Gå til innhold
Hundesonen.no

Yrket ditt og hundetrening


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hørte en erfaren hundetrener snakke om at man kunne tydelig se forskjeller på hvordan folk trente hundene sine ut ifra yrket dem hadde. Personen sa at de beste hundetrenerne var håndtverkere og den type praktiske yrker, mens de dårligste var pedagoger, advokater osv. Det var et klart skille mellom disse som gikk igjen ofte.

Klart, yrket kan si mye om personen og personens egenskaper, og jeg syns ikke denne påstanden var helt på jordet heller.

Hva tror du? :D

Skrevet
Den "erfarne" hundetreneren tror jeg har hodet fullt av fordommer...

Hehe! :rolleyes: Det tenkte jeg også.. Og at jeg selv også har fordommer.. Tenkte nemlig at håndverkere hørtes mer ut som typen folk som drev med tradisjonell trening som det så fint kalles, og at det i mine øyne ikke alltid er det beste. Summa summarium: både jeg og den erfarne hundetreneren er fulle av fordommer, og jeg tror ikke det er hold i noen av påstandene, verken hans eller mine i denne saken. (Hadde forresten vært utrolig morsomt å vite hvilken måte han trente på...) :D

Skrevet

Eller kanskje han selv var tidligere håndverker? :rolleyes:

Vet om en kommersiell hundeskoler der grunnleggeren har håndverkerbakgrunn, selv om det ikke fremkommer på selvpresentasjonen!

Noen av de bedre og nyere hundetrenerne HAR nettopp akademisk bakgrunn. Kanskje fordi de valgte å skaffe seg mer kunnskaper etter at de ble bitt av hundeinteressen, det vites ikke.

http://www.svartbergs.se/omoss.html

Noe annet er det at noen mennesker, uansett utdannelse, ikke er så flinke til å høre etter og tilegne seg nye kunnskaper og lytte til andre. Min lille personlige erfaring var at det kunne like gjerne være en lege som en bilmekaniker eller håndverker, for å si det slik; det kom litt an på holdningen til individet.

Skrevet

En av de beste instruktørene jeg har hatt på kurs (Canis) var lærer. Hun hadde tydeligvis lært noe om å lære fra seg, å motivere og å behandle alle deltakerne på en tålmodig og vennlig måte. Dessuten var hun veldig ryddig og grundig. Men selvsagt kan gode instruktør ha alle mulige slags yrkesbakgrunner.

Skrevet

Søren, jeg som valgte læreryrket bare pga, bikkja! :D

Tror nok det er personlige egenskaper, ikke yrket en har, som avgjør hvor god hundetrener en er.

Skrevet

Men er det ikke personlige egenskaper som gjør at vi velger et bestemt yrke da?

En pleier feks må være omsorgsfull, myk og vennlig og like å ta vare på personer, og dette kan jo godt gjenspeile seg i hundeholdet/treningen? Et yrke kan si mye om oss som personer. (snakker litt om de som har klare valg og mål, ikke de som vigler mellom kassa på rimi og vasker for ISS)

Skrevet

Hæ? Jeg er vernepleier og har som jobb å lære andre å klare seg selv, eller rettere, klare selv. Når du står i en situasjon med en voksen mann som slår, spytter og lugger, er det ikke så mye "nærhet og varme" å se. Men det å tørre å stå i situasjoner du egentlig er redd for og ha et pedagogisk verktøy til å hjelpe noen å finne alternative strategier for å utrykke misnøye, frustrasjon, eller kanskje å si fra at man er tørst eller skal på do, er både spennende og utfordrende. Og noen ganger er det ganske mange paralleller til å trene hund. Vi lærer jo etter de samme prinsipper. For øvrig syns jeg det er ganske mange flinke og tydelige drosjesjåfører og ganske mange veike og tafatte pedagoger. Det fins vel folk av alle slag i alle yrkesgrupper. Pedagoger også.

EDIT: Jeg ble skikkelig furten på denne hundetreneren. Hils han fra pedagogen og kall ham en fordomsfull dust. På en pedagogisk måte, da. Eller som en håndverker. Se om han merker forskjell.

Skrevet

Uffda :unsure: Jeg må være en svært så variabel hundetrener.... Jeg er høyskoleutdannet innen kunst og design og i årene jeg har hatt hund har jeg jobbet som: avdelingsleder i veskebutikk, barnehageassistent, butikkmedarbeider, baker (ja, jeg vet, jeg kan ikke koke ris en gang :) ), selger innen byggevarebransjen og til sist jobber jeg som varebestiller/disponent i nordens største byggvarehus. Jeg er omringet av håndtverkere dagen lang og har mye "hands on" jobbing rundt i varehuset så da har jeg muligens blitt litt flinkere ? :)

Skrevet

Som pleier mente jeg sykepleier, eldrepeleier, omsorgsarbeider etc. De som jobber med svake.

Uansett så ble hele greia sagt med et snev av humor, litt sånn at personen har lagt merke til et sammentreff med folk og yrker, at man ser det igjen på visse typer mennesker. Så det var nok ikke noe vondt ment, men samtidig litt interessant å tenke på. :) Jeg tror det kan ha litt å si, for man må ha visse egenskaper i spesielle yrker, og disse egenskapene gjenspeiler seg jo også i hverdagen.

Skrevet

Hihi! Hva skal man si om sånne som meg som jobber i bar da? Kan man trekke sammenligning mellom å behandle fulle folk, og hunder. Det ringler en bjelle om lokking og luring her :) Positiv forsterking virker absolutt best på jobb ihvertfall. Blir mer tips av det. :)

Jeg kjenner ikke så mange håndtverkere som er så flinke med hunder nei. Samtidig så vet jeg om lærere som ikke er flinke med unger heller. Men jeg kjenner enkelte i mange forskjellige yrker som er flinke med begge deler.

De som har utmerket seg hos meg som de beste hundetrenere er faktisk folk som er hjemmeværende, trygdet eller slikt. Masse tid og tålmodighet der er mitt inntrykk.

Skrevet

Jeg vil vel kanskje tro at det ikke er noen bakdel å være en smule praktisk anlagt liksom, selv om det kanskje har mindre med yrkesvalg å gjøre.... (selv om det sjelden holder å være teoretiker om man er håndverker).

Om man har en smule praktisk sans, synes jeg man ofte kommer lenger i de fleste sammenhenger enn de som er teoretikere til sin hals, jeg tror vel det kommer godt med i hundetrening også...?

Skrevet

Hundetrening er for meg en intellektuell utfordring som jeg egentlig ikke føler så voldsomt behov for etter en lang dag på jobb (ja, jeg er akademiker, og har sluttet å skjemmes over det). Joda, hundene mine får både fysisk og mental stimulans, men kanskje ikke av den sorten som krever så mye fokus fra min side. Gjør det meg til en dårlig hundetrener? Sikkert. Bryr det meg så veldig? Nei. Hadde det vært annerledes om jeg hadde en mer praktisk jobb? Har ikke peiling.

Skrevet

Oisann, jeg er "støttepedagog" men mangler litt utdannelse for å egentlig inneha tittelen. Jeg må jo være håpløs. :)

Det høres ut som sånn typisk tradisjonell hundetrener med masse fordommer mot dem som kan litt læringsteori og praktisk pedagogikk. Men hey, jeg har fordommer mot dem jeg, så hvorfor kan ikke de ha fordommer mot meg. :)

Skrevet

Hehe, jeg kjenner ei som er lærer, og hun sier at hun er mye bedre på jobb nå etter hun har fått hund :icon_redface: Litt omvendt da: :lol:

Skrevet
Hundetrening er for meg en intellektuell utfordring som jeg egentlig ikke føler så voldsomt behov for etter en lang dag på jobb (ja, jeg er akademiker, og har sluttet å skjemmes over det). Joda, hundene mine får både fysisk og mental stimulans, men kanskje ikke av den sorten som krever så mye fokus fra min side. Gjør det meg til en dårlig hundetrener? Sikkert. Bryr det meg så veldig? Nei. Hadde det vært annerledes om jeg hadde en mer praktisk jobb? Har ikke peiling.

Tror ikke du er noe dårlig hundeeier.

Jeg, for eksempel, trener spor med hundene mine. Da får jeg noen, som oftest kjæresten min til å holde hundene, og jeg stikker og gjemmer meg. Trener spor kun når det er mørkt. Synes dette er gøyest :)

Ikke så anstrengende for meg å sitte bortgjemt i en busk i ett eller annet hjørne på et stort jorde.

Har ingen spesiell utdannelse, går fortsatt på vid.gående skole.

Men jeg har da to flotte hunder, så oppdragelse mangler det ikke på...

Skrevet

Moren min er lærer og spesialpedagog, noe som helt tydelig vises i måten å takle hund på i alle fall.. :)

Mye interessant lesning forøvrig.

Skrevet

dette var en spennende tråd. jeg ser for meg snekkere som robuste , rolige mennesker . er man fysisk sterk øker også selvtilliten.har man selvtillit så føler en lite trang til å hevde seg ,da blir det lite av hysteri og masing. kanskje hundene ser på dette som en god og sterk leder og lar seg derfor lede lettere? ( bare en tankerekke) nå vet jeg at de fleste i sykepleien er sterke og rolige også..... så dette ble en snedig teori gitt... hm

selv har jeg jobbet med trav nesten hele livet men er nå storbilsjåfør

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...