Jump to content
Hundesonen.no

I hvor stor grad lærer hunder gjennom å kopiere hverandre?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg sitter her og tenker på en sak. Da vi trente agility i går (eller snarere lekte på en agilitybane) så tok Symra tunnelen veldig raskt. Før hun gjorde det hadde hun stått og sett på at Pippin gjorde det, han kan det fra før. Er det vanlig at voksne hunder lærer ved å se på andre hunder? Husker ikke om jeg har sett noe om det i noen bok, men så er det jaggu lenge siden jeg har sittet og lest noe om hunder og læring også. Hvis det er sånn, hvorfor bruker man ikke dette mer bevisst? Eller gjør man det?

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror My lærte å sitte ved å se på meg og Emma som trente. Sitt tilbydde hun med en gang jeg lokket henne med en godbit etter hun hadde vært her i to dager.

Jeg leste en gang at hunder kan lære enkle ting igjennom å observere men at mer sammensatte øvelser er værre. Det er jo igrunnen logisk. Ser for meg at det kan være en god idè å få en annen hund til å bjeffe for så å belønne den gjentatte ganger foran en annen hund hvis man har problemer med å lære en hund å bjeffe f.eks. Og enkle, korte atferder som sitt osv. tror jeg også er mulig for hunder å lære igjennom å observere. :)

Veldig interessant syns jeg. Merkelig at de kan sånt de også!

Link to comment
Share on other sites

Jeg sitter her og tenker på en sak. Da vi trente agility i går (eller snarere lekte på en agilitybane) så tok Symra tunnelen veldig raskt. Før hun gjorde det hadde hun stått og sett på at Pippin gjorde det, han kan det fra før. Er det vanlig at voksne hunder lærer ved å se på andre hunder? Husker ikke om jeg har sett noe om det i noen bok, men så er det jaggu lenge siden jeg har sittet og lest noe om hunder og læring også. Hvis det er sånn, hvorfor bruker man ikke dette mer bevisst? Eller gjør man det?

Jeg har bevisst brukt gamle Lotta for å få Babs til å gjøre enkelte ting hun har vegret seg for å gjøre - som f eks tunnelen på agilitybanen (jeg sendte Lotta først og Babs fulgte etter :)). Jeg husker forresten første gangen jeg skulle bruke kløv på Babs - det syntes hun var en skikkelig dårlig idè, så da tok jeg heller kløven på Lotta og vi gikk avgårde på tur. Etter et par-tre kilometer fant jeg ut at jeg skulle forsøke kløven på Babs igjen, og da gikk hun med den med den største selvfølgelighet ;).

Selvsagt kan de også lære seg adferd som man IKKE ønsker, men... hehehe.

Jeg tror My lærte å sitte ved å se på meg og Emma som trente. Sitt tilbydde hun med en gang jeg lokket henne med en godbit etter hun hadde vært her i to dager.

Jeg må nok dessverre skuffe deg og si at valpen neppe lærte noe av å se deg trene med Emma. Valpen satte seg nok som en helt naturlig adferd fordi du lokket henne til å sette seg med håndbevegelsen din. Det er jo den mest naturlige ting i verden å sette seg for en valp ;).

Jeg leste en gang at hunder kan lære enkle ting igjennom å observere men at mer sammensatte øvelser er værre. Det er jo igrunnen logisk. Ser for meg at det kan være en god idè å få en annen hund til å bjeffe for så å belønne den gjentatte ganger foran en annen hund hvis man har problemer med å lære en hund å bjeffe f.eks. Og enkle, korte atferder som sitt osv. tror jeg også er mulig for hunder å lære igjennom å observere

Jeg tror ikke hunder kan lære f eks sitt av å se en annen hund gjøre øvelsen dessverre, men man kan selvsagt bruke en annen hund som hjelpemiddel for å lokke fram den adferden man ønsker - f eks halsgiving. En hund som bjeffer vil kanskje lettere trigge en annen hund til å bjeffe - og man kan få belønnet den andre hunden for da å lage lyd (men den bjeffer neppe fordi den skjønner at den andre hunden blir belønnet for å bjeffe - om du skjønner forskjellen). Selvsagt kan hunder ta etter hverandre mht adferd, men det handler nok lite om at de lærer at "om jeg bare gjør sånn, så får jeg belønning av mor" liksom ;).

Link to comment
Share on other sites

Yngstehunden her er kjapp i omløpet, og den har lært "hals" uten at jeg har lært den det - fordi eldstehunden har gjort kommandoen. Jeg SER (og hører!!) at yngsten har en forståelse av ordet, for å si det sånn, og jeg har ikke prøvd å lære ham det :rolleyes:

Nå er mine to i en evig kappestrid om å få være den som "gjør noe" for meg, de er veldig til å melde seg frivillig. Min personlige synsing her er at ting som faller hunder mer "naturlig" - som bjeffingen kanskje - muligens vil være lettere å "herme" enn mer unaturlig atferd, som alle menneskeskapte lydighetsøvelser og denslags?

Jeg bruker den stødige eldre hunden endel i treningen av den yngre, som på dette med å jobbe inn fellesdekk og fellessitt - der jeg tror eldstehundens "gode selskap og eksempel" vil gjøre den yngre tryggere i øvelsene i starten.

Dette med agilitytunnelen og også "pølsa" handler vel mer om en TRYGGHET, kanskje, og der hjelper i hvert fall andre hunder. Omplasseringshunden til en bekjent stolte så blindt på min gamle hund, at den fulgte etter tvert gjennom pølse og tunnel og over bommen - uten å nøle et øyeblikk. For der er vel det største problemet at ferske hunder kan synes ting er skumle - det er jo ikke så mye "å lære" i den forstand?

Fant en "slags" vitenskapelig artikkel på et kjapt søk, men har lest om dette andre steder også. Den var ikke så veldig godt forklart, og jeg lurer også på om ulike hunderaser kan ha ulik grad av interesse for å herme (ser at opptil flere her driver med gjeterhundraser ja...), og om erfaring (eller manglende erfaring rett og slett) med trening har noe å si - jevnfør gode klikkertreneres hunder, som er villig til å teste ut mye. Det jeg ser med mine to, er at når jeg prøver å få en til å gjøre noe (rygge og sette bakbeina på en pute), så begynner den andre å jobbe med forrige ryggeatferd (mot dørterskelen, som var forrige greie vi testet ut).

----------------

Science April 26, 2007

http://sciencenow.sciencemag.org/cgi/content/full/2007/426/2

Doggie See, Doggie Do

By Elizabeth Pennisi

Dog-owners have no doubt that their pets are, in many ways, just like people. Dogs speak when spoken to, play games, and even eat with the family. Now researchers have discovered yet another human trait that pooches possess: selective imitation. Dogs mimic each other's behavior, but only when they think that behavior might be a more efficient way to get something done. The discovery indicates that this type of imitation--a prerequisite for cultural learning--may predate primates.

Humans regularly evaluate the actions of others and decide whether or not to copy them. In 2002, researchers discovered that infants do this too. In one experiment, 3- to 12-month old babies watched a female researcher turn on a light box by touching its top with her forehead, not her hands. If she wrapped a blanket around her body during the demonstration, the babies activated the box with their hands--a more efficient way of turning on the lights. They recognized that the woman couldn't use her hands and had to use her head. But when the researcher performed the task without the blanket, a second group of infants opted to copy her head-movements, as if deciding that if the woman did it, then it must be a better way to go. This ability to learn selectively by example, which has also been seen in apes, is key to picking up language and other social skills efficiently.

To learn more about the evolution of this selective mimicking, ethologist Friederike Range of the University of Vienna, Austria, and colleagues tested whether dogs can also make these decisions. The researchers divided 54 dogs of various breeds into three groups. One group watched a border collie trained to get food by pressing down a bar using just its paws, and not via the easier technique of grabbing it with its mouth. Another watched the same behavior, but this time the border collie had a ball in its mouth. A third group did not witness any demonstrations.

In the first instance, 83% of the dogs imitated the dog using its paws to get the treat. In the second, just 21% used their paws, and in the third, only 15% used their paws. As with the infants turning on the light box, the dogs only imitated another dog when they assumed its behavior was the most efficient way to get a treat, the team reports online today in Current Biology.

The fact that dogs have this behavior suggests one doesn't need the full repertoire of human cognitive skills to selectively imitate the actions of another, says Range. What's unclear, she notes, is whether dogs have evolved this ability independently, or because of their close connections with humans.

"This is an intriguing study, not just because it's the first good evidence of imitation in dogs, but because on top of that, we see a quite sophisticated level of selectivity in what the dogs are prepared to copy," says Andrew Whiten, an evolutionary psychologist at the University of St. Andrews in Fife, the United Kingdom. But György Gergely, a psychologist at the Hungarian Academy of Sciences, Budapest, says further testing--as was later done with infants--is needed to conclusively show that dogs are thinking on the same level as humans.

-------------------

Link to comment
Share on other sites

BCen våres har vi lært opp til å balansere på alle mulige rekkverk, murer og autovern (de av betong). BCen syns det er artig, og gjør det uten kommando. Hun har også kommando på det, "opp". Plutselig begynnte Dvergpinscheren og gjøre det samme hun også, og hun kan også kommandoen :) Så ja, hunder kan nok se på hverandre og lære de også, i alle fall på enkle øvelser ;)

Link to comment
Share on other sites

Vet ikke om dette blir litt OT men Ray&Lorna Coopinger har noe om dette med å lære av å observere i sin bok "Dogs". Iflg dem så er "tamhunden" ikke så god til dette med å plukke opp komplekse ting bare ved å "se på". Derimot snakker de om ulver og New Guineau Singing Dogs som både svært observante og med evne til å bruke det de har observert. Ulv og NGSD ville se nøye og intenst på hvordan menneskene åpnet opp og lukket/låste dørene til deres innhegninger for deretter å bruke dette i ganske så avanserte rømningsforsøk når staben hadde gått hjem.. og de fikset dette med slåer og håndtak og t.o.m. nøkler uten problem.

Jeg vet ikke hvor riktig/galt det er. Vedr herming etc så synes jeg ser at hunder gjør det på en måte - selv om det kan være så amøbe som at hund A holder på med noe og så kommer hund B som blir veldig nysgjerrig og begynner å gjøre det samme.. Synes også at trene rman enkle grunnferdigheter så blir det skikkelig sus over det når begge hunder får gjøre det samtidig (såfremt det ikke er dekk på ubehagelig underlag - da streiker basenjien!).

Link to comment
Share on other sites

Jeg snakket med en person for en god stund tilbake som med den største selvfølgelighet fortalte at hundene de ha hatt, lærte av hverandre. Denne familien har hatt masse hunder, både til kos og nytte. Det er ganske kaldt om vinteren der de bor, ned mot 30 minus er ikke uvanlig i perioder om vinteren. Denne familien kunne vært med i tv-serien "Der ingen skulle tru at nokon kunne bo". De har bla. hatt to dachser, mor og datter. Når det var kaldt lå disse hundene foran ovnen. Datteren lærte å åpne ovnsdøra av moren (vippet opp håndtaket).

Samme person har også BC, og den gamle BC-en døde da den nye BC-en var valp. Damen beklaget dette fordi det visstnok var mye den yngre ikke hadde rukket å plukke opp fra den eldre når det gjaldt gjeting. Jeg forsto det slik at flere BC-er hadde overlappet hverandre slik at de hadde dratt nytte av at hundene lærte av hverandre. Dette gjelder jo adferd som er instinktiv, så terskelen for å se og lære er kanskje ikke så høy? Jeg ble mer imponert over dachsene som åpnet ovnsdøra.

Vedkommene med familie er en av de få som har erfaring med bruk av vokterhunder for å verge budskapen mot rovdyr. H*n ble veldig overrasket da jeg fortalte at pyrre også holdes som familiehunder, men det er en annen historie.

Link to comment
Share on other sites

schæfern til ei venninne lærte uten tvil av å se på Bridie og den andre hunden til venninna mi på agility banen.. Schæfern gjorde aldri noe uten at BC'n hennes gjorde det først. Men derimot så SKU hu gjøre alt som BC'n gjorde da.. :P

Psycho, eldste katten min, lærte å ligge på kommando bare ved å se på da jeg trente Buffy... Han satt alltid ved siden av når jeg trente Buffy, for det kunne jo falle en frolic ned til han også, så etterhvert oppdaget jeg at han begynte å legge seg samtidig som jeg sa "ligg" til Buffy. Og da fikk jo selvfølgelig han belønning også. Så han var iallefall uten tvil en "copycat" :P

Link to comment
Share on other sites

Casper lærte å markere ved å se på andre hannhunder som markerte. De hadde en fin liten seanse i ridehuset hvor vi pleide å slippe de, og denne gangen var det med to voksne hannhunder i tillegg til Casper og den vanlige tispa. Tispa tisset, og deretter styrtet jo alle hannhundene bort for å snuse og tisse oppå. Casper kunne jo ikke være verre enn de andre, og diltet etter, så nøye på hva de andre gjorde, og gjorde akkurat det samme selv. Da var han vel en 5-6mnd og hadde aldri løftet på foten før. Etter det skulle han ikke tisse på "jente-måten" nei..! :P

Dette er ikke en hundehistorie, men en hønehistorie. Jeg hadde nemlig en høne da jeg gikk på ungdomsskolen, og stakkars den var alene fra jeg fikk henne som kylling, og til hun hadde fått fine fjær. Vi fant ut at det var på tide å skaffe noen venninner til henne, så hun ikke skulle være så ensom, og fikk tak i to nye høns. Tuppeline, den første høna, hadde frem til da bare gått rundt og pepet. Hun peip og peip som en kylling, selv om hun nå var blitt høne. De andre hønene vi fikk var vokst opp i hønsehus, og hadde lært seg å klukke. Samme dag som vi fikk de, begynte Tuppeline å prøve å klukke så godt hun kunne også. Etter noen øvelser med merkelige gurglelyder, fikk hun frem fine klukkelyder, og etter det sluttet hun å pipe og bare klukket som en voksen høne. Så høns må tydeligvis lære "språket" sitt de også, akkurat som oss! :P

Link to comment
Share on other sites

Bikkja vår er litt rar av seg. Han fikk møte en tispe i løpetid (ingen fare, hun var dvergpuddel og alt for liten til å overhode prøve å ri på, og vi passet på dette). Tispa presset baken opp mot hodet til Snoopy, men han skjønte ikke bæra, og trodde han skulle gjøre dette og. Så da ble det til at han hoppet rundt og rungt og kastet baken inn i hodet til tispa, som ikke satte så veldig pris på dette :P

Etter å ha sett henne grave i bakken etter å ha bæsjet begynte han med dette og :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Kom på en ting til som er litt morsomt. En sommer vi var på pensjonatet jeg og Tulla, kom det er veldig veldig forsiktig borzoitispe til pass. Hun turte ikke å si fra til andre hunder, og hvis hun ikke klarte å flykte, så la hun seg ned og hylte. Ergo begrenset det seg litt med tanke på hvilke hunder hun kunne omgås, både i luftegårdene og på tur. En koselig goldenhanne som skulle hilse på henne skremte henne ved å flotte seg til, så hun tålte vel nesten ingenting stakkars. Heldigvis hadde jeg Tulla, og de første minuttene de var sammen bare overså hun hele borzoien. Hun fant seg en flekk å snuse på i stedet, og latet som om den andre var luft. Etterhvert turte den andre tispen å nærme seg Tulla bakfra og snuse litt på henne, og Tulla lot fremdeles som om hun ikke merket at hun var der. Etter en liten stund fikk Tulla også lov å snuse litt på borzoien, og det tok ikke lang tid før de var perlevenner, og jeg tipper borzoien var evig takknemlig for at Tulla hadde gitt henne tid og fred til å føle seg trygg.

Dermed ble altså Tulla helten til denne borzoien, og hun hermet etter henne hele tiden! Det var helt rart å se på hvordan denne veldig skeptiske tispa blomstret opp og begynte å si fra til andre (hann)hunder, etter å ha sett Tulla gjøre det samme. Tulla hadde også en greie med at hun inviterte til lek med andre hunder ved å dytte på de, som om de skulle være en ball eller en annen leke. En bichon vi hadde der, ble ofte invitert med på den måten, og da borzoien så at Tulla dyttet, begynte hun også å dytte når hun ville leke med han. Når bichonen ikke ville leke likevel (han var fryktelig lite leken), begynte Tulla å gnage/gnafse litt på han (som om hun ville kjefte på han fordi han ikke ville være med å leke); og jammen gjorde ikke den andre tispa det også! Var veldig rart å se hvordan hun tok etter Tulla, men borzoier skulle vel opprinnelig jakte i flokk, og dermed også samhandle med andre hunder om å ta byttet. Virket som om denne tispen fikk litt av den flokkmentaliteten tilbake etter å ha blitt kjent med Tulla, og også at borzoien følte hun rottet seg sammen med Tulla mot andre, at hun følte støtte i henne. Tror ikke Tulla oppfattet det på samme måte, for hun hadde jo "motet" selv og trengte ikke å rotte seg sammen med noen eller få noe støtte. Tulla bøllet heller ikke med andre hunder kun for "bøllingens" del, altså å hevde seg selv, noe det virket som om denne borzoien etterhvert begynte å gjøre, rett og slett fordi hun nå turte og trengte den ekstra lille selvtilliten hun fikk av det..

Link to comment
Share on other sites

Tenkte på dette tidligere idag, og satte My i en valpegrind i stua mens jeg trente med Emma like bortenfor. Jeg fikk Emma til å stille forlabbene oppå en bok gjentatte ganger og belønnet veldig "åpenlyst" med ros når hun var flink. Byttet plass på hundene etterpå og det første valpen gjorde var å løpe bort til boka for å plante begge forlabbene oppå boka!

Link to comment
Share on other sites

Dette var en morsom og interessant tråd.

Hunden min har aldri brydd seg nevneverdig om dører. Dvs. hun går ikke til døra når hun må tisse, skraper ikke når hun vil ut eller inn. Sikkert et resultat av at hun bodde i kennel til hun var 2,5 år og slik ikke hadde fått noe særlig erfaring med dører. Men så nå i høst, da hadde hun bodd hos oss i nesten tre år, så fikk vi besøk av en flott schäferhann. Og han kunne kunsten å åpne dører ja. Så han åpnet liksågodt for begge hundene da de ville ut eller inn. Dette var på en lørdag. Mandagen etter da jeg kom hjem igjen etter å ha kjørt ungene til skolen, så satt hunden på gårdsplassen. Hun hadde selv åpnet døra og gått ut. Og det har hun fortsatt med, så nå må vi låse for at hun skal være igjen inne når vi går ut. Flink læremester han derre schäferkompisen ja.

Link to comment
Share on other sites

Hehe... så mange morsomme historier :)

Dyr gjør mye rart.

Nå handlet vel dette egentlig om hunder som kopierte men jeg har som Psycholynx, også fått en "Copycat".

Den siste katten vår har vokst opp med Bessie som mor og har også kopiert noe hundeadferd.

Blant annet går han i matskåla, henter maten i munnen og slipper den ned på gulvet i gangen så han

kan stå og se på oss når han spiser.

Han måtte selvfølgelig kopiere den mest irriterende vanen. Nå har vi kattemat og bikkjemat overalt her <_<

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror faktisk Loke har lært å åpne dører ved å se på mennesker... Han hopper ikke oppå døra slik som andre hunder gjør, han åpner med munnen sin og vrir håndtaket som et menneske gjør. Lyra lærte det av han igjen... men hun er ikke like høy så hun måtte hoppe opp litt for å nå opp. Men hun åpnet med munnen hun også..

At katter lærer av hverandre er det liten tvil om her i huset, Lillith har kopiert absolutt alle unotene til Lotte bortsett fra å banke bikkjene..

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror faktisk Loke har lært å åpne dører ved å se på mennesker... Han hopper ikke oppå døra slik som andre hunder gjør, han åpner med munnen sin og vrir håndtaket som et menneske gjør. Lyra lærte det av han igjen... men hun er ikke like høy så hun måtte hoppe opp litt for å nå opp. Men hun åpnet med munnen hun også..

At katter lærer av hverandre er det liten tvil om her i huset, Lillith har kopiert absolutt alle unotene til Lotte bortsett fra å banke bikkjene..

DET hadde vært litt kult å sett :)

Link to comment
Share on other sites

DET hadde vært litt kult å sett :)

Dårlig billedkvalitet (mobkamera), men fortsatt fotobevis :) (Lotte er det hvite til høyre hehe)

Bilde032.jpg

Hun er så slem med bikkjene jeg har hatt at de alle rygget i full fart når hun nærmer seg med et visst blikk <_< Andre ganger kan hun fint sove sammen med de...

Link to comment
Share on other sites

Vel, minsten har lært både det ene og det andre ved å se på eldstemann eller kattene.

Foreldra mine var så flink å lære king å dytte overende brusflasker som stod på gulvet, han dytter de overende med labben, det tok ikke lang tid før koda lærte samme tingen. Alle brusflasker som blir satt på gulvet er nå koda å dytter veldig entusiastisk overende med poten på akkurat samme vis som king pleier.

koda har også lært å klatre på møblene av kattene, det er jeg sikker på. Han ser på dem også tar han etter samme atferden, og jeg har endt opp med en hund som er veldig glad i å klatre på soffarygger, opp i vinduskarmer osv.

Og endel artige triks king kan har også koda lært. Jeg har allltid pleid å ha de sammen når jeg trener, og koda begynte tidlig å se på hva king gjorde, for så å gjøre det samme selv, han tok derfor fort endel kommandoer og håndsignal som jeg alldeles ikke hadde lært han, men som han hadde sett king gjøre for så å kopiere dem.

Link to comment
Share on other sites

Dårlig billedkvalitet (mobkamera), men fortsatt fotobevis :) (Lotte er det hvite til høyre hehe)

Hun er så slem med bikkjene jeg har hatt at de alle rygget i full fart når hun nærmer seg med et visst blikk <_< Andre ganger kan hun fint sove sammen med de...

Hehe. Noen katter er skikkelig lunefulle :)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...