Gå til innhold
Hundesonen.no

Knøttis lekker ?


Raksha

Recommended Posts

Jeg hørte også noe om et brokk i lillehjernen også jeg... :)

Fy flate, dette er forbanna ufortjent!

Du all min medfølelse, og du vet hvor du har meg. klem

Brokken er syringomyeliaen - bare vet. som forklarte på en krøkkete måte, syringomyeliaen sitter helt oppe i overgangen mellom kraniet og nakken. Hun har syringmyeli uten væskeansamlig. Foreløpig. Han mente at dersom hun har det bra nå, så kan hun gå slik i mange år, det trenger ikke å bli værre liksom, men hun har det jo ikke bra nå. Så da gjenstår det å se hva kortisonen kan gjøre for henne nå da. Jeg krysser fingra for at den gjør henne bra nok til at hun har et fullverdig liv. Vi har ikke gitt opp helt enda. Miniprolapsen bak i ryggen kunne hun bli helt bra av ved hjelp av kortison. Så vi lever igjen etter mottoet "vent og se".

Men ja, verden suger bigtime nå. Knøtt ligger krølla sammen på puta si og er heeelt enig i min mening om verden.

Sånn en liten apropos, forsikring er fint. Veldig fint. Snilleste Agria. Betalte 1540.- jeg, regninga kom på 9000,- totalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da litt av en beskjed. Søkte litt, og så du hadde skrevet om det på bloggen din. Noen ganger er ting bare uflaks og kjipt; at du får det på denne hunden også.

(Så akkurat på tv om barn som led av progeria, den sykdommen der barn blir rammet av ekstremt tidlig aldring. En belgisk familie hadde fått en sønn med progeria, mannen steriliserte seg før de fikk diagnosen, men tok ny operasjon da legene forsikret om at sjansen for å få et nytt barn med lidelsen ville være en av åtte millioner - og så fikk de en datter. Med progeria, hun også. Faren konstaterte sårt at "nei, de vant aldri i lotteriet, men de fikk to barn med samme ekstremt sjeldne sykdom".)

Men kanskje godt at du fikk vite hva det var iallfall. Det høres jo ut som en mild form, det er jo godt.

Søkte på sykdommen, og på den engelske cavalierklubbens hjemmeside har de egen ressursside om syringomyeli, og der nevnes griffonene, og at man skal igang med et forskningsprosjekt ved universitetet i Georgia på rasen.

http://www.thecavalierclub.co.uk/health/sy...nter%202007.pdf

Uff så trist, å skulle få samme diagnose en gang til. Men det viktigste er jo å få vesla til å fungere og ha det bra, det virker iallfall som det foregår endel forskning - og at man har ide om hvordan det skal behandles, iallfall ute?

Men det står jo lite om urinering blant symptomene, der er det mer smerte. Fant denne, du har sikkert kanskje lest den, men det hørtes jo ikke så ille ut med den cocker spanielen nevnt sist da? Det hørtes jo litt mer ut som dere?

http://ex-epsilon.slu.se/archive/00000866/...amensarbete.pdf

"Av de totalt sex hundarna som hade occipital hypoplasi eller en skallform som var på gränsen till occipital hypoplasi hade tre hundar inte haft några neurologiska symtom. De asymtomatiska hundarna var en CKCS och en cocker spaniel med skallformer på gränsen till occipital hypoplasi samt en yorkshireterrier med occipital hypoplasi.

En hund, en cocker spaniel med en skallform på gränsen till occipital hypoplasi, hade haft neurologiska symtom, men som inte berodde på missbildningen. Hunden hade haft problem med urineringen, smärta i bakre delen av ryggen och bakbenshälta. Vid myelografi såg man att hunden hade en förträngning i kotkanalen vid L7-S1. En dorsal laminektomi utfördes och man fann då att det var ett diskbråck som orsakade förträngningen. Efter operationen blev hunden enligt ägaren helt symptomfri.

Krysser fingrene. Men det er tankevekkende å se hvordan rasene som vi mennesker har "utformet", hvordan ting der nå slår tilbake.

Det er ikke noe ålreit med en hund som er "defekt". Men man får leve i øyeblikket, akkurat som bikkjene, og la dem leve fullt ut så lenge de er her (sagt med fare for å høres ut som Oprah Winfrey).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk. Veldig god beskrivelse av dagen i dag, Lunacop.

Ja, jeg har rett og slett bare hatt usansynlig uflaks. Dette er det ingen som kunne forutsett, siden det ikke er oppdaget noen problemer på disse linjene tidligere. Jeg har verdens herligste oppdretter som er fryktelig lei seg for dette. Så vidt jeg vet, så er Abby den første griffonen i norge som får diagnosen. Heldigvis en mild form, ja. Men i det store og det hele så betyr ikke diagnosen noen ting, det er livkvaliteten til Abby som skal avgjøre hva som skjer videre. Livskaliteten hennes pr i dag er ikke bra nok.

En hund på hennes alder av en såpass aktiv rase skal ha mulighet til å løpe rundt og være mongo uten å ha vondt etterpå, hun skal ikke skjelve og krype når jeg kommer med halsbånd eller forsvinne langt under sofaen om jeg kommer med sele. Hun skal være vimehue på tur, ikke gå rett frem, konsentrert om hvor hun skal, for jo fortere hun kommer frem, jo fortere slutter ting å gjøre vondt. Hun skal ikke få totalt hetta om båndet toucher venstre side av kroppen... Hun skal kunne leke med passende hunder, ikke måtte skjermes konstant fordi det kan bli vondt og da blir hun redd og utilpass.

Da jeg kjøpte Abby saumfarte jeg nettet opp og ned og i mente og grov og spurte verre om det var kjent syringomyeli på rasen. Jeg fant et par treff på noen hunder i statene blant annet, men veldig, veldig, lite. Søker man i dag, får man opp en haug med treff, og den svenskeraseklubben skal skrive om, eller har skrevet om det, i rasebladet. Nå i påska var det en svensk hanhund som fikk sovne inn av samme diagnose.

Jeg kjenner sykdomen fra før, og selv om Rikke var mye hardere rammet enn det Abby er, så er det like ****** nå. Fordelen er at jeg slipper å gå å lure. Jeg så symptomene kjapt og kunne finne utav det, slapp å gå i evigheter til behandlinger som ikke virket fordi ingen visste hva det var. Jeg har et håp om at en kort, eller lang, kortisonkur kan gi Abby livskvaliteten hun fortjener. Hvis ikke, så går dette bare en vei. Abby kan sikker leve som sofahund til hun er 16 hun, men det er ikke det livet jeg vil hun skal ha. Hun er min lille øyensten og kun det beste er bra nok for henne.

Får legge til at tilfellet av inkontinens ville ikke veterinæren uttale seg om. Det kunne være helt tilfeldig, og det kunne være at hun fikke et lite anfall som følge av syringomyelia eller helt uten sammenheng. Han ville rett og slett ikke konkludere med noe ang. det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har arbejdet med hjælpemidler til inkontinens gennem 8 år i Danmark, og har været på en del kursus og seminarer omkring det.

Netop prolabs kan have indvirkning på blærekontrol,hvor der er snak om "slap" blære.

Ja, det er jeg klar over. Miniprolapsen til Abby er så liten at han nesten ikke ville kalle det prolaps, så det er neppe eneste årsak, og den har hun nok hatt en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter ikke at det er mulig å være så inni ****** uheldig! Jeg har jo også hatt uflaks da jeg mistet to unge hunder rett etterhverandre pga sykdom for så å ende opp med en ryggbelger, men Loke er i det minste frisk nå. Kan tenke meg at det er rimelig bittert å få enda en syk hund etter å ha saumfart etter sykdom på linjene... I mens andre har flaks og kjøper blandingshund etter blandningshund som knapt har sett innsiden av et vetrinærkontor..

*krysse fingrene for lille Abby*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy F***!

Nå ble jeg skikkelig sinna og lei meg.

Dette har ikke du og Knøttis fortjent. Og jeg synes det er så utrolig trist at du må sitte med alle de vonde tankene rundt bra/dårlig livskvalitet på en ung liten frøken.. Det er søren ikke så lenge siden sist liksom.

Jeg krysser fingrene for at dette bare er en nedtur og at litt kortison og TLC snart gir Knøttis en oppptur som varer, lenge lenge lenge.

Stor klem til deg og Knøttis, (Sølve sender et virituelt lammelår til Abby) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, begge to. Det var ikke helt slik jeg så for meg at det skulle bli med Knøttis, nei. Har tatt alle forhåndsregler jeg kunne med hensyn til linjer og det som er. Uflaksen er visst glad i meg.

Knøtt har tydeligvis blir strekt og klemt mye på i dag, for hun ligger og småsutrer i sofaen. Hadde kasta opp under narkosen også, så var en rimelig pjusk sak som møtte meg. Vi satser på at morgendagen blir en bedre dag, og at kortisonen gjør jobben sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er utrolig leit at du skulle få enda en syk hund, det er ikke fortjent i det hele tatt, spesielt ikke etter alt det du har hatt før også.. Det er ufattelig vondt når unge hunder blir alvorlig syke, og jeg krysser fingrene for at kortisonen virker som en mirakelkur. Stor klem fra oss her til verdens skjønneste knøtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei, det var ikke sånne nyheter jeg ville lese... :) Dette fortjener dere virkelig ikke, og det er så urettferdig at du er så uheldig. Jeg håper virkelig at hun blir bedre, og at dere kan få flere fine år sammen. Stor klem og nesekos fra oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tide med en liten oppdatering herfra. I dag var Abby lekk igjen. Så ikke akkurat når det skjedde, men så plutselig at hun stod å sniffa på to våte flekker der hun hadde ligget rett før, og at det drypte fra henne. Snakka med vet. hun sier det kan være forskjellige ting, men vi håper på at det bare er blærekatar, uansett skal hun gå på tranebærpiller en uke eller to, til jeg enten ser det igjen og vi må sjekke ut mer, eller det forsvinner av seg selv.

Ellers så skal hun gå på kortison på den dosen hun har nå en uke til, så får vi se hva som skjer. Er litt tidlig å forvente resultater enda, siden hun bare har gått på det siden fredag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dumt hun hadde enda et uhell, men det er kanskje den minste bekymringen nå..? Uhell hender og med kortison i blodet og muligen en urinevisinfeksjon er det ikke rart hun lekker litt...logik.png

Jeg håper virkelig at kortisonen kan hjelpe Abby masse, og at eventuelle bivirkninger er vekk om 14 dager og den gode effekten består.

Vi tenker på dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er ikke den lekkinga jeg legger mest vekt på nå. Men om det er blærekatarr, så gjør jo det vondt, og enda mer vondt på toppen av det hele det trenger ikke lille frøkna mi altså. Vet. nevnte også det med at det kunne være kortisonen, men hun gikk ikke på kortison da hun hadde første uhellet. Det kan være en nerve i klem en plass eller noe sånt også.

Takk. Du har jo altfor mye erfaring med kortison selv. Syns den er skummel jeg... De to andre jeg prøvde kortison på, funka den ikke bra nok på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...