Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du funnet din(e) raser?


Kristiin

DIN rase  

159 stemmer

  1. 1. Har du funnet din rase?

    • Ja
      108
    • Nei
      51


Recommended Posts

Skrevet

Ja, som overskriften sier, har du funnet DIN rase?

Altså det er ingen tvil og hvilken rase den neste hunden skal være?

Tråden ble inspirert av en tråd der en del hadde skrevet at de hadde funnet sin rase :whistle:

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Nei.

Familien skal skaffe valp en gang til neste år, men har enda ikke bestemt oss for rase. Pappa liker Border collien og Dansk-svensk Gårdshund, samt at han har sett noen blandinger som han liker veldig godt. For min del så vil jeg ha en Gårdshund (helst ei tispe), men liker også andre raser som Aussie, Border collie, Labrador (ikke minst), men Labradoren og Aussien blir kanskje for store og tunge for vår familie :whistle:

Skrevet

Svarte nei jeg. Fordi jeg har mange raser jeg kunne tenkt meg å prøvd. Å treffe blink på første, er jo veldig avhengig av hva man leitet etter i utgangspunktet. Så for meg, blir nok ikke terven den eneste rasen.

Jeg er veldig fasinert av Portugisisk vannhund i grunn. :whistle:

Skrevet

Mja, både og. Jeg kommer nok "alltid" til å ha en schnauzer, fortrinnsvis riesen. Den har liksom alt jeg vil ha - men det er ikke veldig sansynlig at jeg kommer til å ha to av dem samtidig.

Skrevet

Jeg har funnet mange raser jeg, men jeg vet ikke om den neste blir en som jeg allerede har..? Og siden jeg er litt "ustabil" i rasevalg, så må jeg vel stemme nei?Jeg liker liksom å prøve flere raser, og syns det er positive og negative ting med alle. Men jeg liker kombinasjonen stor og liten hund, og siden de ikke kommer i samme rase, antar jeg at jeg nok ikke vil holde meg til en rase fremover..

Skrevet

Verken ja eller nei! Nå har jeg jo bare en liten valp, da, men jeg tviler på at det finnes noen superfantastisk ideell rase "for meg".(selv om man sikkert aldri skal si aldri :whistle:)

Tror allikevel at jeg har gjort det beste rasevalget jeg kunne gjøre akkurat nå!

Skrevet

Definitivt. Jeg klarer ikke å se at andre raser enn portugisisk vannhund kan gi meg det jeg leter etter i en hund, så JA, det er "min" rase, og det kommer det til å være til alle tider.

Skrevet

Mjaa .. Dvergschanuzer passer meg kjempebra, men jeg tror at Dverg Puddel kunne passe meg veldig bra, og det er jo akkurat den rasen jeg planlegger og kjøpe.. :rolleyes:

Skrevet

Jeg må jo si ja... og svarte ja, bc er definitivt rasen for meg og Tassen blir ikke den siste :whistle: Men er samtidig nysgjerrig på andre raser og vil ha det også (i tillegg til bc :ahappy:) Nå til våren får vi flatcoated retriever og det tror jeg nok også vi kommer til å trives godt med :ahappy:

Men uansett rase så må den være energisk og full av liv ellers syns jeg det blir for kjedelig...

Skrevet

Ja og nei. Jeg skal prøve ut en rase til, og håper at den skal passe meg bedre enn de jeg har prøvd ut. Om ikke så veit jeg hva jeg faller tilbake til etter det...

Skrevet

Til den bruken jeg har i dag så har jeg funnet min rase ja.

Om ting skulle drastisk endre seg når det gjelder aktivitet så hadde jeg nok byttet rase til en som hadde vært mer "mascot", vet hva jeg hadde valgt også.

Men det skal endel endringer til før jeg kutter helt ut den rasen jeg har, jeg hadde nok heller valgt litt andre linjer før jeg hadde gått bort fra rasen.

Skrevet

Ja, det har jeg. Det er lite sannsynlig at jeg en dag ikke har belger i det hele tatt, selv om det er flere raser som tiltaler meg på forskjellig vis :whistle:

Skrevet

Jeg har ikke funnet min rase, vis der er noe sånt for meg. Så min neste hund blir en annen rase. Og forhåpentlig vis til sommer 09. :whistle: Det er så mange raser jeg er nyrserige på så rasevalg er ikke enkelt. :rolleyes:

Skrevet

Ja, puddel er og blir rasen for meg. Den har alt jeg ønsker meg.:whistle: Men det betyr ikke at jeg sikler litt på andre raser, det betyr bare at jeg alltid kommer til å ha en puddel samtidig med evnt en annen rase.

Skrevet

Stemte nei.

Men det er fordi whippeten er en hund jeg trives med og ha i hus.. men det er ikke det jeg ønsker av en hund i helhet . Den mangler en del ting som gjør at jeg savner noe som er mer Hund liksom... Men på en annen måte kunne jeg svart ja også, fordi jeg tror håper/tror det altid vil være en whippet her i huset.

Skrevet

Neeei ... Det vil si- det er mange raser jeg kan trives godt med i hus med ulikt utgangspunkt. Elsker borderen og sheltien, men det er absolutt ikke de eneste rasene jeg trives med.

Skrevet

Nei. Jeg er liksom stadig på jakt etter den perfekte rasen for meg, og forandrer mening hele tiden om hva som blir min neste hund :whistle: Så langt er det portugisisk vannhund som står mitt hjerte nærmest. Den eneste hunden som jeg bare MÅ bort til hvis jeg treffer en, og som er den første hunden jeg får øye på blant 1000 andre. Men så er det dette med pelsstellet som gjør meg litt usikker... I tillegg har frøkna mi vært noe krevende for meg de første par årene, men så er jo ikke alle portiser helt like som henne heller...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...