Gå til innhold
Hundesonen.no

Bokdiskusjonstråden


SusieB

Recommended Posts

*Dra opp igjen*

Har dere lest noen gode bøker i julen da, folkens? Jeg skal låne Jane Eyre på mandag til ære for deg, MrsPowers:p På tide jeg leser den tror jeg. Ellers har jeg også planer om å lese Sagaen om Isfolket, selv om jeg har fordommer og er skeptisk, og Jordens Barn en gang til. Akkurat nå ønsker jeg meg en kloning av Bienes Hemmelige Liv. Noen som har tips? Trenger også en ny fantasyserie, snuser på The Riftwar Saga ... Hmm ...

Whiiii! :):ahappy:

Jeg har ikke lest så mye som jeg hadde planlagt i ferien. Jeg har lest The Christmas Carol av Charles Dickens -det er jo jul :)- og fire bøker av Charlaine Harris; de tre siste bøkene i Aurora Teagardenserien, og The Secret Rage. Sistnevnte en kort og litt guffen bok om en serievoldtekts- og drapsmann. Uhu. Ellers så ha jeg fått noen bøker til jul som jeg ikke har lest enda: Til Rolf, av bl.a. Cecilie Skog, Sexy Orchids Make Lousy Lovers & Other Unusual Relationships av Marty Crump, The Greatest Star in the Sky av Marian Keyes, The Monk av C.S. Lewis +++

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 463
  • Created
  • Siste svar

Har lest et par gode i jula ja.

Percy Jackson, Lyntyven. Fantastisk bok! Skrevet på en meget god og morsom måte etter min mening.

Så har jeg lest noe som jeg ikke pleier. En barnebok beregnet på barn fra 9-12 år, (forfatteren er fra her i nærheten) Tonje Glimmerdal heter den og er ufattelig bra, vant bl.a Brageprisen. Med untak av Harry Potter har jeg aldri sittet igjen med så mange følelser etter en bok. Herlig! Dog er den skrevet og utgitt på nynorsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå leser jeg "Stormens tid" av Ken Follett.To bind med handling fra 1100 tallet i England. Koser meg med julegaveboka. Fikk begge bøkene, så jeg har lesestoff litt etter at hverdagen har begynt igjen også, jeg. Tjukke bøker er best! :ahappy:

Ja de er bra!

Jeg er litt lei meg for at jeg har lest ut nesten alt av Ken Follet.

Jeg leser krim i julen av Camilla Läckberg. Anbefales!

Historien rundt hovedpersonene er så fengende i seg selv, at det kunne holdt å bare lese om dem. I tillegg er historien rundt mordene genialt uttenkt og som regel overraskende. Og ikke for mye blod og gørr, jeg tror jeg skal la vær å lese den siste til Jo Nesbø fordi han begynner å bli litt vel grotesk etter det jeg har hørt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de er bra!

Jeg er litt lei meg for at jeg har lest ut nesten alt av Ken Follet.

Jeg leser krim i julen av Camilla Läckberg. Anbefales!

Historien rundt hovedpersonene er så fengende i seg selv, at det kunne holdt å bare lese om dem. I tillegg er historien rundt mordene genialt uttenkt og som regel overraskende. Og ikke for mye blod og gørr, jeg tror jeg skal la vær å lese den siste til Jo Nesbø fordi han begynner å bli litt vel grotesk etter det jeg har hørt..

Elsker disse bøkene selv, og venter på den siste, som vel kommer nå i feb :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker disse bøkene selv, og venter på den siste, som vel kommer nå i feb :ahappy:

Så spennende, er den siste havfruen? Isåfall er det den jeg også venter på.

Eller er den å få tak i allerede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har lest ut en islandsk krimbok nå (!), den var riktig så bra. "Myren" av Arnaldur Indridason. For de som liker en krim fra litt annet miljø, jeg likte den, men jeg er også en sucker for island generellt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg har satt meg fast i noen serier og klarer ikke begynne på noe nytt.. Og ja, det er spesielt Harry Potter det går i :ahappy: Har lest hele serien x-antall ganger, på norsk og engelsk. Nå i høst trengte jeg noe nytt, og hva gjør man da? Jo da kjøper man HP1 på Italiensk.. Såå, nå må jeg begynne å følge med i denne tråden. For her trengs det hjelp med å utvide horisonten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyntyven av Riordan var utrolig bra bok, håper resten av serien kommer på norsk, orker ikke mer engelske nå, leser masse fag på engelsk.

ser den skal komme som film snart, gleder meg

Ble et godt bokår for min del, fikk lest 328 bøker, det er bra..

Nå sitter jeg og lurer på hva jeg skal lese nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært i denne tråden på lenge jeg, også har jeg begynnt å bokblogge iblandt i min private blogg. Tenk å svikte på den måten :)

Jeg hadde for en tid tilbake tenkt å skrive om The Host, men den har jeg faktisk ikke bokblogget om en gang :wub:

Men jeg likte den og det er vel den første sci fi boken jeg har likt å lese, eller syns jeg den katagorien passer best på tv. Husker desverre ikke detaljer, men den er helt fint lese verdt.

Andre bøker jeg har lest i det siste:

På lydbok har jeg hørt Dyrekirkegården av Stephen King. Dette er den første boken jeg leser av "grøsserens konge". Men er dette en av hans dårligste bøker eller er han rett og slett oppskrytt?

Jeg lot meg ikke helt fenge. Men jeg vet at jeg skiller veldig mellom fantasi og virkelighet. Det skal liksom ikke blandes. Enten er det fantasi og da skal det helst være i en helt annen verden enn vi er i, eller så er det virkelig-noe som er sannsynlig. Den historien var ikke sannsynelig i mitt hode, og jeg syns ikke beskrivelsene var noe fengene. Det gav ikke meg mer smak, så jeg håper

Noen kan fortelle meg om jeg var uheldig med mitt bok valg?

Den boken jeg har lest nå. (Viktig å gjøre to ting på en gang) Er Song for Eirabu av Kristine Tofte. En bok som overrasket meg! Den er skrevet på nynorsk, noe som ikke plager meg nevnverdig da dem fleste skolebøker jeg hadde på vidergående var nynorsk og jeg skrev endel på nynorsk den tiden. Men det var tungt å begynne lese, for det begynner jo bli noen år siden vidergående *host*.

Men ved at den var skrevet på nynorsk så ble man også dratt mer inn i historien. Den er en egen vri av norrøn mytologi, men samtidig i en annen verden og alikavel er bildene i vår vikingtid. Og veldig "nært" det norske. Dette er en bok om magi, gamle guder og litt "saga" aktig. Desverre har jeg nå forvillet meg inn i enda en bok hvor ikke oppfølgeren er laget enda *furte

I bok form har jeg nå sjangset på en bok som var plassert i "Nyheter" på biblioteket. Jeg er lett å lure når det kommer til tittel og utseende på bøker. Boken heter: Trolltrommen og er skrevet av Håkon Stang. Så langt har jeg kommet rett forbi side 13 og akkurat denne delen greide å fenge meg nok til å fortsette lese iallefall:

"Jeg vier deg til Underverdens herre, du, Hans og vårt avkom." Han hever hendene raskt, med noe rødt inni. Et dryppende blødrødt, nakent spebarn holdes opp i vinterluften.

*oppdatering: Denne boke kom jeg faktisk bare til side 100 på EN UKE! Den begynnte bra også klarte jeg bare ikke følge hva som skjedde liksom, det fantes ikke en rød tråd. Anbefales ikke og jeg leverer den uferdig tilbake til biblooteket.

I bilen (lydbok) nå prøver jeg meg igjen på den "gamle" engelske dame bok stilen, men her lever ikke forfatteren i den tiden hun skriver om da :) Boken heter Uskyld av Tracy Chevalier.

Så langt er den helt ok, det er litt den samme suttringen som jeg opplevde med Jane Austen. Litt små hysteriske damer som ikke klarer ta en avgjørelse i livet og må beskrive ihel noe så enkelt som å åpne en dør. Men jeg prøver igjen, og liker jeg ikke denne heller så gir jeg opp hele den sjangeren der. Jeg elsker filmer fra den tiden, men bevare meg vel hvor mye dem suttrer i bøkene sine! Vi får se om jeg overlever og kommer med tilbakemelding etterhvert, foreløpig er jeg på CD 3 :)

*Oppdatering: Overrasket meg og ble bedre mot slutten. Tror jeg kom igjennom pga det var lydbok. Men den viste en litt "mørkere" (om jeg kan kalle det det...) Den viste vel muligens ett litt sannere ansikt fra London på den tiden og hva det var å være underklassen.

Jeg har en ny lydbok i bilen nå, Menneskenes barn. Jeg får ikke hørt den mer akkurat nå, da cdene er med bilen på verksted. Men den er underlig fasinerende. Litt sånn "creepy".

England styres av diktatoren Xan Lyppiatt. Ikke et eneste barn er blitt født siden "Omega-året" 1995. Manglende forplantningsevne har spredd seg som en farsott blant menn verden over. Sensasjonelt nok blir en kvinne gravid. Barnet, verdens fremtidshåp, må beskyttes. Fødselen nærmer seg, og forfølgerne er på sporet. Romanen er en fremtidsvisjon fra år 2021

Nå leser jeg faktisk Eldest igjen da jeg irriterer meg grønn over at de klarer forvrenge hele boken og slutten på Eragon filmen (selv om jeg liker se Filmen for seg selv og ikke tenke på boken). Hvor er skaden blitt av? Smerten? Sånnt kan irritere ihel en stakkars bokelsker.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Leser nesten bare fantasy jeg også ;)

Favorittserien min over alle er The Malazan book of the fallen serien til Steven Erikson. Beste jeg har lest av fantasy, og jeg har vel vært bortpå det alle meste i løpet av de siste 12 årene :D Mannebeinet tør faktisk nesten ikke prate til meg de første par dagene når den nyeste bøkene har kommet ut :ahappy: LESER NÅ! :ahappy:

Ellers anbefaler jeg seriene til Joe Abercrombie, Scott Lynch, Glen Cook og George R.R.Martin :o

Litt sånn "gritty" og episk type fantasy: history repeats itself, kjipe ting skjer med snille folk, store kriger, og tidvis er det ganske vanskelig å skille good guys fra bad guys. Gud støff :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må ha lest den på svensk du?? For tror den kom ut igår.

Jeg vet hva jeg skal kjøpe meg på mandag værtfall ;)

Atte hvis du kjøper den (for man får vel ikke tak i pocket før enda senere) kan du si hvordan det går? :P:)

Bare sånn hvem som dør og hvem som overlever

:P

Jeg leser noe lett amerikansk krim fra Sue Grafton; A for Alibi, B for bedrag osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..

Jeg har en ny lydbok i bilen nå, Menneskenes barn. Jeg får ikke hørt den mer akkurat nå, da cdene er med bilen på verksted. Men den er underlig fasinerende. Litt sånn "creepy".

England styres av diktatoren Xan Lyppiatt. Ikke et eneste barn er blitt født siden "Omega-året" 1995. Manglende forplantningsevne har spredd seg som en farsott blant menn verden over. Sensasjonelt nok blir en kvinne gravid. Barnet, verdens fremtidshåp, må beskyttes. Fødselen nærmer seg, og forfølgerne er på sporet. Romanen er en fremtidsvisjon fra år 2021

..

Child of man er en av de beste filmene jeg har sett faktisk, så boken er nok skrekkelig bra - filmen gjorde inntrykk og er veldig grafisk, men den anbefales. :)

For tiden leser jeg The Godspeaker trilogy av Karen Miller, har lest Kingmaker Kingbreaker bøkene hennes og de var ikke akkurat superbra - men første bok i The Godspeaker serien var skrekkelig fæl og bra - så nå er jeg spent på bok nr 2 som jeg begynte på i dag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser nesten bare fantasy jeg også :D

Favorittserien min over alle er The Malazan book of the fallen serien til Steven Erikson. Beste jeg har lest av fantasy, og jeg har vel vært bortpå det alle meste i løpet av de siste 12 årene :P Mannebeinet tør faktisk nesten ikke prate til meg de første par dagene når den nyeste bøkene har kommet ut :) LESER NÅ! :)

Ellers anbefaler jeg seriene til Joe Abercrombie, Scott Lynch, Glen Cook og George R.R.Martin :D

Litt sånn "gritty" og episk type fantasy: history repeats itself, kjipe ting skjer med snille folk, store kriger, og tidvis er det ganske vanskelig å skille good guys fra bad guys. Gud støff ;)

Underskriver denne. A song of ice and fire-serien er helt fantastisk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i desi-litteratur, men den siste jeg leste av den typen, "Tapets barn" av Kiran Desai, var av det slaget som må leses i ett strekk, ellers blir man bare lei og mister tråden og interessen. Språket er nydelig og karakterene engasjerende, men det er en så langsom og fuktig atmosfære som beskrives at du nærmest føler mosen gro på veggene mens du leser om monsunvinder og gjenstridige bambusåkre.

Nå er jeg i gang med "Francis Meyers lidenskap" av Henrik Langeland, som foreløpig er infam og morsom og veldig erfaringsnær da den er fra et universitetsmiljø. Samtidig har jeg begynt på enda en desi-roman: "Huset ved moskeen", som foreløig ikke fenger så veldig.

Jeg ser det er fleresom synes Camilla Läckberg-romanene er spennende. Jeg har hatt et årelangt opphold fra krim fordi jeg synes formen blei veldig kjedelig etterhvert, men merker at jeg er på glid igjen. Men det som irriterer meg noe helt grønn med bøkene til Läckberg, er det nærmeste sykelige maset om kalorier og vekt! Er det noen andre som har lagt merke til det? Nå kan det selvsagt godt være at dette avtar med bok nr 4 som jeg ikke har lest enda, men jeg synes det er litt spesielt at ordet "kaloribombe" blir brukt minst 3 ganger i løpet av de første 50 sidene, og at begge hovedpersonene er overvettes opptatte av hvor stramme buksene er. Men hvis det var mangel på endring i formen jeg ettersøkte i krimbøkene, fikk jeg jo det med denne svadaen om vektøkninger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Guest Jonna

Etter en pause "ny info" lese lysten har jeg lest litt inheritace cycle på nytt (bare lest de beste kapittlene :getlost: ) Også begynnte jeg på den nest siste boken i The Wheel of time for å lese meg opp på historien igjen etter som det nå kommer avsluttene bøker, men jeg klarte liksom ikke leve meg inn i det igjen. Den serien har liksom vært "tapt" så lenge og med så mange bøker. Så etter 4 kapittel så har jeg gitt litt opp.

Men nå er jeg klar for noe nytt. Kjøpte i går Angeology og tenkte lese den.

Også lurte jeg på om noen har lest House of night serien? Fant denne tilbakemeldingen på serien:

was unsure about reading it at first because i thought it cant be better than twilight but it is just as good! i was glued to the book the whole time and i read it in less than 2 days..and thats a record..i mean its just as good as twilight

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg vegrer meg for oppvasken her, tenkte at en liten tur innom boktråden kunne være på sin plass (er en stund siden jeg var i den..)

Leser nesten bare fantasy jeg også :D

Favorittserien min over alle er The Malazan book of the fallen serien til Steven Erikson. Beste jeg har lest av fantasy, og jeg har vel vært bortpå det alle meste i løpet av de siste 12 årene :ahappy: Mannebeinet tør faktisk nesten ikke prate til meg de første par dagene når den nyeste bøkene har kommet ut :yawn: LESER NÅ! :hmm:

Ellers anbefaler jeg seriene til Joe Abercrombie, Scott Lynch, Glen Cook og George R.R.Martin :D

Litt sånn "gritty" og episk type fantasy: history repeats itself, kjipe ting skjer med snille folk, store kriger, og tidvis er det ganske vanskelig å skille good guys fra bad guys. Gud støff :D

Hmm.. lest nesten de samme bøkene jo! Likte ikke The Malazan jeg.. tung, alt for voldelig, alt for sørgelig, jeg glemte hele tiden hvem som var hvem - og leste jeg dem på senga ble jeg så giret at jeg fikk ikke sove! Så ga opp den serien etter bok 5 eller noe sånt..

men Joe Abercrombie.. my favorite på en måte.. (i trilogien syntes jeg at bok 3 virket nesten ufattelig ulik de 2 foregående, syntes den tapte seg så forferdelig.. ) Nå leste jeg bnylig han siste bok som jeg ikke husker hva het, men det var igjen en topp bok!

Underskriver denne. A song of ice and fire-serien er helt fantastisk :wub:

Hvis bare han kunne komme med neste bok nå :D

Uff ja.. ble hyperfrustrert av den forrige - for en cliffhanger! Er hun virkelig blind? Hvorfor? Og hva med ulvene.. (de som fremdeles lever..)

Etter en pause "ny info" lese lysten har jeg lest litt inheritace cycle på nytt (bare lest de beste kapittlene :yawn: ) Også begynnte jeg på den nest siste boken i The Wheel of time for å lese meg opp på historien igjen etter som det nå kommer avsluttene bøker, men jeg klarte liksom ikke leve meg inn i det igjen. Den serien har liksom vært "tapt" så lenge og med så mange bøker. Så etter 4 kapittel så har jeg gitt litt opp.

Men nå er jeg klar for noe nytt. Kjøpte i går Angeology og tenkte lese den.

Også lurte jeg på om noen har lest House of night serien? Fant denne tilbakemeldingen på serien:

was unsure about reading it at first because i thought it cant be better than twilight but it is just as good! i was glued to the book the whole time and i read it in less than 2 days..and thats a record..i mean its just as good as twilight

Tenkte også å ta opp igjen Wheel of time, har forsøkt flere ganger å starte men den fenger simpelthen ikke lenger.. enig med du!

Har ikke lest House of light serien, men siden jeg ikke kan fordra Twilight, så tror jeg ikke jeg skal prøve meg på den.

Har nå nettopp lest en ganske fornøyelig bok av en som heter Jim Butcher, bind 1 i "The Dresden files". Det handler om Harry Dresden som er en ekte wizard, og som lever i "vår" verden. Han annonserer seg selv som Wizard i gule sider og greier, og hjelper av og til politiet i tilfeller hvor det har vært noe magi og trolldom ute og går. Sånn sett virker det som en klassisk privat detektiv bok, (noe jeg egentlig hater), men siden han er trollmann som blir det litt morsomt of fornøyelig allikevel (han har feks en eller annen luftånd fanget i en hodeskalle. Den ånden er svært kunnskapsrik og hjelper han med oppskrifter til potions av mer eller mindre vellykket art, men det den egentlig vil er å rase rundt i verden og få igang sex-orgier!) En grei bok, en type bok som man gjerne leser, og som må til for hvordan skal man ellers kunne fryde seg over de virkelig store bøkene som gir så enorm glede?

Nå har jeg begynt på en bok av Neil Gaiman som heter "Neverwhere". Han skrev opprinnelig et manus til en TV-serie men ble svært frustrert av hvordan innholdet ble endret i serien så han ga den da ut som egen bok. Det er en ekkel bok, handler om en skyggeverden som finner seg under London. Har ikke kommet så langt i den, men jeg føler at dette kanskje er en motbydelig bok..

nei, oppvasken var det ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...