Jump to content
Hundesonen.no

Fineste/mest sjarmerende rase


Ricco

Recommended Posts

Siden vi nå har et emne med "styggeste rase" er det vel på plass med det motsatte og. :)

Kan jo starte eg , ser da bort fra min rase.

Stabijhound er en rase som virkelig har krøpet inn i mitt hjerte. (det er jaktlykke sin feil :) )

Se så fin Amigo er da.

1AikaogAmigoturtillangevatn21090720.jpg

Ellers så er Riesenschnauzer og en rase eg mest sannsynlig kommer til å skaffe meg en gang.

Link to comment
Share on other sites

Mest sjarmerende må jo være monkydogs - petit brabancon, og riesenschnauzer. Penest: Høyreist langhåret collie som ser ut som collie, ikke forvokst sheltie, i fult firsprang.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har falt helt for Aussien (blue merle), den er bare så alldeles nydelig..

Jeg har så mange å velge i, men utelukker min egen rase..

Etter Aussien kommer Golden...å ja, så kommer jeg ikke på flere i farten.. :):rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Ser at de fleste syns sin egen rase, og føler kanskje at jeg svikter den ved å ikke si at jeg syns den er den mest sjarmerende rasen.. Men Basenjien ligger som et soleklart førstevalg der. Nå tenker jeg kanskje mest gemyttmessig der.. Men utseendetmessig ligger den veldig høyt også.

Men jeg vil nok aldri klare å stå i mot utseendet til Cockeren egentlig, er noe med de lange ørene, de uskyldige øynene og halen som går som en propell.. *I`m in love* :)

Link to comment
Share on other sites

Ingen tvil her i gården..

Den rasen jeg personlig liker best er American Pit Bull Terrier.

Fantastisk utseende, og fantastiske egenskaper! (med riktig sosialisering!)

Link to comment
Share on other sites

Synes det er mange fine raser, men den jeg liker best er vår egen rase: australian sherpherd. Både vakker å se på og klovnete, herlig vesen :)

seljeskog8.jpg

hoppcoyote2.jpg

drakamp2.jpg

brimi1.jpg

tisnestur4.jpg

sovebrimi2.jpg

DSC_0101.jpg

Veeel, jeg kunne fortsatt og fortsatt med bilder :) Vår aussiegutter dette, pluss et barnebarn :)

Link to comment
Share on other sites

Siberian husky og alaskan malamute er virkelig de vakkreste hundene jeg vet om!

Når det kommer til sjarm er det utrolig mange, irsk ulvehund, bc, aussie, golden, toller, bull terrier, rottweiler, staff, belgere, bernere.. nei, kan sitte å ramse opp sjarmtroll i all evighet :)

Link to comment
Share on other sites

Etter sonentreff i Lillestrøm ble jeg mektig imponert over Salukien til Tøfflus.

Den kom ut av bilen og svevde avgårde bortover bakken.

Minte meg litt om en araber. Veldig vakker dog ikke en hund jeg ville hatt selv.

Så er det Aussien da i alle mulige fargekombinasjoner. Mange veldig sjarmerende eksemplarer.

Link to comment
Share on other sites

Finsk Lapphund så klart :P

Ellers synes jeg:

- Pomeranian er noen ordentlig morsomme skapninger.

- Salukier er vakre.

- Aussie'r er smellvakre (Gjerne blue merle eller tricolor uten hale :hmm: )

- Mudi er en rase jeg virkelig har lyst til å bli bedre kjent med!

- Alaskan Malamute, Husky osv er FLOTTE!

Ellers vandrer det så mange flotte raser på denne jord.

- Første Borzoi'en har jeg sett nå også og gurimalla for et behagelig dyr og så elegant da!

Link to comment
Share on other sites

UTEN TVIL! Akita Inu.Rød hvit med ekte orientalsk utrykk! :-) finns i mine øyne ikke noe vakrere i hele verden..!

Amerikansk kan bare legge seg flatt,for den ekte typen er AKITA:-) Røøøød...Nammenamm

Link to comment
Share on other sites

hmm jeg er rar... Jeg liker ikke så mange raser, men liker veldig god enkelt individer jeg. De som har fått lov til å være hund og finner på rare ting :hmm:

Men jeg kom jo på noen:

Polarhunder

Glatthårede mynder, spesielt Azawakh

Weimaraner

Link to comment
Share on other sites

Guest Maritus

Storpuddel av fargen aprikos eller rød, fy søren dem er pene og ikke minst de pene øynene og fargen :hmm: . Nå har jeg bare sett rød-fargen på puddel på bildet, men har jo sjans til og få sett den fargen en dag å. Aprikos fargen ser jeg innmari ofte (Dette er fordi huseierene har oppdrett av dem, også rød da, men de har bare hatt ett kull av dem om jeg ikke har missforstått og den rød hannhunden dems er satt på fôr)

Link to comment
Share on other sites

Labradoren er ikke vakker, men utrolig sjarmerende :hmm: De er rare, søte og morsomme. Absolutt mest sjarmerende rase synes jeg. Aussien er jo også helt nydelig! Jeg synes Lone´s Arn bare lyser opp av selvtillit og glede! Han er skjønn. Og PsychoLynx Bridie *sukk* De er jo også små sjarmiser, og de mangler ikke et vakkert utseende heller. Berger de pyrenees a face rase er også helt utrolig vakker.

Men salukien er liksom vakker VAKKER.

Klarer ikke helt bestemme meg jeg...Cattle Dogen er jo også bare nydelig. *sukk*

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...