Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekjøpet går opp og ned..


Gjest

Recommended Posts

  • Svar 216
  • Created
  • Siste svar

Koselig. :) Kan jeg spørre om hvilke oppdrettere du vurderer å kjøpe fra?

Forresten - en hund kan jo fint være hjemme alene åtte timer om dagen selv om det ikke er det ideelle... :)

Hva skal lille krabaten brukes til forresten?

Labbiser er søte dyr, selv om de er litt, ehem..., viltre som unghunder. Men de er jo bra gode også, da.

Lykke til med valpetida!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koselig. ;) Kan jeg spørre om hvilke oppdrettere du vurderer å kjøpe fra?

Forresten - en hund kan jo fint være hjemme alene åtte timer om dagen selv om det ikke er det ideelle... :)

Hva skal lille krabaten brukes til forresten?

Labbiser er søte dyr, selv om de er litt, ehem..., viltre som unghunder. Men de er jo bra gode også, da.

Lykke til med valpetida!

Gjett om jeg kjenner meg igjen der 'a :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ikke noe helt spesifikt jeg har tenkt å bruke hunden til, jeg har heller tenkt å prøve "alt", og se hva hunden selv liker/får til best. Alt fra spor til lydighet til såkalt "hjelpehund" er ting jeg er meget åpen for å prøve, i tillegg til at jeg er svært glad i å gå på fjellet. Dermed blir vel kløv også noe å prøve ut.

De er litt vilter som unghunder? Men er ikke alle hunder det da? hehe :) Jeg hører mange sier det, men jeg mener en labbis er den "perfekte" rase for meg som førstegangs hundeeier, som ønsker en aktiv kamerat i hverdagen som gjerne er ekstra glad i meg på kvelden, og klarer og roe seg ned når vi kommer inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ikke hørt om noen av de tre, men jeg er ikke spesielt bevandret i oppdrettermiljøet på labrador, heller.

Det høres ut som et herlig liv for en labrador, det. :) De er liksom glade for det de får uansett, men det er herlig å både jobbe og gå tur med en labbis, i tillegg til at det er spesielt artig med søksarbeid fordi de aller fleste egner seg svært godt til det. Og skaffer man seg en labrador, får man definitivt "en aktiv kamerat i hverdagen som gjerne er ekstra glad i meg på kvelden, og klarer og roe seg ned når vi kommer inn." :)

Men joda, selvsagt er jo unghund en unghund. Det er bare det at mange som skaffer seg labrador (meg inkludert) har et bilde av en alltid avbalansert og passe rolig hund - men dette lever liksom ikke helt opp til virkeligheten, i alle fall ikke de to første årene. ;) De er glade og ivrige og elsker verden, og er overbevist om at verden elsker dem, sant. Klarer man fra starten av å trene masse kontakt slik at hunden naturlig søker mot deg framfor alle de kule menneskene, er mye gjort tror jeg. Ellers er det veldig greit med søksarbeid så man får kanalisert energien litt - og søksarbeid kan jo være alt fra godbitsøk til bruksspor til feltsøk til blodspor til lavinesøk.

Og altså, alle overlever en labradorunghund, men det hjelper veldig å være forberedt på at den ikke går rett fra "søt valp" til "alltid perfekt avbalansert hund". Og jeg skulle gjerne ønske at noen hadde sagt i fra til meg på forhånd - men både krapylet og jeg overlevde jo, selv om hun til og med sleit med hormonforstyrrelser i tillegg til vanlige unghundfakter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ikke hørt om noen av de tre, men jeg er ikke spesielt bevandret i oppdrettermiljøet på labrador, heller.

Det høres ut som et herlig liv for en labrador, det. :) De er liksom glade for det de får uansett, men det er herlig å både jobbe og gå tur med en labbis, i tillegg til at det er spesielt artig med søksarbeid fordi de aller fleste egner seg svært godt til det. Og skaffer man seg en labrador, får man definitivt "en aktiv kamerat i hverdagen som gjerne er ekstra glad i meg på kvelden, og klarer og roe seg ned når vi kommer inn." :P

Men joda, selvsagt er jo unghund en unghund. Det er bare det at mange som skaffer seg labrador (meg inkludert) har et bilde av en alltid avbalansert og passe rolig hund - men dette lever liksom ikke helt opp til virkeligheten, i alle fall ikke de to første årene. :) De er glade og ivrige og elsker verden, og er overbevist om at verden elsker dem, sant. Klarer man fra starten av å trene masse kontakt slik at hunden naturlig søker mot deg framfor alle de kule menneskene, er mye gjort tror jeg. Ellers er det veldig greit med søksarbeid så man får kanalisert energien litt - og søksarbeid kan jo være alt fra godbitsøk til bruksspor til feltsøk til blodspor til lavinesøk.

Og altså, alle overlever en labradorunghund, men det hjelper veldig å være forberedt på at den ikke går rett fra "søt valp" til "alltid perfekt avbalansert hund". Og jeg skulle gjerne ønske at noen hadde sagt i fra til meg på forhånd - men både krapylet og jeg overlevde jo, selv om hun til og med sleit med hormonforstyrrelser i tillegg til vanlige unghundfakter. :P

Eh..? Er ikke Tinka blitt over fire nå da?? :P;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh..? Er ikke Tinka blitt over fire nå da?? ;):)

Hysj... :) Altså, hun ER jo ikke normal - senest for en halvtime siden snakka jeg med en labradormann som ikke helt trodde på at Tinka ikke var valp.

Dessuten er hun jo avbalansert og voksen sånn utenom når hun er sammen med andre hunder, da... Sovner på Oslo S og NKK Hamar - men sånn har hun jo alltid vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Skjønte hva du mente med farger og sånt ja, kan si meg litt enig. men til tispe hannhund "problemet" hvis man kan det er hva man skal kalle det. Personlig har jeg kun hatt hannhunder, og har vel egentlig vært nokså fornøyd med det. Når vi hadde aussie kunne jeg gjerne tenkt meg en tispe da var hann glefset ol. men til labrador som er kjent for å være en nokså stabil hunderase ville jeg nok gjerne valgt hann. pubertetstiden til hannene kan være slitsom men til gjengjeld slipper du løpetid osv. er ganske fornøyd med å ha labbis hann, når jeg møter tisper med innbilt svangerskap, og livmorsbetennesle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Når det kommer til tispe/hannhund er jeg helt åpen for begge deler, de har jo både sine fordeler og ulemper. De fleste sier jo at tisper er den beste førstegangshunden, men jeg vet nå ikke helt. Tenkte jeg skulle spørre litt om tips her inne, hva folk mener? Man kan jo ende opp med en hannhund som har løpetid året rundt, eller en mer rolig en. Tispene kan jo få hormonforstyrrelser og allskens faenskap i forbindelse med løpetidene, jeg ser jo bare på meg selv hvor forarget og ustabil man blir :angel:

En liten Jason eller en liten Kira. Ikke vet jeg, enda.... :lol:

Huh? :P

Jeg ville vel egentlig valgt tispe, men det er jo meg da. Jeg har begge deler, men Aysha er jo bare halvt labbis da. Nå er jo den andre "delen" hennes golden, så det blir ikke så langt unna. Under løpetiden er det greit å putte på bukse. Ikke noe mer tull enn det. Jaja kanskje du må vaske et par blodflekker, men hvis du putter et bind oppi går det greit (egne hundebind faktisk :P.)

Veldig mange labbis hanner er glad i damer. Og da mener jeg ikke litt glad da er det oppi rumpa og hoppe opp. Jeg synes dette er innmari irriterende da jeg var på hundetreff for noen helger siden hang regelrett Oscar i rumpa på en tispe uten løpetid, og hun nærmet seg ikke løpetid. Uansett hvor mye kjeft han fikk var det rett tilbake. Nå sier jeg ikke at alle er sånn, men jeg har møtt mange labbishanner som elsker tisper litt for mye kanskje :P.

Jeg ville valgt tispe fordi jeg synes det er enklere. Men det kommer jo også an på individ. Synes du burde snakke litt med oppdretteren din om det. H*n har sikkert mye mer grunnlag til å fortelle deg om forskjeller og ulemper mellom kjønnene.

Masse lykke til med en liten brun labbis bolle :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forskjell på de brune og de svarte, utenom fargen?

Mora til venninna mi skulle egentlig ha en brun Lab, men var så vanskelig å få tak i. Nå har hun ei nydelig lita jente. Som er en av tre kjærester til hunden min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt å lese at du har hørt litt hvordan det står til fra oppdrettere..Må love meg å holde meg oppdatert..

Labbiser er å vil alltid være helt nydelige.. Og brune, er jo bare til å smelte av.. Glad på dine vegne med valp...! :)

Synes navnet må bli Troy :kiss: eller Josh :blink: hvis det blir en gutt asså.. hehehe.. Hvis ikke fornavn må det bli skult mellomnavn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

labrador er nydelige. De brune er flotte! Men har lest at de kan være hakket med krevende enn de svarte og gule?

Jeg ville valgt tispe. Rett og slett fordi jeg har inntrykk av at labbis-hanner har mye kjønnsdrift! og det synes jeg høres litt slitsomt ut. så jeg anbefaler tispe :blink: mine besteforeldre har hatt 2 labrador, 1 hanne og 1 tispe. jeg synes tispa hadde det beste gemyttet og var enklest å ha med å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brune labbiser er nydelige :blink: Jeg ville også valgt tispe. Har hannhund og han har "løpetid" hele året. Utrolig opptatt av tisper og umulig å få kontakt med hvis det er en spes. tispe han har satt øynene sine på. Han er flott å trene, men hvis det kommer til lukter som andre hunder har "lagt" i fra seg, kan han være litt vanskelig å ha med å gjøre. Neste hund blir vertfall tispe (og en større rase! :kiss: ) Lykke til uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...