Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi har fått valp


Poter

Recommended Posts

Nå er vi blitt tohundseiere igjen. I går hentet mannen lancashire heeler tispen vår på Gardemoen. Psycholynx her inne var så grei at hun hentet valpen hos oppdretter og kom kjørende med henne til G.moen! Heeleren kommer fra Skogstrollets kennel og har fått navnet Ia. Mannen skal bruke henne til konkurranser i agility og jeg skal få æren av å skjemme henne bort, hehe. Nei, det er deilig at det ikke er min hund, selv om det jo er vår. Greit å overlate hovedansvaret til noen andre og mest kunne bare nyte valpetiden. For det virker som om den kan nytes ganske så bra! Ia virker å være en veldig trygg, sosial og tøff hund. Hun er modig og full av guts. Hun sovnet pent i buret sitt ved siden av sengen vår i går kveld og sov der helt til halv åtte i dag tidlig. Hun roer seg i bilen, men må ha hylekonsert først. Hun respekterer at katten ikke vil ha henne hengende på seg, hun bryr seg ikke om ting som smeller eller dunker, synes at aussien vår Arn er stas (hun har hatt to aussier rundt seg i valpekassen) og har bare hatt to uhell inne. Hun er allerede blitt fars hund, men kan godt ligge på fanget til meg eller svigers. Jeg tror hun kommer til å bli en stor kosegris.

Hun har smakt litt ost og litt kjøttdeig (både rå og stekt) og har lekt med ball, plastpose og en liten reim. Plastpose så ut til å være favoritten. Hun har også falt ned i et fotspor i snøen og ikke kommet seg opp igjen ;)

Arn på sin side er ikke overvettes begeistret. Han liker henne, det ser jeg, men han vil gjerne passe på tingene sine. "Biaen er min, der får du ikke ligge! Beinene er mine, de får du ikke tygge på! Mor er min, hun får du ikke gå på eller kose med! Slippersene hennes er mine, de skal ikke lekes med! Og den sauen du har med, den er min den også, så den får du heller ikke leke med!"

Ellers er hun jo bare så utrolig liten! Jeg skal legge ut bilder senere slik at dere får se. Hun kan godt sove i slippersen min, liksom. Hun er mye mindre enn søsknene sine og har vært det fra fødselen av. Virkelig et lite knøtt. Katten vår blir jo diger i forhold. Og katten, ja, han er litt morsom. Han vil helst egentlig flytte, men ute er det jo vinter og sny, så han hæres ikke være lenge ute av gangen. Jeg tror han slites mellom enten å ville jage henne og spise henne fordi hun er i passe størrelse og å tenke at æsj, hun er jo en liten hund, så ekkelt! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) jeg flirer av det du skriver! ;)

"Hun har også falt ned i et fotspor i snøen og ikke kommet seg opp igjen "

flirer så jeg nesten triller ut av sofaen her! Du skulle virkelig tatt bilde altså!! :P Jeg ser det for meg liksom. Vesle vesle tøtta! Hu er jo bare helt rå!!

"Og den sauen du har med, den er min den også, så den får du heller ikke leke med!"

:P aussie i et nøtteskall! Denne hundelov saken som har vært ute her før passer altså SÅ perfekt på de dyra våre!

"Jeg tror han slites mellom enten å ville jage henne og spise henne fordi hun er i passe størrelse og å tenke at æsj, hun er jo en liten hund, så ekkelt!"

Stakkars Max da! Han er jo blitt invadert av et lite knøtt! :P

men du glemte å fortelle at Arn har prøvd å rulle seg på henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men du glemte å fortelle at Arn har prøvd å rulle seg på henne ;)

Ja, det stemmer! Han prøvde seg på det ;) Han har jo en ting med vesen som er mindre enn seg at de skal rulles på. Det ser jeg på som et godt tegn, da, så det lover jo bra at han ville rulle på Ia, hehe. Jeg stoppet ham slik at hun ikke skulle bli helt knørket første kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, gratulerer med den lille i hus! Her blir det fart og spenning framover vil jeg tro! Bilder? Ja takk! ;)

Jada, det blir liv her i huset! Eller rettelse: det er blitt liv. Men foreløpig er hun ikke så vill og gal som vi hadde forventet. Vi får se om det løsner når hun blir mer husvarm ;)

Bilder kommer i morgen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer. Jeg måtte blande meg inn i denne da jeg har en Heeler på 8 mnd.

Dere får mye moro fremover!

Pass litt på katten. Mine katter trodde at denne skulle fanges. Måtte hente han ut av kattegapet (høres dramatisk ut, han var ikke inne i kattegapet, ble bare holdt godt fast) et par ganger før de fattet poenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer. Jeg måtte blande meg inn i denne da jeg har en Heeler på 8 mnd.

Dere får mye moro fremover!

Pass litt på katten. Mine katter trodde at denne skulle fanges. Måtte hente han ut av kattegapet (høres dramatisk ut, han var ikke inne i kattegapet, ble bare holdt godt fast) et par ganger før de fattet poenget.

Koselig du blandet deg inn :D Det må du bare gjøre. Er morsomt å ha kontakt med andre som har samme rase.

Holder et øye med katten, ja. Han er heldigvis av den typen som heller går unna istednefor å angripe. Akkurat nå slår han persolig rekord med å være ute i snøvær i over en time. Er nesten så jeg blir bekymret på hans venger...

Åh grattis! Så heldig du er! Venter spent på bilder. Kos deg masse med valpetiden, og det blir arti å høre hvordan det går fremover. :icon_redface:

Her kommer bildene!

ia9.jpg

ia10.jpg

ia7.jpg

Hun ser ut for å kunne sovne i flere stillinger

ia8.jpg

ia6.jpg

Her ser dere litt hvordan størrelsen hennes er. Det er en størrelse 36 slippers som ligger på gulvet...

ia5.jpg

På vei til å speile seg, noe hun gjør flere ganger om dagen

ia4.jpg

Arn skjønner ikke helt hva hun styrer med

ia3.jpg

I dag har Arn vært mer blid mot henne og her i stad lå de i sofaen og koste sammen. De var så søte.

ia2.jpg

ia1.jpg

ia11.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåååååminnnn :D

Forsvinner hun ikke helt i snøen ute nå hvis hu er så litaaa? Selv Luna har problemer ute nå :P Ri på ryggen til Arn kanskje?

Gleder meg til å se mer!

Regner med hun forsvinner helt i den snøen som er nå, ja. Får ta på Arn kløven slik at hun kan sitte i den, hehe. Og, ja, jeg deler gjerne flere bilder av henne :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søøøøøøøøøt ! Alldeles nydelig! :console:

Jeg har ingen kjennskap til denne rasen, så det skal bli spennende å følge henne framover, og se hvordan ho blir som voksen.

Sikkert like søt da også. :)

Edit: Glemte å gratulere med det lille sjarmtrollet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...