Jump to content
Hundesonen.no

Aaaw *smelt*- det søteste din hund gjør?


Aya

Recommended Posts

Posted

Vi har jo hatt en festlig tråd om hva som irriterer oss aller mest med hundene våre- men hva er aller søtest? Hva er det du ikke kan la være å smile av?

Posted

Tror det som er høyest på lista kan summeres opp i ett bilde:

DSC01738.jpg

Jentene mine ligger oppå hverandre, oppå meg, nesten i armkroken. Det finnes ikke bedre pelsterapi :whistle:

Posted

:whistle: Når jeg våkner om morgenen ,og han står ved siden av sengen min og sier "Heeeeeiiiiii". Det gjør han hver morgen :( Fin måte å starte dagen på! Jeg står opp ,tar opp minstemann som ligger i senga vår ,og bikkja hopper opp i senga for en morgenblund.

Eller om han er kjempeglad/lei seg/frustrert - da gjør Caro som de to menneskesønnene våre - han roper MAMMA!!

Så jeg har en snakkende hund :closedeyes:

(Jeg leste frustrasjonstråden ,men voffe har faktisk - merkelig nok - ingen irriterende uvaner!Han slikker ikke ,maser ikke ,stjeler ikke ,stresser ikke,rømmer ikke osv... Merkelig for ei som har vokst opp med strihårede vohrsterhunder.... )

Posted

Det aller meste er til å smile av. Er for søt til å kunne bli irritert på. Mest søtt er nok tiggingen. Later som han ikke ser på meg, hekter leppa på tennene og setter nesa i sky - og dytter i armen på meg med jevne mellomrom med en labb så jeg ikke skal glemme at han overhode ikke tigger. Nytter egentlig hver gang :whistle:

Posted

Det søteste Chessea gjør...

Topp 3;

1) Ser på meg med stooore, forventningsfulle øyne mens labben pirker borti kneet mitt - "kan du vææære så snill og kose litt med meg?"

2) Vrir seg over på ryggen når jeg kommer ned om morgenen - "god morgen! Jeg er trøtt og orker ikke reise meg, så da tror jeg nesten du er nødt til å kose magen litt, for det er så utrolig deilig"

3) Sitter bamse og ser ut som en liten, lodden kosebamse (hun sitter skjevt med frambeina, noe som gjør det ekstra sjarmerende)

Også er hun til å spise opp når hun "smiler". Du kan se av hele henne at hun er GLAD. :whistle:

Posted

Når Bridie føler seg oversett, og hu klasker hodet i pc'n og ser på meg med DE øynene. Det funker HVER gang det!!4Også ikke minst når hu ikke tror jeg ser henne i det hele tatt da.. Som istad da hu snek seg opp i sofaen og la seg godt til rette, og jeg sa navnet hennes! "Hva? har da vel ALLTID hatt lov til dette vel?"

Og generelt egentlig alt.. Smilet, bumpinga, at hu faktisk smiler og blir GLAD når jeg ler av henne! Herlige beistet mitt!

Posted

Chantana er klikketrent, og dermed vant til å bruke snuten på ulike target. Hun har også funnet ut det er en veldig smart måte å få kontakt med oss på. Så når hun vil noe, og hun ikke oppnår noe ved å bare stirre oss i senk, så dytter hun til det nærmeste hun finner, det kan være en stolrygg, en pyntegjenstand som står på gulvet eller et lite bord. For hvert dytt rygger hun litt og ser på oss med STORE øyne. Ofte skakker hun litt på hodet også. Som regel gjør hun dette utenfor døren inn til maten sin - et meget tydelig signal om at nå er dyret sulten! Og da er hun så søt! :P

Hun er også supersøt når hun står med halen høyt hevet og har en eller annen ulovlig gjenstand i munnen, og det bare lyser faenskap av øynene - og du tydelig ser at dyret tenker "ååå, se ka' eg har - kom å ta meg då!" :whistle:

Og når hun legger hodet på fanget for å få kos...

Og, og....

*smelt* :(

Posted

Dette blir vel ikke bare søtt, men også morsomt - fortsatt en motpol til irriterende.

Lillebror:

-Lille "plasstyv" - reiser du deg fra sofaen ligger det en liten pelsball på plassen din når du kommer tilbake. Skal man gå og legge seg, ligger det allerede en hund og draaar seg tvers over senga ved putene, så man må lage mølje for å få plass til alle sammen. Da lager han fornøyde gryntelyder. :whistle:

-Følger etter oss når vi er ute og er opptatt, maser om å leke og regelrett kjefter når vi ber ham gå bort - du kan nesten høre ham banne (han mumler i skjegget) over sine absurd teite eiere som har bedre ting å gjøre enn å ødelegge flasker med ham.

-Skakke på hodet (det ER evig søtt!)

-Kommer løpende hver gang noen spiser frukt, for da vet han at han får en bit - og uansett hvor ille det smaker, så skal det ned, for det man får av mennesker er gjeve saker.

Storebror:

-Kose på snø/is - jeg må alltid flire av hans gledesutbrudd over kalde ting, han er virkelig glad i det. Gnir seg mot det, ligger dypt konsentrert og slikker på det, dytter det rundt med snuten...

-Stikker hodet innunder armen for å få kos når man er opptatt, og ser på meg med dådyrøyne.

-Når han koser seg skikkelig (dvs får litt røff kos), så "smelter" han. 60 kilo hund inntar flytende form og siiiiger sammen, gjerne oppå vedkommende som koser (for ja, han kommer og setter seg i sofaen for kos).

-Snorker i våken tilstand (igjen, når kosen er god nok)

-Han har en lang rekke morsomme ansiktsuttrykk som jeg ofte brister i latter av (type heve det ene øyenbrynet og kikke på deg med dyp skepsis)

Posted
-Han har en lang rekke morsomme ansiktsuttrykk som jeg ofte brister i latter av (type heve det ene øyenbrynet og kikke på deg med dyp skepsis)
Hahaha! Det du prøve å få tatt bilde av! :whistle: Er storebror en schäfer?
Posted
Hahaha! Det du prøve å få tatt bilde av! :( Er storebror en schäfer?

Det minte meg på noe jeg glemte - han synes kameraer er djevelens verk, og liker IKKE når de pekes mot ham. Derfor kan det blir vanskelig å få bilde av - derimot bør det være relativt greit å dra frem et bilde av "få den skumle saken bort fra meg", hvis du heller vil ha det. :P

Hvis vi ler av Pippin ser han fra den ene til den andre med et utrolig mistenksomt blikk. Det ser urkomisk ut! :whistle:

Største her gjør også det - liker ikke å bli ledd av, nei.

Posted

Han kommer krypende opp og legger hodet i armkroken min om morgenen. Han ligger ellers i fotenden. Det er en fin måte å våkne på, ikke noe voldsomt i det hele tatt. Så ligger han der og logrer litt, mens han får kos.

Han gjør egentlig bare søte ting han hi hi :whistle:

Posted

Hun gjør mange søte småting stadig vekk..

Feks om morgenen når det er tid for å stå opp og hun ikke er heeeelt klar for å våkne enda.. Da ruller hun seg over på ryggen og krever litt magekos først. Grynting og godlyder hører selvsagt med.

Når jeg kommer hjem etter en lang dag på skolen og hun står med ørene på skakke, tydelig søvnig og titter på meg rundt hjørnet.. Smatter litt, strekker seg før hun småløper logrende til meg og er glad for at jeg er hjemme.

Når vi går tur og hun vet at matmor har de beste godbitene i lommen.. Det begynner å bli en stund siden sist hun fikk så hun tilbyr fot og kontakt og ser på meg med sine mest bedende øyne <3

Nå som det er snø er hun fantastisk søt og morsom når hun snuser og snøfter om hverandre i snøen fordi hun får snø i nesa.. Også er det jo mye hopp og sprett og glede i denne snøen da.. Er ikke vandt til sånt her omkring.

Hun er egentlig søt i alt hun gjør.. Nå har hun sovnet og det skal jeg også gjøre nå!

Posted

Det søteste og koseligste Zeppelin gjør, er å komme å legge labbene på skuldrene våres og hodet inntil hodet våres om vi sitter på knærne. Han koser, akkurat sånn som vi mennesker gjør. Sånn kan han stå en evighet og gi en laaaang klem. Spesielt om morgenen eller om det er "lenge siden" han har sett en av oss. Hvordan han har lært det aner jeg ikke, for vi har ikke vist han det. Men han er smart, så kanskje han har sett vi gjør det? Hehe.

Også snakker han! Maaasse! Spesielt når han vil ha kos. Da står han nedenfor sofakanten og nistirrer på oss og snakker.

Når han vil ut løper han bort til jakka til samboeren, hopper opp på to bein og skraper på den! :whistle: Søte nuffen.

Og når han promper så det hyler der bak, og han hopper opp nistirrer på rumpa og skjønner ingen ting.

Posted

- når han "legger" seg i lekestiling med rumpa i været og ser på deg med ett lurt blikk

- Når dådyr øynene kommer fram.

- Når han ligger på ryggen og storkoser seg foran peisen på hytta.

Posted

Å hjelpes, nå satt jeg nesten med tårer i øynene, de finner virkelig på mye rart:) Nå har jo mitt dyr tuslet videre til de evige jaktmarker, men heldigvis er det jo alltid gode minner og her er mine topp 3:

1. På morgenen, når vi enten skulle på jobb eller skole, og han hørte vi var ferdige med frokosten, puttet tallerken og kopp i oppvaskmaskinen spurtet han nærmest bort til sengen sin (som vi måtte forbi når vi skulle ut fra kjøkkenet) for å ligge klar og kreve "inngangspenger" (godbiter) av oss. For å få godbiten var det også flere av oss som først krevde et "kyss" først og innimellom ble han så ivrig at han da endte opp med å dunke oss hardt i nesa. Og når vi kom med et "au" og holdt oss for nesa ble jo han enda mer ivrig!

2. Når han lå i sofahjørnet og halvsov og en i familien nærmet seg begynte han smått å vifte med haletippen. Jo nærmere og nærmere vi så kom jo mer av halen tok han i bruk.

3. Jeg fikk en helt annen hund da jeg begynte med klikker, husker jeg. Han var så glad og ivrig og visste ikke helt hvor han skulle gjøre av seg. I sommer begynte vi å trene på trikset hvor han skulle legge labben over huet og det skjedde da flere ganger at han ble liggende med hodet limt i gulvet med labbene på hver side, med blikket på meg, mens kroppen ellers logret.

Posted

Det mest "aaaawww" ete noen av mine gjør er vel når Milla (eneste tispen som bor her), går bort til Moses (yngste hanne) og regelrett vipper han ned på gulvet for å vaske laaaaangt inn i ørene, rundt øynene og munnen, samt selvsagt tissen hans.. Han ligger bare rett ut som en skinnfell og synes det er helt strålende (selvsagt).

Hvis han allerede ligger ned, kan hun gå bort til han, legge seg helt inntil han og slenge en labb over halsen hans for å holde hodet stille mellom sine framben så hun kommer riktig godt til med tungen over hele ansiktet hans..

Morsommere når han var liten - da så han ut som et "lykketroll" når hun hadde slikket han med- og mothårs en stund.

Hun har nok hele tiden oppfatten han som SIN valp (selv om hun ikke er moren). Hun har til og med begynt å skikkelig sloss med en annen voksen tispe som bare "sa ifra" til Moses en gang..

Men veldig søtt, da...

Susanne

Posted

Når bittelille valpen kommer hoppende halveis opp i fanget og gjemmer hodet i fanget mitt eller legger nakken under halsen min og hodet under armen min og vil ha koooooooooooooos. Da er jeg solgt. Eller når hun skal ligge i senga mi, man kan nemlig ikke ligge oppå dyna da, neida, skal man først ligge i senga sammen med meg - så skal hun ligge klin intill magen min, under dyna. :whistle: Hun holder ikke ut varmen så lenge da, men det er fryktelig koselig med bittelille søte valpen som krøller seg godt sammen intil meg, grynter fornøyd og legger hodet på armen min.

Posted

Når Embla kommer å dytte på dyna for å komme under, når hun ikke vil stå opp, og når hun ikke vil gå ned trappa om morgenen med mamma, men står og venter på meg :whistle:

Posted

Valpen min har en lei forkjærlighet for vesken min, og hele dens innhold. Han er blitt en liten ekspert i å dytte hele hodet sitt ned i den, og fiske opp spennende ting viktige papirer fra lommeboken, eller mobilen. Men han har merket at moroa er slutt når jeg kommer inn og oppdager at jeg har vært dum nok til å sette vesken ned på alt annet enn 1,5 meters høyde, da blir den fristende vesken kontant fjernet. Så når jeg kom inn i stuen i sted og han så meg, retter han seg opp, logret nesten med den stakkars lille ikke-eksisterende stumphalen, og mumlet et eller annet uskyldig om: "Jeg? Nei for all del. Stod her bare og tenkte over livet. Du vet." Dessverre for ham hadde han ikke fått tatt ut hodet riktig i forhold til forvirrende veskerem, så nå stod han og spilte uskyldig med en brannrød veske hengende rundt halsen. Da var han litt søt.

Posted

Når jeg sitter med laptopen på fanget så pleier Aica å snike seg opp i sofaen og sette seg ved siden av meg. Så legger hun kinnet sitt mot mitt kinn og presser ansiktet mitt vekk fra skjermen, og hun får min fulle oppmerksomhet.

Det er ganske søtt synes jeg da. :rolleyes:

Og når jeg spiser noe godt så ligger hun foran meg og tigger. Men så snart jeg ser på henne, så ser hun en annen vei og later som ingenting.. :whistle:

Hun er også fæl til å dytte til armen med snuta for å få kos. (Så her er det bare å passe på kaffekoppen!)

Når vi har spist middag så kommer hun med beina sine, for å gjøre en byttehandel med middagsrestene.

Og hun har skjønt at å sitte som en bamse bedårer de fleste, så nå gjør hun det stort sett i enhver situasjon.

Dette er en rottweiler det er snakk om altså. :(

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...