Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekjøpet går opp og ned..


Gjest

Recommended Posts

Det er jo mere slitsomt å kjøre bil en tog. Og tog skrekk er noe HELT annet en fly skrekk.. Du ser helt klart på HELE denne dama bare ut fra et bilde at hun har fly skrekk... Det har ikke noe si med strekning på fly tur.. det har noe med FLY turen og flyet.

~Monica~ Det har da ikke noe med hvor stor forkjell det er mellom schæfer og labrador. Hun prøver å finne ut mer om rasene ja. ganske fornuftig synes jeg. Så tror hun vil bestemme seg for rase før hun slår til på noe valper.. Hun kan da bli like god schæfer eier som Labbis eier. Det er ikke kun 1 Rase som passer til en enkelt person... Det er ofte en passer til flere raser.

Eh, ikke kom å belær meg om diverse skrekker takk.. Og dessuten kjørte jeg FØRST 10t hver vei for å besøke valpekullet når de var 5 uker gamle. Når de var leveringsklare tok jeg tog i 30t for å hente hjem valpen. Jeg har ikke akkurat så mye FLYskrekk, jeg syns det er litt ekkelt og jeg får litt katastrofetanker av og til men mitt problem er flyplasser. Jeg hater å komme til en flyplass hvis jeg skal reise med fly, og særlig hvis jeg er alene... Får panikk for det meste.

Og hvem er du egentlig? :rolleyes:

Hun kan da bli like god schæfer eier som Labbis eier. Det er ikke kun 1 Rase som passer til en enkelt person... Det er ofte en passer til flere raser.

Info: Wretch vil i første hånd ha en brun labrador (tispe?) valp virker det som. Men nå har hun begynt å se på schæferkull også. Hun vil ikke ha en "utstillingsschæfer" virker det også som, siden hun kanskje tror at hun ikke finner en frisk hund fra slike linjer. Derfor virker det (på meg) som om hun ser på brukslinjer.

Og JO, det er MIIIILEVIS imellom en brun labrador og en bruksschæfer! Ikke bare i aktivitetsnivå men i DRIFTER og "hund" generellt. Labrador er skikkelig HUND, men en schæfer er MYYYYE hund. En schæfer fra brukslinjer kan/skal(?) være skarp, de skal ha masse mot og masse vilje. En schæfer er en gjeterhund en labrador er en jakthund. De fleste labradorer er ikke så mye jakthund lengre heller. Men en schæfer fra brukslinjer derimot er avlet mot hardt arbeid som skal utfordre mentaliteten og utholdenheten og oppdretterne vil ha valpekjøpere som vil arbeide mye med hunden sin eller de selger valper til tjenestehundbruk. Det sier LITT. Man ser ikke labradorer som vekterhunder eller hos politiet... Med mindre det gjelder narkotika eller annen nesebruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 216
  • Created
  • Siste svar
Eh, ikke kom å belær meg om diverse skrekker takk.. Og dessuten kjørte jeg FØRST 10t hver vei for å besøke valpekullet når de var 5 uker gamle. Når de var leveringsklare tok jeg tog i 30t for å hente hjem valpen. Jeg har ikke akkurat så mye FLYskrekk, jeg syns det er litt ekkelt og jeg får litt katastrofetanker av og til men mitt problem er flyplasser. Jeg hater å komme til en flyplass hvis jeg skal reise med fly, og særlig hvis jeg er alene... Får panikk for det meste.

Og hvem er du egentlig? :rolleyes:

Info: Wretch vil i første hånd ha en brun labrador (tispe?) valp virker det som. Men nå har hun begynt å se på schæferkull også. Hun vil ikke ha en "utstillingsschæfer" virker det også som, siden hun kanskje tror at hun ikke finner en frisk hund fra slike linjer. Derfor virker det (på meg) som om hun ser på brukslinjer.

Og JO, det er MIIIILEVIS imellom en brun labrador og en bruksschæfer! Ikke bare i aktivitetsnivå men i DRIFTER og "hund" generellt. Labrador er skikkelig HUND, men en schæfer er MYYYYE hund. En schæfer fra brukslinjer kan/skal(?) være skarp, de skal ha masse mot og masse vilje. En schæfer er en gjeterhund en labrador er en jakthund. De fleste labradorer er ikke så mye jakthund lengre heller. Men en schæfer fra brukslinjer derimot er avlet mot hardt arbeid som skal utfordre mentaliteten og utholdenheten og oppdretterne vil ha valpekjøpere som vil arbeide mye med hunden sin eller de selger valper til tjenestehundbruk. Det sier LITT. Man ser ikke labradorer som vekterhunder eller hos politiet... Med mindre det gjelder narkotika eller annen nesebruk.

TAKK :) Mye du sier her er viktig å tenke over. Så også nå at i den schafertråden var det etter brukslinje pga farge(?!) og da er det ennå større sprang mellom en Labrador og en Schafer. Noen ganger så virker det kun som utseendet gjelder (beklager, men når fargen på alle rasene er såå viktig som du skal ha det til). Kanskje sette seg ned og sette opp kravene til den neste hunden: hva du skal bruke den til, pelsstell, størrelse osv osv. (folk på sonen er veldig flinke til å komme med råd, og kanskje har raser de kan foreslå for deg). Og heller begynne planlegginen (som jeg sa i forrige innlegg) for neste år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, ikke kom å belær meg om diverse skrekker takk.. Og dessuten kjørte jeg FØRST 10t hver vei for å besøke valpekullet når de var 5 uker gamle. Når de var leveringsklare tok jeg tog i 30t for å hente hjem valpen. Jeg har ikke akkurat så mye FLYskrekk, jeg syns det er litt ekkelt og jeg får litt katastrofetanker av og til men mitt problem er flyplasser. Jeg hater å komme til en flyplass hvis jeg skal reise med fly, og særlig hvis jeg er alene... Får panikk for det meste.

Og hvem er du egentlig? :rolleyes:

Jeg Bælet ikke om skrekker.. men du bagatilliserte fly skrekken litt. med det er jo en kort fly tur .. Og på innlegget virket det som om du hadde tog skrekk.. Mente ikke å bagatillisere den skrekken.. Men da missforstod jeg.. men det jeg prøve å få frem var at fly skrekken er ikke bare og bare å overvinne slik uasett hvor kort fly turen er..

Og jeg er faktisk meg selv.. Den kunne du spart deg for...

Når det kommer valget mellom schæfer og labbis så er det nesten opp til kommende eier.. Hun prøver nå å undersøke mer om rasen nettopp for å velge førstegangs hund.. Hun har vært botti schæfer i familien som hun har drevet litt med.. så hun kjenner til rasen litt..

Men du hadde jo litt postivt i innlegge ditt.. du la inn litt info om rasene.. det er faktisk det hun er på jakt etter..

TAKK :) Mye du sier her er viktig å tenke over. Så også nå at i den schafertråden var det etter brukslinje pga farge(?!) og da er det ennå større sprang mellom en Labrador og en Schafer. Noen ganger så virker det kun som utseendet gjelder (beklager, men når fargen på alle rasene er såå viktig som du skal ha det til). Kanskje sette seg ned og sette opp kravene til den neste hunden: hva du skal bruke den til, pelsstell, størrelse osv osv. (folk på sonen er veldig flinke til å komme med råd, og kanskje har raser de kan foreslå for deg). Og heller begynne planlegginen (som jeg sa i forrige innlegg) for neste år.

Eneste hun har sett på fargen på er labbis.. så kom over det.. mange andre folk som setter farge høyt.. men hu er jo faktisk ikke DUM.. hun ser på helsen til hundene og slikt å..

*Dobbelpost, mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du skulle jo ha bildespam med masse brune labbis valpiser! Nå ble jeg litt skuffet altså :)

Schäferen er en flott rase. Farmoren min har en Schäfer på nå over 11 år. Hun har hatt kløe og eksem (har litt enda), men dette kommer nok egentlig mest av hvordan farmor bor. For når hun kommer hit forsvinner alt etter et par uker. Hun veldig sprek og holder seg utrolig godt.

Jeg synes at man skal være litt forsiktig når man skriver til på nettet til noen man ikke kjenner. Råd o.l er jo selvfølgelig bra. Men mange er veldig dømmende. Når du snakker om farge hadde vel jeg tatt den som mer en bonus :) Men det er ditt valpekjøp, og da er det du som bestemmer uansett hva vi på sonen sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg skulle hatt labrador ville nok jeg også valg valp etter farge. Enten brun eller svart siden jeg ikke har noe sans for dem som er gule/ lyse. Og da blir det jo til at man leter etter valpekull der disse fargene er representerte.

Ved andre raser ville jeg ikke vært så opptatt av farge som på labradoren.

Veeel, må vel innrømme at jeg drømmer om en border collie som er rød og hvit :) Men akkurat det kommer ikke til å bli vektlagt når jeg skal ha meg en border collie valp. Dersom jeg skulle være så heldig å komme over noen som har en rød border collie valp, og alle mine krav er oppfyllt så skal man ikke se bort fra at jeg ender opp med en slik en.

Wretch må vel selv finne ut av hvilken hund hun vil ha. Men det er nok litt lurt å høre på dem som har en del erfaring siden ingen av dem som gir deg råd vil at du skal mislykkes i ditt første valpekjøp. Er så dumt dersom ting skulle ende ukontrolert. Har et par venninner som virkelig har tatt seg vann over hodet, og har utrolige problemer med hundene sine. Og har funnet ut at dem har skaffet seg feil rase, og har et ulykkelig hundehold. Men som sagt er det du som skal ta valget over hvilken rase du kjøper deg.

Uansett ønsker jeg deg lykke til. Jeg har no klart meg fint enda jeg har border collie som førstehund. Sitter og tenker tilbake på den tiden der alle mente at jeg var helt gal som fikk meg border collie. Men det har gått fint :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS: herlig mail jeg fikk fra oppdretteren i sverige, første mailen jeg får fra henne forteller meg om hvordan nedbetalingen på hunden skal være. noe tilbakemelding på det jeg hadde lyst til å bruke den til eller noe av den andre informasjonen jeg hadde skrevet var ikke av interesse, hun nevnte så vidt i slutten av mailen "hva du har lyst å gjøre med hunden og hvordan tingene skal gjøres videre kan vi avtale senere". Først etter jeg skulle betale inn 1000 SEK. I don't think so...

Huh? Akkurat den skjønte jeg ikke :) Kan du forklare det litt *ehm skylde på febertåke*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basically at hun var veldig opptatt av pengene? Jeg har vært i kontakt med så fantastisk mange oppdrettere til nå, og aldri har jeg møtt noen som heiv seg på masing om pengene med en gang.

Enig, det er å begynne i feil ende. Jeg pratet ikke penger med min oppdretter før noen minutter før jeg skulle reise hjem med valpen. Da fikk hun pengene og jeg skrev under på noen papirer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basically at hun var veldig opptatt av pengene? Jeg har vært i kontakt med så fantastisk mange oppdrettere til nå, og aldri har jeg møtt noen som heiv seg på masing om pengene med en gang.

Det kan jo være at akkurat denne oppdretteren har brent seg på mange som har bestilt valp som har ombestemt seg, og at det er årsaken.

Hvis det hadde vært meg i din situasjon nå, hadde jeg først og fremst bestemt meg for rase - deretter oppdretter. Om det hadde tatt lengre tid før det kom valp i hus får så bare være etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg tror du gjorde lurt i å takke nei til akkurat DE linjene! Dancing skies har veldig aktive hunder, veldig TYPISK aussie på en måte på de fleste måter. Det kullet de har nå blir nok å bli et heftig kull tror jeg. Både Lucky og Colt har mye "gamle" linjer i seg og jeg tror nok kanskje valpene vil bli aktive, veldig førervare, kanskje noe reservert og ha massevis av innstinkter. Jeg siklet litt på det kullet en stund men slo det fra meg ganske raskt. Jeg tror det fort kunne blitt for mye for meg selv om jeg sikkert hadde overlevd. Jeg tror My er en enklere valp sånn sett. Oppdrettere legger vekt på forskjellige ting og min oppdretter syns det er utrolig viktig at hundene hun bruker i avl er sosiale hunder mens andre oppdrettere kanskje liker hunder som er reserverte om du skjønner..

Men hvis du virkelig er interessert i rasen så er det jo bare å sette seg mer inn i den? Jeg vet om et aussiekull som kommer til høsten i Bodø. Tror det kommer til å bli et kjempe fint kull og jeg tror ikke man trenger å være treningsnarkoman for å kunne være en god eier til de valpene. Jeg liker tispa utrolig godt og har møtt henne flere ganger selv da jeg vurderte valp fra henne tidligere! Hun er vakker å se på og veldig hyggelig. Ikke noe ekstrem på noen måte verken i utseende eller væremåte. Utrolig jordnær og glad i folk og alle levende vesner som kyllinger, kaniner, kalver, lam, valper, katter... Ja :no: Hun skal parres i mai.

EDIT: Snakk med folk som har rasen og spør om du får møte hundene deres. Hør på alt det negative også, og vei egenskapene opp mot hverandre. Meld deg frivillig som hundepasser for en aussie hvis du får sjangsen. Da får du smakt på hvordan de er å ha i hus!

Aussien er absolutt ikke en rase for alle og det er ikke alle som liker å ha en "innpåsliten" hund i hælene hele dagen mens andre syns det er toppers. Noen syns det er et slit å måtte komme seg ut i skog og mark hver dag og la aussien bruke seg til noe fornuftig så den blir sliten i hodet mens andre syns det er toppers! Det er sånn man må finne ut av liksom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...