det var livlige valper!

Det var kort fortalt om henne, hvis det er noe du lurer på så er det bare å skrive :P

Her kommer bilder av Dikkal:

_MG_2064.jpg

Hun er en hund med mange tanker

_MG_2575.jpg

_MG_2582.jpg

Her er bilde av mor og sønn

_MG_2746.jpg

Her er datteren til Dikkal, hun er mest lik sin mamma, alle andre ser ut som pappaen.

_MG_2777.jpg

Mor og datter i lek

_MG_2957.jpg

Lille fotomoddelen min det :ahappy:

_MG_3396.jpg

_MG_4579.jpg

Hun er Selveste pinne elskeren!

_MG_4580.jpg

_MG_4589.jpg

_MG_4602.jpg

Gojenta mi

_MG_4616.jpg

_MG_4640.jpg

Sånn er det hver gang vi er i stranda :P

_MG_4912.jpg

_MG_4956.jpg

_MG_4959.jpg

_MG_4992.jpg

_MG_5908.jpg

_MG_6348.jpg

_MG_6502.jpg

_MG_6994.jpg

_MG_7034.jpg

_MG_7041.jpg

_MG_7053.jpg

Skrevet

Nàste

Nàste er en 9 år gammel blandingshund, moren hennes er ekte går elghund og faren er blanding

av schäfer og Border Collie. Hun ser jo mest ut som en mini elghund som jeg ser det.

Nàste er et samisk navn, det betyr på norsk stjerne. Dette navnet fikk hun pga at hun har en liten hvit flekk bak hodet. :ahappy:

Ja, hun er en sta og gammel dame, det er i hvertfall helt sikkert! Hun er ikke noe særlig glad

i å bli kost med barn, foretrekker en voksen hand. Nàste kan sånn helt plutselig få lekeanfall,

spretter opp og begynner og leke og dra i bukseleggene. Men nå i det siste året har blitt lite

sånne anfall. Nå foretrekker hun for det meste å ligge ved peisen og kose seg.

Oi, har visst glemt det viktigste av alt, det hun virkelig elsker. Det er å bære på steiner,

jo større jo bedre.

Her kommer bilder av Nàste:

_MG_2928.jpg

_MG_2926.jpg

_MG_2967.jpg

_MG_2965.jpg

_MG_2989.jpg

_MG_2998.jpg

_MG_3170.jpg

_MG_3178.jpg

_MG_3183.jpg

_MG_3185.jpg

_MG_3255.jpg

_MG_3259.jpg

_MG_3380.jpg

_MG_3389.jpg

_MG_3967.jpg

_MG_4555.jpg

_MG_4558.jpg

_MG_4705.jpg

_MG_4733.jpg

_MG_4873.jpg

_MG_6102.jpg

IMG_7441.jpg

IMG_7453.jpg

IMG_8117.jpg

Skrevet

Ja, det er samiske navn;) Hvordan gjettet du det?:P

Nàster betyr stjerne på norsk, hun fikk det navnet fordi hun har en liten hvit flekk bak hodet.

Dikkal er også et samisk navn, er ikke helt sikker på hva det betyr. Men hun ble oppkalt etter bestefars beste reingjeterhund, fordi hun lignet på den, og oppførselen var lik :ahappy:

Skrevet

Tusen takk alle sammen !

Jeg vet ikke hvem faren er, bare mora.. Men det er hvertfall sikkert at hun er en skikkelig mix! :lol: Det var et uønsket kull. Vi bestemte oss for at vi skulle ha Dikkal den dagen hun ble født, resten av valpene ble avlivet da de ble 2 uker gamle. Men jeg er kjempe glad for å ha henne, hun er bare helt herlig! ^^

  • 1 month later...
Skrevet

Okei, nå er det en god stund siden det er blitt oppdatert her :P Hundene trives i det kalde som er her -36 grader,

litt for kaldt kasnkje? ;O Og Dikkal er for tiden skikkelig avrøytet, men begynner å komme pels nå igjen!

Skjønner ikke helt hvorfor hun måtte begynne å røyte i den kaldeste perioden.. :s

På fredag skjedde det noe som ikke så noe særlig godt ut. Etter en lang morgentur med alle tre hundene som hadde vært ute og herjet sammen. Da vi kom inn så jeg noe som dinglet på framfoten til Dikkal, det var ulvekloen (er ikke sikker om det er det den blir kalt). Da jeg skulle se på foten så bare datt kloen plutselig av, og det var ikke bare en bit av kloa, men hele! :P Dikkal viste ikke noe tegn til at det var vondt.. Det var litt merkelig, får det så kjempe vondt ut..

Siden Dikkal hadde "skadet" foten så fikk hun være så heldig å få resten av melkeringen min. Hehe, noen ganger er det lov til å være litt bortskjemt :rolleyes:

Samtidig fikk Nàste og Kenzo kose seg med kjøttbein fra butikken, og de koste seg kjempe godt med beinan :P Noe som Dikkal ikke er særlig glad i, det eneste beinet hun vil ha er fra rein eller elg .. Så ja, hun er litt fisefin der :P

Og her kommer litt bilder :D

IMG_0166.jpg

Her er bilde av kloen Dikkal mistet

IMG_0129.jpg

IMG_0137.jpg

IMG_0147.jpg

IMG_0150.jpg

IMG_0152.jpg

IMG_0156.jpg

IMG_0158.jpg

IMG_0159.jpg

IMG_8690.jpg

IMG_8700.jpg

IMG_8714.jpg

IMG_8717.jpg

Her var hun på det styggeste stadiet :P Nå er det kommet mye mer pels tilbake :P (heldighvis)

IMG_9904.jpg

Sånn ser hun ut nå :P

IMG_8723.jpg

IMG_9906.jpg

IMG_9973-1.jpg

IMG_9976-1.jpg

Skrevet

utrolig flotte bilder av nydelige hunder :D Kule navn også!Dikkal minner meg veldig om en hund jeg kjenner som er Border Collie og Elghund.

Skrevet
På fredag skjedde det noe som ikke så noe særlig godt ut. Etter en lang morgentur med alle tre hundene som hadde vært ute og herjet sammen. Da vi kom inn så jeg noe som dinglet på framfoten til Dikkal, det var ulvekloen (er ikke sikker om det er det den blir kalt). Da jeg skulle se på foten så bare datt kloen plutselig av, og det var ikke bare en bit av kloa, men hele! :P Dikkal viste ikke noe tegn til at det var vondt.. Det var litt merkelig, får det så kjempe vondt ut..

Siden Dikkal hadde "skadet" foten så fikk hun være så heldig å få resten av melkeringen min. Hehe, noen ganger er det lov til å være litt bortskjemt :rolleyes:

Samtidig fikk Nàste og Kenzo kose seg med kjøttbein fra butikken, og de koste seg kjempe godt med beinan :P Noe som Dikkal ikke er særlig glad i, det eneste beinet hun vil ha er fra rein eller elg .. Så ja, hun er litt fisefin der :D

IMG_0152.jpg

Jeg låner dette bildet om det er greitt, må bevise på jobb at det er noe som heter melkering og rømmekolle! *savne*

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...