Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandingene Nàste og Dikkal


civga
 Share

Recommended Posts

Oi, har jeg virkelig glemt å presantere blandingshundene mine Nàste og Dikkal.?

Når var det virkelig på tide.

Dikkal

Dikkal er en 4 år gammel blandingstispe, blir 5 år i september.

Hun har litt border collie i seg, for bestefaren hennes var ekte border collie, han ble brukt til å gjete rein.

Hun er en herlig familiehund, rolig og menneskekjær. Elsker å bli dullet med barna som kommer å hilse på

henne. Trener sånn smått agility med henne, men siden hun er den myke og slappe typen så egner hun seg

ikke så godt til det. Lydighet trener vi med, men det er bare sånn for moroskyld.

Hun trenes mest på spor og søk. Elsker å søke frem mennesker, og er kjempe flink i spor!

I sommer 2006 fikk Dikkal 7 valper, en var desverre dødfødt.. Det var livlige valper!

Det var kort fortalt om henne, hvis det er noe du lurer på så er det bare å skrive :P

Her kommer bilder av Dikkal:

_MG_2064.jpg

Hun er en hund med mange tanker

_MG_2575.jpg

_MG_2582.jpg

Her er bilde av mor og sønn

_MG_2746.jpg

Her er datteren til Dikkal, hun er mest lik sin mamma, alle andre ser ut som pappaen.

_MG_2777.jpg

Mor og datter i lek

_MG_2957.jpg

Lille fotomoddelen min det :ahappy:

_MG_3396.jpg

_MG_4579.jpg

Hun er Selveste pinne elskeren!

_MG_4580.jpg

_MG_4589.jpg

_MG_4602.jpg

Gojenta mi

_MG_4616.jpg

_MG_4640.jpg

Sånn er det hver gang vi er i stranda :P

_MG_4912.jpg

_MG_4956.jpg

_MG_4959.jpg

_MG_4992.jpg

_MG_5908.jpg

_MG_6348.jpg

_MG_6502.jpg

_MG_6994.jpg

_MG_7034.jpg

_MG_7041.jpg

_MG_7053.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nàste

Nàste er en 9 år gammel blandingshund, moren hennes er ekte går elghund og faren er blanding

av schäfer og Border Collie. Hun ser jo mest ut som en mini elghund som jeg ser det.

Nàste er et samisk navn, det betyr på norsk stjerne. Dette navnet fikk hun pga at hun har en liten hvit flekk bak hodet. :ahappy:

Ja, hun er en sta og gammel dame, det er i hvertfall helt sikkert! Hun er ikke noe særlig glad

i å bli kost med barn, foretrekker en voksen hand. Nàste kan sånn helt plutselig få lekeanfall,

spretter opp og begynner og leke og dra i bukseleggene. Men nå i det siste året har blitt lite

sånne anfall. Nå foretrekker hun for det meste å ligge ved peisen og kose seg.

Oi, har visst glemt det viktigste av alt, det hun virkelig elsker. Det er å bære på steiner,

jo større jo bedre.

Her kommer bilder av Nàste:

_MG_2928.jpg

_MG_2926.jpg

_MG_2967.jpg

_MG_2965.jpg

_MG_2989.jpg

_MG_2998.jpg

_MG_3170.jpg

_MG_3178.jpg

_MG_3183.jpg

_MG_3185.jpg

_MG_3255.jpg

_MG_3259.jpg

_MG_3380.jpg

_MG_3389.jpg

_MG_3967.jpg

_MG_4555.jpg

_MG_4558.jpg

_MG_4705.jpg

_MG_4733.jpg

_MG_4873.jpg

_MG_6102.jpg

IMG_7441.jpg

IMG_7453.jpg

IMG_8117.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er samiske navn;) Hvordan gjettet du det?:P

Nàster betyr stjerne på norsk, hun fikk det navnet fordi hun har en liten hvit flekk bak hodet.

Dikkal er også et samisk navn, er ikke helt sikker på hva det betyr. Men hun ble oppkalt etter bestefars beste reingjeterhund, fordi hun lignet på den, og oppførselen var lik :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen !

Jeg vet ikke hvem faren er, bare mora.. Men det er hvertfall sikkert at hun er en skikkelig mix! :lol: Det var et uønsket kull. Vi bestemte oss for at vi skulle ha Dikkal den dagen hun ble født, resten av valpene ble avlivet da de ble 2 uker gamle. Men jeg er kjempe glad for å ha henne, hun er bare helt herlig! ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Okei, nå er det en god stund siden det er blitt oppdatert her :P Hundene trives i det kalde som er her -36 grader,

litt for kaldt kasnkje? ;O Og Dikkal er for tiden skikkelig avrøytet, men begynner å komme pels nå igjen!

Skjønner ikke helt hvorfor hun måtte begynne å røyte i den kaldeste perioden.. :s

På fredag skjedde det noe som ikke så noe særlig godt ut. Etter en lang morgentur med alle tre hundene som hadde vært ute og herjet sammen. Da vi kom inn så jeg noe som dinglet på framfoten til Dikkal, det var ulvekloen (er ikke sikker om det er det den blir kalt). Da jeg skulle se på foten så bare datt kloen plutselig av, og det var ikke bare en bit av kloa, men hele! :P Dikkal viste ikke noe tegn til at det var vondt.. Det var litt merkelig, får det så kjempe vondt ut..

Siden Dikkal hadde "skadet" foten så fikk hun være så heldig å få resten av melkeringen min. Hehe, noen ganger er det lov til å være litt bortskjemt :rolleyes:

Samtidig fikk Nàste og Kenzo kose seg med kjøttbein fra butikken, og de koste seg kjempe godt med beinan :P Noe som Dikkal ikke er særlig glad i, det eneste beinet hun vil ha er fra rein eller elg .. Så ja, hun er litt fisefin der :P

Og her kommer litt bilder :D

IMG_0166.jpg

Her er bilde av kloen Dikkal mistet

IMG_0129.jpg

IMG_0137.jpg

IMG_0147.jpg

IMG_0150.jpg

IMG_0152.jpg

IMG_0156.jpg

IMG_0158.jpg

IMG_0159.jpg

IMG_8690.jpg

IMG_8700.jpg

IMG_8714.jpg

IMG_8717.jpg

Her var hun på det styggeste stadiet :P Nå er det kommet mye mer pels tilbake :P (heldighvis)

IMG_9904.jpg

Sånn ser hun ut nå :P

IMG_8723.jpg

IMG_9906.jpg

IMG_9973-1.jpg

IMG_9976-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På fredag skjedde det noe som ikke så noe særlig godt ut. Etter en lang morgentur med alle tre hundene som hadde vært ute og herjet sammen. Da vi kom inn så jeg noe som dinglet på framfoten til Dikkal, det var ulvekloen (er ikke sikker om det er det den blir kalt). Da jeg skulle se på foten så bare datt kloen plutselig av, og det var ikke bare en bit av kloa, men hele! :P Dikkal viste ikke noe tegn til at det var vondt.. Det var litt merkelig, får det så kjempe vondt ut..

Siden Dikkal hadde "skadet" foten så fikk hun være så heldig å få resten av melkeringen min. Hehe, noen ganger er det lov til å være litt bortskjemt :rolleyes:

Samtidig fikk Nàste og Kenzo kose seg med kjøttbein fra butikken, og de koste seg kjempe godt med beinan :P Noe som Dikkal ikke er særlig glad i, det eneste beinet hun vil ha er fra rein eller elg .. Så ja, hun er litt fisefin der :D

IMG_0152.jpg

Jeg låner dette bildet om det er greitt, må bevise på jobb at det er noe som heter melkering og rømmekolle! *savne*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...