Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ozzy elsker Pinnsvin! Han syter og piper og klager og vil så gjerne hilse på det! Han blir litt i ekstase, går å leiter etter det lenge etterpå. Også hvis han ser det igjen etterpå, så går halen i hundre og han tilbyr lek til pinnsvinet.

Tror han har missforstått litt :D:P

Skrevet

Omg! Takk for en nydelig start på dagen Lola :lol:

Pinnsvin er som hetterotter og hunder tydeligvis, må ikke gi de rått kjøtt, da blir de gale!! :jump: :jump:

  • Like 1
Skrevet

Fantastisk bildeserie! Ante ikke at de kunne gå i forsvars-mode..har bare sett dem rulle seg sammen og knurre om de blir sinna jeg :blink:

  • Like 2
Skrevet

Vi har pleid å ha en pinnsvin familie boende i hagen vår, men iår spørs det om de kommer tilbake da fasaden rehabiliteres og det er mye støy og bråk. Husker første gang vi møtte en. Qui tok en kjempesprang og der sto han med den i munnen, den rakk ikke sette ut piggene en gang. Jeg brølte slipp og han slapp seff. Pinnsvinet ble ikke redd, den og Qui ble faktisk så gode venner at neste gang vi kom ut kom det tuslende mot oss og hilste Qui velkommen, akk slik som snusebildene over. Litt ugreie ble det da de andre ville ta det, men de fikk gå i bånd de :) Neste år kom de tilbake igjen og gleden var stor da Qui og Pelle møttes igjen og større ble gleden da vi så han hadde fått kone og to barn :heart: Dessverre rotet noen av dem seg ned på veien og ble overkjørt. Iår har jeg ikke sett dem, men som sagt, jeg tror ikke de kommer midt i all byggingen her.

Skrevet

Theo synes at pinnsvin er vedlig spennende helt til de freser til han. Da rygger han fort unna og piper. Her på Fagerborg kryr det av de. Så vanskelig å unngå de.

Han så pluttselig ett mellom 2 biler her en dag, og løp mot det for å snuse, men løp pipende unna da det freste til han. Så tviler på at denne pingla her tørr å gjøre det noe.

Padder er også veldig skumle da de pluttselig hopper unna og kvekker.

Forstå det den som kan sier jeg bare...

De bildene av dalmisen og pinnsvine var helt herlige... Men viste ikke at de angrep på de måten...

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan hunden min reagerer på pinnsvin for hun har ikke møtt noen. Etter at vi gjerdet inn hele hagen vår i fjor våres med tett netting (pga vi fikk valp i april ifjor), så har jeg ikke sett de trofaste pinnsvinene. De får ikke lenger fri passasje gjennom hekken her pga gjerdet og dermed uteblir de fra sine nattlige vandringer. Har sett dem her hvert år før i skumringen og sent på natten. Man hører snøftingen deres når de går og snuser og så smattingen når de drar opp en saftig meitemark her og der :)

Jeg forventer egentlig ikke allverdens reaksjon på hunden min hvis eller når hun møter et pinnsvin, ettersom vi har marsvin, og hun har aldri gjort dem noe iallefall. Slikker dem litt ivrig bare :- )

Skrevet

De herligste bildene noensinne :heart: :heart: :heart:

Så utrolig heldige dere er som får oppleve de små grisene. Her har det ikke vært noen å se på mange,mange år :cry: .

Skrevet

Fantastiske bilder, Lola! De må du ta vare på i all evighet! :D

Og jeg som alle andre, har heller aldri sett pinnsvin fly i folk og henge fast der! Ipo-pinnsvin sier nå bare jeg!

  • Like 2
Guest Yellow
Skrevet

Ler meg ihjel av den uventede vendingen av den ellers søte bildeserien! :D

Heller aldri opplevd noe liknende, og trodde ikke de bet for å forsvar seg selv, skummelt.

Hadde piggsvin som bodde fast i hagen da jeg og hunden bodde hos min mor tidligere, hunden var nysgjerrig, men de delte både hage og matskål i full harmoni. :)

Skrevet

Tusen takk for alle de koselige kommentarene til pinnsvinbildene :wub:

Jeg tror det var en unge, vi kalte ham pitbullsvinet Piff. Han var skikkelig kul, ikke redd slik som voksne pinnsvin gjerne er. Han hadde ikke lært bedre enda tror jeg. Så det kom som et sjokk da han først bet seg fast i foten til Casper og hang der, forså å gå etter søsteren min. Og han hadde virkelig sterke kjever, søsteren min hoppet rundt i skrekkblandet fryd, og jeg holdt på å dø av latter. Prøvde å riste ham forsiktig av, men ikke tale om. Så da hun satte ned foten så ble han hengende en stund da og, før han endelig slapp taket, etter å ha laget et fint lite hull i conversen :lol: Etter den episoden var det alltid litt skummelt å oppholde seg i hagen :P

Det var iallefall søtt så lenge det varte, og var nesten litt rørende å se hvor fint og behersket Casper oppførte seg (han var bare 4 mnd gammel). Skulle ønske jeg hadde hatt et bedre kamera på den tiden, men det er likevel noen av favorittbildene mine.

Skrevet

FANTASTISK bildeserie. Har vist den til flere og selv dratt skikkelig på smilebåndet av den.

Jeg så bildene når du la dem ut og tenkte med missunnelse på at jeg aldri har sett ett pinnsvin, men gjett hva som dukket opp i dag? jo ett nydelig pinnsvin. Tror det har vært her hele vinteren for hunden har vært veldig nysgjerrige på komposthaugen og er der den bor nå. Tenkte jeg skulle prøve å ta noen bilder, men blir nok heller ett søtt pinnsvin alene så topper jo aldri dine bilder hehe.

Men nå som det søte kreket er i hagen. Kan jeg ikke slippe Mike ut uten tilsyn da eller? Vil jo ikke han skal få snuta full av pigger og heler ikke at mr pigge skal dø.

Skrevet

I kveld møtte jeg og Kuma vårt andre pinnsvin. Vi gikk forbi et par som stod å plukket blomster. Kuma stoppet like nedenfor them for å lukte og kommentere litt mens jeg tuslet videre. Snudde meg når jeg hadde kommet litt lenger ned og så damen stod halvveis gjemt bak mannen og begge stirret mot der Kuma stod sist jeg så han. Jeg kommer opp til dem igjen og ser Kuma stirrer intenst inn i gresset og hører rasling. Nå er det jeg som blir stående og se på pinnsvinet mens Kuma traver videre. Sånne ting er visst bare interessant til mamma kommer og får sett på.

Skulle ønske det hadde vært litt lysere ute så jeg kunne få sett ordentlig på det, er liksom ikke så mange pinnsvin i Tromsø, så føler at når man først ser et så må man se nøye.

Men nå etter bildene til Lola Pagola og parasitt-fortellingene til professoren vår i timen i dag så vet jeg ikke om jeg synes de er noe søte lenger.

Skrevet

Den ene gangen grim var bortpå et pinnsvin, tok han et "revehopp", planta begge forlabbene på kanten og vippa dyret rundt. Noen hadde sniklest at de er mjuke på undersiden. :aww:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...