Gå til innhold
Hundesonen.no

Underskriftskampanjer for eller mot Hundehviskeren


Kennel XO

Recommended Posts

merkelig da, at fagfolk fra hele verden advarer mot programmet. Skulle jo tro de var litt oppdatert i forskjellen mellom hund/menneske? og at de vet hva de snakker om.. Men du kan nok mer enn dem, lise og bajas, de tar sikkert feil.

Har vell aldri antydet til at jeg vet bedre ???

Jeg ytret min mening og det må du nesten tåle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 306
  • Created
  • Siste svar
At dere synes hundene i programmet blir mishandlet så er det et tegn på at flere og flere menneskeligjør dyrene sine.

Det er hunder...de fungerer ikke som oss mennesker.

Dette er visst blitt et slags mantra for noen: "Menneskeliggjøring, menneskeliggjøring". Kan man ikke ytre respekt for vesener av andre arter uten å bli beskyldt for "menneskeliggjøring"?

Menneskeliggjøring vil slik jeg ser det si å tillegge hunder menneskelige egenskaper de ikke har - som sjalusi, ambisjoner, kjærlighet, hat, forfengelighet. Men vi mennesker er da ikke alene om å besitte alle de andre egenskapene vi også har? Slik arts-sentrisme blir for dumt for meg. Man må da kunne mene at hunder kan føle redsel, smerte, glede, forventning - uten at man dermed kan beskyldes for å menneskeliggjøre dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er visst blitt et slags mantra for noen: "Menneskeliggjøring, menneskeliggjøring". Kan man ikke ytre respekt for vesener av andre arter uten å bli beskyldt for "menneskeliggjøring"?

Menneskeliggjøring vil slik jeg ser det si å tillegge hunder menneskelige egenskaper de ikke har - som sjalusi, ambisjoner, kjærlighet, hat, forfengelighet. Men vi mennesker er da ikke alene om å besitte alle de andre egenskapene vi også har? Slik arts-sentrisme blir for dumt for meg. Man må da kunne mene at hunder kan føle redsel, smerte, glede, forventning - uten at man dermed kan beskyldes for å menneskeliggjøre dem?

holde seg til topic kanskje?

Canis mot tv norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At dere synes hundene i programmet blir mishandlet så er det et tegn på at flere og flere menneskeligjør dyrene sine.

Synes du at det å henge en hund opp etter strupelenke som er festet høyt opp på halsen er greit og reagere på det, er menneskliggjøring? Det finnes andre og mer "naturlige" måter å få respekt på enn å "henge" eller sparke (tupper bak) bikkjene sine. Og hva med den utrolig kjappe læringen av lyden hans? Mine kan ikke slike lyder av seg selv... hva har skjedd før vi ser at den lyden virker? Han sier at det er slik hunder gjør med hverandre, mulig det, men vi er ikke hunder og kan derfor ikke bruke dens metoder, eller kan vi det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

holde seg til topic kanskje?

Canis mot tv norge?

Ikke noe problem, jeg kan gjerne klargjøre om det trengs (så jeg trenger ingen avledningsmanøvre): Innlegget mitt var ment å forklare hvorfor jeg har signert Canis' opprop, og hvorfor jeg mener andre bør gjøre det samme: Det handler blant annet om å ha respekt for vesener av andre arter enn menneskearten. Kanskje kan du også holde deg til topic nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er visst blitt et slags mantra for noen: "Menneskeliggjøring, menneskeliggjøring". Kan man ikke ytre respekt for vesener av andre arter uten å bli beskyldt for "menneskeliggjøring"?

Menneskeliggjøring vil slik jeg ser det si å tillegge hunder menneskelige egenskaper de ikke har - som sjalusi, ambisjoner, kjærlighet, hat, forfengelighet. Men vi mennesker er da ikke alene om å besitte alle de andre egenskapene vi også har? Slik arts-sentrisme blir for dumt for meg. Man må da kunne mene at hunder kan føle redsel, smerte, glede, forventning - uten at man dermed kan beskyldes for å menneskeliggjøre dem?

Takk for at du sa det jeg ikke klarte å formulere :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du at det å henge en hund opp etter strupelenke som er festet høyt opp på halsen er greit og reagere på det, er menneskliggjøring? Det finnes andre og mer "naturlige" måter å få respekt på enn å "henge" eller sparke (tupper bak) bikkjene sine. Og hva med den utrolig kjappe læringen av lyden hans? Mine kan ikke slike lyder av seg selv... hva har skjedd før vi ser at den lyden virker? Han sier at det er slik hunder gjør med hverandre, mulig det, men vi er ikke hunder og kan derfor ikke bruke dens metoder, eller kan vi det?

som sagt syns jeg ikke noe om å bruke fysisk straff på hund. :ahappy:

Men syns det blir feil av canis dette med underskriftkampanje...

Menneskeligjøring og fysisk straff har ingen sammenheng.

svært så ampre folk blir om ikke alle er enige gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir for dumt.

Gidder ikke stemme på noen av delene.Det burde heller ikke vært noe diskusjon om temaet.Det finnes tusen måter å trene hund på.Like mange måter å få til en hund som det finnes hunder.

At dere synes hundene i programmet blir mishandlet så er det et tegn på at flere og flere menneskeligjør dyrene sine.

Det er hunder...de fungerer ikke som oss mennesker.Jeg synes programmet er underholdene jeg.Jeg kommer nok ikke til å bruke metodene hans men er blitt mere bevisst på å vise hvem som er lederen i familien og hvor hunden er i forhold til oss i familien.Da mener jeg med kroppspråk osv...Bare tull av canis å starte bråk om programmet.

Det var min mening.

mener du forstatt at du ikke antyder noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde heller ikke vært noe diskusjon om temaet.Det finnes tusen måter å trene hund på.Like mange måter å få til en hund som det finnes hunder.

Ok. Så da burde ikke de som faktisk mener at dette er dyremishandling si ifra?

Gjelder dette for all oppfatning av dyremishandel da eller? Det er jo alltids noen som mener at det ikke er det liksom... Uansett nivå.

*klappe Barmand på skulderen for eminent svar til menneskliggjøringen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menneskeliggjøringen i denne sammenhengen handler vel mest om at EIERNE i utgangspunktet har sett på hundene sine som "små barn" og tillagt dem de rareste "meninger" - og så kommer det skeis ut. En slik menneskeliggjøring kan man vel også kalle troen på at dersom alle hunder behandles snilt og pent, blir de snille. Men hva når rasen er litt mer krevende enn som så - og krever kontroll og kunnskap for eksempel? Har man kunnskap, kan man være riktig så "snill" bare man vet hva man driver med for eksempel.

Se den yndige pitbullen Emily, som brukes til å fronte kampanjene mot Cesar Millan fordi den "kveles til bevisstløs" tilstand (jeg ser forøvrig ikke helt det samme? Det brukes et stramt bånd som tilsynelatende ikke er noe helstrup, og den blir "bare" lagt ned fysisk. Nei, vi ser ikke hva som har foregått før kameraene ble slått på. Samtidig ser jeg en hund jeg tror mange mykistrenere hadde skygget unna å trene, for å være helt ærlig, fordi man ville vært redd i utgangspunktet for rasen og denne hundens bakgrunn).

Nå viser det seg at eierne ikke ser for seg en hund som skal omgås andre hunder. Ifølge et intervju med Millan har ikke pitbullen Emily vært ute av hagen på SEKS ÅR - fordi familien ikke tør lufte den i bånd på gaten av frykt for at den skal angripe andre hunder. De har koset og kjælt med den, men lufte den tør de ikke. Jeg ville på en måte si at for en hund ville det muligens være "verdt" en mindre stund med hard behandling, enn et langt liv i grufullt kjedelig - men kjærlig - fangenskap uten fysisk utfoldelse.

Hvem har EGENTLIG vært "slemmest"??????????

Det er en slik "feilslått følsomhet" som blir gal for meg - det at man ikke ser hunden som art, og den enkelte hunderase som de "spesialistene" de er, enten på det ene eller det andre. At troen på at "snill behandling" skal oppveie manglende kunnskap og trening, for eksempel, eller at man ikke helt ser forskjellen på driftene til en cavalier og en jakt- eller brukshund.

Ja, det hadde vært topp om noen som KUNNE forklare positiv trening på en god og enkel måte kunne komme på banen i et fjernsynsprogram her hjemme - og forklare hvor mye man kan gjøre av forebygging og hvor viktig føre var-tenkning er. Jeg personlig synes det hadde vært en god ide om "atferdsmiljøet" heller burde brukt energi på dette, fått et produksjonsselskap med på en slik ide - når helkommerse Oslo Hundeskole kan, så kan vel Canis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menneskeliggjøringen i denne sammenhengen handler vel mest om at EIERNE i utgangspunktet har sett på hundene sine som "små barn" og tillagt dem de rareste "meninger" - og så kommer det skeis ut. En slik menneskeliggjøring kan man vel også kalle troen på at dersom alle hunder behandles snilt og pent, blir de snille. Men hva når rasen er litt mer krevende enn som så - og krever kontroll og kunnskap for eksempel? Har man kunnskap, kan man være riktig så "snill" bare man vet hva man driver med for eksempel.

Se den yndige pitbullen Emily, som brukes til å fronte kampanjene mot Cesar Millan fordi den "kveles til bevisstløs" tilstand (jeg ser forøvrig ikke helt det samme? Det brukes et stramt bånd som tilsynelatende ikke er noe helstrup, og den blir "bare" lagt ned fysisk. Nei, vi ser ikke hva som har foregått før kameraene ble slått på. Samtidig ser jeg en hund jeg tror mange mykistrenere hadde skygget unna å trene, for å være helt ærlig, fordi man ville vært redd i utgangspunktet for rasen og denne hundens bakgrunn).

Nå viser det seg at eierne ikke ser for seg en hund som skal omgås andre hunder. Ifølge et intervju med Millan har ikke pitbullen Emily vært ute av hagen på SEKS ÅR - fordi familien ikke tør lufte den i bånd på gaten av frykt for at den skal angripe andre hunder. De har koset og kjælt med den, men lufte den tør de ikke. Jeg ville på en måte si at for en hund ville det muligens være "verdt" en mindre stund med hard behandling, enn et langt liv i grufullt kjedelig - men kjærlig - fangenskap uten fysisk utfoldelse.

Hvem har EGENTLIG vært "slemmest"??????????

Det er en slik "feilslått følsomhet" som blir gal for meg - det at man ikke ser hunden som art, og den enkelte hunderase som de "spesialistene" de er, enten på det ene eller det andre. At troen på at "snill behandling" skal oppveie manglende kunnskap og trening, for eksempel, eller at man ikke helt ser forskjellen på driftene til en cavalier og en jakt- eller brukshund.

Ja, det hadde vært topp om noen som KUNNE forklare positiv trening på en god og enkel måte kunne komme på banen i et fjernsynsprogram her hjemme - og forklare hvor mye man kan gjøre av forebygging og hvor viktig føre var-tenkning er. Jeg personlig synes det hadde vært en god ide om "atferdsmiljøet" heller burde brukt energi på dette, fått et produksjonsselskap med på en slik ide - når helkommerse Oslo Hundeskole kan, så kan vel Canis?

der kommer Akela og formulerer mye av det jeg mener. thanks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se den yndige pitbullen Emily, [klipp]

Samtidig ser jeg en hund jeg tror mange mykistrenere hadde skygget unna å trene, for å være helt ærlig, fordi man ville vært redd i utgangspunktet for rasen og denne hundens bakgrunn).

[klipp] fordi familien ikke tør lufte den i bånd på gaten av frykt for at den skal angripe andre hunder. De har koset og kjælt med den, men lufte den tør de ikke.

Jeg har ikke sett denne episoden av programmet, bare så det er sagt.

Men jeg vil alikevel påpeke at i Pit Bull-entusiast miljøet, hvor flere har hatt denne rasen i flere år enn jeg har eksistert, er flertallet enig om at når det kommer til hundeaggresjon på rasen så bruker man ikke hard fysisk straff. Det er urettferdig å straffe en Pit Bull hardt fordi den viser atferd den ble opprinnelig avlet for. Selv om atferden har utviklet seg til at den har blitt vanskelig å kontrollere.

De aller fleste råd fra disse samme raseentusiastene for å kontrollere hundeaggresjon på Pit Bulls er klare regler i hele hundeholdet (ikke nødvendigvis positiv straff), og lystbetont lydighetstrening. Inkludert en gradvis tilnærming av andre hunder hvor hunden hele tiden lykkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel altså snakk om båndtrening og passeringstrening her, og ikke noen tilnærming til andre hunder - utover å kunne eksistere i nærheten av dem i bånd.

Ja, positive metoder er fint - i kontrollerte omgivelser, også kanskje når man har en hund som allerede - ved bruk av feil metoder - har store problemer. Da får man fremgang vil jeg tro. Men hva når omgivelsene IKKE er kontrollerte - og det er hunder som kommer for nær, som løper nesten bort, som er løse og uten kontroll? Da rives treningen ustanselig ned, og du kommer aldri videre.

Hehe, Loke er jo rene Millan da, siden hun brukte helstrup i treningen av Loke-dyret sitt? Det interessante der er jo det hun skriver om ikke å bli sint, og det tror jeg nesten er viktigere enn om man tar i båndet på noe vis. Jeg tror sinnsstemningen har mer å si, helt ærlig, enn hvor "fysisk" man er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

merkelig da, at fagfolk fra hele verden advarer mot programmet. Skulle jo tro de var litt oppdatert i forskjellen mellom hund/menneske? og at de vet hva de snakker om.. Men du kan nok mer enn dem, lise og bajas, de tar sikkert feil.

Bare av rein nysgjerrighet, hvilke fagfolk fra hele verden er det som advarer da?

Jeg har ikke sett denne episoden av programmet, bare så det er sagt.

Men jeg vil alikevel påpeke at i Pit Bull-entusiast miljøet, hvor flere har hatt denne rasen i flere år enn jeg har eksistert, er flertallet enig om at når det kommer til hundeaggresjon på rasen så bruker man ikke hard fysisk straff. Det er urettferdig å straffe en Pit Bull hardt fordi den viser atferd den ble opprinnelig avlet for. Selv om atferden har utviklet seg til at den har blitt vanskelig å kontrollere.

De aller fleste råd fra disse samme raseentusiastene for å kontrollere hundeaggresjon på Pit Bulls er klare regler i hele hundeholdet (ikke nødvendigvis positiv straff), og lystbetont lydighetstrening. Inkludert en gradvis tilnærming av andre hunder hvor hunden hele tiden lykkes.

Uten at jeg er noen ekspert på pitbull, men her var det snakk om en hund som allerede var godt voksen, som allerede hadde et innarbeidet mønster, sant? Da stiller det seg vel litt anderledes enn når man har hunden fra den er valp og kan styre den i riktig retning fra begynnelsen av?

Jeg har ikke tenkt å underskrive på noen av kampanjene. Jeg har ikke fått sett programmet selv, og den eneste formeninga jeg har om det, er ut fra hva jeg leser på dette forumet. Men jeg har hatt et par problemhunder selv, og syns det er litt søtt når folk kan trene alt mulig rart med klikk og godbit - særlig i teorien.

Det eneste jeg har av motforestillinger mot sånne hundetreningsprogrammer på tv, er at folk som ikke har peiling, faktisk ikke skjønner at ting tar mer enn en halvtime. Men det gjelder ikke bare Milan, det gjelder alle programmer man har sett med hundetrening (vi husker vel diskusjonene rundt Hundeskolen også, eller?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel altså snakk om båndtrening og passeringstrening her, og ikke noen tilnærming til andre hunder - utover å kunne eksistere i nærheten av dem i bånd.

Ja. Rådene for utagerende Pit Bulls er fortsatt de samme som jeg illustrerte i forrige innlegg. Det kan styres med lydighet, og å lære inn alternativ atferd. Tydlige grenser ellers i hundeholdet går ofte på NILIF, som jo handler mest om å få inn selvkontroll. Det er klart man drar nytte av det når det kommer til trening av en spesifikk problematferd.

Ja, positive metoder er fint - i kontrollerte omgivelser, også kanskje når man har en hund som allerede - ved bruk av feil metoder - har store problemer. Da får man fremgang vil jeg tro. Men hva når omgivelsene IKKE er kontrollerte - og det er hunder som kommer for nær, som løper nesten bort, som er løse og uten kontroll? Da rives treningen ustanselig ned, og du kommer aldri videre.

Dette gjelder jo i all trening av problematferd, og er spesielt vanskelig når det gjelder aggresjon. For omgivelsene er uforutsigbare, og det gjelder vel som regel uansett hvilket stimuli det er som trigger aggresjonen. Alikevel hører det vel til sjeldenhetene at man anbefaler hard fysisk straff i andre tilfeller av aggresjon?

Det går an å minimere risikoen for å møte løshunder, og det er langt enklere enn ved mange andre typer av triggere.

Uten at jeg er noen ekspert på pitbull, men her var det snakk om en hund som allerede var godt voksen, som allerede hadde et innarbeidet mønster, sant? Da stiller det seg vel litt anderledes enn når man har hunden fra den er valp og kan styre den i riktig retning fra begynnelsen av?

Veldig mange av de jeg snakker om har rescuehunder, eller gir råd til eiere av rescuehunder. Altså hunder i variabel alder, med læringserfaringer, etablerte atferdsmønstre og med helt ukjent fortid.

Beklager OT. Jeg ville bare påpeke dette med Pit Bulls, da selve rasen ble framhevet. Rådene blandt de som driver med rasen går som oftest stikk i strid med et som illustreres her.

Men selvsagt, også her er det forskjellige meninger ute og går. Slik som det er med alt når det kommer til hund.

Uansett. Tråden handler ikke om Pit Bulls.

edit: Tilføyde noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man forventer at samme eier som har mislykkes i å lære hunden sin til å bli et noenlunde greit hundesamfunnsindivid fordi den har mer "i seg" enn eier klarer å håndtere, så skal klare å håndtere nye begreper, nye treningsmetoder (som slik trening er for de fleste "normaleiere", ikke minst i USA), og det i samme miljø som samme eier mislyktes i å jobbe med hunden vellykket i før den ble "ødelagt"? Det tror jeg er å kreve ganske mye... av eierne, som da ikke engang gjorde grunnarbeidet sitt såpass at de kunne gå inn og gjøre dette med hunden i forkant :rolleyes:

Forøvrig: Bor man i et villastrøk eller tettbygd strøk og har en utagerende hund, så er det IKKE lett å kontrollere løshundene rundt... noe selv Turid Rugaas har måttet medgi ved en anledning. Husker casen, det var en eier som prøvde å få sin hund ut av rekkehusbebyggelsen og bort til parkeringsplassen til bilen sin, for å frakte den til et stille sted uten hunder mens de jobbet med møteproblemer - og som stadig møtte hunder. Løse, eller i bånd - men kanskje med eiere uten nevneverdig forståelse etc, og så var det et skritt tilbake igjen.

Med mindre man ikke gjør det til et større prosjekt og engasjerer hjelpere til å spane rundt hjørner, og er brennende engasjert i dette - noe jeg vil anta at gjennomsnittlige eiere som "bare vil ha familiehund" ikke alltid er, så ER det neiggu ikke så lett. Jo - man kan jo flytte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Akela,blir det ikke også vel mye å forvente at disse eierne skal klare å utføre samme opplegg som sjefen sjøl også da? Med å legge hunden i bakken,med et sikkert og tydelig kroppspåk og null tegn på sinne eller irritasjon? Jeg vil påstå at DET er en bragd jeg da,for sånne som ikke engang vet hva ordet "tur" betyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man forventer at samme eier som har mislykkes i å lære hunden sin til å bli et noenlunde greit hundesamfunnsindivid fordi den har mer "i seg" enn eier klarer å håndtere, så skal klare å håndtere nye begreper, nye treningsmetoder (som slik trening er for de fleste "normaleiere", ikke minst i USA), og det i samme miljø som samme eier mislyktes i å jobbe med hunden vellykket i før den ble "ødelagt"? Det tror jeg er å kreve ganske mye... av eierne, som da ikke engang gjorde grunnarbeidet sitt såpass at de kunne gå inn og gjøre dette med hunden i forkant :rolleyes:

Men det er ikke for mye å kreve at eierne skal korrekt klare å bruk positiv straff (og det måtte tydeligvis mye til i dette tilfelle), med de klare og vanskelige krav det medfølger i forhold til timing, styrke og lengde? De samme eierne som du så riktig påpeker ikke var i stand til å trene hunden i forkant, uansett årsak? De skal, som du tidligere påpekte, klare å holde hodet kaldt og hverken bli sinte eller frustrerte når de straffer. De skal gå inn med en styrke som overgår motivasjonen, og de skal klare å lese dette helt på egen hånd den dagen Cesar ikke er der til å holde dem i hånden.

Jeg synes faktisk det er mer å forvente jeg, og konsekvensen er større. For hunden. Og sjansen er vel like tilstede at hunden opplever en situasjon den ikke håndterer i etterkant av det effektive møtet med Cesar, hvor den går tilbake til de tidligere atferdsmønstrene. Og så må eierne prøve seg på lignende korreksjoner selv. Jeg synes det krever minst like mye av eierne i forhold til de samme tingene du nevner, som begreper, treningsmetoder og miljø. For jeg er også ganske sikker på at hunden ikke var kurert for evig tid da den ble levert tilbake til disse håpløse (?) eierne.

Kanskje det beste hadde vært at hunden kom til noen som hadde litt mer skuring på hund. Når alternativene virker som de består av to onder.

Forøvrig: Bor man i et villastrøk eller tettbygd strøk og har en utagerende hund, så er det IKKE lett å kontrollere løshundene rundt... .

Disse hadde hage. Det letter veldig. I tillegg er det ikke så vanskelig å komme i kontakt med klubber hvor man kan avtale møter i kontollerte settinger på hverdagslig basis. Det finnes som regel organiserte hundemiljø i tettbebygde strøk.

Så lenge det ikke går utover hundens livskvalitet trenger ikke denne hunden være i situasjonen hvor man møter løse hunder før den håndterer det. Det er ingen automatikk i at livskvaliteten forringes i en slik begrenset periode, beroende på individ selvsagt.

Men det er klart. Det er ingen lettvindtløsning og ting vil ikke forandres over natta. Ikke som å ringe 1-800-MILAN liksom. :ahappy:

Det krever jo litt arbeid. Men hunder gjør jo det, spesielt de som "har mer "i seg" enn eier klarer å håndtere" som du så godt beskrev. :ahappy:

Hunden er jo fortsatt den samme, akkurat like mye hund, og med akkurat samme eiere. I min mening er det helheten i hundeholdet som bør forandres. Ikke drive med forsøk på en slags engangs-blannslukning i håp om at alle lever lykkelig i alle sine dager. (Igjen, jeg har ikke sett episoden, men tror jeg har fått med meg prinsippet?)

Jeg merker at Milan/Egtvedt motpolene ikke engasjerer meg så mye at jeg burde diskutere i denne tråden. Personlig har jeg ingen formening om Milans metoder er dyremishandling og det som verre er, jeg har ikke sett ham. Jeg ville bare påpeke det med Pit Buller jeg, og hva deres erfarne raseentusiaster mener om en problematikk som slettes ikke er ukjent på rasen. Og skulle kanskje lagt ned pennen der. Jaja.

Edit: Jøsses, jeg bruker tydeligvis lang tid på å "proofe" innlegg. Tonje ble først ut gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg på 2ne her.. jeg har ikke de helt store motforestillingene mot metodene, men det at folk tror det er SÅ enkelt og gjerne prøver hjemme har jeg større motforestillinger til. Av det lille jeg har sett av Milan (jeg er IKKE enig i alle metodene hans bare så det er sagt) oppfordrer han hele tiden folk til å ikke gjøre dette hjemme og for all del ikke på egenhånd. På alle klippene jeg har sett har det stått "don`t try this at home" nederst på skjermen uansett hvor enkelt det har sett ut og han messer hele tiden om at folk må oppsøke instruktører og få hjelp til å trene.

På det ene klippet hvor det var en schæfergutt med fryktaggresjon som skulle trenes ble tilmed en av hundene som ble brukt som "figuranter" plutselig fjernet fordi instruktøren (ikke Milan) så at de begynte å utfordre hverandre med blikket (enda så oppdratte de fine belgerene var *knis*) og han mente at schæferen kunne komme til å sense sinnstemingen dem i mellom, noe som ikke ville hjelpe. "Figurantene" i dette programmet var veloppdragne maller som lå rolig i dekk rundt på apellplass i mens instruktøren prøvde ut ulike forsterkninger på "problemhunden" (tror ikke han rykket en eneste gang jeg?) Nok engang begynte Milan å messe om at man alltid skulle oppsøke fagfolk, en uerfaren "instruktør" hadde sannsynligvis aldri lagt merke til den litt uggne stemningen på sidelinjen (gudene vet at jeg aldri hadde sett det) og schæfergutten hadde blitt utsatt for altfor mye belastning enn det han var klar for.

At fyren kan hunder er det ingen tvil om, uansett om man er enige i metodene eller ei...

Edit: legger ved http://www.youtube.com/watch?v=S3XrKkrAZpYtil klippet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke latt meg imponere av den der advarselen i Milan-klippene - den setter de bare på for å unngå å bli saksøkt.. vi snakker tross alt USA her!

Sjekk heller ut pitbullen Emily som blir kvalt.. men det er kanskje OK hvis det er en pitbull som får gjennomgå? Milan selger de båndene som benyttes (dog med advarsel om at det ikke må brukes på små hunder..).

Men folk om det. Bur, Milan og hundeloven og jeg får trøbbel med å holde meg saklig må jeg innrømme.. frådefaktoren blir enorm (men nei, jeg har ikke tenkt å signere oppropet uansett). Merkelig som noe kan være total rød klut for en! Det finnes jo så uendelig mange andre ting å hisse seg opp over enn et teit TV program som folk flest i Norge omtrent ikke bryr seg om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke latt meg imponere av den der advarselen i Milan-klippene - den setter de bare på for å unngå å bli saksøkt.. vi snakker tross alt USA her!

Sjekk heller ut pitbullen Emily som blir kvalt.. men det er kanskje OK hvis det er en pitbull som får gjennomgå? Milan selger de båndene som benyttes (dog med advarsel om at det ikke må brukes på små hunder..).

Men folk om det. Bur, Milan og hundeloven og jeg får trøbbel med å holde meg saklig må jeg innrømme.. frådefaktoren blir enorm (men nei, jeg har ikke tenkt å signere oppropet uansett). Merkelig som noe kan være total rød klut for en! Det finnes jo så uendelig mange andre ting å hisse seg opp over enn et teit TV program som folk flest i Norge omtrent ikke bryr seg om..

Jeg har sett det pit bullklippet og som sagt i en annen tråd :nei, jeg likte det ikke. For meg ser det faktisk ut som han halvkveler henne før han legger henne i bakken. Av det lille jeg så på youtube var ikke bikkjedyret helt krakilsk heller, jeg tror man fint kunne nådd igjennom ved hjelp av riktig bruk av en skikkelig lekefille og jobbing med fokus og elementær lydighet.

Som sagt: jeg er IKKE enig i alle metodene til Milan, men jeg er åpen for at det kan fungere for noen. Jeg tror faktisk det viktigste for mange eiere er å se at bikkjedyret ikke er totalt håpløst og få selvtillit nok til å gripe inn og ta kontroll. Det er noe med å være løsningsorientert istedet for å se seg blind på årsak.

Jeg tok jo i sin tid med meg vesle krølle til Østlie (kanskje det bor en liten slemming i meg til tross for klikkertrener utdannelse og at jeg stort sett avstår fra aversivier*knis*) og til tross for at han ikke akkurat puset med vesla var det tydelig at hun stolte blindt på han fra første sekund. Det var overhodet ingen frykt inn i bildet, hun digget den morsomme mannen hun! Nå var ikke hun akkurat redd av seg i utgansgpunktet, men jeg tror faktisk lille fryktaggresive Panebass hadde likt Østlie han også. Ikke pga metodene, men pga selvsikkerheten.

Mange eiere har ikke nok selvsikkerhet ovenfor bikkjedyret sitt og helt ærlig så tror jeg veldig snille metoder kan være med å forsterke den usikkerheten hos noen. En usikker eier som ikke klarer å kontrollere hunden sin blir lett en frustrert eier og en dypt frustrert eier kan fort bli en tikkende bombe ovenfor hunden sin.

For all del: nok en gang - jeg bruker svært sjelden postiv straff selv, bare der jeg ser det er mest hensiktsmessig. Og noen ganger er det faktisk det, enten det er pga eier som ikke mestrer å jobbe med bare postive metoder, eller det er fordi hunden rett og slett kan ha like godt av å få en klar melding istedet for å få det inn med sukker og teskje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...