Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussien - for krevende for vanlige folk?


Aussieglis

Recommended Posts

Interresant tråd det her ja.

Har jo også fått det inntrykket (etter hva folk skriver her inne), at Aussien er hunden fra *******, kun et knippe mennesker i hele verden kan takle rasen etc... omtrent sånn da he he, er vel ikke sååå ekstremt.

Men jeg har iallefall fått et veldig, veldig negativt inntrykk av rasen, og det er utelukkende pga. hva som skrives her på dette forumet. Selv har jeg bare sett en eneste aussie i levende live, på hundekurs. Virket helt fin den, men så jo ikke veldig mye til den så er ikke noe jeg kan uttale meg om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 190
  • Created
  • Siste svar
Yapp, jeg fant ut at jeg skulle få meg en hund som virkelig gjorde at folk kunne rakke ned på husdyrholdet mitt, og en hund som virkelig plaget vettet av meg.. :)

Tja.. De som rakker mest ned på aussien her, er jo aussie-eierene.

Jeg vurderte faktisk rasen før jeg endte på belger, men når jeg begynte å legge merke til de aussiene som vanker i de forskjellige klubbene her, så fant jeg ut at det ikke var noe for meg. Enten var de for treige, eller så virket de 'vanskelige' å belønne med lek/drakamp, eller så hadde de 'diller'. Men som sagt, jeg kan jo bare ha vært uheldig...

De aussiene jeg har møtt virker som helt normale bikkjer - noen av de er trege, noen liker ikke å leke, men jeg kommer ikke på noen som har "diller". Jeg valgte bort aussien fordi at belgeren tiltaler meg mest utseendemessig. I dag er jeg jo veldig glad for det, om de er så ille som beskrives her (men så veit jeg og at det er et par tråder som jeg syns er på trynet negative om belgeren, så jeg antar det er det samme her som der - overdrivelser i lange baner. Det virker nesten som om det er om å gjøre å være mest mulig negativ, for har man en velfungerende aussie/belger da, så har man jo vært både flink til å velge oppdretter, og til å oppdra bikkja..) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns aussien er en super rase og kan kanskje tenke meg en til senere i livet, men fra andre linjer. Jeg tror de norske aussiene kan passe bra inn i en aktiv familie som vet at rasen krever hodetrim og ikke er en sofahund. Jeg syns faktisk ikke at det er så mange aussier som er blitt omplassert, i forhold til hvor mange som eksisterer? Eller er det bare jeg som ikke har øynene åpne? De tilfellene hvor aussier har blitt omplassert skyldes jo ofte annet enn høyt vokterinstikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det største problemet er at Aussien blir framstilt som en ekstrem brukshund, noe ikke alle individer er (uansett rase).

Den blir framstilt som en hund som har alt, kan alt og vil vinne alt. (kanskje ikke skrivi på den måten, men oppfattes slik).

Og ikke minst tror jeg at det hadde vært lurt å faktisk finne ut av en måte å teste den vokten som fins på rasen, finne ut hvor grensen går i forhold til standaren og hva som faktisk forventes i hvilken grad når det kommer til dette elementet.

Jeg har hørt:

-"Uten vokt så kan dem ikke gjete" En sammenheng jeg ikke skjønner da dem fleste gjeterhund raser ikke har vokt.

- Joda, rasen skal være oppmerksom. Derfor brøler den på deg i dag, du har jo snus under leppa (3 dag på kurs med voksen hund). Den skal legge merke til endringer (egen opplevd).

To forklaringer jeg absolutt ikke "godkjenner" som en god forklaring eller beskrivelse av hvordan en rase skal være. TIl informasjon så er dette hørt fra aktive personer som driver oppdrett og om dems egene hunder...

Jeg tror, for rasen sin skyld, at dem fleste kan moderere seg om hvor ekstrem rasen er egentlig. Men det er bare min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dette med "ekstrem-gjøring" av aussie er et resultat av rasens eksplosive vekst de siste årene? Det er jo blitt en skikkelig hype med aussie; litt som en erstatning for BC kanskje? Kanskje de kjøpte aussie pga de kule fargene som BC ikke har, eller fordi de skal være en "BC light", så ble de overrasket, og nå må de fortelle verden at rasen visstnok kan være litt ekstrem. I tillegg tviler jeg ikke et sekund på at det er mye dårlig avl - noe annet ville jo vært meget rart, med tanke på denne ekstreme popularitetsveksten. Bare si på collie da det var aktuelt liksom; hvorfor skulle ikke noe sånt skje med aussie? Kanskje er det ganske enkelt dette vi nå begynner å se resultatet av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke helt skjønner er hvordan aussien i det ene øyeblikket fremstilles som en ekstrem brukshund. For så å ramse opp masse dårlige egenskaper som jeg aldri ville hatt i min brukshund.

Får et inntrykk av at denne rasen må man jobbe så mye med for å få til å fungere som en normal hund at jeg ikke skjønner når man får tid til å trene på det man har lyst til å bruke hunden til.

Så den passer ikke inn i aktive familier for der får den ikke nok og de vil ikke takle den. Men med så mye problemer som rasen har kan ikke jeg skjønne at folk som vil trene aktivt heller velger denne rasen. Så hvem skal da ha den? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dette med "ekstrem-gjøring" av aussie er et resultat av rasens eksplosive vekst de siste årene? Det er jo blitt en skikkelig hype med aussie; litt som en erstatning for BC kanskje? Kanskje de kjøpte aussie pga de kule fargene som BC ikke har, eller fordi de skal være en "BC light", så ble de overrasket, og nå må de fortelle verden at rasen visstnok kan være litt ekstrem. I tillegg tviler jeg ikke et sekund på at det er mye dårlig avl - noe annet ville jo vært meget rart, med tanke på denne ekstreme popularitetsveksten. Bare si på collie da det var aktuelt liksom; hvorfor skulle ikke noe sånt skje med aussie? Kanskje er det ganske enkelt dette vi nå begynner å se resultatet av?

Måtte bare si at BC kan komme i flere fargevarianter enn Aussien, men den vanlige familien i gata er nok ikke klar over det og de fleste BCene i Norge som ikke er svart og hvit eller trefarget. Så er helt enig i poenget ditt, at aussier er bcer med "kule" farger for noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte bare si at BC kan komme i flere fargevarianter enn Aussien, men den vanlige familien i gata er nok ikke klar over det og de fleste BCene i Norge som ikke er svart og hvit eller trefarget. Så er helt enig i poenget ditt, at aussier er bcer med "kule" farger for noen.

I FLERE farger enn aussie? :shocked: Har du link til oversikt over alle fargene? Nå er jeg veldig spent, for dette visste jeg ikke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte bare si at BC kan komme i flere fargevarianter enn Aussien, men den vanlige familien i gata er nok ikke klar over det og de fleste BCene i Norge som ikke er svart og hvit eller trefarget. Så er helt enig i poenget ditt, at aussier er bcer med "kule" farger for noen.

Du har rett i det, men vi skal nå ikke se bort i fra at aussien har penere tegninger og renere i fargen enn bc. I hvert fall de jeg har sett. Aussien er også en rimelig pen hund, men utifra det jeg har lest her, er den jo værre en bc i hodet sitt, "vi" har jo tross alt "bare" gjeting og uten den helt malplaserte voktingen jeg har sett hos noen aussier.

I FLERE farger enn aussie? :shocked: Har du link til oversikt over alle fargene? Nå er jeg veldig spent, for dette visste jeg ikke. :)

Border Collie farger Om det er flere enn hos aussien vites ikke... men her kan du meske deg i artige farger på bc, meeeeeeen det er jo den sort/hvite som er mest dominerende da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I FLERE farger enn aussie? :shocked: Har du link til oversikt over alle fargene? Nå er jeg veldig spent, for dette visste jeg ikke. :)

Hehe, har ikke noen kjempelinker, men står en del interessant på desse linkene: http://www.bryningbordercollies.com/Border-Collie-Colours og http://www.bordercollies.nl/egenkl.shtml

Du har rett i det, men vi skal nå ikke se bort i fra at aussien har penere tegninger og renere i fargen enn bc. I hvert fall de jeg har sett. Aussien er også en rimelig pen hund, men utifra det jeg har lest her, er den jo værre en bc i hodet sitt, "vi" har jo tross alt "bare" gjeting og uten den helt malplaserte voktingen jeg har sett hos noen aussier.

Nja, kan så være. Synes likevel Border Collie er de vakreste i verden (sammen med schäfer då, selvfølgelig :)) Helt objektivt selvfølgelig :rolleyes:

Bikkja kan se ut som et fugleskremsel for min del, bare den er slik som en BC skal være :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte Bridie på Hamar. Hun hadde aldri sett meg før, men hoppet opp og ga meg et skikkelig smellkyss bare jeg sa hei til henne :)

hehe, nettopp :)

Vel, lykkes det? Min riesen fremstår jo som rene drømmehunden i forhold til hvordan aussien blir beskrevet. Flere her inne med rimelig ekstreme hunder som har påpekt at aussien høres ut som "hunden fra *******" utifra hvordan den blir beskrevet. Litt overdrevet kanskje? Eller er det så ille?

Tja, du kan jo dømme selv ut fra de du har sett sikkert? Det er jo det andre her inne gjør :D

Jeg har hørt:

-"Uten vokt så kan dem ikke gjete" En sammenheng jeg ikke skjønner da dem fleste gjeterhund raser ikke har vokt.

Merkelig grunn dette her syns jeg, men hovedforskjellen på en aussie og en "annen gjeterhund" er vel kanskje at aussien ble avlet for å BÅDE gjete OG vokte... Altså, den skulle brukes til begge deler, og måtte kunne begge deler, ellers var det ingen bra aussie... Nå sitter dette igjen i mange av dem, og det tror jeg mange glemmer når de kjøper en aussie...

I FLERE farger enn aussie? :shocked: Har du link til oversikt over alle fargene? Nå er jeg veldig spent, for dette visste jeg ikke. :D

Hmm, jeg visst at bc'n har like mange farger som aussien, men ikke fler.. Eller.... *lete etter link*

Edit: sett link nå. KULT!

Du har rett i det, men vi skal nå ikke se bort i fra at aussien har penere tegninger og renere i fargen enn bc. I hvert fall de jeg har sett. Aussien er også en rimelig pen hund, men utifra det jeg har lest her, er den jo værre en bc i hodet sitt, "vi" har jo tross alt "bare" gjeting og uten den helt malplaserte voktingen jeg har sett hos noen aussier.

Ja, dette var det vel Mailin (tror jeg?) som skrev i en tidligere tråd her om aussien... Fritt gjentatt sånn ca (ikke skyt meg om jeg bommer litt da:P) driter du deg ut med en BC får du en hund som gjeter alt den kommer over, mens bommer du skikkelig på en aussie, har du en hund som gjeter alt, vokter alt, snapper etter alt osv. :D

Men, når det er sagt.. For å understreke MIN mening igjen... Nei, jeg syns absolutt ikke aussien er noen ekstrem hund, og "ALLE" kan takle den, bare de vet hva de får... Samme gjelder jo schæfer, chihuahua og boxer også, for å bare nevne noen. :o

Så jeg, som også har aussie, skjønner ikke helt denne opphausinga som er her.

Men ja, det ER forskjell på linjer også. Som hos en del andre bruksraser også.

Så i bunn og grunn, aussien er som mange andre hunder. :o (bortsett fra "BLIKKET" da :o:) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte faktisk rasen før jeg endte på belger, men når jeg begynte å legge merke til de aussiene som vanker i de forskjellige klubbene her, så fant jeg ut at det ikke var noe for meg. Enten var de for treige, eller så virket de 'vanskelige' å belønne med lek/drakamp, eller så hadde de 'diller'. Men som sagt, jeg kan jo bare ha vært uheldig...

Er merkelig det der, det du skriver der er grunnen til at det ikke ble belger på meg. Jeg var jo innom terv eller svarting, men jeg har dårlig erfaring med den rasen herifra.. Mens jeg nesten bare har positive ting å si om aussien som rase, ettersom jeg aldri har møtt en aussie her oppe som er skikkelig "off" for min smak. 98% av dem har vært utrolig arbeidsvillige, nokså stødige - og de har alle hatt det lille "spesielle" som jeg syns er så sjarmerende hos aussien, hva nå enn det egentlig er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er merkelig det der, det du skriver der er grunnen til at det ikke ble belger på meg. Jeg var jo innom terv eller svarting, men jeg har dårlig erfaring med den rasen herifra.. Mens jeg nesten bare har positive ting å si om aussien som rase, ettersom jeg aldri har møtt en aussie her oppe som er skikkelig "off" for min smak. 98% av dem har vært utrolig arbeidsvillige, nokså stødige - og de har alle hatt det lille "spesielle" som jeg syns er så sjarmerende hos aussien, hva nå enn det egentlig er...

Hvor har det blitt av det i denne tråden a? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hopper vilt inn i tråden uten å ha gjort annen et å skumme litt her og der...:

Tidligere har jeg skrevet at jeg ikke synes aussien er noe særlig krevende osv, men jeg har forandret litt mening.

Yippie er i hvertfall en hund med voldsomt mye energi som eieren er nødt til å styre i riktig retning for at hunden skal være ok å ha med å gjøre. Slik er det jo med de fleste energiske raser/individer. MEN aussien har et enormt pågangsmot og gir seg ikke så lett.

Yippie har utviklet seg til å bli en hund som jobber med 100-110% intensitet. Hun gir alt ved å utføre ting lenge før jeg har kommandert og nøler aldri lenger. Det kan fort komme litt lyder og jeg må jobbe veldig stille og rolig med henne for å få henne til å roe seg i situasjoner der hun har en forventning. Hun har en innlært av/på-knapp, men jeg må være veldig bevisst på hvordan jeg bruker dette. Alt dette gjør at jeg vil kalle aussien for en krevende rase.

Yippie er mye mer krevende enn hva Amira var i samme alder, men her blir det jo snakk om individer da...

EDIT: Nå synes jeg det er positivt at aussien er ganske krevende. Det er en hund som trenger å jobbes med, og blir den jobbet med på riktig måte så vil den utføre en god jobb. Altså er det en rase for de som oppnå noe med hunden. Hvis man synes hunden er for krevende har eierene valgt feil rase/linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har det blitt av det i denne tråden a? :)

Det er litt bedre å skremme vekk folk som syns aussien er såååååå fiiiiin og har så kul hale enn at man skal friste flere folk til å få en sååååååå fiiiiiin hund med sååååååå kul hale. :rolleyes:

Jeg har beskrevet det positive til aussien i sikkert flere hundre tråder her på forumet - men jeg følte at det kanskje hadde vært bra med litt motvekt til alt det positive slik at folk er KLAR OVER DE NEGATIVE EGENSKAPENE SOM KAN VÆRE FREMTREDENDE OG VELDIG TIL STEDE I RASEN DEN DAG I DAG. Jeg følte det ble alt for "aussien er så fin og søt, også er det en flott familiehund, så hvis du lufter den daglig så kan du såklart ha en!"-aktig; og det er jeg bare ikke enig i...

Selv om de fleste av dere bare ser daffe sofahunder er det ikke det en av oss her inne trenger å ende opp med hvis man kjøper aussie i norge idag. Man kan få noe HELT annet enn man hadde tenkt seg.

Min hund er ikke en 100% lykkelig hund hvis hun ikke får brukt hodet sitt... Og jeg tror ikke de fleste andre normale aussier er det heller.

Ingen raser er bare "fæle" eller bare "hyggelige" - ikke aussien heller... Og det ER ikke en generellt enkel hund som passer inn i en helt vanlig familie hvor det ikke er noen som brenner for hund og aktiviserer den.

Jeg sier IKKE at ingen andre raser trenger det som aussien trenger - men AUSSIEN TRENGER DET den og - i noen tilfeller kan de trenge spesielt mye også.

Hopper vilt inn i tråden uten å ha gjort annen et å skumme litt her og der...:

Tidligere har jeg skrevet at jeg ikke synes aussien er noe særlig krevende osv, men jeg har forandret litt mening.

Yippie er i hvertfall en hund med voldsomt mye energi som eieren er nødt til å styre i riktig retning for at hunden skal være ok å ha med å gjøre. Slik er det jo med de fleste energiske raser/individer. MEN aussien har et enormt pågangsmot og gir seg ikke så lett.

Yippie har utviklet seg til å bli en hund som jobber med 100-110% intensitet. Hun gir alt ved å utføre ting lenge før jeg har kommandert og nøler aldri lenger. Det kan fort komme litt lyder og jeg må jobbe veldig stille og rolig med henne for å få henne til å roe seg i situasjoner der hun har en forventning. Hun har en innlært av/på-knapp, men jeg må være veldig bevisst på hvordan jeg bruker dette. Alt dette gjør at jeg vil kalle aussien for en krevende rase.

Yippie er mye mer krevende enn hva Amira var i samme alder, men her blir det jo snakk om individer da...

Husker en kjenning av meg sa det samme når hennes aussie passerte et år, da krevde hun mer og var mer intens enn hun hadde vært tidligere. Som om hun "kom litt ut av skallet" på en merkelig måte...

Har hørt om flere som plutselig har fått "det lille ekstra" i kamplek o.l når de har rundet året, 15-16mnds-alderen. Som om de modnes litt, og som om et lokk blir skrudd av oppi toppetasjen kanskje. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at de som skal ha hund bare for å ha hund, ser seg om etter aussie.. Ikke sånn i første omgang. De fleste "vanlige" folk vet jo ikke engang at det er en rase som heter australian shepherd engang ... De fleste som vi har møtt og som ikke kan noe særlige mye om hund, tror f.eks at min aussie er en toller eller feil farget Border Collie. Vet at andre som har aussie også har fått høre det...

Jeg tror heller ikke at alle synes det er så kult med hund uten hale, mange av de jeg har vist bilder av aussier uten hale til, har sagt ÆSJ! Så sytgg/hæmma den ser ut... Tror ikke alle vil ha en blå hund heller.

Og ja, aussien trenger å brukes, men ikke i noen ekstremt større grad enn f.eks belger, borde collie, scæfer og andre aktive bruks/arbeider hunde raser. For meg er ikke aussier, eller noen av de aussien jeg har møtt, slike super heftige hunder.. De er aktive og krevende ja, men ikke så overdrevent som mange påstår. Vil tro at kanskje en 20- 30 av 100 aussier er slike 'monster hunder'..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jo selvsagt at boxervalpen min er mer aktiv, eller aktiv på en annen måte, enn noen andre raser vi har møtt på valpekurset vi har gått på. Men det i seg selv betyr ikke at boxeren krever så mye mer enn mange andre raser. Den er bare glad hele tiden. Kjenner ei som har både aussie og boxer. Aussie av showlinjer da bare for å ha det klart. Hun ser mange likhetspunkter mellom de to rasene. Glade, lydhøre hunder som vil være med der det skjer. Aussien er kanskje en tanke lettere å trene med, mer førerorientert og ikke så vimsete som boxeren.

Hehe, jo'a Kristin, det er nok riktig det, jeg syns aussien er ganske mye enklere å ha med å gjøre enn boxeren.

Den aussierasen det blir skrevet om her kjenner ikke jeg igjen!?!

Når det gjelder aktiviteter og vokting er ikke aussien i nærheten av å være så krevende som boxeren!!

Hos meg fremstår aussien som en søt, liten solskinnsvalp, mens boxeren er det store beistet både når det gjelder sosialisering, vokting, utfall, krevende osv. På den annen side, de er like glade og lekne begge to så det er jo koselig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir alltid så nysgjerrige i slike tråder om hva man mener hunden krever /trenger

Det nevnes mental stimuli og trening. En times tur er ikke nok. Men hva mener dere egentlig. Og hva gjør dere. Er det snakk om å trene dressur/lydighet i 10 min, gå et spor, godbit søk i hagen etc

Ikke noe gærnt - jeg bare lurer

Siden det hele tiden nevnes at hundene trenger så mye - hva legger dere i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir alltid så nysgjerrige i slike tråder om hva man mener hunden krever /trenger

Det nevnes mental stimuli og trening. En times tur er ikke nok. Men hva mener dere egentlig. Og hva gjør dere. Er det snakk om å trene dressur/lydighet i 10 min, gå et spor, godbit søk i hagen etc

Ikke noe gærnt - jeg bare lurer

Siden det hele tiden nevnes at hundene trenger så mye - hva legger dere i det.

Veel.. Kan jo fortelle hva jeg og Jatzy gjør, men er vel fare for at enkelte mener hun ikke har det bra nok hos meg hehe :)

Vi går tur i skogen hver dag. Hvor langt varierer fra dag til dag så vel som på været. Gidder ikke traske rundt i en snøstorm..

Den korte ruta er på 6 km, det lange på litt over 1 mil(lysløype). Vanligvis går vi den lange, men er det drittvær går vi den korte. Jatzy løper løs hele veien. Når vi går tur, pleier vi å leke med pinner, noen hun synes er gøy. Vi pleier også å trene når vi er på tur, alt fra innkalling, fri ved fot,lineføring, sitt, dekk, bli og små triks.

Er det veldig bra vær, hender det vi sykler denne veien. Da løper hun også løs, men da trener vi selvsagt ikke. Vi sykler i det tempoet Jatzy vil, så fremt som at vi tar mange pauser og vi tar det stort sett med ro pga alderen hennes.

Før/etter vi har gått tur så leker vi med lekene hennes i hagen eller i stua, trener smått på ting som sitt, dekk og gi labb.

Når det er jobb er hun med(jeg jobber i stall, så hun sitter ikke akkurat i et bur i et kontor landskap). Og skal jeg noe sted, butikken, byen, venner osv,så har jeg henne med meg.

Dette er egentlig det vi gjør hver dag. Og Jatzy takler det helt fint, hun viser ikke tegn til å være under stimulert eller kjede seg. Hun er veldig avslappet inne, ligger stort sett å sover eller leker litt med lekene sine... Kanskje hun har en bra avknapp?

Vel, hun er ennå valp, og fremdeles i utvikling. Hun kan enten bli mer 'krevende' eller mindre 'krevende'. Vi er forbredte vi :P .....Ellers så er hun vel ikke helt rastypsik, spesielt ikke hvis aussien er slik som det blir skrevet i denne tråden :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at de som skal ha hund bare for å ha hund, ser seg om etter aussie.. Ikke sånn i første omgang. De fleste "vanlige" folk vet jo ikke engang at det er en rase som heter australian shepherd engang ... De fleste som vi har møtt og som ikke kan noe særlige mye om hund, tror f.eks at min aussie er en toller eller feil farget Border Collie. Vet at andre som har aussie også har fått høre det...

Jeg tror heller ikke at alle synes det er så kult med hund uten hale, mange av de jeg har vist bilder av aussier uten hale til, har sagt ÆSJ! Så sytgg/hæmma den ser ut... Tror ikke alle vil ha en blå hund heller.

Og ja, aussien trenger å brukes, men ikke i noen ekstremt større grad enn f.eks belger, borde collie, scæfer og andre aktive bruks/arbeider hunde raser. For meg er ikke aussier, eller noen av de aussien jeg har møtt, slike super heftige hunder.. De er aktive og krevende ja, men ikke så overdrevent som mange påstår. Vil tro at kanskje en 20- 30 av 100 aussier er slike 'monster hunder'..

1. jo det gjør de, for idag er det så sinnsykt mange oppdrettere i landet og mange av valpene som kommer til verden blir annonsert på finn.no, dyrenett og alle andre mulige kanaler hvor de blir beskrevet som flotte familiehunder, hvor det legges med bilder av valpene - og aussievalper er nokså søte å se på, det syns også vanlige familier som ikke vet hva rasen er fornoe engang..

2. Sambo har noen teite kompiser som sier de gjerne skulle hatt seg hund uten hale, og de har spurt hvor jeg har kjøpt My og hvor mye hun koster! :P

3. Ja aussien trenger å brukes, der er vi heldigvis enige. Nei få av dem (det finnes helt garantert aussier som hadde gitt schæfereiere bakoversveis, men de finner man ikke i Norge tror jeg) trenger mer enn en aktiv belger, schæfer, osv. - men hva har det med saken å gjøre? Jeg har ikke sagt at aussien er den heftigste og vanskeligste hunden over alle hunder - jeg har bare trekt ut de negative egenskapene som rasen kan ha, og som man kan ende opp med hvis man løper og kjøper seg aussie nå om dagen her i Norge uten å være veeeeeeeeeeeeeeeldig kritisk med hvor man kjøper hund hen..

Belgere og schæfere har nok sine negative sider de også, de har jo blitt diskutert nok rundt om her på forumet.. Men å diskutere dårlig aussieavl, negative egenskaper AUSSIEN kan ha, dårlige sider med AUSSIEN som rase... Nei det er ikke lov. :) Aussien skal man bare beskrive som en fjollete og søt (aktiv i noen tilfeller) familiehund. Og alle kan ha en sånn, så egentlig burde det fødes 132 valper ekstra i året..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...