Gå til innhold
Hundesonen.no

Kasko, Lupin og Emmy


Raksha
 Share

Recommended Posts

32 minutter siden, Raksha skrev:

Nei, desverre - det er en nabogård som står tom. Ufattelig synd, for det er fineste plasseringen i hele bygda. Men huset er i dårlig stand, eierne driver gård litt lenger ned og har ikke økonomi til å sette i stand den gården der og. SKal vinne noen millioner i lotto så skal jeg kjøpe ut husa der, pusse opp der, rive huset her og flytte opp dit :lol: Lov å drømme?

Takk for det og :lol: 

 

Åå, det er så trist når det er slik :hmm:

selvfølgelig er det lov å håpe :D krysser fingrene for deg jeg!

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • Svar 683
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter åtte år med min fantastiske Lupin så var det slutt. Takk for alt min fantastiske Lupilu       Noen ganger tar livet noen vendinger som man ikke helt klarer å henge med i. Pga samlivsbr

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner

Kan en moderator vææær så snill og endre tittelen på tråden (jada, jeg har rapportert - twice)    --------------- Vi dro på tur til Nordersjøen i går, og for en gangs skyld hadde jeg me

Posted Images

  • 2 months later...
58 minutter siden, Kaja skrev:

<3 Det er litt rart å se på Kasko, noen ganger lurer jeg på om Cosmo ville sett sånn ut, for de var så like! 

Jaaa - Fine Cosmo! Mulig han hadde hatt mindre arr enn det sinnavepsen min har da. *fnis* 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Kan en moderator vææær så snill og endre tittelen på tråden (jada, jeg har rapportert - twice) 

 

---------------

Vi dro på tur til Nordersjøen i går, og for en gangs skyld hadde jeg med kamera :D

26551462323_6458f87665_b.jpg

Hottie rynker på nesa over at Lille mennesket skal kjenne på vannet: 

27155649225_695b6291e7_b.jpg

 

Lille mennesket bryr seg ikke hva Hottie mener :aww: 

27122794796_3387e7f4d2_b.jpg

 

"I am beautifull" 

26551083853_c107ae27ea_b.jpg

"Hmm, vann + barn = lunegebetennelse" *bekymra* 

27060396192_3d2c8762a2_b.jpg

 

 

"Hallo! Drit i barnet - SE på meg! Jeg er vakker!"

26549607684_9178989735_b.jpg

 

"Jajaja - mas mas mas - du er vakker - happy?"

27060359062_17e83a0e6a_b.jpg

 

 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

18. juli 2017 skjedde det som ikke skulle skje, ikke kunne skje... Hjertet til Hottie bare stoppet. Helt plutselig og uten forvarsel. I det ene øyeblikket hoppet og spratt hun rundt som normalt, lykkelig og fjollete. I neste øyeblikk falt hun sammen og bare døde. 

Vi valgte å ikke sende henne fra oss til obduksjon, så hva som førte til hjertestansen kan vi bare spekulere i. Vi vet ikke. Jeg orket ikke tanken på å sende henne fra meg, og jeg fikk ha henne her hos meg og vi begravet henne her på gården, her hvor jeg er sikker på at hun hadde sine lykkeliste år i sitt liv, med kanskje de menneskene i livet sitt som elsket henne aller høyest i hele verden. Vår elskede, kjære Hottie... Vi savner deg så uendelig mye. :cry: Nå er det snart to uker siden... og først nå klarer jeg å skrive noen ord om vårt liv med deg. 

Hottie kom inn i livet vårt etter at jeg måtte ta et fryktelig vanskelig farvell med mitt elskede riesendyr Kahlo, guttaboys mista sin grunnpilar i livet og bare stura. @Tøfflus tilbød oss å "låne" Hottie for å se om gutta kvikkna til, og skulle selvsagt ta henne tilbake. ( Haha! :lol: )  

Vi dura ned til rena og møtte Tøfflus og den røde damen der. Tok henne inn i bilen og dro nordover i østerdalen med den nye rare saken i bilen. Og sånn begynte livet med en fantastisk, skrullete, nevrotisk, kjærlig, rar, liten dame. Hottie var en tjuvradd av dimmensjoner, stjal mat så det stod etter, åpnet søppeldunker ute og dro ut søppelposer, eide ikke skam. Masa på Bonden hver eneste kveld for å få mat, peip i sofaen om hun ikke hadde teppe. Men ellers var hun stort sett usynlig inne. Ute spratt hun rundt som et rådyr om hun var løs, var hun i bånd så gikk hun stort sett en halvmeter foran eller bak meg, og gjorde minst mulig utav seg. Hun elsket å løpe med Lupin og Kasko, ligge inntil Kasko om kveldene. Ha det varmest mulig. Være nærmest mulig. Hun vokste MYE på tiden hos oss, det tror jeg Tøfflus kan skrive under på. Hun så henne siste gang i fjor sommer, og ble møtt av en gjennomført lykkelig Hottentott :wub: 

Hottie krøp inn i hjertet vårt og snek seg til sin plass fra dag en, en trengende liten sjel som bare trengte oss, og fant sin plass i en skakk flokk som var preget av sorg og savn, og hun passet inn fordi hun var så fundamentalt anderledes enn den elskede hunden hun fulgte i fotsporende etter, hun skapte sin helt egne plass. Hun trengte oss like mye som vi trengte henne. Desverre ble tiden vår sammen så alt for alt for kort... :cry: 4 år fikk vi sammen.  Vi er evig takknemlig for de fire årene vi fikk, men de skulle vært så mange flere... Minnene bærer vi med oss sammen med sorgen. :icon_cry:

Vår elskede umistelige Hottie er borte for alltid. Og vi vet ikke hva vi skal gjøre... :cry: 

Xanadu Farms Red Hot Dollar SM - Hottie 02.02.09 - 18.07.17 

30096203775_4895a4a03a_k.jpg

29318196290_010d0759e0_k.jpg

29104176150_f516b39a62_k.jpg

27715230445_9fca67e3ea_k.jpg

16548682024_6f86d4e15a_k.jpg

11255549354_f6cb0f76a1_k.jpg

9416727256_9dcd29c9cd_k.jpg

9284804762_8f94a0a56d_k.jpg

Run free, my sweetest friend. Love you forever...

Our trio is down to two... 

 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rare rare Hottie. Jeg tenker hennes siste øyeblikk sitter etset inn i hjernebarken din for alltid, og det gir så mye sorg sammen med sjokket. Så jeg håper du får mange drømmer om henne, for jeg pleier å si at når en kjær hund er i ens drømmer, så er den der på besøk for å si hei og at den har det bra - selv om det skulle være i et mareritt, er ikke lett for en hund å overkjøre hva våre infame hjerner kan finne på i drømme. Og så håper jeg de siste minnene blekner i forhold til de gode minnene etter hvert. :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...