Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oi, har jeg virkelig glemt å presantere blandingshundene mine Nàste og Dikkal.?

Når var det virkelig på tide.

Dikkal

Dikkal er en 4 år gammel blandingstispe, blir 5 år i september.

Hun har litt border collie i seg, for bestefaren hennes var ekte border collie, han ble brukt til å gjete rein.

Hun er en herlig familiehund, rolig og menneskekjær. Elsker å bli dullet med barna som kommer å hilse på

henne. Trener sånn smått agility med henne, men siden hun er den myke og slappe typen så egner hun seg

ikke så godt til det. Lydighet trener vi med, men det er bare sånn for moroskyld.

Hun trenes mest på spor og søk. Elsker å søke frem mennesker, og er kjempe flink i spor!

I sommer 2006 fikk Dikkal 7 valper, en var desverre dødfødt.. Det var livlige valper!

Det var kort fortalt om henne, hvis det er noe du lurer på så er det bare å skrive :P

Her kommer bilder av Dikkal:

_MG_2064.jpg

Hun er en hund med mange tanker

_MG_2575.jpg

_MG_2582.jpg

Her er bilde av mor og sønn

_MG_2746.jpg

Her er datteren til Dikkal, hun er mest lik sin mamma, alle andre ser ut som pappaen.

_MG_2777.jpg

Mor og datter i lek

_MG_2957.jpg

Lille fotomoddelen min det :ahappy:

_MG_3396.jpg

_MG_4579.jpg

Hun er Selveste pinne elskeren!

_MG_4580.jpg

_MG_4589.jpg

_MG_4602.jpg

Gojenta mi

_MG_4616.jpg

_MG_4640.jpg

Sånn er det hver gang vi er i stranda :P

_MG_4912.jpg

_MG_4956.jpg

_MG_4959.jpg

_MG_4992.jpg

_MG_5908.jpg

_MG_6348.jpg

_MG_6502.jpg

_MG_6994.jpg

_MG_7034.jpg

_MG_7041.jpg

_MG_7053.jpg

Skrevet

Nàste

Nàste er en 9 år gammel blandingshund, moren hennes er ekte går elghund og faren er blanding

av schäfer og Border Collie. Hun ser jo mest ut som en mini elghund som jeg ser det.

Nàste er et samisk navn, det betyr på norsk stjerne. Dette navnet fikk hun pga at hun har en liten hvit flekk bak hodet. :ahappy:

Ja, hun er en sta og gammel dame, det er i hvertfall helt sikkert! Hun er ikke noe særlig glad

i å bli kost med barn, foretrekker en voksen hand. Nàste kan sånn helt plutselig få lekeanfall,

spretter opp og begynner og leke og dra i bukseleggene. Men nå i det siste året har blitt lite

sånne anfall. Nå foretrekker hun for det meste å ligge ved peisen og kose seg.

Oi, har visst glemt det viktigste av alt, det hun virkelig elsker. Det er å bære på steiner,

jo større jo bedre.

Her kommer bilder av Nàste:

_MG_2928.jpg

_MG_2926.jpg

_MG_2967.jpg

_MG_2965.jpg

_MG_2989.jpg

_MG_2998.jpg

_MG_3170.jpg

_MG_3178.jpg

_MG_3183.jpg

_MG_3185.jpg

_MG_3255.jpg

_MG_3259.jpg

_MG_3380.jpg

_MG_3389.jpg

_MG_3967.jpg

_MG_4555.jpg

_MG_4558.jpg

_MG_4705.jpg

_MG_4733.jpg

_MG_4873.jpg

_MG_6102.jpg

IMG_7441.jpg

IMG_7453.jpg

IMG_8117.jpg

Skrevet

Ja, det er samiske navn;) Hvordan gjettet du det?:P

Nàster betyr stjerne på norsk, hun fikk det navnet fordi hun har en liten hvit flekk bak hodet.

Dikkal er også et samisk navn, er ikke helt sikker på hva det betyr. Men hun ble oppkalt etter bestefars beste reingjeterhund, fordi hun lignet på den, og oppførselen var lik :ahappy:

Skrevet

Tusen takk alle sammen !

Jeg vet ikke hvem faren er, bare mora.. Men det er hvertfall sikkert at hun er en skikkelig mix! :lol: Det var et uønsket kull. Vi bestemte oss for at vi skulle ha Dikkal den dagen hun ble født, resten av valpene ble avlivet da de ble 2 uker gamle. Men jeg er kjempe glad for å ha henne, hun er bare helt herlig! ^^

  • 1 month later...
Skrevet

Okei, nå er det en god stund siden det er blitt oppdatert her :P Hundene trives i det kalde som er her -36 grader,

litt for kaldt kasnkje? ;O Og Dikkal er for tiden skikkelig avrøytet, men begynner å komme pels nå igjen!

Skjønner ikke helt hvorfor hun måtte begynne å røyte i den kaldeste perioden.. :s

På fredag skjedde det noe som ikke så noe særlig godt ut. Etter en lang morgentur med alle tre hundene som hadde vært ute og herjet sammen. Da vi kom inn så jeg noe som dinglet på framfoten til Dikkal, det var ulvekloen (er ikke sikker om det er det den blir kalt). Da jeg skulle se på foten så bare datt kloen plutselig av, og det var ikke bare en bit av kloa, men hele! :P Dikkal viste ikke noe tegn til at det var vondt.. Det var litt merkelig, får det så kjempe vondt ut..

Siden Dikkal hadde "skadet" foten så fikk hun være så heldig å få resten av melkeringen min. Hehe, noen ganger er det lov til å være litt bortskjemt :rolleyes:

Samtidig fikk Nàste og Kenzo kose seg med kjøttbein fra butikken, og de koste seg kjempe godt med beinan :P Noe som Dikkal ikke er særlig glad i, det eneste beinet hun vil ha er fra rein eller elg .. Så ja, hun er litt fisefin der :P

Og her kommer litt bilder :D

IMG_0166.jpg

Her er bilde av kloen Dikkal mistet

IMG_0129.jpg

IMG_0137.jpg

IMG_0147.jpg

IMG_0150.jpg

IMG_0152.jpg

IMG_0156.jpg

IMG_0158.jpg

IMG_0159.jpg

IMG_8690.jpg

IMG_8700.jpg

IMG_8714.jpg

IMG_8717.jpg

Her var hun på det styggeste stadiet :P Nå er det kommet mye mer pels tilbake :P (heldighvis)

IMG_9904.jpg

Sånn ser hun ut nå :P

IMG_8723.jpg

IMG_9906.jpg

IMG_9973-1.jpg

IMG_9976-1.jpg

Skrevet

utrolig flotte bilder av nydelige hunder :D Kule navn også!Dikkal minner meg veldig om en hund jeg kjenner som er Border Collie og Elghund.

Skrevet
På fredag skjedde det noe som ikke så noe særlig godt ut. Etter en lang morgentur med alle tre hundene som hadde vært ute og herjet sammen. Da vi kom inn så jeg noe som dinglet på framfoten til Dikkal, det var ulvekloen (er ikke sikker om det er det den blir kalt). Da jeg skulle se på foten så bare datt kloen plutselig av, og det var ikke bare en bit av kloa, men hele! :P Dikkal viste ikke noe tegn til at det var vondt.. Det var litt merkelig, får det så kjempe vondt ut..

Siden Dikkal hadde "skadet" foten så fikk hun være så heldig å få resten av melkeringen min. Hehe, noen ganger er det lov til å være litt bortskjemt :rolleyes:

Samtidig fikk Nàste og Kenzo kose seg med kjøttbein fra butikken, og de koste seg kjempe godt med beinan :P Noe som Dikkal ikke er særlig glad i, det eneste beinet hun vil ha er fra rein eller elg .. Så ja, hun er litt fisefin der :D

IMG_0152.jpg

Jeg låner dette bildet om det er greitt, må bevise på jobb at det er noe som heter melkering og rømmekolle! *savne*

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...