Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går du tur med hunden din?


Lollipopp

Recommended Posts

Vi har mulighet til å variere, ettersom vi bor 2 minutters gange fra skogen og 10 minutters gange fra byen.

Foretrekker helt klart å gå i skogen, ettersom jeg nyter å ha hunden løs de månedene det er lov.

På vinteren, når det er mørkt og for mye snø i skauen, går vi som regel tur på en golfbane som ligger ti minutter unna, der det kjøres opp ei lita lysløype-sløyfe ingen ski-racere bruker. Det er stort sett hundefolk som trasker der vinterstid.

Prøver likevel å få til en tur i byen i løpet av uka, da jeg tror hunden har godt av å skifte litt miljø og bli utfordret på den måten. Men 3 av 4 turer foregår nok i "landlige" miljøer ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går nesten utelukkende bare i skogen. Vi har "vårt egent sted" der vi treffer nesten aldri folk. Trur sist jeg traff en annen hund der var for 2.5 år siden... En og annen gang kan vi gå noen smårunder her i omeget, enten i en park, langs Glomma eller ved Tunevannet. Enten løper hundene mine løse, eller så går de i sele og trekker.

Er det snø, så går vi på jordet ved siden av her. Men i disse dager så blir det ikke så mange turer der akkurat. Men topp trening for hundene å løpe i dyp snø da.

Favorittplassen her er i skogen, og hatstedet er i byen. Vida klarer utmerket å gå tur i byen. Hu er nok bedre sosialisert på slikt der hu kom fra enn hva jeg gjør med mine. Jeg hater byen maximalt, og det gjør Nirm også forståelig nok. Prøver å ta oss sammen en gang i året og tenker at NÅ MÅ jeg trene på at han skal kunne gå tur der og. Og etter en tur så er både jeg og hunden enig at det blir lenge til neste gang. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer mye an på årstidene hvor jeg går tur med hunden. Om vinteren når det er mye snø går vi ofte på ski etter skuterløyper eller i fjæra, men størstparten av turene går langs gangveien. Ikke noe jeg trives med, men med en liten hund som kaver når det kommer litt(10-15cm) snø, så har jeg ikke andre valg. Om sommeren, våren og høsten derimot skal det mye til for at vi går langs gangfeltet eller veien. Har tilgang til skog rett rundt huset, så da bruker vi jo selvfølgelig den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor landlig til med 1 min te fjæra og 30 sek til skogen og jordet. Så vi går der det passer, i det siste har det blitt fjæra først, også går vi runden og havner i skogen. Akkurat passe langt for en valp. Springer løs og går der det passer henne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småturene er båndturer rundt i området her. (Det kalles kanskje villastrøk...). Ellers prøver jeg å få til èn tur med frislepp og /eller trening hver dag. Ikke alltid så lett når det er stupmørkt før jeg kommer fra jobb, men nå går det mot lysere tider. ;) I går gikk vi i skogen (den "sonenturen") fra halv fem til halv syv. Kjempekoselig og litt skummelt å gå tur med bare måneskinn som lyskilde! Ikke noe er farlig når man har følge. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor rett ved den noe stressende Bogstadveien, så vi flykter ofte opp til Sognsvann når vi har muligheten. Men siden Sognsvann nå er en eneste stor skøytebane både på land og på vann, holder vi oss mest til Stensparken og Frognerparken.

Jeg gleder meg veldig til neste helg, for da reiser vi til sambos foreldre utenfor Kongsvinger. Der ligger jordene og Glomma og bare venter på oss :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det varierer veldig. Skogen er en god favoritt, og vi har mange skoger å velge mellom. Ellers er jordene populære. Noen ganger rusler vi langs fortauene og rundt omkring i nabolaget, og andre ganger drar vi til byen for å gå tur, eller kankje til stranda. Tulla går ofte løs, men det er ikke alltid hun utnytter det like mye.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her søker vi oss til skogen så fort vi kan. Bikkja må jo få løpe løs må vite! Og jeg trives mye bedre der enn i sentrum. Men en sjelden gang i blandt tusler vi opp her også da. Vi bor liksom i sentrum, og må ta bil for å komme til skogen, så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går på jorder og i skogen. Er heldig og kan slippe de løse 50 meter fra huset, og da kan de begge løpe villmann til vi kommer hjem igjen. Nå når Kokos er operert blir det turer rundt i nabolaget med Kokos og hun slippes løs på en fotballbane ovenfor der vi bor. Blondie får skogstur/jordetur istedet. Så jeg gleder meg til å heller gå en lengre tur med de begge igjen. I byen går vi dessverre altfor sjeldent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skogen er storfavoritt ja,men liker den best om sommeren når jeg kan gå langt inni og rote rundt helt for meg selv,utenfor turløyper. Ellers har vi noen andre steder med mye jorder og enger vi drar til også,hvor det er supert for hunden å løpe løs. Småturene tar vi stort sett i byen,for vi må kjøre for å komme til favorittplassene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går tur med hunden min i fjellet og utenom veier til kveldstur. Jeg pleier å finne gode veier han kan løpe fritt så mye som mulig. Prøver å gå tur i fjellet så mye som mulig, men viss ikke blir det en tur utenom veier til kveldstur :P

Mitt favoritt sted er et sted i fjellet som heter "hagane". Hunden løper fritt hele tiden, og jeg trenger ikke uroe meg for biler eller andre dyr som kommer :P Arwen elsker dette stedet, og det er gåavstand fra huset mitt :lol: Pleier å ta med leker/freesbe til å leke med, og tar en del søk og rundering der siden det er perfekt med trær og steiner.

Jeg liker også veldig godt hytta vår. Den er blitt flittig brukt i det siste:) Pleier å gå der med venner som har hund, og det elsker hundene. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går tur med hunden min for det meste i skogen. Der liker hun seg veldig godt. Jeg går og ofte ute i frie områder, hvor hun kan springe, på bøer, enger eller den slags.

ps: når jeg går på tur med Kaiza har jeg hun aldri i bånd, hvis det ikke er båndtvang, eller dyr der da. Hun liker best å springe fritt;) men jeg har alltid båndet med, i tilfelle vi møter andre hunder eller mennesker. Selv om det er ytterst sjelden siden vi bor på landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor ganske landlig til, så det blir mange turer i skog og mark, over jorder og langs elva. Det siste er nok favorittturen til mine to jenter for da er de løse hele tiden og de er mye interesant å utforske! Men vi tar også turer i mere tettbygd strøk, er f.eks akkurat kommet inn etter en times tur sammen med en venninde, (hun "låner" den ene hunden min når vi går turer), og idag gikk vi altså i mere sentrale områder. Det synes også hundene er spennende, mange folk som vi kjenner og som vil hilse, og kanskje også noen hundevenner. Men i byen har de aldri vært, det er nemlig 6mil unna (Oslo) mens det er fem minutter til skogen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går egentlig tur overalt vi - fra skog og mark, enten det er de øde turene eller det er de sosiale, og til parkturer og til rene spasere i byen-turer.

Mine hunder liker å gå nye steder, det er spennende og interessant - og samtidig liker de sine "faste" favorittsteder. Så vi gjør det meste vi :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til hverdags er det mest tur i skogen og litt på fortau.

Er flittig bruker av hodelykt eller lysløypa nå på møketiden. Hender vi jogger noen runder rundt her på fortauet, men vi foretrekker skogen.

I helgene er det enten skog ( tur ) eller jakt/trening på fjellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går for det meste i skogen og på jorder. har skogen rett bak huset. Og da går hundene alltid løse.

Men på kveldene rusler jeg rundt i nabolaget. Vi går også litt i byen om jeg skal på møte og sånn, har med hundene veldig ofte om jeg ikke skal noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir mye labbing i villastrøket der vi bor, prøver å variere løypa litt da. Av og til tar vi avstikkere gjennom en liten skog eller ned til sjøen. Noen ganger (ganske lenge siden nå :lol: ) går vi en skikkelig markatur.

Det finnes en tråd der folk la ut bilder av sine daglige turområder, den ligger her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt forskjellig.

Yndlingsturplassen er i fjellet :lol: , siden der er vi aldri.

Men jeg pleier å gå/sykle faste ruter. Blir som regel litt vanlig kjdelig vei i starten, så sykler vi kanskje ned til en skog eller noe. Så hender det vi drar til stranda av og til, men det er så langt borte, så vi må kjøre bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går opp til Gaustadskogen. Det er ca. 10 min å gå. Men vi går som regel ikke på de mest brukte stiene, for der er det ofte mange mennesker. Og vi liker å tusle for oss selv :lol:

Vi trener en del i Frognerparken. Både lydighet og agility. Det tar ca. 20-25 min å gå dit herifra, så det er et godt brukt tur alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...