Jump to content
Hundesonen.no

Aaaw *smelt*- det søteste din hund gjør?


Aya

Recommended Posts

:whistle: Når jeg våkner om morgenen ,og han står ved siden av sengen min og sier "Heeeeeiiiiii". Det gjør han hver morgen :( Fin måte å starte dagen på! Jeg står opp ,tar opp minstemann som ligger i senga vår ,og bikkja hopper opp i senga for en morgenblund.

Eller om han er kjempeglad/lei seg/frustrert - da gjør Caro som de to menneskesønnene våre - han roper MAMMA!!

Så jeg har en snakkende hund :closedeyes:

(Jeg leste frustrasjonstråden ,men voffe har faktisk - merkelig nok - ingen irriterende uvaner!Han slikker ikke ,maser ikke ,stjeler ikke ,stresser ikke,rømmer ikke osv... Merkelig for ei som har vokst opp med strihårede vohrsterhunder.... )

Link to comment
Share on other sites

Det aller meste er til å smile av. Er for søt til å kunne bli irritert på. Mest søtt er nok tiggingen. Later som han ikke ser på meg, hekter leppa på tennene og setter nesa i sky - og dytter i armen på meg med jevne mellomrom med en labb så jeg ikke skal glemme at han overhode ikke tigger. Nytter egentlig hver gang :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Det søteste Chessea gjør...

Topp 3;

1) Ser på meg med stooore, forventningsfulle øyne mens labben pirker borti kneet mitt - "kan du vææære så snill og kose litt med meg?"

2) Vrir seg over på ryggen når jeg kommer ned om morgenen - "god morgen! Jeg er trøtt og orker ikke reise meg, så da tror jeg nesten du er nødt til å kose magen litt, for det er så utrolig deilig"

3) Sitter bamse og ser ut som en liten, lodden kosebamse (hun sitter skjevt med frambeina, noe som gjør det ekstra sjarmerende)

Også er hun til å spise opp når hun "smiler". Du kan se av hele henne at hun er GLAD. :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Når Bridie føler seg oversett, og hu klasker hodet i pc'n og ser på meg med DE øynene. Det funker HVER gang det!!4Også ikke minst når hu ikke tror jeg ser henne i det hele tatt da.. Som istad da hu snek seg opp i sofaen og la seg godt til rette, og jeg sa navnet hennes! "Hva? har da vel ALLTID hatt lov til dette vel?"

Og generelt egentlig alt.. Smilet, bumpinga, at hu faktisk smiler og blir GLAD når jeg ler av henne! Herlige beistet mitt!

Link to comment
Share on other sites

Chantana er klikketrent, og dermed vant til å bruke snuten på ulike target. Hun har også funnet ut det er en veldig smart måte å få kontakt med oss på. Så når hun vil noe, og hun ikke oppnår noe ved å bare stirre oss i senk, så dytter hun til det nærmeste hun finner, det kan være en stolrygg, en pyntegjenstand som står på gulvet eller et lite bord. For hvert dytt rygger hun litt og ser på oss med STORE øyne. Ofte skakker hun litt på hodet også. Som regel gjør hun dette utenfor døren inn til maten sin - et meget tydelig signal om at nå er dyret sulten! Og da er hun så søt! :P

Hun er også supersøt når hun står med halen høyt hevet og har en eller annen ulovlig gjenstand i munnen, og det bare lyser faenskap av øynene - og du tydelig ser at dyret tenker "ååå, se ka' eg har - kom å ta meg då!" :whistle:

Og når hun legger hodet på fanget for å få kos...

Og, og....

*smelt* :(

Link to comment
Share on other sites

Dette blir vel ikke bare søtt, men også morsomt - fortsatt en motpol til irriterende.

Lillebror:

-Lille "plasstyv" - reiser du deg fra sofaen ligger det en liten pelsball på plassen din når du kommer tilbake. Skal man gå og legge seg, ligger det allerede en hund og draaar seg tvers over senga ved putene, så man må lage mølje for å få plass til alle sammen. Da lager han fornøyde gryntelyder. :whistle:

-Følger etter oss når vi er ute og er opptatt, maser om å leke og regelrett kjefter når vi ber ham gå bort - du kan nesten høre ham banne (han mumler i skjegget) over sine absurd teite eiere som har bedre ting å gjøre enn å ødelegge flasker med ham.

-Skakke på hodet (det ER evig søtt!)

-Kommer løpende hver gang noen spiser frukt, for da vet han at han får en bit - og uansett hvor ille det smaker, så skal det ned, for det man får av mennesker er gjeve saker.

Storebror:

-Kose på snø/is - jeg må alltid flire av hans gledesutbrudd over kalde ting, han er virkelig glad i det. Gnir seg mot det, ligger dypt konsentrert og slikker på det, dytter det rundt med snuten...

-Stikker hodet innunder armen for å få kos når man er opptatt, og ser på meg med dådyrøyne.

-Når han koser seg skikkelig (dvs får litt røff kos), så "smelter" han. 60 kilo hund inntar flytende form og siiiiger sammen, gjerne oppå vedkommende som koser (for ja, han kommer og setter seg i sofaen for kos).

-Snorker i våken tilstand (igjen, når kosen er god nok)

-Han har en lang rekke morsomme ansiktsuttrykk som jeg ofte brister i latter av (type heve det ene øyenbrynet og kikke på deg med dyp skepsis)

Link to comment
Share on other sites

-Han har en lang rekke morsomme ansiktsuttrykk som jeg ofte brister i latter av (type heve det ene øyenbrynet og kikke på deg med dyp skepsis)
Hahaha! Det du prøve å få tatt bilde av! :whistle: Er storebror en schäfer?
Link to comment
Share on other sites

Hahaha! Det du prøve å få tatt bilde av! :( Er storebror en schäfer?

Det minte meg på noe jeg glemte - han synes kameraer er djevelens verk, og liker IKKE når de pekes mot ham. Derfor kan det blir vanskelig å få bilde av - derimot bør det være relativt greit å dra frem et bilde av "få den skumle saken bort fra meg", hvis du heller vil ha det. :P

Hvis vi ler av Pippin ser han fra den ene til den andre med et utrolig mistenksomt blikk. Det ser urkomisk ut! :whistle:

Største her gjør også det - liker ikke å bli ledd av, nei.

Link to comment
Share on other sites

Han kommer krypende opp og legger hodet i armkroken min om morgenen. Han ligger ellers i fotenden. Det er en fin måte å våkne på, ikke noe voldsomt i det hele tatt. Så ligger han der og logrer litt, mens han får kos.

Han gjør egentlig bare søte ting han hi hi :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Hun gjør mange søte småting stadig vekk..

Feks om morgenen når det er tid for å stå opp og hun ikke er heeeelt klar for å våkne enda.. Da ruller hun seg over på ryggen og krever litt magekos først. Grynting og godlyder hører selvsagt med.

Når jeg kommer hjem etter en lang dag på skolen og hun står med ørene på skakke, tydelig søvnig og titter på meg rundt hjørnet.. Smatter litt, strekker seg før hun småløper logrende til meg og er glad for at jeg er hjemme.

Når vi går tur og hun vet at matmor har de beste godbitene i lommen.. Det begynner å bli en stund siden sist hun fikk så hun tilbyr fot og kontakt og ser på meg med sine mest bedende øyne <3

Nå som det er snø er hun fantastisk søt og morsom når hun snuser og snøfter om hverandre i snøen fordi hun får snø i nesa.. Også er det jo mye hopp og sprett og glede i denne snøen da.. Er ikke vandt til sånt her omkring.

Hun er egentlig søt i alt hun gjør.. Nå har hun sovnet og det skal jeg også gjøre nå!

Link to comment
Share on other sites

Det søteste og koseligste Zeppelin gjør, er å komme å legge labbene på skuldrene våres og hodet inntil hodet våres om vi sitter på knærne. Han koser, akkurat sånn som vi mennesker gjør. Sånn kan han stå en evighet og gi en laaaang klem. Spesielt om morgenen eller om det er "lenge siden" han har sett en av oss. Hvordan han har lært det aner jeg ikke, for vi har ikke vist han det. Men han er smart, så kanskje han har sett vi gjør det? Hehe.

Også snakker han! Maaasse! Spesielt når han vil ha kos. Da står han nedenfor sofakanten og nistirrer på oss og snakker.

Når han vil ut løper han bort til jakka til samboeren, hopper opp på to bein og skraper på den! :whistle: Søte nuffen.

Og når han promper så det hyler der bak, og han hopper opp nistirrer på rumpa og skjønner ingen ting.

Link to comment
Share on other sites

Å hjelpes, nå satt jeg nesten med tårer i øynene, de finner virkelig på mye rart:) Nå har jo mitt dyr tuslet videre til de evige jaktmarker, men heldigvis er det jo alltid gode minner og her er mine topp 3:

1. På morgenen, når vi enten skulle på jobb eller skole, og han hørte vi var ferdige med frokosten, puttet tallerken og kopp i oppvaskmaskinen spurtet han nærmest bort til sengen sin (som vi måtte forbi når vi skulle ut fra kjøkkenet) for å ligge klar og kreve "inngangspenger" (godbiter) av oss. For å få godbiten var det også flere av oss som først krevde et "kyss" først og innimellom ble han så ivrig at han da endte opp med å dunke oss hardt i nesa. Og når vi kom med et "au" og holdt oss for nesa ble jo han enda mer ivrig!

2. Når han lå i sofahjørnet og halvsov og en i familien nærmet seg begynte han smått å vifte med haletippen. Jo nærmere og nærmere vi så kom jo mer av halen tok han i bruk.

3. Jeg fikk en helt annen hund da jeg begynte med klikker, husker jeg. Han var så glad og ivrig og visste ikke helt hvor han skulle gjøre av seg. I sommer begynte vi å trene på trikset hvor han skulle legge labben over huet og det skjedde da flere ganger at han ble liggende med hodet limt i gulvet med labbene på hver side, med blikket på meg, mens kroppen ellers logret.

Link to comment
Share on other sites

Det mest "aaaawww" ete noen av mine gjør er vel når Milla (eneste tispen som bor her), går bort til Moses (yngste hanne) og regelrett vipper han ned på gulvet for å vaske laaaaangt inn i ørene, rundt øynene og munnen, samt selvsagt tissen hans.. Han ligger bare rett ut som en skinnfell og synes det er helt strålende (selvsagt).

Hvis han allerede ligger ned, kan hun gå bort til han, legge seg helt inntil han og slenge en labb over halsen hans for å holde hodet stille mellom sine framben så hun kommer riktig godt til med tungen over hele ansiktet hans..

Morsommere når han var liten - da så han ut som et "lykketroll" når hun hadde slikket han med- og mothårs en stund.

Hun har nok hele tiden oppfatten han som SIN valp (selv om hun ikke er moren). Hun har til og med begynt å skikkelig sloss med en annen voksen tispe som bare "sa ifra" til Moses en gang..

Men veldig søtt, da...

Susanne

Link to comment
Share on other sites

Når bittelille valpen kommer hoppende halveis opp i fanget og gjemmer hodet i fanget mitt eller legger nakken under halsen min og hodet under armen min og vil ha koooooooooooooos. Da er jeg solgt. Eller når hun skal ligge i senga mi, man kan nemlig ikke ligge oppå dyna da, neida, skal man først ligge i senga sammen med meg - så skal hun ligge klin intill magen min, under dyna. :whistle: Hun holder ikke ut varmen så lenge da, men det er fryktelig koselig med bittelille søte valpen som krøller seg godt sammen intil meg, grynter fornøyd og legger hodet på armen min.

Link to comment
Share on other sites

Valpen min har en lei forkjærlighet for vesken min, og hele dens innhold. Han er blitt en liten ekspert i å dytte hele hodet sitt ned i den, og fiske opp spennende ting viktige papirer fra lommeboken, eller mobilen. Men han har merket at moroa er slutt når jeg kommer inn og oppdager at jeg har vært dum nok til å sette vesken ned på alt annet enn 1,5 meters høyde, da blir den fristende vesken kontant fjernet. Så når jeg kom inn i stuen i sted og han så meg, retter han seg opp, logret nesten med den stakkars lille ikke-eksisterende stumphalen, og mumlet et eller annet uskyldig om: "Jeg? Nei for all del. Stod her bare og tenkte over livet. Du vet." Dessverre for ham hadde han ikke fått tatt ut hodet riktig i forhold til forvirrende veskerem, så nå stod han og spilte uskyldig med en brannrød veske hengende rundt halsen. Da var han litt søt.

Link to comment
Share on other sites

Når jeg sitter med laptopen på fanget så pleier Aica å snike seg opp i sofaen og sette seg ved siden av meg. Så legger hun kinnet sitt mot mitt kinn og presser ansiktet mitt vekk fra skjermen, og hun får min fulle oppmerksomhet.

Det er ganske søtt synes jeg da. :rolleyes:

Og når jeg spiser noe godt så ligger hun foran meg og tigger. Men så snart jeg ser på henne, så ser hun en annen vei og later som ingenting.. :whistle:

Hun er også fæl til å dytte til armen med snuta for å få kos. (Så her er det bare å passe på kaffekoppen!)

Når vi har spist middag så kommer hun med beina sine, for å gjøre en byttehandel med middagsrestene.

Og hun har skjønt at å sitte som en bamse bedårer de fleste, så nå gjør hun det stort sett i enhver situasjon.

Dette er en rottweiler det er snakk om altså. :(

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...