Gå til innhold
Hundesonen.no

Knøttis lekker ?


Raksha

Recommended Posts

Skrevet
Jeg hørte også noe om et brokk i lillehjernen også jeg... :)

Fy flate, dette er forbanna ufortjent!

Du all min medfølelse, og du vet hvor du har meg. klem

Brokken er syringomyeliaen - bare vet. som forklarte på en krøkkete måte, syringomyeliaen sitter helt oppe i overgangen mellom kraniet og nakken. Hun har syringmyeli uten væskeansamlig. Foreløpig. Han mente at dersom hun har det bra nå, så kan hun gå slik i mange år, det trenger ikke å bli værre liksom, men hun har det jo ikke bra nå. Så da gjenstår det å se hva kortisonen kan gjøre for henne nå da. Jeg krysser fingra for at den gjør henne bra nok til at hun har et fullverdig liv. Vi har ikke gitt opp helt enda. Miniprolapsen bak i ryggen kunne hun bli helt bra av ved hjelp av kortison. Så vi lever igjen etter mottoet "vent og se".

Men ja, verden suger bigtime nå. Knøtt ligger krølla sammen på puta si og er heeelt enig i min mening om verden.

Sånn en liten apropos, forsikring er fint. Veldig fint. Snilleste Agria. Betalte 1540.- jeg, regninga kom på 9000,- totalt.

Skrevet

*sukk* vet ikke helt hva jeg skal si, jeg, men tror at f*** dekker ganske bra.

Masse klemmer og snutenuss fra oss!

Skrevet

Det var da litt av en beskjed. Søkte litt, og så du hadde skrevet om det på bloggen din. Noen ganger er ting bare uflaks og kjipt; at du får det på denne hunden også.

(Så akkurat på tv om barn som led av progeria, den sykdommen der barn blir rammet av ekstremt tidlig aldring. En belgisk familie hadde fått en sønn med progeria, mannen steriliserte seg før de fikk diagnosen, men tok ny operasjon da legene forsikret om at sjansen for å få et nytt barn med lidelsen ville være en av åtte millioner - og så fikk de en datter. Med progeria, hun også. Faren konstaterte sårt at "nei, de vant aldri i lotteriet, men de fikk to barn med samme ekstremt sjeldne sykdom".)

Men kanskje godt at du fikk vite hva det var iallfall. Det høres jo ut som en mild form, det er jo godt.

Søkte på sykdommen, og på den engelske cavalierklubbens hjemmeside har de egen ressursside om syringomyeli, og der nevnes griffonene, og at man skal igang med et forskningsprosjekt ved universitetet i Georgia på rasen.

http://www.thecavalierclub.co.uk/health/sy...nter%202007.pdf

Uff så trist, å skulle få samme diagnose en gang til. Men det viktigste er jo å få vesla til å fungere og ha det bra, det virker iallfall som det foregår endel forskning - og at man har ide om hvordan det skal behandles, iallfall ute?

Men det står jo lite om urinering blant symptomene, der er det mer smerte. Fant denne, du har sikkert kanskje lest den, men det hørtes jo ikke så ille ut med den cocker spanielen nevnt sist da? Det hørtes jo litt mer ut som dere?

http://ex-epsilon.slu.se/archive/00000866/...amensarbete.pdf

"Av de totalt sex hundarna som hade occipital hypoplasi eller en skallform som var på gränsen till occipital hypoplasi hade tre hundar inte haft några neurologiska symtom. De asymtomatiska hundarna var en CKCS och en cocker spaniel med skallformer på gränsen till occipital hypoplasi samt en yorkshireterrier med occipital hypoplasi.

En hund, en cocker spaniel med en skallform på gränsen till occipital hypoplasi, hade haft neurologiska symtom, men som inte berodde på missbildningen. Hunden hade haft problem med urineringen, smärta i bakre delen av ryggen och bakbenshälta. Vid myelografi såg man att hunden hade en förträngning i kotkanalen vid L7-S1. En dorsal laminektomi utfördes och man fann då att det var ett diskbråck som orsakade förträngningen. Efter operationen blev hunden enligt ägaren helt symptomfri.

Krysser fingrene. Men det er tankevekkende å se hvordan rasene som vi mennesker har "utformet", hvordan ting der nå slår tilbake.

Det er ikke noe ålreit med en hund som er "defekt". Men man får leve i øyeblikket, akkurat som bikkjene, og la dem leve fullt ut så lenge de er her (sagt med fare for å høres ut som Oprah Winfrey).

Skrevet

Takk takk. Veldig god beskrivelse av dagen i dag, Lunacop.

Ja, jeg har rett og slett bare hatt usansynlig uflaks. Dette er det ingen som kunne forutsett, siden det ikke er oppdaget noen problemer på disse linjene tidligere. Jeg har verdens herligste oppdretter som er fryktelig lei seg for dette. Så vidt jeg vet, så er Abby den første griffonen i norge som får diagnosen. Heldigvis en mild form, ja. Men i det store og det hele så betyr ikke diagnosen noen ting, det er livkvaliteten til Abby som skal avgjøre hva som skjer videre. Livskaliteten hennes pr i dag er ikke bra nok.

En hund på hennes alder av en såpass aktiv rase skal ha mulighet til å løpe rundt og være mongo uten å ha vondt etterpå, hun skal ikke skjelve og krype når jeg kommer med halsbånd eller forsvinne langt under sofaen om jeg kommer med sele. Hun skal være vimehue på tur, ikke gå rett frem, konsentrert om hvor hun skal, for jo fortere hun kommer frem, jo fortere slutter ting å gjøre vondt. Hun skal ikke få totalt hetta om båndet toucher venstre side av kroppen... Hun skal kunne leke med passende hunder, ikke måtte skjermes konstant fordi det kan bli vondt og da blir hun redd og utilpass.

Da jeg kjøpte Abby saumfarte jeg nettet opp og ned og i mente og grov og spurte verre om det var kjent syringomyeli på rasen. Jeg fant et par treff på noen hunder i statene blant annet, men veldig, veldig, lite. Søker man i dag, får man opp en haug med treff, og den svenskeraseklubben skal skrive om, eller har skrevet om det, i rasebladet. Nå i påska var det en svensk hanhund som fikk sovne inn av samme diagnose.

Jeg kjenner sykdomen fra før, og selv om Rikke var mye hardere rammet enn det Abby er, så er det like ****** nå. Fordelen er at jeg slipper å gå å lure. Jeg så symptomene kjapt og kunne finne utav det, slapp å gå i evigheter til behandlinger som ikke virket fordi ingen visste hva det var. Jeg har et håp om at en kort, eller lang, kortisonkur kan gi Abby livskvaliteten hun fortjener. Hvis ikke, så går dette bare en vei. Abby kan sikker leve som sofahund til hun er 16 hun, men det er ikke det livet jeg vil hun skal ha. Hun er min lille øyensten og kun det beste er bra nok for henne.

Får legge til at tilfellet av inkontinens ville ikke veterinæren uttale seg om. Det kunne være helt tilfeldig, og det kunne være at hun fikke et lite anfall som følge av syringomyelia eller helt uten sammenheng. Han ville rett og slett ikke konkludere med noe ang. det.

Skrevet

Jeg har arbejdet med hjælpemidler til inkontinens gennem 8 år i Danmark, og har været på en del kursus og seminarer omkring det.

Netop prolabs kan have indvirkning på blærekontrol,hvor der er snak om "slap" blære.

Skrevet
Jeg har arbejdet med hjælpemidler til inkontinens gennem 8 år i Danmark, og har været på en del kursus og seminarer omkring det.

Netop prolabs kan have indvirkning på blærekontrol,hvor der er snak om "slap" blære.

Ja, det er jeg klar over. Miniprolapsen til Abby er så liten at han nesten ikke ville kalle det prolaps, så det er neppe eneste årsak, og den har hun nok hatt en stund.

Skrevet

Jeg fatter ikke at det er mulig å være så inni ****** uheldig! Jeg har jo også hatt uflaks da jeg mistet to unge hunder rett etterhverandre pga sykdom for så å ende opp med en ryggbelger, men Loke er i det minste frisk nå. Kan tenke meg at det er rimelig bittert å få enda en syk hund etter å ha saumfart etter sykdom på linjene... I mens andre har flaks og kjøper blandingshund etter blandningshund som knapt har sett innsiden av et vetrinærkontor..

*krysse fingrene for lille Abby*

Skrevet

Fy F***!

Nå ble jeg skikkelig sinna og lei meg.

Dette har ikke du og Knøttis fortjent. Og jeg synes det er så utrolig trist at du må sitte med alle de vonde tankene rundt bra/dårlig livskvalitet på en ung liten frøken.. Det er søren ikke så lenge siden sist liksom.

Jeg krysser fingrene for at dette bare er en nedtur og at litt kortison og TLC snart gir Knøttis en oppptur som varer, lenge lenge lenge.

Stor klem til deg og Knøttis, (Sølve sender et virituelt lammelår til Abby) :)

Skrevet

Takk, begge to. Det var ikke helt slik jeg så for meg at det skulle bli med Knøttis, nei. Har tatt alle forhåndsregler jeg kunne med hensyn til linjer og det som er. Uflaksen er visst glad i meg.

Knøtt har tydeligvis blir strekt og klemt mye på i dag, for hun ligger og småsutrer i sofaen. Hadde kasta opp under narkosen også, så var en rimelig pjusk sak som møtte meg. Vi satser på at morgendagen blir en bedre dag, og at kortisonen gjør jobben sin.

Skrevet

Helt forferdelig :) Jeg får frysninger over hele kroppen! Lille knøtt da. :) Vi skal krysse alle hender og føtter, labber og haler i huset for dere.

Skrevet

Jeg får alltid mageknip av å lese om hunder med helseproblemer. Håper inderlig at hun blir så bra at hun snart kan prestere freske fraspark på tur igjen! God bedring til lille Knøtt.

Skrevet

Uff, det er utrolig leit at du skulle få enda en syk hund, det er ikke fortjent i det hele tatt, spesielt ikke etter alt det du har hatt før også.. Det er ufattelig vondt når unge hunder blir alvorlig syke, og jeg krysser fingrene for at kortisonen virker som en mirakelkur. Stor klem fra oss her til verdens skjønneste knøtt.

Skrevet

Ånei, det var ikke sånne nyheter jeg ville lese... :) Dette fortjener dere virkelig ikke, og det er så urettferdig at du er så uheldig. Jeg håper virkelig at hun blir bedre, og at dere kan få flere fine år sammen. Stor klem og nesekos fra oss..

Skrevet

På tide med en liten oppdatering herfra. I dag var Abby lekk igjen. Så ikke akkurat når det skjedde, men så plutselig at hun stod å sniffa på to våte flekker der hun hadde ligget rett før, og at det drypte fra henne. Snakka med vet. hun sier det kan være forskjellige ting, men vi håper på at det bare er blærekatar, uansett skal hun gå på tranebærpiller en uke eller to, til jeg enten ser det igjen og vi må sjekke ut mer, eller det forsvinner av seg selv.

Ellers så skal hun gå på kortison på den dosen hun har nå en uke til, så får vi se hva som skjer. Er litt tidlig å forvente resultater enda, siden hun bare har gått på det siden fredag.

Skrevet

Så dumt hun hadde enda et uhell, men det er kanskje den minste bekymringen nå..? Uhell hender og med kortison i blodet og muligen en urinevisinfeksjon er det ikke rart hun lekker litt...logik.png

Jeg håper virkelig at kortisonen kan hjelpe Abby masse, og at eventuelle bivirkninger er vekk om 14 dager og den gode effekten består.

Vi tenker på dere.

Skrevet

Ja, er ikke den lekkinga jeg legger mest vekt på nå. Men om det er blærekatarr, så gjør jo det vondt, og enda mer vondt på toppen av det hele det trenger ikke lille frøkna mi altså. Vet. nevnte også det med at det kunne være kortisonen, men hun gikk ikke på kortison da hun hadde første uhellet. Det kan være en nerve i klem en plass eller noe sånt også.

Takk. Du har jo altfor mye erfaring med kortison selv. Syns den er skummel jeg... De to andre jeg prøvde kortison på, funka den ikke bra nok på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for informasjonen!
    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...