Gå til innhold
Hundesonen.no

Din første hund


vima2k

Recommended Posts

Skrevet

min første hund var en cavalier king charles spaniel hannhund . han het Dennis. fikk ham da jeg var 12 år. hadde ham i 6 år. en dag jeg var å handlet, ble han stjålet fra bilen min..... ;):) ingen har sett ham siden ;)

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
min første hund var en cavalier king charles spaniel hannhund . han het Dennis. fikk ham da jeg var 12 år. hadde ham i 6 år. en dag jeg var å handlet, ble han stjålet fra bilen min..... ;):) ingen har sett ham siden ;)

Off, det må ha vært fælt.. ;)

Skrevet

Første hunden var en hoffe.

Nemo, som han het, var veldig stor, han var større en Lady (leonberger).

Vi hadde bare Nemo til han var ca. 1,5 år. Fordi han var livredd for at noen skulle ta fra han maten. Han bet søsteren min da han hadde mat, men til slutt bet han uten grunn og uten varsel.

Jeg kan nesten ikke huske han slik. Jeg husker at vi bada sammen, og at han var utrolig snill.

Ver kjempe lei meg da vi måtte gi ham fra oss. Har ikke anelse hvor han er nå. (Hvis han enda lever)

Blir enda lei meg når jeg tenker på han. :)

Skrevet

Min aller første hund var en karelsk bjørnehund, den ble selvfølgelig omplassert pga at den ikke passet inn. Men min første egen var en omplasseringshund, som het Lady... Hun så ut som en høy jaktlabrador,og var labrador,pointer og rottis... En herlig hund, avlivet pga hårsekkmidd.

Skrevet

Jeg har vokst opp med BCer fra jeg var i magen til mamma. De første to BCene var Timmi og Spax. Timmi var sønn av Spax og blanding av BC og Cocker Spaniel. Spax var renraset BC. Jeg har desverre ingen bilder av dem siden det er mange år siden, men jeg har et bilde av Timmi nr. 2. Spax var nesten helt lik han.

Bilde er litt dårligt, men men.. :)

post-2838-1212412085_thumb.jpg

Skrevet

Min første hund er Vesla, en søt, liten dachsefrøken som nå er blitt 3 år. Jeg kunne sikkert ha fått en bedre førstegangshund, men jeg er kjempefornøyd med henne. Hun har lært meg masse om tålmodighet, hehe.

170208075-1-1.jpg

Skrevet

Familiens første hund var en Amerikansk cocker Spaniel hannhund med navn Simba :)

Jeg ante ikke att vi skulle få hund. Foreldrene mine sa de skulle en tur med danskebåten, men noen timer senere stod de i stua med verdens nydeligste valp ;) Jeg hadde overhode ingen interesse for hund på den tiden, men det snudde med engang jeg så Simba. Det var i 1996 han kom i hus og døde våren 2006 ;)

Han hadde en sjelden skjelletsykdom desverre så han kunne ikke brukes til noen hundesporter, men han var verdens beste sofahund. Kommer aldri til og glemme han ;)

Bilde%20044.jpg

Skrevet

Da jeg var liten hadde vi en golden retriever hannhund som het King. Min første egen hund "fikk" jeg da jeg var 14år. Det var en jeg kjente som hadde hatt han,men han var ikke snill med han og var allerede lei, så jeg tok han med meg hjem en dag. Etter mye mas fikk jeg beholde han. Han var blanding av border collie og berner sennen som da var 5mnd. En herlig hund innimellom, men desverre hadde han litt for mye dårlig baggasje. Jeg hadde ikke noen erfaring med trening av hund den gangen og desverre endte det med bitt og avliving da han var 2år.

Skrevet

Min første hund het Tassen Amigo og var en renraset gatehund fra Taiwan. Han fant meg da jeg var ca 10 år, og jeg hadde han i en uke før han døde av en ukjent sykdom, enkelt forklart. Jeg har skrevet et innlegg i bloggen om ham.

Her er bilde av meg og Tassen:

Tassen3.jpg

Skrevet
min første hund var en cavalier king charles spaniel hannhund . han het Dennis. fikk ham da jeg var 12 år. hadde ham i 6 år. en dag jeg var å handlet, ble han stjålet fra bilen min..... ;):) ingen har sett ham siden ;)

;) der felte jeg en tåre ;) fik sjikkeli vondt i magen,

så utrolig TRIST.. måtte den personen dø! :P

altså han som stjal hunden din !!

Skrevet

Vår første hund var berner sennen tispen Nøklebyåsen's F-Kaisa "Kaisa".

Hun ble født hos kennel Nøklebyåsen i Hønefoss den 2. februar 1999, og ble 7 år gammel. ;)

Hun ble avlivet den 10. mars 2006 p.g.a. lungekreft.

Kaisas_forste_17mai.jpg

57a2a295.jpg

Noklebyaasens_f-Kaisa.jpg

tur2.jpg

sistekaisa7.jpg

Gud, så trist dette var. :)

Skrevet

Min første hund var Lord , som var 75 % border collie og 25 % labrador. Fikk han når jeg var 9 år og fikk ha han i nesten 6 år før han ble avlivet pga kreft. Han var den perfekte "første gangshund". Lærte alt utrolig fort og godtok alt..

Lord.jpg

Skrevet

Min første hund fikk jeg var 9. Aron var blanding av Border Collie og Münsterländer (ikke sikker på om det er grosser eller kleiner) og mye mer ;) Han var velig plaget meg angst av alle typer og vart bare verre og vi mått avlive han 13 mars 2006 nesten 8 år gammel. :)

Aron005.jpg

i7789785_56608_6.jpg

EDIT: Fjernet noen av bildene

Skrevet

Familiens første Schæfer fikk vi i 1980, så jeg er oppvokst med Schæfere rundt meg i hele barndommen, i mine øyne finnes ingen bedre familehund enn en Schæfer og Schæferen er fremdeles rasen som er nærmest hjerte mitt :)

I 1989 fikk jeg min første EGEN hund, da var jeg 12 år og Silja, en nydelig Boston Terrier på 8 uker flyttet inn til oss. Jeg hadde Silja i hele 15 år og avlivet henne i 2004 pga alderdom. Silja var verdenes klokeste og beste førstegangshund for en hundegal jente, jeg trodde aldri jeg skulle komme over henne og det har jeg jo heller ikke gjort, hun har satt dype spor i både hjerte og sinn.

Det gikk 5 mnd fra jeg avlivet Silja til jeg dro å hentet Sara og Klein hos oppdretter, ville ha en større hund enn Boston denne gangen, men ville ha en nesten lik rase både utvendig og innvendig, de siste årene jeg hadde Silja var jeg klar over dette og letingen på drømmerasen begynte og jeg endte opp med Boxer, og har ikke angret et sekund på det ;)

Skrevet

Som liten hadde familien blandingen Dennis. (Schäferhund/grønnlandshund), og han var en drøm å vokse opp med, og var med meg på det meste. I "gamledager" var det jo skikkelige snøvintre, og vi tilbragte utrulig mye tid med ski, kjelke eller pulk. :)

dennis.jpg

Min første egne hund var av rasen Manchester Terrier. Jeg ville aller helst ha en dobermann, men mamma satte foten ned og sa nei til så stor hund med en gang (jeg var 13 år). Så da ble rasen plukket ut pga utseende... "mini dobermann". Egentlig ville jeg bare ha en lekekamerat, turkamerat og selskapshund, men oppdretter ville at han skulle stilles ut noen ganger. Og det gjorde jeg, og ble bitt av basillen.

Med Maxi fikk jeg prøvd meg både i utstillingsringen, lydighetsringen og agilityringen. Han ble N UCH, fikk opprykk til klasse 3 i lydighet og vi kvalifiserte oss til NM lag i agility.

Da Maxi var 4.5 år ble han far til 5 flotte valper. Det var selvfølgelig stor stas.

Året etter ble han syk, og det ble fort konstantert en aggressiv form for lymfekreft. Det gikk bare noen få mnd fra første sykdomstegn til han måtte avlives.

maxi.jpg

Skrevet

Min første hund har jeg nå, Sheltien Tessa som blir to år i oktober. Dette er min første egne hund, mens mamma hadde puddel, og pappa collie før jeg ble født :) Før jeg kjøpte Tessa, var jeg krisehjem for 6 forskjellige hunder.

Diverse054.jpg

Skrevet

Min/vår første hund var verdens skjønneste Basset Hound, Fred med Ørene. Så kom GS-tispen Frøya, og så fikk jeg min første helt egne hund, Puma.

Skrevet

min første hund var en saluki som het Gila, Siden ble det en til;Ferry.

Veldig kuule hunder syns jeg. Hadde mange fine år sammen.

Skrevet

Vår første hund var en Gordon setter som het Diva og etter den så fikk vi en Pointer som het Cif (utales Siff)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...