Gå til innhold
Hundesonen.no

Yrket ditt og hundetrening


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg hørte en erfaren hundetrener snakke om at man kunne tydelig se forskjeller på hvordan folk trente hundene sine ut ifra yrket dem hadde. Personen sa at de beste hundetrenerne var håndtverkere og den type praktiske yrker, mens de dårligste var pedagoger, advokater osv. Det var et klart skille mellom disse som gikk igjen ofte.

Klart, yrket kan si mye om personen og personens egenskaper, og jeg syns ikke denne påstanden var helt på jordet heller.

Hva tror du? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den "erfarne" hundetreneren tror jeg har hodet fullt av fordommer...

Hehe! :rolleyes: Det tenkte jeg også.. Og at jeg selv også har fordommer.. Tenkte nemlig at håndverkere hørtes mer ut som typen folk som drev med tradisjonell trening som det så fint kalles, og at det i mine øyne ikke alltid er det beste. Summa summarium: både jeg og den erfarne hundetreneren er fulle av fordommer, og jeg tror ikke det er hold i noen av påstandene, verken hans eller mine i denne saken. (Hadde forresten vært utrolig morsomt å vite hvilken måte han trente på...) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller kanskje han selv var tidligere håndverker? :rolleyes:

Vet om en kommersiell hundeskoler der grunnleggeren har håndverkerbakgrunn, selv om det ikke fremkommer på selvpresentasjonen!

Noen av de bedre og nyere hundetrenerne HAR nettopp akademisk bakgrunn. Kanskje fordi de valgte å skaffe seg mer kunnskaper etter at de ble bitt av hundeinteressen, det vites ikke.

http://www.svartbergs.se/omoss.html

Noe annet er det at noen mennesker, uansett utdannelse, ikke er så flinke til å høre etter og tilegne seg nye kunnskaper og lytte til andre. Min lille personlige erfaring var at det kunne like gjerne være en lege som en bilmekaniker eller håndverker, for å si det slik; det kom litt an på holdningen til individet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de beste instruktørene jeg har hatt på kurs (Canis) var lærer. Hun hadde tydeligvis lært noe om å lære fra seg, å motivere og å behandle alle deltakerne på en tålmodig og vennlig måte. Dessuten var hun veldig ryddig og grundig. Men selvsagt kan gode instruktør ha alle mulige slags yrkesbakgrunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke personlige egenskaper som gjør at vi velger et bestemt yrke da?

En pleier feks må være omsorgsfull, myk og vennlig og like å ta vare på personer, og dette kan jo godt gjenspeile seg i hundeholdet/treningen? Et yrke kan si mye om oss som personer. (snakker litt om de som har klare valg og mål, ikke de som vigler mellom kassa på rimi og vasker for ISS)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Jeg er vernepleier og har som jobb å lære andre å klare seg selv, eller rettere, klare selv. Når du står i en situasjon med en voksen mann som slår, spytter og lugger, er det ikke så mye "nærhet og varme" å se. Men det å tørre å stå i situasjoner du egentlig er redd for og ha et pedagogisk verktøy til å hjelpe noen å finne alternative strategier for å utrykke misnøye, frustrasjon, eller kanskje å si fra at man er tørst eller skal på do, er både spennende og utfordrende. Og noen ganger er det ganske mange paralleller til å trene hund. Vi lærer jo etter de samme prinsipper. For øvrig syns jeg det er ganske mange flinke og tydelige drosjesjåfører og ganske mange veike og tafatte pedagoger. Det fins vel folk av alle slag i alle yrkesgrupper. Pedagoger også.

EDIT: Jeg ble skikkelig furten på denne hundetreneren. Hils han fra pedagogen og kall ham en fordomsfull dust. På en pedagogisk måte, da. Eller som en håndverker. Se om han merker forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda :unsure: Jeg må være en svært så variabel hundetrener.... Jeg er høyskoleutdannet innen kunst og design og i årene jeg har hatt hund har jeg jobbet som: avdelingsleder i veskebutikk, barnehageassistent, butikkmedarbeider, baker (ja, jeg vet, jeg kan ikke koke ris en gang :) ), selger innen byggevarebransjen og til sist jobber jeg som varebestiller/disponent i nordens største byggvarehus. Jeg er omringet av håndtverkere dagen lang og har mye "hands on" jobbing rundt i varehuset så da har jeg muligens blitt litt flinkere ? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som pleier mente jeg sykepleier, eldrepeleier, omsorgsarbeider etc. De som jobber med svake.

Uansett så ble hele greia sagt med et snev av humor, litt sånn at personen har lagt merke til et sammentreff med folk og yrker, at man ser det igjen på visse typer mennesker. Så det var nok ikke noe vondt ment, men samtidig litt interessant å tenke på. :) Jeg tror det kan ha litt å si, for man må ha visse egenskaper i spesielle yrker, og disse egenskapene gjenspeiler seg jo også i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi! Hva skal man si om sånne som meg som jobber i bar da? Kan man trekke sammenligning mellom å behandle fulle folk, og hunder. Det ringler en bjelle om lokking og luring her :) Positiv forsterking virker absolutt best på jobb ihvertfall. Blir mer tips av det. :)

Jeg kjenner ikke så mange håndtverkere som er så flinke med hunder nei. Samtidig så vet jeg om lærere som ikke er flinke med unger heller. Men jeg kjenner enkelte i mange forskjellige yrker som er flinke med begge deler.

De som har utmerket seg hos meg som de beste hundetrenere er faktisk folk som er hjemmeværende, trygdet eller slikt. Masse tid og tålmodighet der er mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel kanskje tro at det ikke er noen bakdel å være en smule praktisk anlagt liksom, selv om det kanskje har mindre med yrkesvalg å gjøre.... (selv om det sjelden holder å være teoretiker om man er håndverker).

Om man har en smule praktisk sans, synes jeg man ofte kommer lenger i de fleste sammenhenger enn de som er teoretikere til sin hals, jeg tror vel det kommer godt med i hundetrening også...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundetrening er for meg en intellektuell utfordring som jeg egentlig ikke føler så voldsomt behov for etter en lang dag på jobb (ja, jeg er akademiker, og har sluttet å skjemmes over det). Joda, hundene mine får både fysisk og mental stimulans, men kanskje ikke av den sorten som krever så mye fokus fra min side. Gjør det meg til en dårlig hundetrener? Sikkert. Bryr det meg så veldig? Nei. Hadde det vært annerledes om jeg hadde en mer praktisk jobb? Har ikke peiling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann, jeg er "støttepedagog" men mangler litt utdannelse for å egentlig inneha tittelen. Jeg må jo være håpløs. :)

Det høres ut som sånn typisk tradisjonell hundetrener med masse fordommer mot dem som kan litt læringsteori og praktisk pedagogikk. Men hey, jeg har fordommer mot dem jeg, så hvorfor kan ikke de ha fordommer mot meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundetrening er for meg en intellektuell utfordring som jeg egentlig ikke føler så voldsomt behov for etter en lang dag på jobb (ja, jeg er akademiker, og har sluttet å skjemmes over det). Joda, hundene mine får både fysisk og mental stimulans, men kanskje ikke av den sorten som krever så mye fokus fra min side. Gjør det meg til en dårlig hundetrener? Sikkert. Bryr det meg så veldig? Nei. Hadde det vært annerledes om jeg hadde en mer praktisk jobb? Har ikke peiling.

Tror ikke du er noe dårlig hundeeier.

Jeg, for eksempel, trener spor med hundene mine. Da får jeg noen, som oftest kjæresten min til å holde hundene, og jeg stikker og gjemmer meg. Trener spor kun når det er mørkt. Synes dette er gøyest :)

Ikke så anstrengende for meg å sitte bortgjemt i en busk i ett eller annet hjørne på et stort jorde.

Har ingen spesiell utdannelse, går fortsatt på vid.gående skole.

Men jeg har da to flotte hunder, så oppdragelse mangler det ikke på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette var en spennende tråd. jeg ser for meg snekkere som robuste , rolige mennesker . er man fysisk sterk øker også selvtilliten.har man selvtillit så føler en lite trang til å hevde seg ,da blir det lite av hysteri og masing. kanskje hundene ser på dette som en god og sterk leder og lar seg derfor lede lettere? ( bare en tankerekke) nå vet jeg at de fleste i sykepleien er sterke og rolige også..... så dette ble en snedig teori gitt... hm

selv har jeg jobbet med trav nesten hele livet men er nå storbilsjåfør

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...