Gå til innhold
Hundesonen.no

Yrket ditt og hundetrening


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg hørte en erfaren hundetrener snakke om at man kunne tydelig se forskjeller på hvordan folk trente hundene sine ut ifra yrket dem hadde. Personen sa at de beste hundetrenerne var håndtverkere og den type praktiske yrker, mens de dårligste var pedagoger, advokater osv. Det var et klart skille mellom disse som gikk igjen ofte.

Klart, yrket kan si mye om personen og personens egenskaper, og jeg syns ikke denne påstanden var helt på jordet heller.

Hva tror du? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den "erfarne" hundetreneren tror jeg har hodet fullt av fordommer...

Hehe! :rolleyes: Det tenkte jeg også.. Og at jeg selv også har fordommer.. Tenkte nemlig at håndverkere hørtes mer ut som typen folk som drev med tradisjonell trening som det så fint kalles, og at det i mine øyne ikke alltid er det beste. Summa summarium: både jeg og den erfarne hundetreneren er fulle av fordommer, og jeg tror ikke det er hold i noen av påstandene, verken hans eller mine i denne saken. (Hadde forresten vært utrolig morsomt å vite hvilken måte han trente på...) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller kanskje han selv var tidligere håndverker? :rolleyes:

Vet om en kommersiell hundeskoler der grunnleggeren har håndverkerbakgrunn, selv om det ikke fremkommer på selvpresentasjonen!

Noen av de bedre og nyere hundetrenerne HAR nettopp akademisk bakgrunn. Kanskje fordi de valgte å skaffe seg mer kunnskaper etter at de ble bitt av hundeinteressen, det vites ikke.

http://www.svartbergs.se/omoss.html

Noe annet er det at noen mennesker, uansett utdannelse, ikke er så flinke til å høre etter og tilegne seg nye kunnskaper og lytte til andre. Min lille personlige erfaring var at det kunne like gjerne være en lege som en bilmekaniker eller håndverker, for å si det slik; det kom litt an på holdningen til individet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de beste instruktørene jeg har hatt på kurs (Canis) var lærer. Hun hadde tydeligvis lært noe om å lære fra seg, å motivere og å behandle alle deltakerne på en tålmodig og vennlig måte. Dessuten var hun veldig ryddig og grundig. Men selvsagt kan gode instruktør ha alle mulige slags yrkesbakgrunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke personlige egenskaper som gjør at vi velger et bestemt yrke da?

En pleier feks må være omsorgsfull, myk og vennlig og like å ta vare på personer, og dette kan jo godt gjenspeile seg i hundeholdet/treningen? Et yrke kan si mye om oss som personer. (snakker litt om de som har klare valg og mål, ikke de som vigler mellom kassa på rimi og vasker for ISS)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Jeg er vernepleier og har som jobb å lære andre å klare seg selv, eller rettere, klare selv. Når du står i en situasjon med en voksen mann som slår, spytter og lugger, er det ikke så mye "nærhet og varme" å se. Men det å tørre å stå i situasjoner du egentlig er redd for og ha et pedagogisk verktøy til å hjelpe noen å finne alternative strategier for å utrykke misnøye, frustrasjon, eller kanskje å si fra at man er tørst eller skal på do, er både spennende og utfordrende. Og noen ganger er det ganske mange paralleller til å trene hund. Vi lærer jo etter de samme prinsipper. For øvrig syns jeg det er ganske mange flinke og tydelige drosjesjåfører og ganske mange veike og tafatte pedagoger. Det fins vel folk av alle slag i alle yrkesgrupper. Pedagoger også.

EDIT: Jeg ble skikkelig furten på denne hundetreneren. Hils han fra pedagogen og kall ham en fordomsfull dust. På en pedagogisk måte, da. Eller som en håndverker. Se om han merker forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda :unsure: Jeg må være en svært så variabel hundetrener.... Jeg er høyskoleutdannet innen kunst og design og i årene jeg har hatt hund har jeg jobbet som: avdelingsleder i veskebutikk, barnehageassistent, butikkmedarbeider, baker (ja, jeg vet, jeg kan ikke koke ris en gang :) ), selger innen byggevarebransjen og til sist jobber jeg som varebestiller/disponent i nordens største byggvarehus. Jeg er omringet av håndtverkere dagen lang og har mye "hands on" jobbing rundt i varehuset så da har jeg muligens blitt litt flinkere ? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som pleier mente jeg sykepleier, eldrepeleier, omsorgsarbeider etc. De som jobber med svake.

Uansett så ble hele greia sagt med et snev av humor, litt sånn at personen har lagt merke til et sammentreff med folk og yrker, at man ser det igjen på visse typer mennesker. Så det var nok ikke noe vondt ment, men samtidig litt interessant å tenke på. :) Jeg tror det kan ha litt å si, for man må ha visse egenskaper i spesielle yrker, og disse egenskapene gjenspeiler seg jo også i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi! Hva skal man si om sånne som meg som jobber i bar da? Kan man trekke sammenligning mellom å behandle fulle folk, og hunder. Det ringler en bjelle om lokking og luring her :) Positiv forsterking virker absolutt best på jobb ihvertfall. Blir mer tips av det. :)

Jeg kjenner ikke så mange håndtverkere som er så flinke med hunder nei. Samtidig så vet jeg om lærere som ikke er flinke med unger heller. Men jeg kjenner enkelte i mange forskjellige yrker som er flinke med begge deler.

De som har utmerket seg hos meg som de beste hundetrenere er faktisk folk som er hjemmeværende, trygdet eller slikt. Masse tid og tålmodighet der er mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel kanskje tro at det ikke er noen bakdel å være en smule praktisk anlagt liksom, selv om det kanskje har mindre med yrkesvalg å gjøre.... (selv om det sjelden holder å være teoretiker om man er håndverker).

Om man har en smule praktisk sans, synes jeg man ofte kommer lenger i de fleste sammenhenger enn de som er teoretikere til sin hals, jeg tror vel det kommer godt med i hundetrening også...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundetrening er for meg en intellektuell utfordring som jeg egentlig ikke føler så voldsomt behov for etter en lang dag på jobb (ja, jeg er akademiker, og har sluttet å skjemmes over det). Joda, hundene mine får både fysisk og mental stimulans, men kanskje ikke av den sorten som krever så mye fokus fra min side. Gjør det meg til en dårlig hundetrener? Sikkert. Bryr det meg så veldig? Nei. Hadde det vært annerledes om jeg hadde en mer praktisk jobb? Har ikke peiling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann, jeg er "støttepedagog" men mangler litt utdannelse for å egentlig inneha tittelen. Jeg må jo være håpløs. :)

Det høres ut som sånn typisk tradisjonell hundetrener med masse fordommer mot dem som kan litt læringsteori og praktisk pedagogikk. Men hey, jeg har fordommer mot dem jeg, så hvorfor kan ikke de ha fordommer mot meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundetrening er for meg en intellektuell utfordring som jeg egentlig ikke føler så voldsomt behov for etter en lang dag på jobb (ja, jeg er akademiker, og har sluttet å skjemmes over det). Joda, hundene mine får både fysisk og mental stimulans, men kanskje ikke av den sorten som krever så mye fokus fra min side. Gjør det meg til en dårlig hundetrener? Sikkert. Bryr det meg så veldig? Nei. Hadde det vært annerledes om jeg hadde en mer praktisk jobb? Har ikke peiling.

Tror ikke du er noe dårlig hundeeier.

Jeg, for eksempel, trener spor med hundene mine. Da får jeg noen, som oftest kjæresten min til å holde hundene, og jeg stikker og gjemmer meg. Trener spor kun når det er mørkt. Synes dette er gøyest :)

Ikke så anstrengende for meg å sitte bortgjemt i en busk i ett eller annet hjørne på et stort jorde.

Har ingen spesiell utdannelse, går fortsatt på vid.gående skole.

Men jeg har da to flotte hunder, så oppdragelse mangler det ikke på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette var en spennende tråd. jeg ser for meg snekkere som robuste , rolige mennesker . er man fysisk sterk øker også selvtilliten.har man selvtillit så føler en lite trang til å hevde seg ,da blir det lite av hysteri og masing. kanskje hundene ser på dette som en god og sterk leder og lar seg derfor lede lettere? ( bare en tankerekke) nå vet jeg at de fleste i sykepleien er sterke og rolige også..... så dette ble en snedig teori gitt... hm

selv har jeg jobbet med trav nesten hele livet men er nå storbilsjåfør

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...