Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken farge er det mest av?


civga

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

På Mops finnes det fire farger. Fawn, Sort, Sølv og Aprikos.

Aprikos og sølv er dessverre nesten utdødd. De få som er reg som de fargene er mest sannsynlig ikke de fargene..

Fawn er den mest vanlige.

Var på utstilling på Hamar der var det 35 Mopser. Hvorav 5 var sorte,resten fawn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brun er det absolutt flest av.

Svart

Blå/fawn

Brun & Tan

og sist Sort & Tan.

For øyeblikket tror jeg at det er flere tan fargete i sverige enn blå eller fawn fargete. Men på verdens basis er det færre av dem.

Helt sist kommer Blå & tan og Fawn & tan, men det er ikke godkjente farge varianter. Men blir ikke avlsperret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det er flest svarte/svarte med hvite avtegn. Deretter brune/brune med hvit avtegn, deretter particolor hvitt med svart (ikke godkjent farge), så particolor hvitt med brunt (ikke godkjent farge) og til slutt ensfarget hvit. De ensfragede hvite finnes det kun noen få av på verdensbasis, så de er jo litt eksklusive :) Det finnes faktisk flere svarte/brune som er overtegnet med hvitt enn det finnes hunder med ensfarget (krem)hvit pels.

Som hos Kelpie er ikke de feilfargede hundene avlssperret. Og årsaken til at det er flere svarte enn brune er nok først og fremst av svart er dominant ovenfor brunt, det samme gjelder hvite markeringer (som forekommer veldig ofte i større eller mindre grad). Jeg vet ikke hvordan det er med hvitt, men jeg tror hvitt viker for både brunt og svart faktisk. To brune foreldre kan få hvite valper så vidt jeg har skjønt. Det samme kan to svarte. To hvite får ikke annet enn hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På "min" rase, gordonsetter, er nok Black/ tan mest vanlig og den eneste som er ønskelig. Men grunnet innblanding av engelsk setter i tidligere år og nær slektskap kommer det fra tid til annen både røde ( som irskesetter, men kroppen er som gs), tricolor og "lyse" gs. De siste blir litt som de brune dobbermanhundene. Synes egentlig de kan være ganske fine, men det er jo en feilfarging da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svart tør jeg påstå, dog er jeg jaggu ikke sikker. :)

Gul kan det være, iallefall ikke brun.

Jo, svart er det sikkert siden det er en dominant gen :)

Jepp - det er flest svarte labradorer, deretter gule og til sist brune (selv om brunfargen forsåvidt er mer dominant enn den gule fargen, men det har litt med bærere og sånt og gjøre - flere svarte labradorer er bærere av gult enn av brunt, hvis de ikke er "helsvarte").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er flest sort/sølv (eller hva LinKr? ) Dvergschnauzer kommer i hvertfall i fargene sort, hvit, sort/sølv og salt/pepper :)

Med fare for å kverulere, men disse er jo ulike raser - de registreres som ulike raser og møtes ikke i utstillingsringen, som for eksempel puddel, dachs eller grand danois gjør. Dere krysser vel heller ikke fargene på tvers?

Men når jeg har deg "på tråden": Er det kun dvergen som er hvit? Jeg kan ikke huske å ha sett eller hørt om hvit mellom eller riesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salt/pepper hvis man skal ta utgangspunkt i antall registrerte valper pr år, med sort/sølv på en god andreplass. Deretter sort og så hvit.

aha.. da tok jeg feil :) Men regnet med at det var en av de to, men synes det virker som om sort/sølv har blitt veldig populære i det siste :)

Med fare for å kverulere, men disse er jo ulike raser - de registreres som ulike raser og møtes ikke i utstillingsringen, som for eksempel puddel, dachs eller grand danois gjør. Dere krysser vel heller ikke fargene på tvers?

Men når jeg har deg "på tråden": Er det kun dvergen som er hvit? Jeg kan ikke huske å ha sett eller hørt om hvit mellom eller riesen.

Nei det er jo i grunn sant det.. De er jo ikke av samme "rase" sånn sett :) Men ja det er bare dvergen som er hvit. .Eller hvertfall GODKJENT som hvit :P (gud vet hva slags farger som finnes på riesen/ og schnauzer i feks Amerika :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å kverulere, men disse er jo ulike raser - de registreres som ulike raser og møtes ikke i utstillingsringen, som for eksempel puddel, dachs eller grand danois gjør. Dere krysser vel heller ikke fargene på tvers?

Det kommer an på. I Storbritannia bl a går alle fargene som samme rase, i USA er de jo i terriergruppen og også der går de vel som samme rase. Fargene krysses ikke på tvers i Norge, men det gjøres i mange andre land. Det er f eks mange som har kjøpt seg sorte dverger i Sverige og fårr salt/pepper eller sort/sølv valper. Hvite valper kan også forekomme i sorte kull da det er fra sort den hvite fargevarianten komer.

Blondiemama: jeg tror også at vi vil se at sort/sølv tar over som den mest tallrike fargevarianten etterhvert. De var jo ganske like i antall på Hamar, med et knapt flertall på s/s over s/p.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ikke så godt å si på boxer. Vil gjette på flest tigrete, deretter røde, så hvite. Men så kan man dele de ytterligere opp i med eller uten hvite avtegn. Så da blir det etter min ikke kvalifiserte gjetting. Flest tigre uten tegninger, så røde uten tegninger, Så tigrete med tegninger, deretter røde med tegninger og til sist de hvite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...