Gå til innhold
Hundesonen.no

Fineste/mest sjarmerende rase


Ricco

Recommended Posts

Siden vi nå har et emne med "styggeste rase" er det vel på plass med det motsatte og. :)

Kan jo starte eg , ser da bort fra min rase.

Stabijhound er en rase som virkelig har krøpet inn i mitt hjerte. (det er jaktlykke sin feil :) )

Se så fin Amigo er da.

1AikaogAmigoturtillangevatn21090720.jpg

Ellers så er Riesenschnauzer og en rase eg mest sannsynlig kommer til å skaffe meg en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest sjarmerende må jo være monkydogs - petit brabancon, og riesenschnauzer. Penest: Høyreist langhåret collie som ser ut som collie, ikke forvokst sheltie, i fult firsprang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har falt helt for Aussien (blue merle), den er bare så alldeles nydelig..

Jeg har så mange å velge i, men utelukker min egen rase..

Etter Aussien kommer Golden...å ja, så kommer jeg ikke på flere i farten.. :):rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at de fleste syns sin egen rase, og føler kanskje at jeg svikter den ved å ikke si at jeg syns den er den mest sjarmerende rasen.. Men Basenjien ligger som et soleklart førstevalg der. Nå tenker jeg kanskje mest gemyttmessig der.. Men utseendetmessig ligger den veldig høyt også.

Men jeg vil nok aldri klare å stå i mot utseendet til Cockeren egentlig, er noe med de lange ørene, de uskyldige øynene og halen som går som en propell.. *I`m in love* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen tvil her i gården..

Den rasen jeg personlig liker best er American Pit Bull Terrier.

Fantastisk utseende, og fantastiske egenskaper! (med riktig sosialisering!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er mange fine raser, men den jeg liker best er vår egen rase: australian sherpherd. Både vakker å se på og klovnete, herlig vesen :)

seljeskog8.jpg

hoppcoyote2.jpg

drakamp2.jpg

brimi1.jpg

tisnestur4.jpg

sovebrimi2.jpg

DSC_0101.jpg

Veeel, jeg kunne fortsatt og fortsatt med bilder :) Vår aussiegutter dette, pluss et barnebarn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian husky og alaskan malamute er virkelig de vakkreste hundene jeg vet om!

Når det kommer til sjarm er det utrolig mange, irsk ulvehund, bc, aussie, golden, toller, bull terrier, rottweiler, staff, belgere, bernere.. nei, kan sitte å ramse opp sjarmtroll i all evighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter sonentreff i Lillestrøm ble jeg mektig imponert over Salukien til Tøfflus.

Den kom ut av bilen og svevde avgårde bortover bakken.

Minte meg litt om en araber. Veldig vakker dog ikke en hund jeg ville hatt selv.

Så er det Aussien da i alle mulige fargekombinasjoner. Mange veldig sjarmerende eksemplarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk Lapphund så klart :P

Ellers synes jeg:

- Pomeranian er noen ordentlig morsomme skapninger.

- Salukier er vakre.

- Aussie'r er smellvakre (Gjerne blue merle eller tricolor uten hale :hmm: )

- Mudi er en rase jeg virkelig har lyst til å bli bedre kjent med!

- Alaskan Malamute, Husky osv er FLOTTE!

Ellers vandrer det så mange flotte raser på denne jord.

- Første Borzoi'en har jeg sett nå også og gurimalla for et behagelig dyr og så elegant da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm jeg er rar... Jeg liker ikke så mange raser, men liker veldig god enkelt individer jeg. De som har fått lov til å være hund og finner på rare ting :hmm:

Men jeg kom jo på noen:

Polarhunder

Glatthårede mynder, spesielt Azawakh

Weimaraner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Storpuddel av fargen aprikos eller rød, fy søren dem er pene og ikke minst de pene øynene og fargen :hmm: . Nå har jeg bare sett rød-fargen på puddel på bildet, men har jo sjans til og få sett den fargen en dag å. Aprikos fargen ser jeg innmari ofte (Dette er fordi huseierene har oppdrett av dem, også rød da, men de har bare hatt ett kull av dem om jeg ikke har missforstått og den rød hannhunden dems er satt på fôr)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren er ikke vakker, men utrolig sjarmerende :hmm: De er rare, søte og morsomme. Absolutt mest sjarmerende rase synes jeg. Aussien er jo også helt nydelig! Jeg synes Lone´s Arn bare lyser opp av selvtillit og glede! Han er skjønn. Og PsychoLynx Bridie *sukk* De er jo også små sjarmiser, og de mangler ikke et vakkert utseende heller. Berger de pyrenees a face rase er også helt utrolig vakker.

Men salukien er liksom vakker VAKKER.

Klarer ikke helt bestemme meg jeg...Cattle Dogen er jo også bare nydelig. *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...