Gå til innhold
Hundesonen.no

Din første hund


vima2k

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Förste hunden var collien Bullen. Han var födt i 1995 og kom til meg da han var 1½ år. De siste årene bodde han hjemme hos foreldrene mine. Bullen fikk sovne inn rett för jul i fjor.

  • 1 month later...
Skrevet

Min første hund kom inn i familien da jeg var 10 år. Det var en Golden Retriver tispe med navnet Olli. Hun levde til hun var 14 år, da måtte hun dessverre avlives etter et slag. Det var verdens nydeligste hund. Hun var snill som dagen var lang og elsket barn. Og lange løpeturer i hagen på 2 mål.

Den neste hunden var jeg forvert for, gjennom Lions førerhundskole. En Golden Retriver tispe, ved navn Frøya. Hun hadde jeg i 1 år og trente med før hun ble levert tilbake til skolen og sto med glans på førerhundprøven og er idag et sted i Vestfold.

Nyeste tilskudd på stammen er altså Happy, en Jack Russsell tispe på 3 mnd og 3 uker. En helt annen rase, men dog så sjarmerende. Hun er en ordentlig liten rakker som lærer for hver dag som går. Litt uvant med så liten hund, men gledene er mange.

Skrevet

Familiens første hund, som jeg vokste opp med, var blanding av riesenschnauzer og golden retriver. Første egne hund var en labrador retriever..

Skrevet

Min/familiens første hund var en Schäfer som heitte Jack. Jeg vokste vel nesten opp i hundekassa hans, og vi var verdens beste venner til han døde 11 år gammel.

Min første egen hund var en Groendal som heitte Robby. Han var en omplasseringshund som var nesten 3 år då eg fikk han.

Skrevet

Den første hunden min fikk jeg da jeg var 13 år. Da hadde jeg mast om hund i ca 12 av dem. Hun var en hissig, liten buhund med kraftig overbitt, ved navn Nutt-Nutt. Til slutt gikk hun bare under navnet psykopaten med tenna på tørk. Rarere skapning har jeg aldri sett, men hun gjorde ikke hundeinteressen min mindre av den grunn. Jeg lærte bare hvilken type hund jeg egentlig burde hatt :) Nutt-Nutt fikk leve i 11 år før kreften tok henne, og hun er ennå dypt savnet av veldig mange. Fine, rare hunden.

Skrevet

Jeg vokste opp med katt, og hund var et utelukket tema. Hverken mor eller far hadde interesse for hund i det hele tatt. Det ble MANGE år med masing før jeg endelig fikk min egen hund- En Basenji- som 14-åring.

Hun ble betalt med egne penger, og var 100 % mitt ansvar. Makan til hund skal man lete lenge etter. Hun var lynende smart.(jeg har ikke tall på alle de kunster hun kunne) , og hadde en humor og en personlighet som var så sterk og tydelig at jeg ikke tror jeg noen gang vil få oppleve hennes like. Hun var også sær som få, og hadde det blikket som sa "ikke mess med meg"- som gjorde at andre hunder skygget banen bare hun kastet et blikk i deres retning.

Selvom hun var sær og tøff, hadde vi et fantastisk forhold, og jeg er evig takknemmelig for det hun lærte meg. Hun var av typen "gammel ur- basenji" med instinkter i behold så det holdt, og historiene om henne vil leve lenge.

Hun fikk etterhvert Hypotherose (ubalanse i stofskiftet) uten at vi fant ut hva som feilte henne mens hun fortsatt var i live. Hun ble sliten, blass i pelsen, feit og amper. Orket ikke så mye, og det ble vanskelig å opprettholde et normalt levesett for henne.

Hun ble avlivet 8 år gammel.

Alle mine senere Basenjier har vært vesentlig "enklere" å ha med å gjøre, men ingen kommer alikevel opp til Shira. Vi hadde et helt spesielt bånd, og hun vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte.

at_the_moment_shira_8_uker1.jpg

at_the_momentshira9wks.jpg

f_Shira_and_an_icelandic_horse.jpg

in_loving_memory_shira4years.jpg

Skrevet
Jeg vokste opp med katt, og hund var et utelukket tema. Hverken mor eller far hadde interesse for hund i det hele tatt. Det ble MANGE år med masing før jeg endelig fikk min egen hund- En Basenji- som 14-åring.

Hun ble betalt med egne penger, og var 100 % mitt ansvar. Makan til hund skal man lete lenge etter. Hun var lynende smart.(jeg har ikke tall på alle de kunster hun kunne) , og hadde en humor og en personlighet som var så sterk og tydelig at jeg ikke tror jeg noen gang vil få oppleve hennes like. Hun var også sær som få, og hadde det blikket som sa "ikke mess med meg"- som gjorde at andre hunder skygget banen bare hun kastet et blikk i deres retning.

Selvom hun var sær og tøff, hadde vi et fantastisk forhold, og jeg er evig takknemmelig for det hun lærte meg. Hun var av typen "gammel ur- basenji" med instinkter i behold så det holdt, og historiene om henne vil leve lenge.

Hun fikk etterhvert Hypotherose (ubalanse i stofskiftet) uten at vi fant ut hva som feilte henne mens hun fortsatt var i live. Hun ble sliten, blass i pelsen, feit og amper. Orket ikke så mye, og det ble vanskelig å opprettholde et normalt levesett for henne.

Hun ble avlivet 8 år gammel.

Alle mine senere Basenjier har vært vesentlig "enklere" å ha med å gjøre, men ingen kommer alikevel opp til Shira. Vi hadde et helt spesielt bånd, og hun vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte.

Tror nok Amy er sin mor opp av dage! Gudskjelov at vi fant ut av hyptyrosen hennes, ellers hadde hun vel ikke blitt så mye eldre enn Shira hun heller! (Basenjier med ubehandlet hypotyrose er dels helt ubeskrivelig vanskelige å leve med, og dels så skjønner man at basenjien selv har det pyton - så når dyrlegene ikke finner ut av det - da må man jo bare avlive.. og det er jo ikke lett å diagnostisere HT hos basenjier, sære hunder de er så har de selvfølgelig sære tyroksin-verdier også!)

Skrevet

Min første, egne var en alaska husky. Jeg kjøpte ham fra folkehøgskolen jeg hadde gått på noen år før. Han heter Tiro og er nå 8 år gammel. Jeg hadde ham til han var 2 år gammel og var da nødt å omplassere ham. Han trivdes ikke i by og flyttet til en turistkjører. Der har han det utmerket og trives godt.

innset4.jpg

Tiro er en tøffing og sier ikke nei takk til en slosskamp. Han er veldig sosial og kosete og en dykktig trekkhund. Han er også flink til å gå spor. Han går som lederhund i spannet og har to kull.

innset7.jpg

Tiro betyr "jeg trekker" på spansk.

Skrevet

Min første hund var en Bichon Frise' som het Poseidon.. Han var født desember-03 og ble 10,5 år.. Han var et resultat av at min onkels tispe og hannhund fikk valper, og jeg fikk plukke han ut da han var 4 dager gammel og jeg bodde hos onkelen min hver helg pluss juleferien til han var leveringsklar :) Jeg var 16 år da jeg fikk han og han var med meg overalt.. Alt fra lydighet og agility trening i hundeklubben, til kafe'besøk, til venninner i stallen osv. .der jeg var, var Poseidon også. .Han la i en kurv på sykkelen min når vi var ute å fartet :) Vi prøvde oss også litt på utstilling.. Stilte på 3 valpeshow og fikk bra kritikker, men på vår siste utstilling på Vikingskipet i 94, så hadde han utviklet patella på ene bakbenet og haltet/hinket av og til det.. han fikk en blå på den utstillingen.. Var flere ganger hos vertinæren og ville opperere han, men vetrinæren mente at han ikke var plaget med det.. Han var i hvertfall sprek og "fin" i benet til han døde da..

22072008161550Ay5dd73T66hJ.jpg

Skrevet

Familiens første hund fikk vi da jeg var 4, en nydelig blanding av Collie og Border Collie (Bollie) og hundens navn er Marko. En utrolig livlig og hyggelig hund å ha med å gjøre.

Bilde

Skrevet

Første hunden i familien da jeg var lita var en Bovier des flandres, hun het Dora. Vi fikk henne da hun var 5år, hun ble bare 6år da fikk hun lungekreft :)

Min egne første hund er korthåra Sankt Bernhard, Eldar :)

Skrevet
ehm, bilde av litt i det største laget?

Som alltid: Bruk Tips oss-knappen, så skal vi se på det så fort som mulig :)

Skrevet

Vel min første hund er Turbo :) En herlig hund men veldig MYE hund, jeg vet jeg helt sikkert kunne fått en lettere førstegangshund men jeg angrer ikke på at jeg valgte å ta med meg knøttet hjem :) Han er nå straks 2,5 år! Tiden flyr! Jeg fikk han når jeg var 14 :) Han er forresten en boxer/rottis mix

http://i3.photobucket.com/albums/y95/Bambi...pg?t=1204503497

http://i3.photobucket.com/albums/y95/Bambi...pg?t=1204504904

Skrevet

Familiens første hund, er Geisha. Hun er en blanding av rottweiler, labrador, flatcoated og schæfer. Hun er født i august 1999, og blirn 9 år nå snart. hun er en usedvanelig snill tålodig, rolig og kosete hund. det er takket være henne at jeg har blitt hundefrelst!

Hun har vært veldig overvektig, men begynner å se bra ut nå. Bildene er fra 1. Mai.

020520081746Nz8ZuYN6JpsglcygFg.JPG

020520081744eLz59L5VGCbXc6axkk.JPG

Min første egene hund, kjøpte jeg i februar 2006. Hun het Misty, og var en blanding av Border Collie, Golden Retriever og Husky.

Hun var min første, enda hun hadde angst og var redd fremmende, hadde vi en egen kjemi fra dag èn. Misty var en smart hund, alle de rare og morsomme tingene hun gjorde! Tygde på vann kranen når hun var alene hjemme, så det ble lekasje og fukt skader fra andre etasjen og ned... Jeg har ikke hørt mange hunder gjøre det!

i278758558_22758_4.jpg

Misty 4 uker gammel.

i278758559_3843_4.jpg

Misty rundt 2 mnd gammel..

i282526256_63535_4.jpg

Misty!

i283679500_26755_4.jpg

Misty, en av de vakreste og hærligste hundene jeg har kjent i mitt liv.

Dessværre, ble Misty avlivet 14.feb.2008, da hun angsten hennes tok over, og hun ikke hadde det noe bra med seg selv :):blink: .

i283679499_72118_4.jpg

Misty og Geisha sammen, julen 2007.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...