Gå til innhold
Hundesonen.no

Yrket ditt og hundetrening


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg hørte en erfaren hundetrener snakke om at man kunne tydelig se forskjeller på hvordan folk trente hundene sine ut ifra yrket dem hadde. Personen sa at de beste hundetrenerne var håndtverkere og den type praktiske yrker, mens de dårligste var pedagoger, advokater osv. Det var et klart skille mellom disse som gikk igjen ofte.

Klart, yrket kan si mye om personen og personens egenskaper, og jeg syns ikke denne påstanden var helt på jordet heller.

Hva tror du? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den "erfarne" hundetreneren tror jeg har hodet fullt av fordommer...

Hehe! :rolleyes: Det tenkte jeg også.. Og at jeg selv også har fordommer.. Tenkte nemlig at håndverkere hørtes mer ut som typen folk som drev med tradisjonell trening som det så fint kalles, og at det i mine øyne ikke alltid er det beste. Summa summarium: både jeg og den erfarne hundetreneren er fulle av fordommer, og jeg tror ikke det er hold i noen av påstandene, verken hans eller mine i denne saken. (Hadde forresten vært utrolig morsomt å vite hvilken måte han trente på...) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller kanskje han selv var tidligere håndverker? :rolleyes:

Vet om en kommersiell hundeskoler der grunnleggeren har håndverkerbakgrunn, selv om det ikke fremkommer på selvpresentasjonen!

Noen av de bedre og nyere hundetrenerne HAR nettopp akademisk bakgrunn. Kanskje fordi de valgte å skaffe seg mer kunnskaper etter at de ble bitt av hundeinteressen, det vites ikke.

http://www.svartbergs.se/omoss.html

Noe annet er det at noen mennesker, uansett utdannelse, ikke er så flinke til å høre etter og tilegne seg nye kunnskaper og lytte til andre. Min lille personlige erfaring var at det kunne like gjerne være en lege som en bilmekaniker eller håndverker, for å si det slik; det kom litt an på holdningen til individet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de beste instruktørene jeg har hatt på kurs (Canis) var lærer. Hun hadde tydeligvis lært noe om å lære fra seg, å motivere og å behandle alle deltakerne på en tålmodig og vennlig måte. Dessuten var hun veldig ryddig og grundig. Men selvsagt kan gode instruktør ha alle mulige slags yrkesbakgrunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke personlige egenskaper som gjør at vi velger et bestemt yrke da?

En pleier feks må være omsorgsfull, myk og vennlig og like å ta vare på personer, og dette kan jo godt gjenspeile seg i hundeholdet/treningen? Et yrke kan si mye om oss som personer. (snakker litt om de som har klare valg og mål, ikke de som vigler mellom kassa på rimi og vasker for ISS)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Jeg er vernepleier og har som jobb å lære andre å klare seg selv, eller rettere, klare selv. Når du står i en situasjon med en voksen mann som slår, spytter og lugger, er det ikke så mye "nærhet og varme" å se. Men det å tørre å stå i situasjoner du egentlig er redd for og ha et pedagogisk verktøy til å hjelpe noen å finne alternative strategier for å utrykke misnøye, frustrasjon, eller kanskje å si fra at man er tørst eller skal på do, er både spennende og utfordrende. Og noen ganger er det ganske mange paralleller til å trene hund. Vi lærer jo etter de samme prinsipper. For øvrig syns jeg det er ganske mange flinke og tydelige drosjesjåfører og ganske mange veike og tafatte pedagoger. Det fins vel folk av alle slag i alle yrkesgrupper. Pedagoger også.

EDIT: Jeg ble skikkelig furten på denne hundetreneren. Hils han fra pedagogen og kall ham en fordomsfull dust. På en pedagogisk måte, da. Eller som en håndverker. Se om han merker forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda :unsure: Jeg må være en svært så variabel hundetrener.... Jeg er høyskoleutdannet innen kunst og design og i årene jeg har hatt hund har jeg jobbet som: avdelingsleder i veskebutikk, barnehageassistent, butikkmedarbeider, baker (ja, jeg vet, jeg kan ikke koke ris en gang :) ), selger innen byggevarebransjen og til sist jobber jeg som varebestiller/disponent i nordens største byggvarehus. Jeg er omringet av håndtverkere dagen lang og har mye "hands on" jobbing rundt i varehuset så da har jeg muligens blitt litt flinkere ? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som pleier mente jeg sykepleier, eldrepeleier, omsorgsarbeider etc. De som jobber med svake.

Uansett så ble hele greia sagt med et snev av humor, litt sånn at personen har lagt merke til et sammentreff med folk og yrker, at man ser det igjen på visse typer mennesker. Så det var nok ikke noe vondt ment, men samtidig litt interessant å tenke på. :) Jeg tror det kan ha litt å si, for man må ha visse egenskaper i spesielle yrker, og disse egenskapene gjenspeiler seg jo også i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi! Hva skal man si om sånne som meg som jobber i bar da? Kan man trekke sammenligning mellom å behandle fulle folk, og hunder. Det ringler en bjelle om lokking og luring her :) Positiv forsterking virker absolutt best på jobb ihvertfall. Blir mer tips av det. :)

Jeg kjenner ikke så mange håndtverkere som er så flinke med hunder nei. Samtidig så vet jeg om lærere som ikke er flinke med unger heller. Men jeg kjenner enkelte i mange forskjellige yrker som er flinke med begge deler.

De som har utmerket seg hos meg som de beste hundetrenere er faktisk folk som er hjemmeværende, trygdet eller slikt. Masse tid og tålmodighet der er mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel kanskje tro at det ikke er noen bakdel å være en smule praktisk anlagt liksom, selv om det kanskje har mindre med yrkesvalg å gjøre.... (selv om det sjelden holder å være teoretiker om man er håndverker).

Om man har en smule praktisk sans, synes jeg man ofte kommer lenger i de fleste sammenhenger enn de som er teoretikere til sin hals, jeg tror vel det kommer godt med i hundetrening også...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundetrening er for meg en intellektuell utfordring som jeg egentlig ikke føler så voldsomt behov for etter en lang dag på jobb (ja, jeg er akademiker, og har sluttet å skjemmes over det). Joda, hundene mine får både fysisk og mental stimulans, men kanskje ikke av den sorten som krever så mye fokus fra min side. Gjør det meg til en dårlig hundetrener? Sikkert. Bryr det meg så veldig? Nei. Hadde det vært annerledes om jeg hadde en mer praktisk jobb? Har ikke peiling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann, jeg er "støttepedagog" men mangler litt utdannelse for å egentlig inneha tittelen. Jeg må jo være håpløs. :)

Det høres ut som sånn typisk tradisjonell hundetrener med masse fordommer mot dem som kan litt læringsteori og praktisk pedagogikk. Men hey, jeg har fordommer mot dem jeg, så hvorfor kan ikke de ha fordommer mot meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundetrening er for meg en intellektuell utfordring som jeg egentlig ikke føler så voldsomt behov for etter en lang dag på jobb (ja, jeg er akademiker, og har sluttet å skjemmes over det). Joda, hundene mine får både fysisk og mental stimulans, men kanskje ikke av den sorten som krever så mye fokus fra min side. Gjør det meg til en dårlig hundetrener? Sikkert. Bryr det meg så veldig? Nei. Hadde det vært annerledes om jeg hadde en mer praktisk jobb? Har ikke peiling.

Tror ikke du er noe dårlig hundeeier.

Jeg, for eksempel, trener spor med hundene mine. Da får jeg noen, som oftest kjæresten min til å holde hundene, og jeg stikker og gjemmer meg. Trener spor kun når det er mørkt. Synes dette er gøyest :)

Ikke så anstrengende for meg å sitte bortgjemt i en busk i ett eller annet hjørne på et stort jorde.

Har ingen spesiell utdannelse, går fortsatt på vid.gående skole.

Men jeg har da to flotte hunder, så oppdragelse mangler det ikke på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette var en spennende tråd. jeg ser for meg snekkere som robuste , rolige mennesker . er man fysisk sterk øker også selvtilliten.har man selvtillit så føler en lite trang til å hevde seg ,da blir det lite av hysteri og masing. kanskje hundene ser på dette som en god og sterk leder og lar seg derfor lede lettere? ( bare en tankerekke) nå vet jeg at de fleste i sykepleien er sterke og rolige også..... så dette ble en snedig teori gitt... hm

selv har jeg jobbet med trav nesten hele livet men er nå storbilsjåfør

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...