Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Altså, det er jo fosterposen som har røket når vannet går, så nei, de fødes ikke I posene *ler*

Tror de gjør det en sjelden gang- fødes med posen intakt altså.

...ellers:

*Når sønnen din foretrekker å drikke vann stående på alle fire og slurpe fra vannskåla til hundene. (Veldig flaut når man har ikke-hundefolk på besøk :console: )

*Når sønnen din lærer å jodle omtrent før han kan snakke (sånn går det når du har jodlende hunder)

http://www.youtube.com/user/kingwanas#p/u/7/iZbZ2T6kPf8

* Når du lager en sang/musikkvideo til mannen din på bryllupsdagen (som vises alle gjestene) med tittelen "Sheltieboy" :P

http://www.youtube.com/user/kingwanas#p/u/8/VV3q8NZQhwY

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar

Også begynte jeg å tenke på om menneskebabyer fødes i fosterposer eller ei, og jeg ble faan ikke helt enig med meg selv heller... :console:

:P Som en kuriositet kan nevnes at hvis litt av fosterposen satt igjen som en lue på den nyfødte, så kalte man det "seierslue" i gamle dager. Det var tegn på en seierrik framtid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Du er hundenerd når du ikke har sovet sammenhengende mer enn to timer på 4 døgn fordi du ikke vil miste flere valper.. Nei forresten det er ikke nerding, det tenderer mot galskap det. Det er det jeg bestandig har sagt, oppdrett er for spesielt intresserte :console::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to nyeste bevis på uhelbredelig hundenerd:

- Du vet du er hundenerd når du uten å tenke over det sier, "*insert jentenavn*, gå og legg deg!" i sånn passe streng stemme fordi hun kom borti deg mens dere satt i sofaen og leste.

- Når du GLADELIG får vondt i nakke og rygg fordi det er så innmari koselig å ha hunden helt inntil seg i en smaal liten seng om natten :console:

Synes forresten Silje moderator burde komme på banen her, hun har en hel flokk av kule bilder av miljøskadd hundebarn! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, blir nesten redd når jeg ser hvor mye jeg kjenner igjen meg i :console:

Har et par selv også:

- Når du snakker om ditt eget barn (4 åring i trassalder)sammen med din hunds oppdretter og begge er hjertens enig om at barnet ikke er noe nybegynner-barn

- Når man kl 07 om morgenen er på vei til runderingskurs i desember og møter en jogger som man i tankene idiotforklarer innen man kommer på at man selv skal ut og ligge i skogen en hel dag i snøvær

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det er jo fosterposen som har røket når vannet går, så nei, de fødes ikke I posene *ler*

Jeg har aldri vært helt god på sånn menneskelig fødselsprosess, men jeg var ikke gamle jenta da jeg på barneskolen føk rundt og forklarte mine medelever om parring, løpetid, frossen sæd, inseminering og valpefødsler... :console:

Du vet du er sosialisert når...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror de gjør det en sjelden gang- fødes med posen intakt altså.

Det høres skrekkelig ubehagelig ut, trodde fostervannet var gugga som gjorde at den (babyen altså) "sklei lettere" gjennom fødselskanalen, jeg ;)

:D Som en kuriositet kan nevnes at hvis litt av fosterposen satt igjen som en lue på den nyfødte, så kalte man det "seierslue" i gamle dager. Det var tegn på en seierrik framtid!

Herlig. Tegnet på en seiersrik fremtid er at du har gugg på huet, liksom..

Herregud, blir nesten redd når jeg ser hvor mye jeg kjenner igjen meg i :blink:

Har et par selv også:

- Når du snakker om ditt eget barn (4 åring i trassalder)sammen med din hunds oppdretter og begge er hjertens enig om at barnet ikke er noe nybegynner-barn

- Når man kl 07 om morgenen er på vei til runderingskurs i desember og møter en jogger som man i tankene idiotforklarer innen man kommer på at man selv skal ut og ligge i skogen en hel dag i snøvær

*ler* Og når du skreiv det, så tenkte jeg at min første hund og mitt første barn var snille førstegangsobjekter. Ikke det at barn nr 2 er så vanskelig, hun er bare litt dårlig mentalt, hun er både lydberørt og er usikker hun :D Det er forøvrig verre å være idiot uten hund enn idiot med hund, i mitt hode :P

Jeg har aldri vært helt god på sånn menneskelig fødselsprosess, men jeg var ikke gamle jenta da jeg på barneskolen føk rundt og forklarte mine medelever om parring, løpetid, frossen sæd, inseminering og valpefødsler... :lol:

Du vet du er sosialisert når...

Du trenger jo ikke det, på film så er det jo alltid krise når vannet går, da må de skyndte seg til sykehuset og ungen blir nesten født i bilen på vei dit til tross for at de bryter alle trafikkregler og de skrenser inn foran akuttmottaket. Det ble jeg veldig skuffa over når jeg fødte førstemann, det tok jo en hel time fra de brøyt fosterposen (det ligger forøvrig på linjene her, at fosterposen ikke ryker og vannet ikke går av seg selv, tanta mi var visst sånn på begge sine barn også ;) ) til press-veene kom. Det er fint lite dramatikk, og slettes ingen hast i det hele tatt.

Jeg ble litt usikker på om jeg har fortalt det før i tråden (den er jo gammel :P ), men når jeg fikk eldstemann på sykehuset, så skulle det være med en barnepleier når jeg stelte han selv første gangen, for det er jo noen førstegangsfødende som ikke er helt komfortable med å stelle sine små nurk, ikke sant? Barnepleieren kommenterer at hun syns jeg hadde et naturlig og avslappet håndlag med min nyfødte ihvertfall, hvorpå jeg svarte at jeg hadde jo tatt i mot valper, kattunger, grisunger og kalver før, så jeg visste at de tålte litt mer enn de ser ut til.. Tipper hun ikke var så imponert over sammenligninga? Men så har sikkert ikke hun sett en nyfødt valp heller, så hun visste sikkert ikke hvor mye mindre de er i forhold til babyer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... man ser på bilder fra tsunamien i Japan, og det første man legger merke til er en agilitybane. Ikke monsterbølgen.

... snakker forsatt om inseminasjon på mennesker, selv om man blir rettet til at det visstnok heter "kunstig befruktet" da (men det glemmer jeg bestandig om vi kommer inn på temaet :blink: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man i stedenfor å tilby gjestene en godiebag når de drar, tar frem klesrullen/hårrullen slik at de får tatt av seg noe pels :hmm:

...eller finner frem klesbørsten før man får besøk, som en av forberedelsene på linje med å rydde stua og pusse tenna :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Når man tenker på at sitt eget barn må være med til mange steder for å sosialiseres

- Melder på hundeutstillinger og kurs 3 uker etter man har født

- Eneste gangen i barselsperioden man har selv grått var når helsesøsteren utrykket at hun ikke likte hunder og nevnte at det var uhygenisk å ha hunder i sofaen etter å ha spurt om hundene fikk lov til å være i sofaen. (Jeg ble forøvrig DØDSfornærmet)

Jeg kommenterte under fødselen min at jeg var glad jeg ikke var hund, siden de fikk så mange fler enn en :(

(Seriøst, detteer sånt man ikke kan vise til vanlig dødelige. Jeg er sikker på at folk tror at barn dør av litt hundespytt, og sånn gnagebein bærer sikkert litt rabies sammen med alle de andre bakteriene. Hihi!)

Notert :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg presterte for et par uker siden å brøle til en 17 år gammel elev. Han var urolig, pratet, vandret rundt omkring osv. Til slutt sprakk jeg og brølte: "gå å legg deg"! Gjett om det ble stille i klassen. Alle så på meg med store runde øyne. Selv kjente jeg rødmen komme stigende.

Kun hundenerder kan finne på noe slikt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden blir presentert som barnebarnet av foreldrene mine

Når du ikke trenger betenkningstid på spørsmålet "bikkja eller gubben"

Når du sover på sofaen fordi hunden ikke får sove på soverommet....

Når du kjører 160 mil en vei for å dra på hundekurs..

Utrolig morsom tråd btw :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man begynner å kalle sin egen mor bestemor, når hun enda ikke er bestemor til noen menneskebarn.

Når man passer på å pakke inn hundene etter alle kunstens regler når det snør og blåser ute, men går ut i joggesko og tskjorte selv. (vått og kaldt!)

Når man ikke klarer å slappe av før begge hundene ligger komfortabelt under teppet i sofaen, eller dyna i sengen. :hmm:

Når alt du snakker om med sjefen din, er hund, hund og atter hund.

Når du jobber på hundepensjonat og aldri husker navnet på eierne av hundene. De som presenterer seg med hundens navn og rase vet du instantly hvem er, mens de som presenterer seg med eget navn blir møtt med et "Jaha? Hvem hund er det du har da?" (da kan hunden gjerne ha vært her for en helg siden..) :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg presterte for et par uker siden å brøle til en 17 år gammel elev. Han var urolig, pratet, vandret rundt omkring osv. Til slutt sprakk jeg og brølte: "gå å legg deg"! Gjett om det ble stille i klassen. Alle så på meg med store runde øyne. Selv kjente jeg rødmen komme stigende.

Kun hundenerder kan finne på noe slikt!

:o:P

Men man er ikke gæærn fordi om man bekymrer seg for alle hundene i Japan akkurat nå? :hmm:

Nei.... huff. Tenker på hestene også. Vel, alle dyrene. Og menneskene. Familiene. Barna. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...