Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
En av "dine" faktisk. :lol: Amy, dobørsten, Bowie til Lotta og 2nes Gubbelille (Tommy). Det er skikkelig snålt.

Passe deg nå Mari - høres direkte usunt ut! *håper at Amy i det minste oppførte seg i drømmen din*

Flir.. Amy og dobørsten (dobørsten må jeg innrømme jeg er ekstremt svak for.. bare tilnavnet dobørsten er jo nok til at man vet at den hunden liker man simpelthen!).. hvis de 2 møttes tror jeg det ville blitt et kjempemøte av type "Godzilla møter Alien", 2 bestemte tisper hvor ingen ville gitt seg..

Stakkars Gubbelille, han syns små sinna hunder var kjempe-ekkelt han, og ville neppe hatt sansen for hverken lille Basenji eller dobørsten. Han var dog så høflig og snill at jeg er forholdsvis sikker på at lille Basenji hadde tålt trynet på han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jeg er hundenerd fordi:

Jeg inviterer to venninner og deres seks italienske mynder og ene glatthårssaluki på helgeovernatting, selv om jeg VET at alle hundene pluss de to menneskelige gjestene ender opp i møblene, mens jeg sitter på en pute på gulvet. Og om morgenen får alle hundene deilig frokost, mens menneskegjestene må fikse sin egen mat på egenhånd.

Hundene mine spiser sunnere enn jeg gjør.

Jeg har fire frysere uti uthuset. Alle er fylt med hundemat (V&H og annet rått og godt). Jeg oppbevarer hundemat for mine venner. Jeg har nesten aldri nok plass til egen mat.

Absolutt alle lommer i alle klær er fylt med hjemmelagede godbiter.

Jeg bor i et iskaldt, trekkfullt, nedslitt, leid hus langt fra folk, i enden av en humpede, elendig vedlikeholdt grusvei. Om vinteren må jeg stadig legge kjetting på bilen for å komme noen vei. Det er utrolig upraktisk for meg, men storartet for hundene (småbruk med 60 mål eiendom, nemlig).

ALLE mine venner er hundefolk.

Jeg bruker store deler av fritida mi på frivillig arbeid og verv for Myndeklubben, og passer hundene til vennene mine når de drar på ferie.

Selv har jeg aldri ferie - har ikke råd, nemlig. Kjøper alltid billigmat til meg selv. Men jeg har råd til de mest utrolige ting når det gjelder hunder.

Jeg sier opp abonnementet på Pondus for å spare penger, og bestiller deretter spesialsydde dekken fra USA til alle tre hundene mine.

Jeg sitter på en puff på gulvet og ser på TV, fordi bikkjene ligger og opptar all plass i sofaen og lenestolen.

Jeg er stort sett alltid ikledt praktiske "hundeklær", og disse er stort sett alltid fulle av hår og poteavtrykk.

Jeg har hobbyhøns for at hundene skal få ferske egg fra frittgående høner. Jeg fôrer hønsene med frukt og grønnsaker for at eggene skal bli mest mulig næringsrike. Jeg selger egg til venner, og påpeker hvor sunt det er for hundene (glemmer totalt å si at det samme gjelder for folk!)

Jeg har rømte tamkaniner, og hundene mine (jaktmynder) klarer en sjelden gang å fange og drepe en og annen kanin. Når de så kommer til døra og leverer fangsten, er det fordi de forventer at jeg skal flå byttet, fjerne mage og tarm, stykke opp skrotten i passelige munnfuller, og stappe disse i gapene til de ventende hundene. Og ja, jeg gjør det.

Mellomstegutten, Bahij, gjemmer til stadighet mat i møblene. Det er ekkelt å gå og legge seg, og kjenne en halvtint, rå griselabb mot tærne når man stikker beina under dyna. Ekkelt, men likevel heeeelt normalt.

Jeg kjører en Citroën Jumpy varebil. Ikke mye positivt å si om kjøreegenskapene, men den har selvfølgelig masse plass til hundene. Og nå har jeg nettopp investert i motorvarmer med kupévarmer. Sistnevnte skal naturligvis flyttes fra kupéen til baki varerommet ved hjelp av en skjøteledning. Det er hundene som trenger oppvarming, ikke meg selv.

.... og kanskje det aller mest hundenerdete jeg har gjort så langt:

Var i Sverige i på en lure coursing-prøve nå i høst. Hadde med mine to voksne sloughis, og delte rom på et vandrerhjem med en venninne og hennes whippet og saluki. Rommet hadde to 75 cm brede senger. Mine hunder er vant til å dele senga med meg, men dette ble rett og slett for trangt. Å få dem til å ligge på gulvet ville rett og slett ikke fungert - da ville Azaar, som skulle konkurrere dagen etterpå, ikke få den rolige, uforstyrrede søvnen han trengte.

Det var bare én løsning, selvfølgelig: Jeg gikk og la meg i bilen. Lå og hutret og frøs gjennom den lange, kalde, fuktige høstnatta, med bare hundenes bilpledd over meg (de har minst 5-6 pledd, dyner og tepper baki varebilen, men jeg måtte bruke de fleste som underlag), og etpar dekken som pute. Jeg hadde ikke plass nok til å strekke meg ut, så jeg lå omtrent som ei reke. Neste morgen var jeg så kald, stiv og støl at jeg knapt klarte å reise meg.

Men Azaar vant i sin klasse, og fikk Cert og Cacil. Og da var det jo verd selvoppofrelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var i Sverige i på en lure coursing-prøve nå i høst. Hadde med mine to voksne sloughis, og delte rom på et vandrerhjem med en venninne og hennes whippet og saluki. Rommet hadde to 75 cm brede senger. Mine hunder er vant til å dele senga med meg, men dette ble rett og slett for trangt. Å få dem til å ligge på gulvet ville rett og slett ikke fungert - da ville Azaar, som skulle konkurrere dagen etterpå, ikke få den rolige, uforstyrrede søvnen han trengte.

Det var bare én løsning, selvfølgelig: Jeg gikk og la meg i bilen. Lå og hutret og frøs gjennom den lange, kalde, fuktige høstnatta, med bare hundenes bilpledd over meg (de har minst 5-6 pledd, dyner og tepper baki varebilen, men jeg måtte bruke de fleste som underlag), og etpar dekken som pute. Jeg hadde ikke plass nok til å strekke meg ut, så jeg lå omtrent som ei reke. Neste morgen var jeg så kald, stiv og støl at jeg knapt klarte å reise meg.

Men Azaar vant i sin klasse, og fikk Cert og Cacil. Og da var det jo verd selvoppofrelsen...

:lol:

Det der MÅ være det ultimate beviset! Jeg begeynner å skjønne hvorfor folk mener at vi hundefolk er gærne... Kan være noe i det??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når man savner hunden mer enn man savner familien når man er borte.

...når man synes det er mye tristere når hunder dør i bøker eller filmer enn når mennesker dør.

ja! skjenner meg igjen i begge! gråt i engelsktimen idag <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når man har lest gjennom hele denne tråden og man kjenner seg igjen på 90 % .

,,,,når man kjøper seg camping vogn pga man ikke vil reise fra hunden i ferien .

.... når man ringer sjefen å sier at et av barna er syke pga hunden er syk.

....når mannen må ligge på gjeste rommet pga hunden er nyoperert og må ligge i dobbeltsenga.

....når man ikke kan dra bort til noen på nyttårs aften pga hunden trenger å være i vante miljø.

Har sikkert flere men det var det jeg kom på nå :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du er hundenerd når du ikke tenkt over det at hundehår i maten er noe som egentligt ikke er vanligt,før du har lest igjennom denne tråden her,får det er jo noe som er heeeelt normalt :rolleyes:

min uvane er det og plystre på mine venner,og snakke (som alle andre hundefolk også gjer) om hundens avføring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg også gjort! :whistle:

Læreren er nesten helt lik, så måtte jo fortelle det til hun som satt ved siden av meg. :)

Hehe. Men jeg kom ikke på hva hunderasen het, den som min lærer lignet på :P Fant nå ut at det måtte vært Malteser eller Lhasa Apso (er ikke sikker på om det er skrevet rett :P ). Hun lignet sånn på håret i dag ;)

Du vet du er hundenerd når du heller sitter hele natten på doggis i stedet for å legge deg. Og du vet at du ikke kommer til å klare å stå opp til skolen dagen etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du kjenner vanvittig mange folk, men når du treffer noen av dem på byen kjenner du dem ikke igjen før de sier hvilken rase de har

- eller når du ikke kan navn på personer du kjenner, men kaller dem bare "h*n med Kiro vet du?!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når man blir fornærmet over at jobben gir barselsgave til kollegaers menneskebarn, men ikke til mine valper.

*men det hjalp å uttrykke sin misnøye, svupp fikk jeg en pen innpakket gave inneholdende griseører og en gul kong, samt en ærlig beklagelse på "forskjellsbehandlingen" Hihi*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du leser hele denne tråden, og ikke skjønner hva folk mener i det hele tatt, dette er jo ikke hundenerdete, det er jo helt naturlig?

(jeg er ikke sånn, det må være den ultimate hundenerden som tenker sånn. Men de ser heller ikke på seg selv som hundenerder, kanskje?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når du spør en kamerat om ha skal ha leverbiter, han ser rart på deg og en selv ikke legger merke til at for oss mennesker er det vel egentlig godteri det heter.

.....når du planlegger sønnen sin dåpsdato utifra utstillings-terminlista......

:drool: Samme gjorde jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...