Gå til innhold
Hundesonen.no

Fineste/mest sjarmerende rase


Ricco

Recommended Posts

Skrevet

Siden vi nå har et emne med "styggeste rase" er det vel på plass med det motsatte og. :)

Kan jo starte eg , ser da bort fra min rase.

Stabijhound er en rase som virkelig har krøpet inn i mitt hjerte. (det er jaktlykke sin feil :) )

Se så fin Amigo er da.

1AikaogAmigoturtillangevatn21090720.jpg

Ellers så er Riesenschnauzer og en rase eg mest sannsynlig kommer til å skaffe meg en gang.

Skrevet

Mest sjarmerende må jo være monkydogs - petit brabancon, og riesenschnauzer. Penest: Høyreist langhåret collie som ser ut som collie, ikke forvokst sheltie, i fult firsprang.

Skrevet

Jeg har falt helt for Aussien (blue merle), den er bare så alldeles nydelig..

Jeg har så mange å velge i, men utelukker min egen rase..

Etter Aussien kommer Golden...å ja, så kommer jeg ikke på flere i farten.. :):rolleyes:

Skrevet

Hjelp, dette er vanskelig! I tilfeldig rekkefølge:

Schäferhund

Bullmastiff

Hvit Gjeterhund

Grand Danois

Alaskan Malamute

Stabijhound

Howavart

Doberman

Boxer

Edit: Og Faraohund!

Og sikkert maaaange fler. Kan ikke velge bare en!

Skrevet
Saluki er en ren estetisk nytelse.

Skriver under på den :)

Men er jo også veldig sjarmert av Dachser :)

Skrevet

Ser at de fleste syns sin egen rase, og føler kanskje at jeg svikter den ved å ikke si at jeg syns den er den mest sjarmerende rasen.. Men Basenjien ligger som et soleklart førstevalg der. Nå tenker jeg kanskje mest gemyttmessig der.. Men utseendetmessig ligger den veldig høyt også.

Men jeg vil nok aldri klare å stå i mot utseendet til Cockeren egentlig, er noe med de lange ørene, de uskyldige øynene og halen som går som en propell.. *I`m in love* :)

Skrevet

Ingen tvil her i gården..

Den rasen jeg personlig liker best er American Pit Bull Terrier.

Fantastisk utseende, og fantastiske egenskaper! (med riktig sosialisering!)

Skrevet

Synes det er mange fine raser, men den jeg liker best er vår egen rase: australian sherpherd. Både vakker å se på og klovnete, herlig vesen :)

seljeskog8.jpg

hoppcoyote2.jpg

drakamp2.jpg

brimi1.jpg

tisnestur4.jpg

sovebrimi2.jpg

DSC_0101.jpg

Veeel, jeg kunne fortsatt og fortsatt med bilder :) Vår aussiegutter dette, pluss et barnebarn :)

Skrevet

Siberian husky og alaskan malamute er virkelig de vakkreste hundene jeg vet om!

Når det kommer til sjarm er det utrolig mange, irsk ulvehund, bc, aussie, golden, toller, bull terrier, rottweiler, staff, belgere, bernere.. nei, kan sitte å ramse opp sjarmtroll i all evighet :)

Skrevet

Etter sonentreff i Lillestrøm ble jeg mektig imponert over Salukien til Tøfflus.

Den kom ut av bilen og svevde avgårde bortover bakken.

Minte meg litt om en araber. Veldig vakker dog ikke en hund jeg ville hatt selv.

Så er det Aussien da i alle mulige fargekombinasjoner. Mange veldig sjarmerende eksemplarer.

Skrevet

Riesenschnauzer (kun svarte),

sheltie (sheltier som ikke er små og "pistrete"!),

collie,

schæfer (Langhåret),

aussie (blue merle!)

:)

Skrevet

Finsk Lapphund så klart :P

Ellers synes jeg:

- Pomeranian er noen ordentlig morsomme skapninger.

- Salukier er vakre.

- Aussie'r er smellvakre (Gjerne blue merle eller tricolor uten hale :hmm: )

- Mudi er en rase jeg virkelig har lyst til å bli bedre kjent med!

- Alaskan Malamute, Husky osv er FLOTTE!

Ellers vandrer det så mange flotte raser på denne jord.

- Første Borzoi'en har jeg sett nå også og gurimalla for et behagelig dyr og så elegant da!

Skrevet

UTEN TVIL! Akita Inu.Rød hvit med ekte orientalsk utrykk! :-) finns i mine øyne ikke noe vakrere i hele verden..!

Amerikansk kan bare legge seg flatt,for den ekte typen er AKITA:-) Røøøød...Nammenamm

Skrevet

hmm jeg er rar... Jeg liker ikke så mange raser, men liker veldig god enkelt individer jeg. De som har fått lov til å være hund og finner på rare ting :hmm:

Men jeg kom jo på noen:

Polarhunder

Glatthårede mynder, spesielt Azawakh

Weimaraner

Guest Maritus
Skrevet

Storpuddel av fargen aprikos eller rød, fy søren dem er pene og ikke minst de pene øynene og fargen :hmm: . Nå har jeg bare sett rød-fargen på puddel på bildet, men har jo sjans til og få sett den fargen en dag å. Aprikos fargen ser jeg innmari ofte (Dette er fordi huseierene har oppdrett av dem, også rød da, men de har bare hatt ett kull av dem om jeg ikke har missforstått og den rød hannhunden dems er satt på fôr)

Skrevet

Labradoren er ikke vakker, men utrolig sjarmerende :hmm: De er rare, søte og morsomme. Absolutt mest sjarmerende rase synes jeg. Aussien er jo også helt nydelig! Jeg synes Lone´s Arn bare lyser opp av selvtillit og glede! Han er skjønn. Og PsychoLynx Bridie *sukk* De er jo også små sjarmiser, og de mangler ikke et vakkert utseende heller. Berger de pyrenees a face rase er også helt utrolig vakker.

Men salukien er liksom vakker VAKKER.

Klarer ikke helt bestemme meg jeg...Cattle Dogen er jo også bare nydelig. *sukk*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...