Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går du tur med hunden din?


Lollipopp

Recommended Posts

Vi har mulighet til å variere, ettersom vi bor 2 minutters gange fra skogen og 10 minutters gange fra byen.

Foretrekker helt klart å gå i skogen, ettersom jeg nyter å ha hunden løs de månedene det er lov.

På vinteren, når det er mørkt og for mye snø i skauen, går vi som regel tur på en golfbane som ligger ti minutter unna, der det kjøres opp ei lita lysløype-sløyfe ingen ski-racere bruker. Det er stort sett hundefolk som trasker der vinterstid.

Prøver likevel å få til en tur i byen i løpet av uka, da jeg tror hunden har godt av å skifte litt miljø og bli utfordret på den måten. Men 3 av 4 turer foregår nok i "landlige" miljøer ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går nesten utelukkende bare i skogen. Vi har "vårt egent sted" der vi treffer nesten aldri folk. Trur sist jeg traff en annen hund der var for 2.5 år siden... En og annen gang kan vi gå noen smårunder her i omeget, enten i en park, langs Glomma eller ved Tunevannet. Enten løper hundene mine løse, eller så går de i sele og trekker.

Er det snø, så går vi på jordet ved siden av her. Men i disse dager så blir det ikke så mange turer der akkurat. Men topp trening for hundene å løpe i dyp snø da.

Favorittplassen her er i skogen, og hatstedet er i byen. Vida klarer utmerket å gå tur i byen. Hu er nok bedre sosialisert på slikt der hu kom fra enn hva jeg gjør med mine. Jeg hater byen maximalt, og det gjør Nirm også forståelig nok. Prøver å ta oss sammen en gang i året og tenker at NÅ MÅ jeg trene på at han skal kunne gå tur der og. Og etter en tur så er både jeg og hunden enig at det blir lenge til neste gang. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer mye an på årstidene hvor jeg går tur med hunden. Om vinteren når det er mye snø går vi ofte på ski etter skuterløyper eller i fjæra, men størstparten av turene går langs gangveien. Ikke noe jeg trives med, men med en liten hund som kaver når det kommer litt(10-15cm) snø, så har jeg ikke andre valg. Om sommeren, våren og høsten derimot skal det mye til for at vi går langs gangfeltet eller veien. Har tilgang til skog rett rundt huset, så da bruker vi jo selvfølgelig den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor landlig til med 1 min te fjæra og 30 sek til skogen og jordet. Så vi går der det passer, i det siste har det blitt fjæra først, også går vi runden og havner i skogen. Akkurat passe langt for en valp. Springer løs og går der det passer henne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småturene er båndturer rundt i området her. (Det kalles kanskje villastrøk...). Ellers prøver jeg å få til èn tur med frislepp og /eller trening hver dag. Ikke alltid så lett når det er stupmørkt før jeg kommer fra jobb, men nå går det mot lysere tider. ;) I går gikk vi i skogen (den "sonenturen") fra halv fem til halv syv. Kjempekoselig og litt skummelt å gå tur med bare måneskinn som lyskilde! Ikke noe er farlig når man har følge. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor rett ved den noe stressende Bogstadveien, så vi flykter ofte opp til Sognsvann når vi har muligheten. Men siden Sognsvann nå er en eneste stor skøytebane både på land og på vann, holder vi oss mest til Stensparken og Frognerparken.

Jeg gleder meg veldig til neste helg, for da reiser vi til sambos foreldre utenfor Kongsvinger. Der ligger jordene og Glomma og bare venter på oss :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det varierer veldig. Skogen er en god favoritt, og vi har mange skoger å velge mellom. Ellers er jordene populære. Noen ganger rusler vi langs fortauene og rundt omkring i nabolaget, og andre ganger drar vi til byen for å gå tur, eller kankje til stranda. Tulla går ofte løs, men det er ikke alltid hun utnytter det like mye.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her søker vi oss til skogen så fort vi kan. Bikkja må jo få løpe løs må vite! Og jeg trives mye bedre der enn i sentrum. Men en sjelden gang i blandt tusler vi opp her også da. Vi bor liksom i sentrum, og må ta bil for å komme til skogen, så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går på jorder og i skogen. Er heldig og kan slippe de løse 50 meter fra huset, og da kan de begge løpe villmann til vi kommer hjem igjen. Nå når Kokos er operert blir det turer rundt i nabolaget med Kokos og hun slippes løs på en fotballbane ovenfor der vi bor. Blondie får skogstur/jordetur istedet. Så jeg gleder meg til å heller gå en lengre tur med de begge igjen. I byen går vi dessverre altfor sjeldent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skogen er storfavoritt ja,men liker den best om sommeren når jeg kan gå langt inni og rote rundt helt for meg selv,utenfor turløyper. Ellers har vi noen andre steder med mye jorder og enger vi drar til også,hvor det er supert for hunden å løpe løs. Småturene tar vi stort sett i byen,for vi må kjøre for å komme til favorittplassene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går tur med hunden min i fjellet og utenom veier til kveldstur. Jeg pleier å finne gode veier han kan løpe fritt så mye som mulig. Prøver å gå tur i fjellet så mye som mulig, men viss ikke blir det en tur utenom veier til kveldstur :P

Mitt favoritt sted er et sted i fjellet som heter "hagane". Hunden løper fritt hele tiden, og jeg trenger ikke uroe meg for biler eller andre dyr som kommer :P Arwen elsker dette stedet, og det er gåavstand fra huset mitt :lol: Pleier å ta med leker/freesbe til å leke med, og tar en del søk og rundering der siden det er perfekt med trær og steiner.

Jeg liker også veldig godt hytta vår. Den er blitt flittig brukt i det siste:) Pleier å gå der med venner som har hund, og det elsker hundene. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går tur med hunden min for det meste i skogen. Der liker hun seg veldig godt. Jeg går og ofte ute i frie områder, hvor hun kan springe, på bøer, enger eller den slags.

ps: når jeg går på tur med Kaiza har jeg hun aldri i bånd, hvis det ikke er båndtvang, eller dyr der da. Hun liker best å springe fritt;) men jeg har alltid båndet med, i tilfelle vi møter andre hunder eller mennesker. Selv om det er ytterst sjelden siden vi bor på landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor ganske landlig til, så det blir mange turer i skog og mark, over jorder og langs elva. Det siste er nok favorittturen til mine to jenter for da er de løse hele tiden og de er mye interesant å utforske! Men vi tar også turer i mere tettbygd strøk, er f.eks akkurat kommet inn etter en times tur sammen med en venninde, (hun "låner" den ene hunden min når vi går turer), og idag gikk vi altså i mere sentrale områder. Det synes også hundene er spennende, mange folk som vi kjenner og som vil hilse, og kanskje også noen hundevenner. Men i byen har de aldri vært, det er nemlig 6mil unna (Oslo) mens det er fem minutter til skogen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går egentlig tur overalt vi - fra skog og mark, enten det er de øde turene eller det er de sosiale, og til parkturer og til rene spasere i byen-turer.

Mine hunder liker å gå nye steder, det er spennende og interessant - og samtidig liker de sine "faste" favorittsteder. Så vi gjør det meste vi :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til hverdags er det mest tur i skogen og litt på fortau.

Er flittig bruker av hodelykt eller lysløypa nå på møketiden. Hender vi jogger noen runder rundt her på fortauet, men vi foretrekker skogen.

I helgene er det enten skog ( tur ) eller jakt/trening på fjellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går for det meste i skogen og på jorder. har skogen rett bak huset. Og da går hundene alltid løse.

Men på kveldene rusler jeg rundt i nabolaget. Vi går også litt i byen om jeg skal på møte og sånn, har med hundene veldig ofte om jeg ikke skal noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir mye labbing i villastrøket der vi bor, prøver å variere løypa litt da. Av og til tar vi avstikkere gjennom en liten skog eller ned til sjøen. Noen ganger (ganske lenge siden nå :lol: ) går vi en skikkelig markatur.

Det finnes en tråd der folk la ut bilder av sine daglige turområder, den ligger her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt forskjellig.

Yndlingsturplassen er i fjellet :lol: , siden der er vi aldri.

Men jeg pleier å gå/sykle faste ruter. Blir som regel litt vanlig kjdelig vei i starten, så sykler vi kanskje ned til en skog eller noe. Så hender det vi drar til stranda av og til, men det er så langt borte, så vi må kjøre bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går opp til Gaustadskogen. Det er ca. 10 min å gå. Men vi går som regel ikke på de mest brukte stiene, for der er det ofte mange mennesker. Og vi liker å tusle for oss selv :lol:

Vi trener en del i Frognerparken. Både lydighet og agility. Det tar ca. 20-25 min å gå dit herifra, så det er et godt brukt tur alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...