Gå til innhold
Hundesonen.no

Friskeste rase?


xxx12345

Recommended Posts

Derfor tror jeg disse rasene er underrepresenterte i utgangspunktet når det gjelder vetr.besøk og hvor mange av dem som skulle være forsikret.. nja.. tviler på at det er så mange. Da er det ikke noe rart at forsikringsselskapene opplever at disse hunderasene er "de mest friske".

Undersøkelsen er ikke bare basert på antall veterinærbesøk i forhold til antall hunder i rasen. Det er først og fremst basert på hvor stor andel av de forsikrede hundene som har blitt behandlet. I tillegg har de vurdert forskjeller på de som har forsikring og de som ikke har det. På Agrias hjemmesider står følgende:

"I studien ingick en undersökning där Sveriges hundbefolkning 1998 kartlades. Sifo intervjuade över 12 000 hushåll om eventuellt hundinnehav. Speciellt viktigt var att utvärdera hur stor del av Sveriges hundar som var försäkrade och hur den försäkrade hundbefolkningen skilde sig från den icke försäkrade.

Vidare undersöktes korrektheten i de data som finns i Agrias databas. Detta gjordes genom att jämföra ras, kön, ålder och diagnoser i databasen med veterinärernas praktikjournaler."

( http://www.agria.se/agria/index.nsf/LinkFr...text.nsf/id/204 )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse morsomme sykdommer på boxeren også. Hjertefeil, HD, spondylose osv.

For ikke å snakke om allergi (+ div. "uspesifiserte" hudsykdommer med furunkler, utslett, kløe og svulster), kreft, epilepsi - og spondylose...

:)

Men pytt-pytt, så lenge ingen av disse sykdommene og svakhetene er arvelige, så kan vi jo bare avle i vei på all slags rukkel! :) I alle fall kan man ikke være sikker på at de er arvelige, så hva gjør det om man har både to og tre kull på f.eks. tisper med spondylose, og hvorfor ikke bruke hannhund med det samme? Og klinisk frisk, som en avlshund faktisk skal være? Det er da et skjønnsspørsmål... Fordi om en hannhund klør og de fleste av de ørti avkommene gjør det så er det jo ikke sikkert det er arvelig, i hvert fall ikke hvis de gjør det godt i utstillingsringen? :)

Beklager utbruddet. Jeg er glad i rasen min...og dette var nok helt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ikke å snakke om allergi (+ div. "uspesifiserte" hudsykdommer med furunkler, utslett, kløe og svulster), kreft, epilepsi - og spondylose...

:)

Men pytt-pytt, så lenge ingen av disse sykdommene og svakhetene er arvelige, så kan vi jo bare avle i vei på all slags rukkel! :) I alle fall kan man ikke være sikker på at de er arvelige, så hva gjør det om man har både to og tre kull på f.eks. tisper med spondylose, og hvorfor ikke bruke hannhund med det samme? Og klinisk frisk, som en avlshund faktisk skal være? Det er da et skjønnsspørsmål... Fordi om en hannhund klør og de fleste av de ørti avkommene gjør det så er det jo ikke sikkert det er arvelig, i hvert fall ikke hvis de gjør det godt i utstillingsringen? :)

Beklager utbruddet. Jeg er glad i rasen min...og dette var nok helt OT.

Kjære vene, lurer på hvilke oppdrettere du har vært borti..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min rase er av typen som fort kan havne under kategorien "hunder som aldri er syke" hvis man ser på statistikk. Men det betyr ikke at rasen ikke har sykdommer. Problemet er at de sykdommene som finnes på rasen er svært alvorlige, blant annet cardio-disease som fører til dødsfall uansett. Slike hunder blir ikke tatt med i statistikken - de dør jo ofte i eiers fang. Nå skal ikke jeg sitte og skrive masse negativt om min egen rase og dens helse, da alt av sykdommer som finnes på den er recessive sykdommer (bortsett fra HD), men det sier bare litt om at statistikk ofte ljuger.

Når det gjelder jakthunder kjenner jeg flere eiere av dette. Spennet mellom hvor grensa deres går for dyrlegebesøk er ganske stort, men de fleste tar turen hvis det skjer noe alvorlig. Og skader som følger av vimsete atferd er selvsagt ikke en del av statistikken hva gjelder å bli "den friskeste rasen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Camilla det er liksom en slik følelse jeg får av å lese om helse og Boxeren, er så utrolig mye negativt å lese når noen setter søkelyset på rasen. Har jo sett mange av de "hva slags rase passer meg best"-tråder, at så fort det er snakk om Boxer så blir det oppgulp med engang om at rasen er så syk og svak, det er liksom det første folk nevner.

Er det virkelig det som folk først tenker på når de hører om rasen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå må man jo huske på at statistikk er statistikk og ta det for det det er. Alle skjønner jo at det ikke er sånn at alle hunder av rasene på toppen av lista er sunne og friske bestandig, eller at alle hundene på bunnen av lista alltid er syke. Det tallene viser er tendenser. Men om tendensen peker tydelig i en eller annen retning, er det som regel ikke bare tilfeldigheter. Det kan selvfølgelig diskuteres om det skyldes arv eller miljø/type hundehold, og det er forsåvidt også et interessant tema. Det er intererssant at 8 av 10(11) av de rasene som går minst til vet'en er skandinaviske jakt-raser. Denne undersøkelsen viste jo også at jo lavere befolkningstetthet i et område, jo skjeldnere går hundene til veterinæren, mens dødeligheten til hundene var den samme uavhengig av geografien. Samtidig er det kanskje ikke utenkelig at hunder som helt opp til dags dato har blitt avlet mer for bruk enn eksteriør faktisk er friskere enn mange andre raser? I et miljø hvor hunder fremdeles skytes bak låven pga av (hva vi kjælehundeiere anser som) filleting, blir det "survival of the fittest" som råder, og det skulle vel ha en viss innvirkning på en rases generelle helsetilstand?

Ellers er det også interessant - syns nå i hvertfall jeg, naturlig nok - at man blant hele sulamitten av nordiske brukshundraser, finner en cubansk selskapsrase. Jeg tør i hvertfall påstå at vi havanaiseiere ikke har for vane å skyte hundene våre bak låven :)

Når det gjelder de rasene som går oftest til veterinæren, kan jeg ikke helt se for meg at eiere av boxere, irsk ulvehund og grand danois er noe mer hysteriske enn andre hundeeiere og løper til vet'en for den minste ting. Noe må det være ved disse rasene som gjør at de kommer så dårlig ut i denne undersøkelsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, til nå har jeg betalt ca 2 200,- for optimal vetrinærforsikring og livsforsikring hos Agria. Ifølge deres priseksempler så kommer en cavalier på ca 2000,- med samme vilkår som jeg har. Cavalieren skal da være en friskere rase enn dvergschnauzeren?

Hos Agria forsikra eg cavalieren min for kjøpsummen på 8000 kr. Eg har Agria Optimal Veterinær forsikring + Agria Livsforsikring. Dette kostar 2110 kr i år. Ganske dyrt syns no eg:/ I 2007 betalte eg 1749 kr, forstår ikkje kvifor det kan stige med 361 kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Camilla det er liksom en slik følelse jeg får av å lese om helse og Boxeren, er så utrolig mye negativt å lese når noen setter søkelyset på rasen. Har jo sett mange av de "hva slags rase passer meg best"-tråder, at så fort det er snakk om Boxer så blir det oppgulp med engang om at rasen er så syk og svak, det er liksom det første folk nevner.

Er det virkelig det som folk først tenker på når de hører om rasen ?

Ja, altså, selvsagt er det sykdommer på alle raser, og noen mer enn andre, men jeg må ærlig innrømme (uten å egentlig ha så mye kjennskap til oppdrettere av raser som ikke interesserer meg veldig, så kanskje dette ikke spiller noen rolle) at mange (de fleste?) boxeroppdrettere er meget nøye på hva de avler på og hvordan sykdomshistorien er. Selvsagt finnes det mindre seriøse oppdrettere også, men det gjør det jo innen de fleste rasene? Man bør jo, uansett hvilken rase, være nøye med valg av oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, at alle raser har sykdommer å stri med kan vi vel alle enes om. Men at boxeren er spesielt utsatt er jo ikke noen hemmelighet det heller. Det er en grunn til at rasens sykdommer er et tilbakevendende tema. Jeg sier ikke dette for å sverte rasen, men det er en sannhet. Akkurat som det er en sannhet at schäferhunden ikke er den friskeste rasen den heller, selv om man finner mange friske individer så finner man også mange syke.

Leste en gang at man hadde undersøkt hvordan det for eksempel lå an med spondylose på den norske boxeren. Var vel med et resultat av at 80 % av boxerne som ble testet hadde forkalkninger før fylte to år, mens ingen hunder var uten forkalkninger etter fylte åtte. Nå ble jo dette litt sånn fritt etter hukommelsen, men jeg kan i hvert fall huske at det jeg leste var verken særlig bra eller oppløftende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, selvsagt er det sykdommer på alle raser, og noen mer enn andre, men jeg må ærlig innrømme (uten å egentlig ha så mye kjennskap til oppdrettere av raser som ikke interesserer meg veldig, så kanskje dette ikke spiller noen rolle) at mange (de fleste?) boxeroppdrettere er meget nøye på hva de avler på og hvordan sykdomshistorien er. Selvsagt finnes det mindre seriøse oppdrettere også, men det gjør det jo innen de fleste rasene? Man bør jo, uansett hvilken rase, være nøye med valg av oppdretter.

Men nå er det vel heller ingen som har påstått at boxerne er syke fordi dagens boxeroppdrettere i Norge er noen slumsete slubberter som gir beng i helse? Grunnen til at de må være meget nøye er kanskje nettopp at avlsmaterialet de har å jobbe med i utgangspunktet ikke er det beste? (Mener selvfølgelig ikke at oppdrettere av andre raser ikke behøver å være nøye.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det jo ihvertfall hyggelig da å se at Wikipedia skriver at :

"Rasen regnes som arvelig belastet for en rekke sykdommer. I Norge er derimot hunderasen ved hjelp av kontrollert avl,blitt å regne som en av de friskeste rasene"

Tror nok alle fordommer/myter/gamle opplysninger om den dårlige helsen til Boxeren er på vei til å snu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det jo ihvertfall hyggelig da å se at Wikipedia skriver at :

"Rasen regnes som arvelig belastet for en rekke sykdommer. I Norge er derimot hunderasen ved hjelp av kontrollert avl,blitt å regne som en av de friskeste rasene"

Tror nok alle fordommer/myter/gamle opplysninger om den dårlige helsen til Boxeren er på vei til å snu.

Det er jo kjempeflott om det står bedre til med boxeren enn tidligere antatt! MEN er det virkelig så enormt stor forskjell på helsen til boxere i Norge og Sverige at de i Sverige er blant de sykeste og i Norge blant de friskeste rasene? Eller mener du at Agrias undersøkelse er basert på fordommer/myter/gamle opplysninger? Har du andre kilder enn Wikipedia som kan dokumentere boxerens helsestilstand i Norge? (Hvem som helst kan skrive hva som helst i Wikipedia.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det jo ihvertfall hyggelig da å se at Wikipedia skriver at :

"Rasen regnes som arvelig belastet for en rekke sykdommer. I Norge er derimot hunderasen ved hjelp av kontrollert avl,blitt å regne som en av de friskeste rasene"

Tror nok alle fordommer/myter/gamle opplysninger om den dårlige helsen til Boxeren er på vei til å snu.

Det er jo lov å håpe. Likevel synes jeg nokså uspesifiserte setninger på wikipedia kan virke som en litt mer diffus kilde. Du har ikke noe annet du kan dokumentere boxerens helse med i Norge i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke ute etter å dokumentere noe som helst jeg, sa jeg syns det var hyggelig at det stod det på Wikipedia og jeg tror at det ikke er så ille som det høres ut med helsen til Boxeren :rolleyes:

At det står sykdommer/SKADER er det ingen som bryr seg om eller ?

Nei, det er det jeg sier.. gamle fordommer/myter skal jo ha det til at så fort Boxeren står øverst på listen så er det kun sykdommer som rammer de, aldri noen skader

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke ute etter å dokumentere noe som helst jeg, sa jeg syns det var hyggelig at det stod det på Wikipedia og jeg tror at det ikke er så ille som det høres ut med helsen til Boxeren :rolleyes:

At det står sykdommer/SKADER er det ingen som bryr seg om eller ?

Nei, det er det jeg sier.. gamle fordommer/myter skal jo ha det til at så fort Boxeren står øverst på listen så er det kun sykdommer som rammer de, aldri noen skader

Slapp helt av, jeg vet nøyaktig hvordan du har det, selv om jeg ikke har boxer. Jeg håper jo at det som står på wikipedia stemmer så klart, men om det faktisk gjør det, tja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vant til de sjuke rasene jeg da, kommer jo ifra en schæfer-familie og oppvokst med schæfere så er jo vant til at "alle" schæfere har HD og nå har jeg Boxer og de har jo "alle" både allergi og hjertefeil så slapper godt av jeg :rolleyes:

Og pluss at jeg har HVITE Boxere og "alle" de er jo stokk døve og aggresive også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg sitte og skrive masse negativt om min egen rase og dens helse, da alt av sykdommer som finnes på den er recessive sykdommer (bortsett fra HD), men det sier bare litt om at statistikk ofte ljuger.

Recessivt arvelige sykdommer er jo de verste - de lar seg vanskelig avle bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soppen Camilla og Jane:

(det ble for mye å sitere...)

Jeg skrev ikke at jeg personlig har vært utsatt for så elendige oppdrettere, men dessverre vet jeg litt for mye om litt for mange syke (definisjonsspørsmål) boxere og alt for mange oppdrettere som ikke alltid er så voldsomt bevisste og som ikke tar det så skrekkelig nøye. Det er veldig få av norske boxeroppdrettere jeg ville kjøpt av, for å være ærlig!

De fleste oppdrettere jeg kjenner er særdeles hyggelige og mener godt, men det betyr ikke at jeg er enig i alle parringer de foretar!

Og ja, jeg synes det er vanskelig å anbefale rasen fordi jeg har liten tro på at folk flest er så nøye med å velge oppdretter/kombinasjon som jeg selv har vært - ergo er jeg redd for at de skal skaffe seg hunder med eller videreføre dårlige gener... That being said: heldigvis er de fleste boxerne både glade og friske og sunne, og jeg kan vanskelig tenke meg å ha en annen rase! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...... du sier det er svært få oppdrettere i Norge du kunne tenkt deg å kjøpe Boxer ifra,

så sier du at "heldigvis er de fleste boxerne både glade og friske og sunne"

Blir ikke dette litt å svartmale en god del flinke oppdrettere som tenker like mye på helse som det å få frem en ny NUCH ?

Nå prøver jeg ikke å utrope meg selv til noen Boxerexpert, men noen erfaringer har jeg da fått iløpet av årene fra å være leder i Norsk Snowboxerklubb, det har også gitt meg et godt samarbeid med ulike seriøse oppdrettere i dette landet og en del innsikt i hva de driver med, så jeg har vanskelig får å tro at det står dårlig stillt med kombinasjonene/linjene de avler på så vi må ut av landet for å skaffe oss en duganes Boxer som ikke sliter med helsa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok si meg enig med Jane. De fleste boxeroppdrettere gjør en kjempejobb. Noen boxereiere tror og mener at kun deres oppdretter er den ene seriøse her i landet fordi de f.eks har en god HD-stattistikk. Kanskje har de en god HD-statistikk fordi de har latt andre alvorligere sykdommer passere til fordel for den målbare HDèn? Skjønner dere hva jeg mener? Ikke alltid så lett og forklare.

Jeg mener bare at man må ikke se seg blind på den ene oppdretteren som vektlegger 2-3 målbare helse/mental-tester og kan vise til gode resultater der. Det fins så mye mer som skal følges opp og tas hensyn til.

Jeg er ikke ute etter å sverte noen, men vet at 2-3 oppdrettere her i landet scorer høyt i manges øyne pga slike målbare resultat. Men så viser det seg at disse hundene slett ikke har høyere levealder enn boxere fra mange andre oppdrettere.

Man må ikke bli så sneversynt at man ikke tror at det fins flere enn 2-3 seriøse oppdrettere i landet. Det gjør det, og årelang erfaring og avl har vist at de kan produsere pene og stort sett friske avkom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...