Gå til innhold
Hundesonen.no

Underskriftskampanjer for eller mot Hundehviskeren


Kennel XO

Recommended Posts

merkelig da, at fagfolk fra hele verden advarer mot programmet. Skulle jo tro de var litt oppdatert i forskjellen mellom hund/menneske? og at de vet hva de snakker om.. Men du kan nok mer enn dem, lise og bajas, de tar sikkert feil.

Har vell aldri antydet til at jeg vet bedre ???

Jeg ytret min mening og det må du nesten tåle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 306
  • Created
  • Siste svar
At dere synes hundene i programmet blir mishandlet så er det et tegn på at flere og flere menneskeligjør dyrene sine.

Det er hunder...de fungerer ikke som oss mennesker.

Dette er visst blitt et slags mantra for noen: "Menneskeliggjøring, menneskeliggjøring". Kan man ikke ytre respekt for vesener av andre arter uten å bli beskyldt for "menneskeliggjøring"?

Menneskeliggjøring vil slik jeg ser det si å tillegge hunder menneskelige egenskaper de ikke har - som sjalusi, ambisjoner, kjærlighet, hat, forfengelighet. Men vi mennesker er da ikke alene om å besitte alle de andre egenskapene vi også har? Slik arts-sentrisme blir for dumt for meg. Man må da kunne mene at hunder kan føle redsel, smerte, glede, forventning - uten at man dermed kan beskyldes for å menneskeliggjøre dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er visst blitt et slags mantra for noen: "Menneskeliggjøring, menneskeliggjøring". Kan man ikke ytre respekt for vesener av andre arter uten å bli beskyldt for "menneskeliggjøring"?

Menneskeliggjøring vil slik jeg ser det si å tillegge hunder menneskelige egenskaper de ikke har - som sjalusi, ambisjoner, kjærlighet, hat, forfengelighet. Men vi mennesker er da ikke alene om å besitte alle de andre egenskapene vi også har? Slik arts-sentrisme blir for dumt for meg. Man må da kunne mene at hunder kan føle redsel, smerte, glede, forventning - uten at man dermed kan beskyldes for å menneskeliggjøre dem?

holde seg til topic kanskje?

Canis mot tv norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At dere synes hundene i programmet blir mishandlet så er det et tegn på at flere og flere menneskeligjør dyrene sine.

Synes du at det å henge en hund opp etter strupelenke som er festet høyt opp på halsen er greit og reagere på det, er menneskliggjøring? Det finnes andre og mer "naturlige" måter å få respekt på enn å "henge" eller sparke (tupper bak) bikkjene sine. Og hva med den utrolig kjappe læringen av lyden hans? Mine kan ikke slike lyder av seg selv... hva har skjedd før vi ser at den lyden virker? Han sier at det er slik hunder gjør med hverandre, mulig det, men vi er ikke hunder og kan derfor ikke bruke dens metoder, eller kan vi det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

holde seg til topic kanskje?

Canis mot tv norge?

Ikke noe problem, jeg kan gjerne klargjøre om det trengs (så jeg trenger ingen avledningsmanøvre): Innlegget mitt var ment å forklare hvorfor jeg har signert Canis' opprop, og hvorfor jeg mener andre bør gjøre det samme: Det handler blant annet om å ha respekt for vesener av andre arter enn menneskearten. Kanskje kan du også holde deg til topic nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er visst blitt et slags mantra for noen: "Menneskeliggjøring, menneskeliggjøring". Kan man ikke ytre respekt for vesener av andre arter uten å bli beskyldt for "menneskeliggjøring"?

Menneskeliggjøring vil slik jeg ser det si å tillegge hunder menneskelige egenskaper de ikke har - som sjalusi, ambisjoner, kjærlighet, hat, forfengelighet. Men vi mennesker er da ikke alene om å besitte alle de andre egenskapene vi også har? Slik arts-sentrisme blir for dumt for meg. Man må da kunne mene at hunder kan føle redsel, smerte, glede, forventning - uten at man dermed kan beskyldes for å menneskeliggjøre dem?

Takk for at du sa det jeg ikke klarte å formulere :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du at det å henge en hund opp etter strupelenke som er festet høyt opp på halsen er greit og reagere på det, er menneskliggjøring? Det finnes andre og mer "naturlige" måter å få respekt på enn å "henge" eller sparke (tupper bak) bikkjene sine. Og hva med den utrolig kjappe læringen av lyden hans? Mine kan ikke slike lyder av seg selv... hva har skjedd før vi ser at den lyden virker? Han sier at det er slik hunder gjør med hverandre, mulig det, men vi er ikke hunder og kan derfor ikke bruke dens metoder, eller kan vi det?

som sagt syns jeg ikke noe om å bruke fysisk straff på hund. :ahappy:

Men syns det blir feil av canis dette med underskriftkampanje...

Menneskeligjøring og fysisk straff har ingen sammenheng.

svært så ampre folk blir om ikke alle er enige gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir for dumt.

Gidder ikke stemme på noen av delene.Det burde heller ikke vært noe diskusjon om temaet.Det finnes tusen måter å trene hund på.Like mange måter å få til en hund som det finnes hunder.

At dere synes hundene i programmet blir mishandlet så er det et tegn på at flere og flere menneskeligjør dyrene sine.

Det er hunder...de fungerer ikke som oss mennesker.Jeg synes programmet er underholdene jeg.Jeg kommer nok ikke til å bruke metodene hans men er blitt mere bevisst på å vise hvem som er lederen i familien og hvor hunden er i forhold til oss i familien.Da mener jeg med kroppspråk osv...Bare tull av canis å starte bråk om programmet.

Det var min mening.

mener du forstatt at du ikke antyder noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde heller ikke vært noe diskusjon om temaet.Det finnes tusen måter å trene hund på.Like mange måter å få til en hund som det finnes hunder.

Ok. Så da burde ikke de som faktisk mener at dette er dyremishandling si ifra?

Gjelder dette for all oppfatning av dyremishandel da eller? Det er jo alltids noen som mener at det ikke er det liksom... Uansett nivå.

*klappe Barmand på skulderen for eminent svar til menneskliggjøringen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menneskeliggjøringen i denne sammenhengen handler vel mest om at EIERNE i utgangspunktet har sett på hundene sine som "små barn" og tillagt dem de rareste "meninger" - og så kommer det skeis ut. En slik menneskeliggjøring kan man vel også kalle troen på at dersom alle hunder behandles snilt og pent, blir de snille. Men hva når rasen er litt mer krevende enn som så - og krever kontroll og kunnskap for eksempel? Har man kunnskap, kan man være riktig så "snill" bare man vet hva man driver med for eksempel.

Se den yndige pitbullen Emily, som brukes til å fronte kampanjene mot Cesar Millan fordi den "kveles til bevisstløs" tilstand (jeg ser forøvrig ikke helt det samme? Det brukes et stramt bånd som tilsynelatende ikke er noe helstrup, og den blir "bare" lagt ned fysisk. Nei, vi ser ikke hva som har foregått før kameraene ble slått på. Samtidig ser jeg en hund jeg tror mange mykistrenere hadde skygget unna å trene, for å være helt ærlig, fordi man ville vært redd i utgangspunktet for rasen og denne hundens bakgrunn).

Nå viser det seg at eierne ikke ser for seg en hund som skal omgås andre hunder. Ifølge et intervju med Millan har ikke pitbullen Emily vært ute av hagen på SEKS ÅR - fordi familien ikke tør lufte den i bånd på gaten av frykt for at den skal angripe andre hunder. De har koset og kjælt med den, men lufte den tør de ikke. Jeg ville på en måte si at for en hund ville det muligens være "verdt" en mindre stund med hard behandling, enn et langt liv i grufullt kjedelig - men kjærlig - fangenskap uten fysisk utfoldelse.

Hvem har EGENTLIG vært "slemmest"??????????

Det er en slik "feilslått følsomhet" som blir gal for meg - det at man ikke ser hunden som art, og den enkelte hunderase som de "spesialistene" de er, enten på det ene eller det andre. At troen på at "snill behandling" skal oppveie manglende kunnskap og trening, for eksempel, eller at man ikke helt ser forskjellen på driftene til en cavalier og en jakt- eller brukshund.

Ja, det hadde vært topp om noen som KUNNE forklare positiv trening på en god og enkel måte kunne komme på banen i et fjernsynsprogram her hjemme - og forklare hvor mye man kan gjøre av forebygging og hvor viktig føre var-tenkning er. Jeg personlig synes det hadde vært en god ide om "atferdsmiljøet" heller burde brukt energi på dette, fått et produksjonsselskap med på en slik ide - når helkommerse Oslo Hundeskole kan, så kan vel Canis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menneskeliggjøringen i denne sammenhengen handler vel mest om at EIERNE i utgangspunktet har sett på hundene sine som "små barn" og tillagt dem de rareste "meninger" - og så kommer det skeis ut. En slik menneskeliggjøring kan man vel også kalle troen på at dersom alle hunder behandles snilt og pent, blir de snille. Men hva når rasen er litt mer krevende enn som så - og krever kontroll og kunnskap for eksempel? Har man kunnskap, kan man være riktig så "snill" bare man vet hva man driver med for eksempel.

Se den yndige pitbullen Emily, som brukes til å fronte kampanjene mot Cesar Millan fordi den "kveles til bevisstløs" tilstand (jeg ser forøvrig ikke helt det samme? Det brukes et stramt bånd som tilsynelatende ikke er noe helstrup, og den blir "bare" lagt ned fysisk. Nei, vi ser ikke hva som har foregått før kameraene ble slått på. Samtidig ser jeg en hund jeg tror mange mykistrenere hadde skygget unna å trene, for å være helt ærlig, fordi man ville vært redd i utgangspunktet for rasen og denne hundens bakgrunn).

Nå viser det seg at eierne ikke ser for seg en hund som skal omgås andre hunder. Ifølge et intervju med Millan har ikke pitbullen Emily vært ute av hagen på SEKS ÅR - fordi familien ikke tør lufte den i bånd på gaten av frykt for at den skal angripe andre hunder. De har koset og kjælt med den, men lufte den tør de ikke. Jeg ville på en måte si at for en hund ville det muligens være "verdt" en mindre stund med hard behandling, enn et langt liv i grufullt kjedelig - men kjærlig - fangenskap uten fysisk utfoldelse.

Hvem har EGENTLIG vært "slemmest"??????????

Det er en slik "feilslått følsomhet" som blir gal for meg - det at man ikke ser hunden som art, og den enkelte hunderase som de "spesialistene" de er, enten på det ene eller det andre. At troen på at "snill behandling" skal oppveie manglende kunnskap og trening, for eksempel, eller at man ikke helt ser forskjellen på driftene til en cavalier og en jakt- eller brukshund.

Ja, det hadde vært topp om noen som KUNNE forklare positiv trening på en god og enkel måte kunne komme på banen i et fjernsynsprogram her hjemme - og forklare hvor mye man kan gjøre av forebygging og hvor viktig føre var-tenkning er. Jeg personlig synes det hadde vært en god ide om "atferdsmiljøet" heller burde brukt energi på dette, fått et produksjonsselskap med på en slik ide - når helkommerse Oslo Hundeskole kan, så kan vel Canis?

der kommer Akela og formulerer mye av det jeg mener. thanks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se den yndige pitbullen Emily, [klipp]

Samtidig ser jeg en hund jeg tror mange mykistrenere hadde skygget unna å trene, for å være helt ærlig, fordi man ville vært redd i utgangspunktet for rasen og denne hundens bakgrunn).

[klipp] fordi familien ikke tør lufte den i bånd på gaten av frykt for at den skal angripe andre hunder. De har koset og kjælt med den, men lufte den tør de ikke.

Jeg har ikke sett denne episoden av programmet, bare så det er sagt.

Men jeg vil alikevel påpeke at i Pit Bull-entusiast miljøet, hvor flere har hatt denne rasen i flere år enn jeg har eksistert, er flertallet enig om at når det kommer til hundeaggresjon på rasen så bruker man ikke hard fysisk straff. Det er urettferdig å straffe en Pit Bull hardt fordi den viser atferd den ble opprinnelig avlet for. Selv om atferden har utviklet seg til at den har blitt vanskelig å kontrollere.

De aller fleste råd fra disse samme raseentusiastene for å kontrollere hundeaggresjon på Pit Bulls er klare regler i hele hundeholdet (ikke nødvendigvis positiv straff), og lystbetont lydighetstrening. Inkludert en gradvis tilnærming av andre hunder hvor hunden hele tiden lykkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel altså snakk om båndtrening og passeringstrening her, og ikke noen tilnærming til andre hunder - utover å kunne eksistere i nærheten av dem i bånd.

Ja, positive metoder er fint - i kontrollerte omgivelser, også kanskje når man har en hund som allerede - ved bruk av feil metoder - har store problemer. Da får man fremgang vil jeg tro. Men hva når omgivelsene IKKE er kontrollerte - og det er hunder som kommer for nær, som løper nesten bort, som er løse og uten kontroll? Da rives treningen ustanselig ned, og du kommer aldri videre.

Hehe, Loke er jo rene Millan da, siden hun brukte helstrup i treningen av Loke-dyret sitt? Det interessante der er jo det hun skriver om ikke å bli sint, og det tror jeg nesten er viktigere enn om man tar i båndet på noe vis. Jeg tror sinnsstemningen har mer å si, helt ærlig, enn hvor "fysisk" man er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

merkelig da, at fagfolk fra hele verden advarer mot programmet. Skulle jo tro de var litt oppdatert i forskjellen mellom hund/menneske? og at de vet hva de snakker om.. Men du kan nok mer enn dem, lise og bajas, de tar sikkert feil.

Bare av rein nysgjerrighet, hvilke fagfolk fra hele verden er det som advarer da?

Jeg har ikke sett denne episoden av programmet, bare så det er sagt.

Men jeg vil alikevel påpeke at i Pit Bull-entusiast miljøet, hvor flere har hatt denne rasen i flere år enn jeg har eksistert, er flertallet enig om at når det kommer til hundeaggresjon på rasen så bruker man ikke hard fysisk straff. Det er urettferdig å straffe en Pit Bull hardt fordi den viser atferd den ble opprinnelig avlet for. Selv om atferden har utviklet seg til at den har blitt vanskelig å kontrollere.

De aller fleste råd fra disse samme raseentusiastene for å kontrollere hundeaggresjon på Pit Bulls er klare regler i hele hundeholdet (ikke nødvendigvis positiv straff), og lystbetont lydighetstrening. Inkludert en gradvis tilnærming av andre hunder hvor hunden hele tiden lykkes.

Uten at jeg er noen ekspert på pitbull, men her var det snakk om en hund som allerede var godt voksen, som allerede hadde et innarbeidet mønster, sant? Da stiller det seg vel litt anderledes enn når man har hunden fra den er valp og kan styre den i riktig retning fra begynnelsen av?

Jeg har ikke tenkt å underskrive på noen av kampanjene. Jeg har ikke fått sett programmet selv, og den eneste formeninga jeg har om det, er ut fra hva jeg leser på dette forumet. Men jeg har hatt et par problemhunder selv, og syns det er litt søtt når folk kan trene alt mulig rart med klikk og godbit - særlig i teorien.

Det eneste jeg har av motforestillinger mot sånne hundetreningsprogrammer på tv, er at folk som ikke har peiling, faktisk ikke skjønner at ting tar mer enn en halvtime. Men det gjelder ikke bare Milan, det gjelder alle programmer man har sett med hundetrening (vi husker vel diskusjonene rundt Hundeskolen også, eller?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel altså snakk om båndtrening og passeringstrening her, og ikke noen tilnærming til andre hunder - utover å kunne eksistere i nærheten av dem i bånd.

Ja. Rådene for utagerende Pit Bulls er fortsatt de samme som jeg illustrerte i forrige innlegg. Det kan styres med lydighet, og å lære inn alternativ atferd. Tydlige grenser ellers i hundeholdet går ofte på NILIF, som jo handler mest om å få inn selvkontroll. Det er klart man drar nytte av det når det kommer til trening av en spesifikk problematferd.

Ja, positive metoder er fint - i kontrollerte omgivelser, også kanskje når man har en hund som allerede - ved bruk av feil metoder - har store problemer. Da får man fremgang vil jeg tro. Men hva når omgivelsene IKKE er kontrollerte - og det er hunder som kommer for nær, som løper nesten bort, som er løse og uten kontroll? Da rives treningen ustanselig ned, og du kommer aldri videre.

Dette gjelder jo i all trening av problematferd, og er spesielt vanskelig når det gjelder aggresjon. For omgivelsene er uforutsigbare, og det gjelder vel som regel uansett hvilket stimuli det er som trigger aggresjonen. Alikevel hører det vel til sjeldenhetene at man anbefaler hard fysisk straff i andre tilfeller av aggresjon?

Det går an å minimere risikoen for å møte løshunder, og det er langt enklere enn ved mange andre typer av triggere.

Uten at jeg er noen ekspert på pitbull, men her var det snakk om en hund som allerede var godt voksen, som allerede hadde et innarbeidet mønster, sant? Da stiller det seg vel litt anderledes enn når man har hunden fra den er valp og kan styre den i riktig retning fra begynnelsen av?

Veldig mange av de jeg snakker om har rescuehunder, eller gir råd til eiere av rescuehunder. Altså hunder i variabel alder, med læringserfaringer, etablerte atferdsmønstre og med helt ukjent fortid.

Beklager OT. Jeg ville bare påpeke dette med Pit Bulls, da selve rasen ble framhevet. Rådene blandt de som driver med rasen går som oftest stikk i strid med et som illustreres her.

Men selvsagt, også her er det forskjellige meninger ute og går. Slik som det er med alt når det kommer til hund.

Uansett. Tråden handler ikke om Pit Bulls.

edit: Tilføyde noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man forventer at samme eier som har mislykkes i å lære hunden sin til å bli et noenlunde greit hundesamfunnsindivid fordi den har mer "i seg" enn eier klarer å håndtere, så skal klare å håndtere nye begreper, nye treningsmetoder (som slik trening er for de fleste "normaleiere", ikke minst i USA), og det i samme miljø som samme eier mislyktes i å jobbe med hunden vellykket i før den ble "ødelagt"? Det tror jeg er å kreve ganske mye... av eierne, som da ikke engang gjorde grunnarbeidet sitt såpass at de kunne gå inn og gjøre dette med hunden i forkant :rolleyes:

Forøvrig: Bor man i et villastrøk eller tettbygd strøk og har en utagerende hund, så er det IKKE lett å kontrollere løshundene rundt... noe selv Turid Rugaas har måttet medgi ved en anledning. Husker casen, det var en eier som prøvde å få sin hund ut av rekkehusbebyggelsen og bort til parkeringsplassen til bilen sin, for å frakte den til et stille sted uten hunder mens de jobbet med møteproblemer - og som stadig møtte hunder. Løse, eller i bånd - men kanskje med eiere uten nevneverdig forståelse etc, og så var det et skritt tilbake igjen.

Med mindre man ikke gjør det til et større prosjekt og engasjerer hjelpere til å spane rundt hjørner, og er brennende engasjert i dette - noe jeg vil anta at gjennomsnittlige eiere som "bare vil ha familiehund" ikke alltid er, så ER det neiggu ikke så lett. Jo - man kan jo flytte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Akela,blir det ikke også vel mye å forvente at disse eierne skal klare å utføre samme opplegg som sjefen sjøl også da? Med å legge hunden i bakken,med et sikkert og tydelig kroppspåk og null tegn på sinne eller irritasjon? Jeg vil påstå at DET er en bragd jeg da,for sånne som ikke engang vet hva ordet "tur" betyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man forventer at samme eier som har mislykkes i å lære hunden sin til å bli et noenlunde greit hundesamfunnsindivid fordi den har mer "i seg" enn eier klarer å håndtere, så skal klare å håndtere nye begreper, nye treningsmetoder (som slik trening er for de fleste "normaleiere", ikke minst i USA), og det i samme miljø som samme eier mislyktes i å jobbe med hunden vellykket i før den ble "ødelagt"? Det tror jeg er å kreve ganske mye... av eierne, som da ikke engang gjorde grunnarbeidet sitt såpass at de kunne gå inn og gjøre dette med hunden i forkant :rolleyes:

Men det er ikke for mye å kreve at eierne skal korrekt klare å bruk positiv straff (og det måtte tydeligvis mye til i dette tilfelle), med de klare og vanskelige krav det medfølger i forhold til timing, styrke og lengde? De samme eierne som du så riktig påpeker ikke var i stand til å trene hunden i forkant, uansett årsak? De skal, som du tidligere påpekte, klare å holde hodet kaldt og hverken bli sinte eller frustrerte når de straffer. De skal gå inn med en styrke som overgår motivasjonen, og de skal klare å lese dette helt på egen hånd den dagen Cesar ikke er der til å holde dem i hånden.

Jeg synes faktisk det er mer å forvente jeg, og konsekvensen er større. For hunden. Og sjansen er vel like tilstede at hunden opplever en situasjon den ikke håndterer i etterkant av det effektive møtet med Cesar, hvor den går tilbake til de tidligere atferdsmønstrene. Og så må eierne prøve seg på lignende korreksjoner selv. Jeg synes det krever minst like mye av eierne i forhold til de samme tingene du nevner, som begreper, treningsmetoder og miljø. For jeg er også ganske sikker på at hunden ikke var kurert for evig tid da den ble levert tilbake til disse håpløse (?) eierne.

Kanskje det beste hadde vært at hunden kom til noen som hadde litt mer skuring på hund. Når alternativene virker som de består av to onder.

Forøvrig: Bor man i et villastrøk eller tettbygd strøk og har en utagerende hund, så er det IKKE lett å kontrollere løshundene rundt... .

Disse hadde hage. Det letter veldig. I tillegg er det ikke så vanskelig å komme i kontakt med klubber hvor man kan avtale møter i kontollerte settinger på hverdagslig basis. Det finnes som regel organiserte hundemiljø i tettbebygde strøk.

Så lenge det ikke går utover hundens livskvalitet trenger ikke denne hunden være i situasjonen hvor man møter løse hunder før den håndterer det. Det er ingen automatikk i at livskvaliteten forringes i en slik begrenset periode, beroende på individ selvsagt.

Men det er klart. Det er ingen lettvindtløsning og ting vil ikke forandres over natta. Ikke som å ringe 1-800-MILAN liksom. :ahappy:

Det krever jo litt arbeid. Men hunder gjør jo det, spesielt de som "har mer "i seg" enn eier klarer å håndtere" som du så godt beskrev. :ahappy:

Hunden er jo fortsatt den samme, akkurat like mye hund, og med akkurat samme eiere. I min mening er det helheten i hundeholdet som bør forandres. Ikke drive med forsøk på en slags engangs-blannslukning i håp om at alle lever lykkelig i alle sine dager. (Igjen, jeg har ikke sett episoden, men tror jeg har fått med meg prinsippet?)

Jeg merker at Milan/Egtvedt motpolene ikke engasjerer meg så mye at jeg burde diskutere i denne tråden. Personlig har jeg ingen formening om Milans metoder er dyremishandling og det som verre er, jeg har ikke sett ham. Jeg ville bare påpeke det med Pit Buller jeg, og hva deres erfarne raseentusiaster mener om en problematikk som slettes ikke er ukjent på rasen. Og skulle kanskje lagt ned pennen der. Jaja.

Edit: Jøsses, jeg bruker tydeligvis lang tid på å "proofe" innlegg. Tonje ble først ut gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg på 2ne her.. jeg har ikke de helt store motforestillingene mot metodene, men det at folk tror det er SÅ enkelt og gjerne prøver hjemme har jeg større motforestillinger til. Av det lille jeg har sett av Milan (jeg er IKKE enig i alle metodene hans bare så det er sagt) oppfordrer han hele tiden folk til å ikke gjøre dette hjemme og for all del ikke på egenhånd. På alle klippene jeg har sett har det stått "don`t try this at home" nederst på skjermen uansett hvor enkelt det har sett ut og han messer hele tiden om at folk må oppsøke instruktører og få hjelp til å trene.

På det ene klippet hvor det var en schæfergutt med fryktaggresjon som skulle trenes ble tilmed en av hundene som ble brukt som "figuranter" plutselig fjernet fordi instruktøren (ikke Milan) så at de begynte å utfordre hverandre med blikket (enda så oppdratte de fine belgerene var *knis*) og han mente at schæferen kunne komme til å sense sinnstemingen dem i mellom, noe som ikke ville hjelpe. "Figurantene" i dette programmet var veloppdragne maller som lå rolig i dekk rundt på apellplass i mens instruktøren prøvde ut ulike forsterkninger på "problemhunden" (tror ikke han rykket en eneste gang jeg?) Nok engang begynte Milan å messe om at man alltid skulle oppsøke fagfolk, en uerfaren "instruktør" hadde sannsynligvis aldri lagt merke til den litt uggne stemningen på sidelinjen (gudene vet at jeg aldri hadde sett det) og schæfergutten hadde blitt utsatt for altfor mye belastning enn det han var klar for.

At fyren kan hunder er det ingen tvil om, uansett om man er enige i metodene eller ei...

Edit: legger ved http://www.youtube.com/watch?v=S3XrKkrAZpYtil klippet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke latt meg imponere av den der advarselen i Milan-klippene - den setter de bare på for å unngå å bli saksøkt.. vi snakker tross alt USA her!

Sjekk heller ut pitbullen Emily som blir kvalt.. men det er kanskje OK hvis det er en pitbull som får gjennomgå? Milan selger de båndene som benyttes (dog med advarsel om at det ikke må brukes på små hunder..).

Men folk om det. Bur, Milan og hundeloven og jeg får trøbbel med å holde meg saklig må jeg innrømme.. frådefaktoren blir enorm (men nei, jeg har ikke tenkt å signere oppropet uansett). Merkelig som noe kan være total rød klut for en! Det finnes jo så uendelig mange andre ting å hisse seg opp over enn et teit TV program som folk flest i Norge omtrent ikke bryr seg om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke latt meg imponere av den der advarselen i Milan-klippene - den setter de bare på for å unngå å bli saksøkt.. vi snakker tross alt USA her!

Sjekk heller ut pitbullen Emily som blir kvalt.. men det er kanskje OK hvis det er en pitbull som får gjennomgå? Milan selger de båndene som benyttes (dog med advarsel om at det ikke må brukes på små hunder..).

Men folk om det. Bur, Milan og hundeloven og jeg får trøbbel med å holde meg saklig må jeg innrømme.. frådefaktoren blir enorm (men nei, jeg har ikke tenkt å signere oppropet uansett). Merkelig som noe kan være total rød klut for en! Det finnes jo så uendelig mange andre ting å hisse seg opp over enn et teit TV program som folk flest i Norge omtrent ikke bryr seg om..

Jeg har sett det pit bullklippet og som sagt i en annen tråd :nei, jeg likte det ikke. For meg ser det faktisk ut som han halvkveler henne før han legger henne i bakken. Av det lille jeg så på youtube var ikke bikkjedyret helt krakilsk heller, jeg tror man fint kunne nådd igjennom ved hjelp av riktig bruk av en skikkelig lekefille og jobbing med fokus og elementær lydighet.

Som sagt: jeg er IKKE enig i alle metodene til Milan, men jeg er åpen for at det kan fungere for noen. Jeg tror faktisk det viktigste for mange eiere er å se at bikkjedyret ikke er totalt håpløst og få selvtillit nok til å gripe inn og ta kontroll. Det er noe med å være løsningsorientert istedet for å se seg blind på årsak.

Jeg tok jo i sin tid med meg vesle krølle til Østlie (kanskje det bor en liten slemming i meg til tross for klikkertrener utdannelse og at jeg stort sett avstår fra aversivier*knis*) og til tross for at han ikke akkurat puset med vesla var det tydelig at hun stolte blindt på han fra første sekund. Det var overhodet ingen frykt inn i bildet, hun digget den morsomme mannen hun! Nå var ikke hun akkurat redd av seg i utgansgpunktet, men jeg tror faktisk lille fryktaggresive Panebass hadde likt Østlie han også. Ikke pga metodene, men pga selvsikkerheten.

Mange eiere har ikke nok selvsikkerhet ovenfor bikkjedyret sitt og helt ærlig så tror jeg veldig snille metoder kan være med å forsterke den usikkerheten hos noen. En usikker eier som ikke klarer å kontrollere hunden sin blir lett en frustrert eier og en dypt frustrert eier kan fort bli en tikkende bombe ovenfor hunden sin.

For all del: nok en gang - jeg bruker svært sjelden postiv straff selv, bare der jeg ser det er mest hensiktsmessig. Og noen ganger er det faktisk det, enten det er pga eier som ikke mestrer å jobbe med bare postive metoder, eller det er fordi hunden rett og slett kan ha like godt av å få en klar melding istedet for å få det inn med sukker og teskje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...