Gå til innhold
Hundesonen.no

Friskeste rase?


xxx12345

Recommended Posts

Skrevet

Mener å ha lest noe et sted om hvilke raser som er de friskeste, dvs sjeldnest hos dyrlegen. Nå kan jeg ikke finne igjen dette, kan noen hjelpe? Driver og skal ordne forsikringer her nå og synes jeg betaler uforholdsmessig mye. Agria mente da at dvergschnauzeren er en rase som er mye plaget av sykdommer, noe jeg synes er merkelig. Skulle gjerne ha motbevist dette på noe vis :blink:

Skrevet

Altså, til nå har jeg betalt ca 2 200,- for optimal vetrinærforsikring og livsforsikring hos Agria. Ifølge deres priseksempler så kommer en cavalier på ca 2000,- med samme vilkår som jeg har. Cavalieren skal da være en friskere rase enn dvergschnauzeren?

Skrevet

Syns det høres ut som du betaler mer enn nok i forsikringspremie hos Agria hvis dette beløpet gjelder for en hund. Jeg sjekket også Agria forrige gang jeg fikk hund, men fant ut at jeg kom best ut hos Gjensidige. Jeg har forsikret for kjøpesummen, som den gang var kr.10.000,- + veterinærforsikring kr. 30.000,- , og for dette betaler jeg kr. 1.389,- pr. år. Forsikringen gjelder til hovedforfall det året hunden fyller 10 år.

Dvergschnauzeren kan i sjeldne tilfeller få urinstein, men ellers er det lite kjent sykdom på denne rasen. Har hatt rasen i mange år selv og kjenner flere andre som har rasen. Har hørt om flere hunder som har blitt 16 - 17 år gamle og kjenner ikke til noen som har problemer med sykdom på sine hunder.

Skrevet

Den har jeg, men det er mulig jeg husket feil. Synes å erindre å ha lest noe om hvor friske de forskjellige rasene er også, og i den artikkelen står det jo bare om levealder. Men man skulle jo tro at levealder har en sammenheng medhvor frisk en rase er også..

Skrevet

Kräver mest veterinärvård för sjukdomar/skador:

1 Boxer

2 Irländsk varghund

3 Grand danois

ai ai ai :blink:

Vært heldig så langt jeg da *bank i bordet*

Skrevet

Kräver minst veterinärvård för sjukdomar/skador:

1 Norrbottenspets

2 Finsk spets

3 Bichon Havanais

4 Norsk älghund (grå), nova scotia duck tolling retriever

5 Jämthund

6 Smålandsstövare

7 Siberian Husky

8 Schillerstövare

9 Hamiltonstövare

10 Drever

Nå må jeg passe meg for det selvutnevnte forumpolitiet her siden jeg ikke svarer direkte på spørsmålet til trådstarter nå heller, men det ser ut som at jeg har et forhandlingsgrunnlag med mitt forsikringsselskap nå. :blink:

Skrevet

De fleste rasene innen gruppe 10 (myndene) er vel regnet blant de friskeste rasene. Det samme gjelder (noen av?) polarrasene. Dokumentasjon på alle rasene har jeg dessverre ikke.

Skrevet
Syns det høres ut som du betaler mer enn nok i forsikringspremie hos Agria hvis dette beløpet gjelder for en hund. Jeg sjekket også Agria forrige gang jeg fikk hund, men fant ut at jeg kom best ut hos Gjensidige. Jeg har forsikret for kjøpesummen, som den gang var kr.10.000,- + veterinærforsikring kr. 30.000,- , og for dette betaler jeg kr. 1.389,- pr. år.

Jeg har min Dvergschnauzer forsikret hos Agria med samme kriterier som Bustebarten (10 000.- og veterinær 30 000.-).

Jeg betaler kr 1 014.- pr. år.

Skrevet
Den har jeg, men det er mulig jeg husket feil. Synes å erindre å ha lest noe om hvor friske de forskjellige rasene er også, og i den artikkelen står det jo bare om levealder. Men man skulle jo tro at levealder har en sammenheng medhvor frisk en rase er også..

Sånn helt wild guess så tipper jeg levealdre spiller en ganske stor rolle her. Det er ingen hemmelighet at det er endel cavalierer som ikke oppnår 10 år engang pga. hjerte og syringomylie, mens jeg har intrykk av at dvergschnauzerene lever ofte endel lenger. Da blir det dyrere for agria siden de dekker vet.utgifter med opp til 25 000 etter fylte 10 år. Eller noe i den duren.

Petit Brabancon har samme pris som DS hos agria, og sitat min veternær "De blir jo stygg-gamle når de blir gamle" :blink:

Skrevet

Mitt inntrykk er at innen de 'populære' rasene med mange individer, (dårligere avl?) øker sykdomsfrekvensen ?

Feks er Shæfer, golden retriver, Boxer o.l ofte nevnt som predisponerte for forskejellige sykdommer innen vetreinærmedisinen, mens mer sjeldne raser omtrent aldri nevnes...

Skrevet

Min rase er veldig dyr å forsikre. Jeg snakket med gjensidige og de sa at det var hvor stor sjangs det var for at hunden kom til å skade seg som utgjør priseforskjellen, samtidig som sykdommen har en stor påvirkning. Hunder på jakt i fjellet har større sjangs på å skade seg enn sofahunden hjemme. Da blir jakthunden dyrere. Kunne velge bruksområde på skjemaet, og da stod selskapshund oppført. Krysset jeg av det kontra brukshund, ble det litt billigere. Vet ikke om de forskjellige forsikringsselskapene har ulike måter å beregne det ut på. Agira ihvertfall var dyrest av alle, på hele 2700 i året for en normal forsikring for meg.

Min rase har jeg inntrykk av er litt sånn: hopp først, tenk etterpå, så jeg kan jo skjønne at den har større sjangs for å skade seg på forskjellige måter. :rolleyes:

Skrevet

Nå har jeg ryddet tråden, fjernet OT og krangling. Hold dere til topic, gjør dere ikke det blir tråden stengt.

-Mod Miriam

Skrevet

Å forsikre en hund (i Agria) er dyrere for noen raser, avhengig av STATISTIKK for den aktuelle rasen. Jeg tror jeg (gidder ikke sjekke akkurat nå) betaler 1400 for liv + 55 000 i dyrlegeforsikring for min springer.

  • 5 months later...
Skrevet
Kräver mest veterinärvård för sjukdomar/skador:

1 Boxer

2 Irländsk varghund

3 Grand danois

ai ai ai :)

Vært heldig så langt jeg da *bank i bordet*

Ja, men det er jo fordet at boxeren er så livlig, løper ut i veien og sånt. Vet ikke om den har aå veldig mange sykdommer...

Skrevet
Ja, men det er jo fordet at boxeren er så livlig, løper ut i veien og sånt. Vet ikke om den har aå veldig mange sykdommer...

Masse morsomme sykdommer på boxeren også. Hjertefeil, HD, spondylose osv.

Skrevet
Kräver minst veterinärvård för sjukdomar/skador:

1 Norrbottenspets

2 Finsk spets

3 Bichon Havanais

4 Norsk älghund (grå), nova scotia duck tolling retriever

5 Jämthund

6 Smålandsstövare

7 Siberian Husky

8 Schillerstövare

9 Hamiltonstövare

10 Drever

Nå må jeg passe meg for det selvutnevnte forumpolitiet her siden jeg ikke svarer direkte på spørsmålet til trådstarter nå heller, men det ser ut som at jeg har et forhandlingsgrunnlag med mitt forsikringsselskap nå. :)

Hmm.. når man ser på den listen så slår det en at det er en del jakthund-raser hvor eiere neppe er så ivrige til å ta hunden til dyrlege skulle det være noe (tenker spesielt på nr 1,2,4,5,6,8,9 og 10) - de lar det heller stå til eller skyter hunden.. Og derofr kan det jo se ut som de er friskere enn andre raser.

Skrevet
Hmm.. når man ser på den listen så slår det en at det er en del jakthund-raser hvor eiere neppe er så ivrige til å ta hunden til dyrlege skulle det være noe (tenker spesielt på nr 1,2,4,5,6,8,9 og 10) - de lar det heller stå til eller skyter hunden.. Og derofr kan det jo se ut som de er friskere enn andre raser.

Tallene for sykelighet i undersøkelsen er basert på utbetalte forsikringspenger. Så om disse jakthundeierne hadde skutt hundene sine bak låven, ville de ikke vært med på statistikken.

Skrevet
Hmm.. når man ser på den listen så slår det en at det er en del jakthund-raser hvor eiere neppe er så ivrige til å ta hunden til dyrlege skulle det være noe (tenker spesielt på nr 1,2,4,5,6,8,9 og 10) - de lar det heller stå til eller skyter hunden.. Og derofr kan det jo se ut som de er friskere enn andre raser.

Synes det er det er noen interressante egenskaper du tillegger jegerstammen i Norge.

Skrevet

Når det gjelder jakthunder kan det jo ha noe å si at man er streng med avl og avler hunder som er friske nok til å tåle lange jaktdager og dermed skader seg mindre. Når man ser hvordan en jakthund løper i terrenget så blir jeg ofte overrasket over at det ikke er mer skader. ( spes siden en del av oss med jakthunder er mye ute med huden, altså ute hele dager kontra noen timer ).

Men så kan en jo så klart si at de noen jegere er kanskje ikke de første som løper til dyrlegen heller.

Jeg synes uansett det er fasinerende at av de jakthundene jeg kjenner så er det få som har skadet seg. Noen poteskader er det blitt, men skjeldent alvorlig. Det går ganske fort gjennom busker og kratt og alt. De har en enorm kropps kontroll. Men det er jo nettopp dette de er bygget for også.

Men det ble veldig OT

Skrevet
Synes det er det er noen interressante egenskaper du tillegger jegerstammen i Norge.

Når det gjelder jakthunder kan det jo ha noe å si at man er streng med avl og avler hunder som er friske nok til å tåle lange jaktdager og dermed skader seg mindre. Når man ser hvordan en jakthund løper i terrenget så blir jeg ofte overrasket over at det ikke er mer skader. ( spes siden en del av oss med jakthunder er mye ute med huden, altså ute hele dager kontra noen timer ).

Men så kan en jo så klart si at de noen jegere er kanskje ikke de første som løper til dyrlegen heller.

Jeg synes uansett det er fasinerende at av de jakthundene jeg kjenner så er det få som har skadet seg. Noen poteskader er det blitt, men skjeldent alvorlig. Det går ganske fort gjennom busker og kratt og alt. De har en enorm kropps kontroll. Men det er jo nettopp dette de er bygget for også.

Men det ble veldig OT

Kan jo fortsette litt med ot: For det første og primært - ingen av jakthund-rasene jeg trekker frem er stående fuglehunder, det dreier seg om små raseklubber men de fleste eierne av disse hundetypene er utøvende jegere som er interessert i å jakte punktum. Dette med arvelige sykdommer, utstillinger etc har ikke den store interessen (på den store jakthund utstillingen på Elverum så var det vel ikke mer enn 4 finsk spetser påmeldt). Vi kjenner en del med drevere, mange med elghund og jämthund - og nei - de tar ikke hundene til dyrlegen sånn uten videre, ei heller er de så nøye med vaksinasjoner. Nå skal man ikke tro veldig stygt om disse jegerne (faktisk synes jeg ofte de er langt mer hundevennlige og har langt større forståelse for sine hunders iboende egenskaper enn feks noen elementer i det "klassiske" stående fuglehund miljøet). De vil oppriktig ikke plage hundene sine med dyrlege og mener at om hunden blir alvorlig syk så skal den ikke lide og så er det en del overtro, skulle hunden få en alvorlig sykdom og komme seg, så vil den antagelig være ødelagt for jakt for alltid - da er det mer humant i deres øyne å "ta den bak låven". Derfor tror jeg disse rasene er underrepresenterte i utgangspunktet når det gjelder vetr.besøk og hvor mange av dem som skulle være forsikret.. nja.. tviler på at det er så mange. Da er det ikke noe rart at forsikringsselskapene opplever at disse hunderasene er "de mest friske". En vi kjenner her knertet sin elghund pga den hadde våteksem som ikke ga seg, en annen elghund hadde øyeproblemer og ble avlivet også.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...