Gå til innhold
Hundesonen.no

Friskeste rase?


xxx12345

Recommended Posts

Mener å ha lest noe et sted om hvilke raser som er de friskeste, dvs sjeldnest hos dyrlegen. Nå kan jeg ikke finne igjen dette, kan noen hjelpe? Driver og skal ordne forsikringer her nå og synes jeg betaler uforholdsmessig mye. Agria mente da at dvergschnauzeren er en rase som er mye plaget av sykdommer, noe jeg synes er merkelig. Skulle gjerne ha motbevist dette på noe vis :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, til nå har jeg betalt ca 2 200,- for optimal vetrinærforsikring og livsforsikring hos Agria. Ifølge deres priseksempler så kommer en cavalier på ca 2000,- med samme vilkår som jeg har. Cavalieren skal da være en friskere rase enn dvergschnauzeren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det høres ut som du betaler mer enn nok i forsikringspremie hos Agria hvis dette beløpet gjelder for en hund. Jeg sjekket også Agria forrige gang jeg fikk hund, men fant ut at jeg kom best ut hos Gjensidige. Jeg har forsikret for kjøpesummen, som den gang var kr.10.000,- + veterinærforsikring kr. 30.000,- , og for dette betaler jeg kr. 1.389,- pr. år. Forsikringen gjelder til hovedforfall det året hunden fyller 10 år.

Dvergschnauzeren kan i sjeldne tilfeller få urinstein, men ellers er det lite kjent sykdom på denne rasen. Har hatt rasen i mange år selv og kjenner flere andre som har rasen. Har hørt om flere hunder som har blitt 16 - 17 år gamle og kjenner ikke til noen som har problemer med sykdom på sine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har jeg, men det er mulig jeg husket feil. Synes å erindre å ha lest noe om hvor friske de forskjellige rasene er også, og i den artikkelen står det jo bare om levealder. Men man skulle jo tro at levealder har en sammenheng medhvor frisk en rase er også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kräver minst veterinärvård för sjukdomar/skador:

1 Norrbottenspets

2 Finsk spets

3 Bichon Havanais

4 Norsk älghund (grå), nova scotia duck tolling retriever

5 Jämthund

6 Smålandsstövare

7 Siberian Husky

8 Schillerstövare

9 Hamiltonstövare

10 Drever

Nå må jeg passe meg for det selvutnevnte forumpolitiet her siden jeg ikke svarer direkte på spørsmålet til trådstarter nå heller, men det ser ut som at jeg har et forhandlingsgrunnlag med mitt forsikringsselskap nå. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det høres ut som du betaler mer enn nok i forsikringspremie hos Agria hvis dette beløpet gjelder for en hund. Jeg sjekket også Agria forrige gang jeg fikk hund, men fant ut at jeg kom best ut hos Gjensidige. Jeg har forsikret for kjøpesummen, som den gang var kr.10.000,- + veterinærforsikring kr. 30.000,- , og for dette betaler jeg kr. 1.389,- pr. år.

Jeg har min Dvergschnauzer forsikret hos Agria med samme kriterier som Bustebarten (10 000.- og veterinær 30 000.-).

Jeg betaler kr 1 014.- pr. år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har jeg, men det er mulig jeg husket feil. Synes å erindre å ha lest noe om hvor friske de forskjellige rasene er også, og i den artikkelen står det jo bare om levealder. Men man skulle jo tro at levealder har en sammenheng medhvor frisk en rase er også..

Sånn helt wild guess så tipper jeg levealdre spiller en ganske stor rolle her. Det er ingen hemmelighet at det er endel cavalierer som ikke oppnår 10 år engang pga. hjerte og syringomylie, mens jeg har intrykk av at dvergschnauzerene lever ofte endel lenger. Da blir det dyrere for agria siden de dekker vet.utgifter med opp til 25 000 etter fylte 10 år. Eller noe i den duren.

Petit Brabancon har samme pris som DS hos agria, og sitat min veternær "De blir jo stygg-gamle når de blir gamle" :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at innen de 'populære' rasene med mange individer, (dårligere avl?) øker sykdomsfrekvensen ?

Feks er Shæfer, golden retriver, Boxer o.l ofte nevnt som predisponerte for forskejellige sykdommer innen vetreinærmedisinen, mens mer sjeldne raser omtrent aldri nevnes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min rase er veldig dyr å forsikre. Jeg snakket med gjensidige og de sa at det var hvor stor sjangs det var for at hunden kom til å skade seg som utgjør priseforskjellen, samtidig som sykdommen har en stor påvirkning. Hunder på jakt i fjellet har større sjangs på å skade seg enn sofahunden hjemme. Da blir jakthunden dyrere. Kunne velge bruksområde på skjemaet, og da stod selskapshund oppført. Krysset jeg av det kontra brukshund, ble det litt billigere. Vet ikke om de forskjellige forsikringsselskapene har ulike måter å beregne det ut på. Agira ihvertfall var dyrest av alle, på hele 2700 i året for en normal forsikring for meg.

Min rase har jeg inntrykk av er litt sånn: hopp først, tenk etterpå, så jeg kan jo skjønne at den har større sjangs for å skade seg på forskjellige måter. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å forsikre en hund (i Agria) er dyrere for noen raser, avhengig av STATISTIKK for den aktuelle rasen. Jeg tror jeg (gidder ikke sjekke akkurat nå) betaler 1400 for liv + 55 000 i dyrlegeforsikring for min springer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
Kräver mest veterinärvård för sjukdomar/skador:

1 Boxer

2 Irländsk varghund

3 Grand danois

ai ai ai :)

Vært heldig så langt jeg da *bank i bordet*

Ja, men det er jo fordet at boxeren er så livlig, løper ut i veien og sånt. Vet ikke om den har aå veldig mange sykdommer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det er jo fordet at boxeren er så livlig, løper ut i veien og sånt. Vet ikke om den har aå veldig mange sykdommer...

Masse morsomme sykdommer på boxeren også. Hjertefeil, HD, spondylose osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kräver minst veterinärvård för sjukdomar/skador:

1 Norrbottenspets

2 Finsk spets

3 Bichon Havanais

4 Norsk älghund (grå), nova scotia duck tolling retriever

5 Jämthund

6 Smålandsstövare

7 Siberian Husky

8 Schillerstövare

9 Hamiltonstövare

10 Drever

Nå må jeg passe meg for det selvutnevnte forumpolitiet her siden jeg ikke svarer direkte på spørsmålet til trådstarter nå heller, men det ser ut som at jeg har et forhandlingsgrunnlag med mitt forsikringsselskap nå. :)

Hmm.. når man ser på den listen så slår det en at det er en del jakthund-raser hvor eiere neppe er så ivrige til å ta hunden til dyrlege skulle det være noe (tenker spesielt på nr 1,2,4,5,6,8,9 og 10) - de lar det heller stå til eller skyter hunden.. Og derofr kan det jo se ut som de er friskere enn andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. når man ser på den listen så slår det en at det er en del jakthund-raser hvor eiere neppe er så ivrige til å ta hunden til dyrlege skulle det være noe (tenker spesielt på nr 1,2,4,5,6,8,9 og 10) - de lar det heller stå til eller skyter hunden.. Og derofr kan det jo se ut som de er friskere enn andre raser.

Tallene for sykelighet i undersøkelsen er basert på utbetalte forsikringspenger. Så om disse jakthundeierne hadde skutt hundene sine bak låven, ville de ikke vært med på statistikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. når man ser på den listen så slår det en at det er en del jakthund-raser hvor eiere neppe er så ivrige til å ta hunden til dyrlege skulle det være noe (tenker spesielt på nr 1,2,4,5,6,8,9 og 10) - de lar det heller stå til eller skyter hunden.. Og derofr kan det jo se ut som de er friskere enn andre raser.

Synes det er det er noen interressante egenskaper du tillegger jegerstammen i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder jakthunder kan det jo ha noe å si at man er streng med avl og avler hunder som er friske nok til å tåle lange jaktdager og dermed skader seg mindre. Når man ser hvordan en jakthund løper i terrenget så blir jeg ofte overrasket over at det ikke er mer skader. ( spes siden en del av oss med jakthunder er mye ute med huden, altså ute hele dager kontra noen timer ).

Men så kan en jo så klart si at de noen jegere er kanskje ikke de første som løper til dyrlegen heller.

Jeg synes uansett det er fasinerende at av de jakthundene jeg kjenner så er det få som har skadet seg. Noen poteskader er det blitt, men skjeldent alvorlig. Det går ganske fort gjennom busker og kratt og alt. De har en enorm kropps kontroll. Men det er jo nettopp dette de er bygget for også.

Men det ble veldig OT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er det er noen interressante egenskaper du tillegger jegerstammen i Norge.

Når det gjelder jakthunder kan det jo ha noe å si at man er streng med avl og avler hunder som er friske nok til å tåle lange jaktdager og dermed skader seg mindre. Når man ser hvordan en jakthund løper i terrenget så blir jeg ofte overrasket over at det ikke er mer skader. ( spes siden en del av oss med jakthunder er mye ute med huden, altså ute hele dager kontra noen timer ).

Men så kan en jo så klart si at de noen jegere er kanskje ikke de første som løper til dyrlegen heller.

Jeg synes uansett det er fasinerende at av de jakthundene jeg kjenner så er det få som har skadet seg. Noen poteskader er det blitt, men skjeldent alvorlig. Det går ganske fort gjennom busker og kratt og alt. De har en enorm kropps kontroll. Men det er jo nettopp dette de er bygget for også.

Men det ble veldig OT

Kan jo fortsette litt med ot: For det første og primært - ingen av jakthund-rasene jeg trekker frem er stående fuglehunder, det dreier seg om små raseklubber men de fleste eierne av disse hundetypene er utøvende jegere som er interessert i å jakte punktum. Dette med arvelige sykdommer, utstillinger etc har ikke den store interessen (på den store jakthund utstillingen på Elverum så var det vel ikke mer enn 4 finsk spetser påmeldt). Vi kjenner en del med drevere, mange med elghund og jämthund - og nei - de tar ikke hundene til dyrlegen sånn uten videre, ei heller er de så nøye med vaksinasjoner. Nå skal man ikke tro veldig stygt om disse jegerne (faktisk synes jeg ofte de er langt mer hundevennlige og har langt større forståelse for sine hunders iboende egenskaper enn feks noen elementer i det "klassiske" stående fuglehund miljøet). De vil oppriktig ikke plage hundene sine med dyrlege og mener at om hunden blir alvorlig syk så skal den ikke lide og så er det en del overtro, skulle hunden få en alvorlig sykdom og komme seg, så vil den antagelig være ødelagt for jakt for alltid - da er det mer humant i deres øyne å "ta den bak låven". Derfor tror jeg disse rasene er underrepresenterte i utgangspunktet når det gjelder vetr.besøk og hvor mange av dem som skulle være forsikret.. nja.. tviler på at det er så mange. Da er det ikke noe rart at forsikringsselskapene opplever at disse hunderasene er "de mest friske". En vi kjenner her knertet sin elghund pga den hadde våteksem som ikke ga seg, en annen elghund hadde øyeproblemer og ble avlivet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...