Gå til innhold
Hundesonen.no

Yrket ditt og hundetrening


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hørte en erfaren hundetrener snakke om at man kunne tydelig se forskjeller på hvordan folk trente hundene sine ut ifra yrket dem hadde. Personen sa at de beste hundetrenerne var håndtverkere og den type praktiske yrker, mens de dårligste var pedagoger, advokater osv. Det var et klart skille mellom disse som gikk igjen ofte.

Klart, yrket kan si mye om personen og personens egenskaper, og jeg syns ikke denne påstanden var helt på jordet heller.

Hva tror du? :D

Skrevet
Den "erfarne" hundetreneren tror jeg har hodet fullt av fordommer...

Hehe! :rolleyes: Det tenkte jeg også.. Og at jeg selv også har fordommer.. Tenkte nemlig at håndverkere hørtes mer ut som typen folk som drev med tradisjonell trening som det så fint kalles, og at det i mine øyne ikke alltid er det beste. Summa summarium: både jeg og den erfarne hundetreneren er fulle av fordommer, og jeg tror ikke det er hold i noen av påstandene, verken hans eller mine i denne saken. (Hadde forresten vært utrolig morsomt å vite hvilken måte han trente på...) :D

Skrevet

Eller kanskje han selv var tidligere håndverker? :rolleyes:

Vet om en kommersiell hundeskoler der grunnleggeren har håndverkerbakgrunn, selv om det ikke fremkommer på selvpresentasjonen!

Noen av de bedre og nyere hundetrenerne HAR nettopp akademisk bakgrunn. Kanskje fordi de valgte å skaffe seg mer kunnskaper etter at de ble bitt av hundeinteressen, det vites ikke.

http://www.svartbergs.se/omoss.html

Noe annet er det at noen mennesker, uansett utdannelse, ikke er så flinke til å høre etter og tilegne seg nye kunnskaper og lytte til andre. Min lille personlige erfaring var at det kunne like gjerne være en lege som en bilmekaniker eller håndverker, for å si det slik; det kom litt an på holdningen til individet.

Skrevet

En av de beste instruktørene jeg har hatt på kurs (Canis) var lærer. Hun hadde tydeligvis lært noe om å lære fra seg, å motivere og å behandle alle deltakerne på en tålmodig og vennlig måte. Dessuten var hun veldig ryddig og grundig. Men selvsagt kan gode instruktør ha alle mulige slags yrkesbakgrunner.

Skrevet

Søren, jeg som valgte læreryrket bare pga, bikkja! :D

Tror nok det er personlige egenskaper, ikke yrket en har, som avgjør hvor god hundetrener en er.

Skrevet

Men er det ikke personlige egenskaper som gjør at vi velger et bestemt yrke da?

En pleier feks må være omsorgsfull, myk og vennlig og like å ta vare på personer, og dette kan jo godt gjenspeile seg i hundeholdet/treningen? Et yrke kan si mye om oss som personer. (snakker litt om de som har klare valg og mål, ikke de som vigler mellom kassa på rimi og vasker for ISS)

Skrevet

Hæ? Jeg er vernepleier og har som jobb å lære andre å klare seg selv, eller rettere, klare selv. Når du står i en situasjon med en voksen mann som slår, spytter og lugger, er det ikke så mye "nærhet og varme" å se. Men det å tørre å stå i situasjoner du egentlig er redd for og ha et pedagogisk verktøy til å hjelpe noen å finne alternative strategier for å utrykke misnøye, frustrasjon, eller kanskje å si fra at man er tørst eller skal på do, er både spennende og utfordrende. Og noen ganger er det ganske mange paralleller til å trene hund. Vi lærer jo etter de samme prinsipper. For øvrig syns jeg det er ganske mange flinke og tydelige drosjesjåfører og ganske mange veike og tafatte pedagoger. Det fins vel folk av alle slag i alle yrkesgrupper. Pedagoger også.

EDIT: Jeg ble skikkelig furten på denne hundetreneren. Hils han fra pedagogen og kall ham en fordomsfull dust. På en pedagogisk måte, da. Eller som en håndverker. Se om han merker forskjell.

Skrevet

Uffda :unsure: Jeg må være en svært så variabel hundetrener.... Jeg er høyskoleutdannet innen kunst og design og i årene jeg har hatt hund har jeg jobbet som: avdelingsleder i veskebutikk, barnehageassistent, butikkmedarbeider, baker (ja, jeg vet, jeg kan ikke koke ris en gang :) ), selger innen byggevarebransjen og til sist jobber jeg som varebestiller/disponent i nordens største byggvarehus. Jeg er omringet av håndtverkere dagen lang og har mye "hands on" jobbing rundt i varehuset så da har jeg muligens blitt litt flinkere ? :)

Skrevet

Som pleier mente jeg sykepleier, eldrepeleier, omsorgsarbeider etc. De som jobber med svake.

Uansett så ble hele greia sagt med et snev av humor, litt sånn at personen har lagt merke til et sammentreff med folk og yrker, at man ser det igjen på visse typer mennesker. Så det var nok ikke noe vondt ment, men samtidig litt interessant å tenke på. :) Jeg tror det kan ha litt å si, for man må ha visse egenskaper i spesielle yrker, og disse egenskapene gjenspeiler seg jo også i hverdagen.

Skrevet

Hihi! Hva skal man si om sånne som meg som jobber i bar da? Kan man trekke sammenligning mellom å behandle fulle folk, og hunder. Det ringler en bjelle om lokking og luring her :) Positiv forsterking virker absolutt best på jobb ihvertfall. Blir mer tips av det. :)

Jeg kjenner ikke så mange håndtverkere som er så flinke med hunder nei. Samtidig så vet jeg om lærere som ikke er flinke med unger heller. Men jeg kjenner enkelte i mange forskjellige yrker som er flinke med begge deler.

De som har utmerket seg hos meg som de beste hundetrenere er faktisk folk som er hjemmeværende, trygdet eller slikt. Masse tid og tålmodighet der er mitt inntrykk.

Skrevet

Jeg vil vel kanskje tro at det ikke er noen bakdel å være en smule praktisk anlagt liksom, selv om det kanskje har mindre med yrkesvalg å gjøre.... (selv om det sjelden holder å være teoretiker om man er håndverker).

Om man har en smule praktisk sans, synes jeg man ofte kommer lenger i de fleste sammenhenger enn de som er teoretikere til sin hals, jeg tror vel det kommer godt med i hundetrening også...?

Skrevet

Hundetrening er for meg en intellektuell utfordring som jeg egentlig ikke føler så voldsomt behov for etter en lang dag på jobb (ja, jeg er akademiker, og har sluttet å skjemmes over det). Joda, hundene mine får både fysisk og mental stimulans, men kanskje ikke av den sorten som krever så mye fokus fra min side. Gjør det meg til en dårlig hundetrener? Sikkert. Bryr det meg så veldig? Nei. Hadde det vært annerledes om jeg hadde en mer praktisk jobb? Har ikke peiling.

Skrevet

Oisann, jeg er "støttepedagog" men mangler litt utdannelse for å egentlig inneha tittelen. Jeg må jo være håpløs. :)

Det høres ut som sånn typisk tradisjonell hundetrener med masse fordommer mot dem som kan litt læringsteori og praktisk pedagogikk. Men hey, jeg har fordommer mot dem jeg, så hvorfor kan ikke de ha fordommer mot meg. :)

Skrevet

Hehe, jeg kjenner ei som er lærer, og hun sier at hun er mye bedre på jobb nå etter hun har fått hund :icon_redface: Litt omvendt da: :lol:

Skrevet
Hundetrening er for meg en intellektuell utfordring som jeg egentlig ikke føler så voldsomt behov for etter en lang dag på jobb (ja, jeg er akademiker, og har sluttet å skjemmes over det). Joda, hundene mine får både fysisk og mental stimulans, men kanskje ikke av den sorten som krever så mye fokus fra min side. Gjør det meg til en dårlig hundetrener? Sikkert. Bryr det meg så veldig? Nei. Hadde det vært annerledes om jeg hadde en mer praktisk jobb? Har ikke peiling.

Tror ikke du er noe dårlig hundeeier.

Jeg, for eksempel, trener spor med hundene mine. Da får jeg noen, som oftest kjæresten min til å holde hundene, og jeg stikker og gjemmer meg. Trener spor kun når det er mørkt. Synes dette er gøyest :)

Ikke så anstrengende for meg å sitte bortgjemt i en busk i ett eller annet hjørne på et stort jorde.

Har ingen spesiell utdannelse, går fortsatt på vid.gående skole.

Men jeg har da to flotte hunder, så oppdragelse mangler det ikke på...

Skrevet

Moren min er lærer og spesialpedagog, noe som helt tydelig vises i måten å takle hund på i alle fall.. :)

Mye interessant lesning forøvrig.

Skrevet

dette var en spennende tråd. jeg ser for meg snekkere som robuste , rolige mennesker . er man fysisk sterk øker også selvtilliten.har man selvtillit så føler en lite trang til å hevde seg ,da blir det lite av hysteri og masing. kanskje hundene ser på dette som en god og sterk leder og lar seg derfor lede lettere? ( bare en tankerekke) nå vet jeg at de fleste i sykepleien er sterke og rolige også..... så dette ble en snedig teori gitt... hm

selv har jeg jobbet med trav nesten hele livet men er nå storbilsjåfør

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...