Er det stor forskjell på å ha to hunder fremfor en hund?

[Marianne&Bianca]

Jeg har så lyst til å beholde en av valpene i valpekullet vårt, men er usikker på om resten av familien vil gå med på det.

Har så lyst at Bianca skal få en venn som er sammen med henne når vi er på jobb og skole.

Er det masse ekstra arbeid og masse ekstra tid med to hunder? Jeg har tid, krefter og omsorg å gi.

[Symra&Pippin]

Har du tid og lyst, så gjør det du. Jeg synes det er kjempetrivelig å ha to, de har helt tydelig glede av hverandre. Litt ekstra arbeid blir det jo. Jeg synes det er lettere å gå tur med bare en, og så lenge den ene er valp må du vel innstille deg på at det blir dobbelt så mange turer/treningsøkter som med bare en. Men jeg har sett at andre på sonen med flere hunder synes det er greit å ha med begge/alle på tur. Her i huset har det gått ut over Pippin at jeg har to pelshunder, hvorav den ene stilles ut. Før jeg fikk Symra hadde han aldri floker i pelsen ... Men det er vel egentlig bare å lage seg en rutine, f. eks kan en hund ha førsterett på pelsstell en uke, den andre hunden neste uke.

Men selv om det er litt jobbing med det av og til, så glemmer man det når man ser dem leke sammen, eller ligger inntil hverandre i sofaen

[amstaff]

Også har man det økonomiske...

Dobbelt opp med forsikring, veterinærutgifter, mat osv.

Har selv 3, så kjenner til "problemet"

[Shanice86]

Jeg merker jo at det er en forskjell på en og to, men ikke noe enormt. Ut må man jo uansett,om det er en eller to jeg har med meg spiller ingen rolle. Og jeg kan heller ikke være noe mer borte enn jeg kunne før, bundet til hjemmet er jeg uansett hvor mange jeg har.

[Poter]

Det er en del forskjell, synes jeg. Det blir to som skal luftes, to som skal ha kos, to som skal børstes, klippe klørne, vaksineres, ha ormekur, mat, trening osv. Ja, også er det to som røyter og drar med seg sand og skitt inn. Men det er også to som løper sammen ute, som har glede av hverandre og som gir glede til deg

Jeg synes den største overgangen var fra to til tre. Det ble mange hunder, en flokk. Det var liksom noe med når det var to, så kunne jeg holde en i hver arm.

[Moghrebi]

Jeg trives godt med å ha to, og ønsker meg en til. Jeg innbiller meg at overgangen fra 2 til 3 vil virke større en overgangen fra 1 til 2. Men jeg passer mine venners hunder støtt og stadig, så jeg vet forhåpentligvis hva jeg går til...

[Carina]

Overgangen fra en til to hunder var for meg utelukkende positiv, og jeg trivdes kjempegodt med å ha to. Men da vi i husstanden gikk fra to til tre kunne det virkelig merkes, tre hunder hadde jeg aldri orket å ha helt alene. Siden vi var to om det gikk det veldig greit.

[MariaN]

To hunder tror jeg de fleste kan ha i hus, så lenge det ikke er en rase du såvidt orker å ha en av

TRE hunder derimot, tror jeg blir en merkbar forskjell.

De fleste jeg har snakket med har bare positive ting å si om to stykker.

[Mirai]

Foreløpig syns jeg det går fint.

Men så tror jeg også det er stor forskjell på å ha to aktive raser, og å ha en "ubrukelig", som jeg så fint kalte det i en annen tråd, pluss en aktiv.

Her herjer de sammen i skogen og Siri klarer jo allerede nesten å slite ut Mona Så det er ganske stor forskjell på de to. Pelsstell og "vedlikehold" er ikke noe jeg ser på som jobb, men det er jo forskjellig for alle.

Det "verste" sånn jeg ser det, er å klare å dele tida mellom dem. Dersom jeg skal miljøtrene valpen alene har jeg dårlig samvittighet for den voksne og omvendt.

[potifa]

Nå er vårt siste tilskudd veldig ung, så vi har enda en valp i hus, men allerede kan jeg si; vi skal aldri kun ha en hund igjen! det er arbeid ja, men det er verdt det, synes vi.

[trevi]

2 er bedre enn 1 Her har jeg vært heldig å få to gode jenter i hus. Overgangen fra 1 til 2, gikk ganske smertefritt... Og nr.2 her er copycat på alt nr.1 gjør, så sånn sett så slipper jeg unna mye småtteri som jeg måtte gjøre med nr.1.... Og med den roen som nr.1 hadde innendørs fra før av, så ble det naturlig for nr.2 å være rolig og... Ingen problemer...

Ang. det økonomiske merker jeg ikke så mye til det... da det bare er en 100-lapp ekstra i mnd i forsikring, og de er født på helt forskjellige årstider så vaksineringen kommer ikke dobbelt.. (en vaksineres i mars og en i august )

Det jeg merker det på er vel at det går litt mer fór, men det er jo ikke sååå mye de spiser mine to da

og så merker jeg det på påmeldingen på utstillinger... hehe...

ellers er det faktisk ganske kjekt med to, de har selskap i hverandre når de er alene, og de deler på alt søsterlig

Kunne ikke tenkt meg å gå tilbake til å bare ha én...

[ToNo]

To er best! Jeg har hatt to hunder i seks år nå, først min nå avdøde Golden og min første foxterrier, og nå to foxterriere. Kunne aldri tenke meg å bare ha en hund igjen, fordelene med to er så mange. Men tre vil jeg ikke ha. Hovedgrunnen til det er at jeg er alene og innbiller meg at det vil bli mye for en person, særlig å gå på tur med tre stykker i bånd!

Så to er det rette for meg!

[Blondiemamma]

Vi skal ha en DS sort/sølv om et par år, og vi har også snakket om å kjøpe en valp etter Blondie (har henne på for) men da blir det fort 3 hunder. .Og jeg mistenker at det kan bli fryktelig mye jobb når det er en napperase som trenger endel pelsstell.. For ikke å snakke om tre som skal ha oppmerksomhet og kos og 3 hunder som skal ha for, vertrinær og forsikring osv.. Blir vel til at vi holder oss til to tenker jeg, selv om det garantert kommer til å være kjemefristende å kjøpe en valp etter henne <_<

[Havana]

Med to hunder blir det:

- Dobbelt så mye utgifter.

- Dobbelt så mye pelsstell og dobbelt så mye bøss og sand som dras med inn. Men nå slipper jo vi røytingen

- Det er vanskeligere å få hundepass til to hunder enn til én.

- Det kreves litt mer innsats for å få trent hundene separat, men på den annen side får man en del ting "gratis" i valpetiden når man har en voksen hund fra før, forutsatt at den voksne hunden har stødig gemytt og en viss oppdragelse.

Jeg har hatt to hunder i flere år, men før jeg fikk valpen nå hadde jeg et halvt år med én hund. Det er enklere å ha én hund, men det er jo faktisk ikke alltid sånn at det enkleste er det beste Det jeg savnet mest i perioden hvor jeg bare hadde én, var samspillet mellom hundene. Nå syns jeg det er godt å ha to igjen.

[Raksha]

Jeg har bare en nå, og har hatt bare en i snart et år, og jeg kjenner at jeg savner virkelig å ha to. Det er enklere å få trent med en, men jeg syns samtidig at en inspirerer til mer dårlig samvittighet enn når jeg hadde to. Det er selvsagt dobbelt så mye av alt, men de har vanvittig mye glede av hverandre. Selv mine som alltid har vært veldig forskjellige, har hatt mye glede av hverandre. Men ja, det er stor forskjell på en og to, ikke dermed sagt at det er negativt.

[millis]

Jeg syns det var kjempe positivt med to hunder, så positivt at nå har vi 3

[Maria]

Jeg skal ha en til - garantert. Men jeg er litt bekymret når det kommer til dronningen i huset jeg, da. Mistenker henne for å kunne bli så sjalu at hun blir deprimert. Så litt betenkt blir man jo. Tiden får vise hvordan det vil gå.

Det største "problemet" med å ha to hunder av rasen min blir nok pelsstellet. Så dronningen må nok pent se seg selv nedklippet i årene framover, om det kommer en ny i hus. To ullpelser blir i meste laget for mor!

Hvordan er deres erfaringer med en hann og en hunn? Blir det for mye stress, eller er det veldig individavgengig?

[Mailin]

Jeg tror mye av hvordan det blir med hund nr to kommer ann på aktivitetsnivået på hundene. Da jeg hadde huskyen og aussien, så ble det plutselig veeeldig mye hund. Jeg trente aussien aktivt i redning/bruks og huskyen trengte sine daglige, lange turer i skogen for å trekke eller bære kløv. Det endte opp med 6-10timer hund hver dag når man skulle på fellestreninger først/sist og gå 3-4timer i skogen med huskyen også..

Nå har sambo en ridgeback og jeghar bare aussien, og det er mye enklere de gangene jeg "passer" henne. Hun er bare valp ennå, men er fornøyd med samme type trening som aussien, eller bare litt tur. Vurderer en til hund (aussie) etter hvert (om noen år), men tror ikke det blir så slitsomt heller, for da kan mine hunder trenes i det samme og det krever ikke så mye ekstra.

Det eneste minuset jeg ser med to er at det er lettere å reise rundt med bare en. Lettere å "velge" hvem man skal ha med på kurs. Med tre hunder er det ikke så lett å gå tur på gata, som med to (eller bare en). Og her i huset er det ikke sånn at hundene ligger oppå hverandre og leker masse i lag på tur. Min særing liker best å løpe for seg selv, rundt meg

(det største problemet med 2-3+hunder er plassen i bilen, i alle fall i vår..!)

[starlight]

Foreløpig er det helt greit å ha to her i huset. Den eldste er faktisk mer slitsom enn den yngste, og det var likedan da hun var alene Selv om den eldste blir sliten av at den yngste skal "herje" hele tiden, og jeg har dårlig samvittighet når jeg bare holder på med en, underholder de også hverandre, og har glede av hverandre. Nei, jeg vil nok ha 2 resten av livet, så langt det lar seg gjøre 3 derimot, blir en for mye for meg

[Ludde]

Jeg er veldig glad for at jeg nå har to i hus, og selv om det er litt mere arbeid, angrer jeg ikke et sekund. Minstejenta er 7 mnd nå, og de første ukene jeg hadde henne hos meg, synes jeg det var litt strevsomt, med valp og voksen hund samtidig, men nå går det kjempebra.

Valpetiden er ikke like stas, som det var med førstemann, fordi det ble litt vanskelig med turer, + at eldste sliter med å bli forlatt alene i leiligheten (noe som forøvrig har løst seg nå, da hun har fått selskap), så jeg måtte ta med begge ut hver gang det skulle tisses en skvett, men det er jo ikke så hyppig nå lenger.

Det å se hvor stor glede de har av hverandre, er verdt alt ekstra arbeidet, og jeg ville ikke bytte det bort med noe.

Mange problemer har løst seg av seg selv, etter at jeg kjøpte en liten hund til hunden min (sagt ironisk, men det ligger en god porsjon sannhet der også )

- Nadia takler å være uten meg i leilighet og bil, uten å ule

- Min småspiste frøken har plutselig fått matvett, når det ble litt konkurranse om godene

- Jeg slipper å ha så dårlig samvittighet, om jeg ikke får aktvisert eller gått så mye tur en dag, for de er veldig flinke til å aktivisere seg selv, høyt og lavt - dagen lang

- Nadia liker ikke fremmede mennesker, og Melis virkelig elsker å hilse på alt og alle, så om noen vil hilse så får de hilse på den som liker det, og så får særingen min være i fred.

Nadia og jeg er iallefall veldig fornøyd med den lille hunden vi fikk oss, og jeg håper den lille prinsessa er fornøyd hun også. Det ser iallefall slik ut

[borderen]

For min del er det omtrent dobbelt så mye jobb å ha to, i forhold til en. Det er fordi jeg trener lydighet med hver og en av de, noe som tar mye tid. På en annen side ser jeg at hundene har mye glede av hverandre.