Gå til innhold
Hundesonen.no

Bokdiskusjonstråden


SusieB

Recommended Posts

Sam boinket på dama uti skogen med grisen. :ahappy:

Mari, som langt ifra er overimponert over Sookie heller, men som synes de er så milevis over Twiligh at de mulighens befinner seg i forskjellige sfærer. :lol:

Stemmer!! Men det var jo så lite om det at jeg helt hadde glemt grisen og damen, :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 463
  • Created
  • Siste svar
Stemmer! Men det var jo så lite om det at jeg helt hadde glemt grisen og damen, :ahappy:

Ja, hun var egentlig ganske ikke-eksisterende. :lol:

Søta.

Hm. Jeg prøver ikke å flørte bare fordi jeg gjentatte ganger driver og kaller deg søt altså. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger litt tips av dere, folkens ... Akkurat nå leser jeg Kristin Lavransdatter, og er også veldig glad i Folket på Innhaug/Magret-serien og Julie-serien av Anne Karin Elstad, det er sånt jeg elsker å lese når jeg ikke leser fantasy eller krim, og når jeg sitter her på gården i høstværet:P Hva annet kan jeg lese, som ligger i samme gate liksom? Jeg faller helt av lasset hvis språket er kioskaktig, og detaljene MÅ virke korrekte og autentiske når det er historiske romaner ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger litt tips av dere, folkens ... Akkurat nå leser jeg Kristin Lavransdatter, og er også veldig glad i Folket på Innhaug/Magret-serien og Julie-serien av Anne Karin Elstad, det er sånt jeg elsker å lese når jeg ikke leser fantasy eller krim, og når jeg sitter her på gården i høstværet:P Hva annet kan jeg lese, som ligger i samme gate liksom? Jeg faller helt av lasset hvis språket er kioskaktig, og detaljene MÅ virke korrekte og autentiske når det er historiske romaner ...

Kanskje ikke helt samme gate, men siden du nevner historiske romaner... Har du lest Leo Tolstoys "War and Peace"? Jeg synes i hvert fall at den var fantastisk :)

Ellers så kan jeg anbefale "The Forsyte Saga" av John Galsworthy, "Brideshead Revisited" av Emily Waugh, "Tess of the D´Urbervilles" av Thomas Hardy og "The Count of Monte Cristo" av Alexandre Dumas. Litt mer i klassikergaten disse her da, men virkelig bra bøker i hvert fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat lest ferdig Millenium triologien av Stieg Larsson (Menn som hater kvinner, Jenta som lekte med ilden & Luftslottet som sprengtes.) Jeg synes igrunnen ikke at Larsson skriver bøkene sine veldig eksepsjonellt, mye gjentagelser av det samme om og om i gjen synes jeg. Men herlighet så sinnsykt gode karakterer han lager! Helt unike! :) Anbefales.

Noen forslag til mitt neste "bytte?" Jeg liker veldig godt krim, og fantasy. Gjerne samfunnsrelatert krim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger litt tips av dere, folkens ... Akkurat nå leser jeg Kristin Lavransdatter, og er også veldig glad i Folket på Innhaug/Magret-serien og Julie-serien av Anne Karin Elstad, det er sånt jeg elsker å lese når jeg ikke leser fantasy eller krim, og når jeg sitter her på gården i høstværet:P Hva annet kan jeg lese, som ligger i samme gate liksom? Jeg faller helt av lasset hvis språket er kioskaktig, og detaljene MÅ virke korrekte og autentiske når det er historiske romaner ...

Jeg vil anbefale deg Arvesynd-serien og Isfolket. Du synes kanskje dette er såkalt "kiosklitteratur", men de er kjempeunderholdende og virkelig artige å lese. Arvesynd er den mest reelle selvfølgelig, da det handler om en ganske stor gård på Nordmøre, hvor vi får høre om det daglige livet til familien Stornes, hvor det selvfølgelig er flere intriger. Mye av det er likt Folket på Innhaug :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen forslag til mitt neste "bytte?" Jeg liker veldig godt krim, og fantasy. Gjerne samfunnsrelatert krim.

Har du lest noe av Fredrik Skagen? Han har skrevet en del bøker, blant annet en serie med karakteren Morten Martens(lurer på om det er 8 bøker i serien). Flere i familien her er i hvert fall helt over seg av begeistring for disse bøkene. Især moren min, som jeg tror har pløyet gjennom det meste av krim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke helt samme gate, men siden du nevner historiske romaner... Har du lest Leo Tolstoys "War and Peace"? Jeg synes i hvert fall at den var fantastisk :lol:

Ellers så kan jeg anbefale "The Forsyte Saga" av John Galsworthy, "Brideshead Revisited" av Emily Waugh, "Tess of the D´Urbervilles" av Thomas Hardy og "The Count of Monte Cristo" av Alexandre Dumas. Litt mer i klassikergaten disse her da, men virkelig bra bøker i hvert fall :P

Takk for tips! Er kjeempeglad i klassikere også, både norske og engelske, men de finner jeg så mange av- det bobler jo over av forslag over alt. En Kristin Lavransdatter-kloning, derimot :D Men tuusen takk, skriver opp!

Jeg vil anbefale deg Arvesynd-serien og Isfolket. Du synes kanskje dette er såkalt "kiosklitteratur", men de er kjempeunderholdende og virkelig artige å lese. Arvesynd er den mest reelle selvfølgelig, da det handler om en ganske stor gård på Nordmøre, hvor vi får høre om det daglige livet til familien Stornes, hvor det selvfølgelig er flere intriger. Mye av det er likt Folket på Innhaug :lol:

Kanskje jeg må hoppe i det og prøve? Har holdt meg unna de av fordommer jeg, men de er kanskje ubegrunnet? Tusen takk for tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! Er kjeempeglad i klassikere også, både norske og engelske, men de finner jeg så mange av- det bobler jo over av forslag over alt. En Kristin Lavransdatter-kloning, derimot :lol: Men tuusen takk, skriver opp!

Kanskje jeg må hoppe i det og prøve? Har holdt meg unna de av fordommer jeg, men de er kanskje ubegrunnet? Tusen takk for tips!

Gi oss en lyd når du har lest litt da, så vi får høre hva du synes :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle virkelig ønske at jeg var flinkere til å fullføre bøker, jeg! Nå for tiden har jeg kommet mer enn godt i gang med The Fourth Hand og Enke for et år (begge av Irving), Bly (Saabye Christensen) og Brødrene Karamasov (Dostojevskij), men så har jeg bare sluttet å lese alle fire tydeligvis, selv om de overhodet ikke er dårlige. Det virker nesten som om jeg ikke har nok ro på meg selv til å sette meg ned og lese bøker - på senga er jeg alt for trøtt, på bussen ender jeg alltid opp med å sovne (med mindre bussen er stappfull og jeg har mer enn nok med å stable veska på fanget, samtidig som jeg prøver å unngå og komme alt for tett på den jeg sitter ved siden av fordi jeg alltid ender opp med å sitte ved siden av folk med varierende kroppslukter, om jeg ikke skal dra opp en svær bok og lese i den samtidig), på jobb er det helt greit å sitte og pusle med ting og tang, men det er umulig å konsentrere seg om å lese en bok, og her hjemme ender jeg alltid opp med å sitte på pc-en eller se på tv hvis jeg har et ledig øyeblikk (og det har jeg jo i grunnen veldig mye av, jeg har ikke mangel på tid liksom).

Så, det jeg vil fram til, er - når får dere egentlig tid til å lese alle disse bøkene? Jeg har jo lyst til å lese, jeg elsker å lese og å fordype meg i spennende historier, men allikevel gjør jeg det nesten aldri... Er det bare jeg som har det sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, det jeg vil fram til, er - når får dere egentlig tid til å lese alle disse bøkene? Jeg har jo lyst til å lese, jeg elsker å lese og å fordype meg i spennende historier, men allikevel gjør jeg det nesten aldri... Er det bare jeg som har det sånn?

Tja.. Jeg pleier å skru av tv'en og pc'en når jeg leser. Det er jo snakk om å velge, liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, det jeg vil fram til, er - når får dere egentlig tid til å lese alle disse bøkene? Jeg har jo lyst til å lese, jeg elsker å lese og å fordype meg i spennende historier, men allikevel gjør jeg det nesten aldri... Er det bare jeg som har det sånn?

Jeg kaster gjerne fra meg både PC og TV til fordel for en god bok. Da jeg studerte i Trondheim var det ekstra lett fordi jeg ikke hadde internett i leiligheten, og bare tre kanaler på TVen. Leser også gjerne mye når jeg er på hytten på fjellet. Der er verken TV eller internett.

Ellers så leser jeg mye på sengen. Går gjerne til sengs en time tidligere for å lese, og så leser jeg gjerne en stund på sengen om morgenen før jeg står opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle virkelig ønske at jeg var flinkere til å fullføre bøker, jeg! Nå for tiden har jeg kommet mer enn godt i gang med The Fourth Hand og Enke for et år (begge av Irving), Bly (Saabye Christensen) og Brødrene Karamasov (Dostojevskij), men så har jeg bare sluttet å lese alle fire tydeligvis, selv om de overhodet ikke er dårlige. Det virker nesten som om jeg ikke har nok ro på meg selv til å sette meg ned og lese bøker - på senga er jeg alt for trøtt, på bussen ender jeg alltid opp med å sovne (med mindre bussen er stappfull og jeg har mer enn nok med å stable veska på fanget, samtidig som jeg prøver å unngå og komme alt for tett på den jeg sitter ved siden av fordi jeg alltid ender opp med å sitte ved siden av folk med varierende kroppslukter, om jeg ikke skal dra opp en svær bok og lese i den samtidig), på jobb er det helt greit å sitte og pusle med ting og tang, men det er umulig å konsentrere seg om å lese en bok, og her hjemme ender jeg alltid opp med å sitte på pc-en eller se på tv hvis jeg har et ledig øyeblikk (og det har jeg jo i grunnen veldig mye av, jeg har ikke mangel på tid liksom).

Så, det jeg vil fram til, er - når får dere egentlig tid til å lese alle disse bøkene? Jeg har jo lyst til å lese, jeg elsker å lese og å fordype meg i spennende historier, men allikevel gjør jeg det nesten aldri... Er det bare jeg som har det sånn?

Jeg synes det er utrolig fascinerende at du klarer å lese flere bøker på en gang jeg... Jeg har riktignok aldri prøvd, men i mitt hode hadde nok det bare blitt rot :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter litt med det samme, for det er jo mye spennende som skjer både på nett og tv.. Men da gjelder det å lese i reklamepausene, og er det litt tid fra et program til et annet... Noen bøker er rett og slett så gode at en glemmer alt annet- de bøkene er herlige..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest ferdig "The Host" av hun Twilight-dama - og det var faktisk en veldig bra bok syntes jeg, til tross for mye kjærlighetskliss. Fasinerende konsept som ikke brukes så mye i sci-fi (jeg vil kalle The host sci-fi fremfor Fantasy), det nærmeste jeg kommer på her og nå er "The Bodysnatchers", filmatisert til en elendig film i en fjern fortid, men historien var ganske bra dog med en ubehagelig slutt. Men slutten i The Host var akkurat slik jeg vil ha slutter, nyyydelig avslutning!

Sånn.. nå venter jeg på flere Sookie-bøker, men jeg fikk altså Twilight til bursdagen min av min søster som mente at jeg bare måtte lese den for ellers hadde ikke vi stort å snakke om.. får kanskje begynne på den da selv om jeg har bange anelser.. skjælighet er ikke min greie - selv ikke med vampyrer involvert!

Vedr lesevaner, stortsett får jeg bare lest på sengen, men da er jeg avhengig av at boken ikke er fengende for da blir det lite søvn og man blir jo så trøtt så trøtt og det er ikke noe moro. Så jeg pleier å lese krimbøker jeg har lest før på senga.. Den "ordentlige" lesingen blir gjerne i helger, fridager eller når jeg har hatt hjemmekontor så kan jeg bruke den timen jeg ellers pleier å bruke på å kjøre hjem, til akkurat lesing. Men det er alt for lite ferie her i verden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vill du si at film- eller original utgaven er best?

Boka er jo "en bok bak filmen", men den er også ekstremt mye bedre. Jeg leste boka først, og deretter så jeg filmen. Ble faktsik litt skuffa etter filmen, siden jeg hadde trodd den skulle være like bra som boka. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest ferdig "The Host" av hun Twilight-dama - og det var faktisk en veldig bra bok syntes jeg, til tross for mye kjærlighetskliss. Fasinerende konsept som ikke brukes så mye i sci-fi (jeg vil kalle The host sci-fi fremfor Fantasy), det nærmeste jeg kommer på her og nå er "The Bodysnatchers", filmatisert til en elendig film i en fjern fortid, men historien var ganske bra dog med en ubehagelig slutt. Men slutten i The Host var akkurat slik jeg vil ha slutter, nyyydelig avslutning!

Fikk liksom The Host ødelagt for da jeg hadde den på lydbok, lydboken var ikke *kremt* helt korrekt lastet opp, så jeg fikk første så siste kapittelet. Jeg ble litt satt ut, og venter ett år til før jeg leser den. Håper jeg glemmer slutten.

Sånn.. nå venter jeg på flere Sookie-bøker, men jeg fikk altså Twilight til bursdagen min av min søster som mente at jeg bare måtte lese den for ellers hadde ikke vi stort å snakke om.. får kanskje begynne på den da selv om jeg har bange anelser.. skjælighet er ikke min greie - selv ikke med vampyrer involvert!

Søster med god smak ass! :D

Ha fått dem resterende Sookie bøkene og gleder meg til fortsettelsen.

Utenom Sookie bøkene, som jeg leser, så har jeg lånt Tusen strålende soler av Khaled Hosseini på lydbok. Hører på den i bilen og er underlig fanget. :D Nesten så jeg ikkekan gå ut av bilen og glemmer både tid og sted, kommer til å kræskje.

En fasinerende bok å høre. Kommet til kap.10.

Noen som har lest begge og kan fortelle meg om Drageløperen er i samme stil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...