Gå til innhold
Hundesonen.no

Din første hund


vima2k

Recommended Posts

Skrevet

Hallo alle dyresonen folk :(

tenkte vi skule få alle hunde eiere til å skrive litt om sin første hunde rase :P

Legg me bilde om du har det :P

Her er litt om min første hunde medlem:

det var en rottweiler :P

Hun het Lazy lady ( ike lat, men hun het det:)

Hun brukte å passe på meg når jeg var liten, å når jeg skule ha mat, så sto hun og flekket tener (inbiltsvangerskap) Fordi ingen skule få tak i meg hehe, hun passet veldig mye på meg, her er et bilde av hun når hun var forbanna, bare her et det et kjøtt bein da, men hun sto sånn da jeg lå intil hun også

Her er hun i sitt beste da :P

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Vår første hund i familien var Laika, collie tispe. Hun var kjempe snill og trivelig, lærte fort gjorde hun også. Ble bare brukt som familie hund da. dessverre døde hun bare 2 år gammel av kreft :(

i122147906_99515_5.jpg

Veldig dårlig kvalitet da..

EDIT:

Laika var jo familiens hund, men min første egne hund er Simba, skikkelig god gutt som er blanding av Border collie og labrador..

bad10.jpg

simskog7-1.jpg

Skrevet

Min første hund var en Doberman ved navn Valiante. Pappa hadde han i 3 år før jeg ble født, og han var en aktiv hund som var med pappa på jobb i forsvaret hver dag. Hjemme var han en skikkelig kjælegris som lå mellom foreldrene mine i sengen om natten, første "barnet" som han jo var. Men så kom lille jeg til verden og ting endret seg. Ut av sengen måtte han, men jeg vokste så og si opp sammen med han. Han passet på meg hele tiden, men tok seg friheten til å stjele smokken min når ingen så han :P Desverre måtte vi avlive han da jeg var 4...

Deretter fulgte noen hektiske år med familieforøkelse og husbygging, så frem til jeg var 12 hadde vi en goldren retriever ved navn Bounty i helger og ferier på "avlastning". Han var en superlydig hund som lot oss henge i halen, dra han i ørene og det som værre var... Da han døde ville vi vente med ny hund inntil videre, men endte opp med en katt og en hest, noe som ga oss nok å henge fingrene i.

Så i fjor følte jeg tiden var inne for å ha hund igjen, denne gangen på egenhånd. Da bar det av sted for å hente Knerten :( Skal nok aldri la det gå flere år mellom hver hund igjen :P

Skrevet

Var flere hunder i familien før jeg kom, men "min" første hund var en glatthåret vorsteh med navn Tika. Selv har faren min uttalt at han ikke kan forstå at han noen gang ville ha en så stygg hund. :(

Skrevet

Vi hadde en Tibbe en gang i tiden, men ser egentli ikke på det som "min første hund", så min første hund var/er en blandingshund mellom Aussie og Border collie, kjempe søt liten sak på 8 år!

Teddy : IMG_0087.jpg

Skrevet
Vi hadde en Tibbe en gang i tiden, men ser egentli ikke på det som "min første hund", så min første hund var/er en blandingshund mellom Aussie og Border collie, kjempe søt liten sak på 8 år!

Gud så vakker Teddy er :(

Det er ikke så veldig mange år siden vi fikk vår første hund. En Leonberger ved navn Bessie.

bessiemindre.png

Skrevet

Jeg er vokset op med schæfer blanding og bruksschæfer, men min første egne hund fik jeg først da jeg var 20, jeg fik en omplasserins tispe på 4 år,der havde haft det dårligt.

Edit: min omplasserings tispe var en formel 1 labrador der var jagt trænet og lydighedstrænet, og jeg brugte hende til lydighed og agility

Skrevet

Jeg tilbragte mine ungdomsår sammen med verdens særeste, rareset og kuleste Schnauzerdame, Rexie.

860273483_64e2a5eceb.jpg

På bildet er hun nesten 12 år.

Skrevet

Min første hund var en toller med navn Peik.

Kjempesøt og alltid glad og full av liv. ;) Han har desverre blitt veldig syk i kroppen, og moren min jeg ikke har kontakt med nekter han behandling. Han har blitt hele 7 år :)

Han ser alltid snill ut :rolleyes:

Utennavn.jpg

Skrevet

Min første hund het Jonas og var blanding av Golden og grønnlandshund.

Fikk han da jeg var 15 år gammel.

Rett og slett en fantastisk hund på alle måter.

Jonasogpusi.jpg

Skrevet

Min første hund, som jeg fikk da jeg var rundt 8, var en Norsk elghund grå/ keeshound- blanding som het Lea. Vi fikk henne fra noen andre i familien som hadde utviklet allergi.

Desverre fikk hun en uhelbredelig hudsykom som ble veldig plagsom for henne. Hun ble avlivet rundt 8-9 år gammel.

Beste voffsen<3

Skrevet

Min første hund fikk jeg for 2 år siden. Hun er ei kjempe hærlig tispe, veldig rolig å er med på det meste. Veldig lettlært, men uhyre sta til tider. Denne frøkna vet hva hun vil :) I skrivende stund venter vi en til av samme rase, Eurasier.

(håper jeg for til dette me bilde da ;) )

Bilde

Edit; Herremin det ble stort bilde, jeg som forminska det å greier.

Skrevet

Familiens første hund var en schæfer,og han vokste jeg opp sammen med.Da jeg var 12år fikk vi "min" hund,ei am.cocker spaniel tispe ved navn Mia. Hun ble avlivet pga. forkalkninger bare 7år gammel, og et halvt år etterpå kom Ike inn i livet mitt.

Skrevet

Min første hund var en Engelsk Springer Spaniel. Han ble nesten 10 år, men måtte til slutt avlives pga alder. Han ble døv tidlig og hadde furunkulose. Og på slutten ble han nesten blind, da tok humøret slutt og det beste var å la han slippe mer. Men han var en god og morsom hund de årene vi hadde han, og jeg vurderte lenge om jeg skulle han en Springer igjen :)

Skrevet

Min første hund er Orry, en engelsk springer spaniel. Han er nå 6 år, tiden flyr... Nå har jeg to springere, og foreløpig er dette en rase som passer godt for meg :)

Guest lijenta
Skrevet

Min første var Heriosofia`s Eru altså en Flat coated retriever. Han ble desverre ikke mere enn nesten 5 år. Men en meget spesiel type. Sønnen min som var 5 da jeg fikk hunden kunne gå tur med hunden og han gikk fint i band. Far min som hadde pasert 60 var det noe annet med, da skulle hunden løpe etter alle katter og hilse på alle hunder og helst i en fart som var for stor for min far :)

Skrevet

Jeg har min første hund nå. En vakker tispe ved navn Aysha. Hun er en blanding mellom Labrador og Golden Retriever. Aysha er selvfølgelig perfekt på alle måter, og jeg kunne ikke hatt en bedre førstegangshund/prøveklut :)

Her er min spretne frøken: http://s236.photobucket.com/albums/ff189/v...nt=IMG_0278.jpg

(funket ikke å putte inn bilde idag, så det ble link.....)

Skrevet

Min første hund fikk jeg etter mange års mas, i julegave julen 1987. Han ble en kjempestor og nydelig schæfer på 50 kg og 72 cm på manken. Han het Carro. Vi trente mye lydighet, men han var en racer å trekke, så vi snørekjørte masse på ski. Måtte avlives da han var 9 år pga forkalkninger i ryggen.

En virkelig skjønn gutt, med ett gemytt som det ikke gikk 2 av på dusinet :)

Skrevet

Har min første hund nå jeg. Enya er en Toller på snart 2 år. Kunne ikke drømt om en bedre hund:)

post-1141-1212405997_thumb.jpg

Skrevet

Familiens første hund var en Riesenschnauzer ved navn Paros (uttales Paro). Men han var ikke min da, og jeg gjorde nesten aldri noen med han, han var alt for stor og sterk for meg.. Var sikkert 8-10 år eller noe sånt jeg da.. Skal prøve å få skannet inn et bilde av han som valp..

Men MIN første hund er Maja.. :)

Pinsetur-Rros129.jpg

Majas tråd her.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...