Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Åååh, så leit å lese :icon_cry: Hun er jo såpass ung også. :cry: Dere får ta hver dag som den kommer, og så håper jeg at Tidi med hjelp av medisiner har mye (kvalitets)tid igjen enda. ☺️

  • Svar 1.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk for omtanke ❤️ Dessverre ble det ikke snakk om måneder en gang ?Tidi fikk sovne inn onsdag 13 mars ? Hun virket noe bedre på søndag og mandag etter at hun hadde fått supplerende medisin

Blondie har blitt 14 år! Hipp hipp hurra!

Tidi var tiltenkt å ha et kull hos oppdretter nå i vinter. Men før hun eventuelt skulle parres, så skulle hun ta ultralyd av hjertet da det er dukket opp en del unge kelpier med hjertefeil. På vei til

Posted Images

Skrevet (endret)
On 3/3/2019 at 7:49 PM, simira said:

Uff, så trist å høre! Du må jo være helt fortvilet. Herlige Tidi! Håper hun med riktig behandling(?) og hensyn har en stund igjen enda!

On 3/3/2019 at 8:25 PM, pippin said:

Neiiii :( uff så leit å høre! Hun er jo så herlig! Kunne aldri sett for meg noe sånt da jeg møtte henne ❤️ Håper dere nyter tiden godt sammen og at dere får vite litt mer når dere får snakket med spesialisten...

4 hours ago, Artemis said:

Åååh, så leit å lese :icon_cry: Hun er jo såpass ung også. :cry: Dere får ta hver dag som den kommer, og så håper jeg at Tidi med hjelp av medisiner har mye (kvalitets)tid igjen enda. ☺️

1 hour ago, Zappa said:

Jeg sender ALT av de varmeste tankene jeg har til deg og Tidi❤️

Tusen takk for all omtanke ❤️ 

Ja, det hele kom som et sjokk for meg. Samme dagen vi drog til veterinæren hadde jeg egentlig planlagt å dra på agilitytrening. Ingen av symptomene hennes var så ille i mine øyne at jeg tenkte det var så kritisk. Men i siste øyeblikk ble det veterinæren istedenfor. Først var det veldig vondt at det hele kom så brått på. Men nå når jeg tenker på det er jeg egentlig litt glad for det. For Tidi sin del er det ihvertfall det beste.

hunder-6.thumb.jpg.e16c6cf6ad3c5188fe6bcaa1450e347f.jpg

Tenk at hun i sommer var med på teltur i flere dager med lange turer mellom hvert sted vi slo camp. Ene dagen gikk vi over 20 km! Jeg kan ikke huske om Tidi var noe sliten den dagen. Kanskje det bare var en litt mer vanlig, rolig hund vi hadde ved rasteplassen den kvelden ? Men dagen etter var hun full av energi igjen! Som om dagen før og aktiviteten hun da hadde fått aldri hadde skjedd. Uken etter drog vi til Lofoten. Tidi var med på fjellturer nesten hver dag! Hun løp opp og ned fjellene uten noen problemer, og igjen var hun klar hver dag for nye aktiviteter, uansett hvor langt (eller høyt) vi hadde gått dagen før. Etter sommerferien startet vi på noen agilitykonkurranser hvor Tidi leverte noen av sine beste løp. Jeg har mimret litt i det siste og sett på videoer av løpene hennes, og hun har fart altså :D I tillegg startet vi bruks for første gang og der jobbet hun seg gjennom lydigheten, feltsøket og sporet uten å viste noen tegn til at hun var sliten. I høst har vi trent litt agility, gått litt på ski og gått masse turer. Tidi har kost seg og vært tilsynelatende helt frisk. Senest for ca en måned siden var hun med på skitur og løp og løp som om ingenting var galt. For under en måned siden var hun med på agilitytrening, dog med litt lite energi. Men hun var med og koste seg!  Det er den siden jeg er glad for. At hun har fått leve et godt og aktivt liv nesten helt til siste slutt ❤️ 

hunder-7.thumb.jpg.c2d2795351dff25679138232b13cb329.jpg

Takk til @pippin for de vakre bildene!

 

Endret av MegaMarie
  • Sad 1
Skrevet (endret)
9 hours ago, Malamuten said:

Så utrolig leit å høre? håper hun kommer seg igjen og har flere fine år foran seg enda❤

1 hour ago, Shlush said:

❤️❤️ Trist lesing. God bedring Tidi ❤️

Takk begge to ❤️

Det er nok dessverre ikke snakk om år. I går var vi hos hjertespesialisten vi var hos i august da vi tok ultralyd av hjertet hennes og fant en liten hjertefeil. Jeg ville tilbake til han i og med at han hadde sett hjertet hennes før, og fordi det var mye som var uklart etter forrige timen hos veterinæren og ting hadde gått så fort. Jeg tenkte kanskje og at denne veterinæren hadde noe høyere kompetanse på akkurat dette området. I tillegg er han veldig snill med hundene, tar seg god tid og sjekker ting skikkelig og flink til å forklare ting på en rolig og forståelig måte. Han var enig i diagnosen til den forrige veterinæren, det var DCM. Oppdretteren min var usikker på denne diagnosen da forrige veterinær sa det kun var høyre side av hjertet som hadde vokst. Veterinæren vi var hos i går sa det var hele hjertet som hadde vokst. Han syntes ikke sykdomsforløpet hennes var rart. DCM går veldig fort sa han, så at jeg først merket noe for 3 uker siden og ikke merket noe før, det var ikke rart. I tillegg var hele formen på hjertet typisk for DCM, et stort og rundt hjerte. Årsaken var høyst sannsynlig genetisk. Jeg spurte om prognosene, og han sa 3 måneder var gjennomsnittet fra hunden ble diagnotisert med hjertesvikt til den ble såpass dårlig at den måtte avlives. Det var noen hunder han hadde sett som hadde levd i 6 måneder, og han sa man vet aldri. Men jeg forbereder meg på det værste, og håper på det beste. 

 

Endret av MegaMarie
  • Sad 14
Skrevet

Ånei? stor klem til deg, håper formen hennes er forholdsvis oppegående så lenge det varer og at dere får kost dere så mye som mulig med tiden dere har❤❤

  • Like 1
Skrevet

Huff så utrolig fælt. Vil bare si at jeg føler inderlig med deg, og vet hvordan du har det. Min hund, som også var superaktiv og frisk, ble plutselig slapp, og til min store forbauselse ble hun diagnostisert med IMHA, immunmediert hemolytisk anemi. Prognosene var veldig dårlige, men de hundene som fikk tidlig behandling og viste bedring de tre første ukene, overlever normalt sett, kunne jeg lese på nett. Aska responderte supert på medisinene, og ble seg selv igjen. Jeg merket etterhvert bivirkninger av medisinen, kortison, i form av at hun mistet muskler og ble enda sultnere enn hun normalt er. Men jeg følte jeg ganske sikker på at hun kom til å bli helt frisk. Jeg tenkte at hun kanskje kom til å bli 10 år istedenfor 12 år.. Plutselig ble hun dårlig igjen. Kjempedårlig. Hun hadde også masse væske i buken. For å gjøre en lang historie kort, så endte det med at hun døde av blodforgiftning (etter å ha gjennomgått en operasjon hvor de fjernet milten i et forsøk på å berge henne, den viste seg å ha fått en svulst som de mente hadde utviklet seg bare det siste døgnet). Uken før var hun med på 4 rideturer... Hun fikk IMHA 31 oktober 2018, 11 januar 2019 så mistet jeg henne. Jeg planla også et valpekull, heldigvis ble det ikke noe av det, da dette mest sannsynlig også var genetisk...

Skrevet

Uff dette var grusomt trist å lese ? Fine Tidi. Stor klem til deg MegaMarie, krysser fingrene for at den tiden dere har igjen blir så god som det er mulig å få den ?

Skrevet (endret)
On 3/5/2019 at 10:11 AM, Malamuten said:

Ånei? stor klem til deg, håper formen hennes er forholdsvis oppegående så lenge det varer og at dere får kost dere så mye som mulig med tiden dere har❤❤

On 3/5/2019 at 11:10 AM, Tyttebæra said:

Huff, dette var trist å lese.  :cry: Håper dere får kost dere mye den siste tiden dere har igjen. :heart:

On 3/5/2019 at 3:10 PM, trill said:

Så trist å lese! Alle gode tanker til dere, håper dere får en fin siste tid :heart:

Takk alle sammen ❤️ 

21 hours ago, MarieR said:

:console: Uff, dette må jo være enhver hundeeiers verste mareritt :( Fine, kule Tidi. 

Da jeg skulle til veterinæren tenkte jeg den verste beskjeden jeg kunne fått var at hun måtte avlives på stedet. Den beskjeden vi fikk var den nest verste ? Men ja, noen ganger tror jeg at det hele bare er et skikkelig vondt mareritt.  

17 hours ago, Ingidano said:

:hug: 

Mistet min første hund til hjertesvikt, vet så altfor godt hva du gjennomgår nå. 

Uff, så trist ? Var din hund og ung da det skjedde?

16 hours ago, Sofie & Aska said:

Huff så utrolig fælt. Vil bare si at jeg føler inderlig med deg, og vet hvordan du har det. Min hund, som også var superaktiv og frisk, ble plutselig slapp, og til min store forbauselse ble hun diagnostisert med IMHA, immunmediert hemolytisk anemi. Prognosene var veldig dårlige, men de hundene som fikk tidlig behandling og viste bedring de tre første ukene, overlever normalt sett, kunne jeg lese på nett. Aska responderte supert på medisinene, og ble seg selv igjen. Jeg merket etterhvert bivirkninger av medisinen, kortison, i form av at hun mistet muskler og ble enda sultnere enn hun normalt er. Men jeg følte jeg ganske sikker på at hun kom til å bli helt frisk. Jeg tenkte at hun kanskje kom til å bli 10 år istedenfor 12 år.. Plutselig ble hun dårlig igjen. Kjempedårlig. Hun hadde også masse væske i buken. For å gjøre en lang historie kort, så endte det med at hun døde av blodforgiftning (etter å ha gjennomgått en operasjon hvor de fjernet milten i et forsøk på å berge henne, den viste seg å ha fått en svulst som de mente hadde utviklet seg bare det siste døgnet). Uken før var hun med på 4 rideturer... Hun fikk IMHA 31 oktober 2018, 11 januar 2019 så mistet jeg henne. Jeg planla også et valpekull, heldigvis ble det ikke noe av det, da dette mest sannsynlig også var genetisk...

Huff, ja! Det er helt rart at det skal gå så fort. Jeg snakket nettopp med en venninne på telefonen som var på besøk uken før jeg drog til veterinæren med henne. Hun syntes heller ingen av symptomene hun hadde var så ille at man skulle tro hunden var dødsyk. Jeg kjenner godt igjen det du snakker om at du først kanskje bare får en hund som dør i litt tidligere alder enn man forventet. Da hun ble diagnotisert med hjertesvikt i sommer tenkte jeg som deg, at hun kanskje ville bli 9-10 år istedenfor 12. Og nå å få vite at hun tvilsomt kommer til å bli mer enn 6 år ?

5 hours ago, roxie88 said:

Uff dette var grusomt trist å lese ? Fine Tidi. Stor klem til deg MegaMarie, krysser fingrene for at den tiden dere har igjen blir så god som det er mulig å få den ?

3 hours ago, Marie said:

Stor klem herfra også! ?

Utrolig triste nyheter!

1 hour ago, Sanne said:

Så trist ❤️❤️ 

Sender over mange klemmer ❤️ 

Takk ❤️ 

I morgen skal vi på oppfølgingstime hos veterinæren. Da får vi se om vi kanskje skal øke dosen med hjertemedisiner. Buken hennes er ganske stor enda, men har gått ned litt. Vi har gått en rolig kort tur både i dag og i går hvor hun koste seg. I går trente vi også litt :)  Jeg prøvde å lære henne å rydde bamsene sine oppi lekekurven sin. Ellers får hun masse kos og god mat om dagen ? Det skal ikke stå på matlysten hennes ihvertfall!

Endret av MegaMarie
Skrevet
15 hours ago, Ingidano said:

5 år, så ja, vil si ung. 

Samme som Tidi da ? Forferdelig når de skal forlate oss så urettferdig tidlig.

  • Sad 1
Skrevet

I dag var vi ute å grillet pølser på bål sammen med @Kristiin. Tidi virket veldig glad for å treffe vennene sine igjen og hadde mye mer energi i dag enn hun har hatt de siste dagene ? 

hunder-24.jpg.bb5f58028bec25efbf78af8e0b30d574.jpg

Etterpå var vi på på kontrolltime hos veterinæren. Pulsen hennes har gått litt ned, så det er bra! :) Den var på 190-200 tidligere, nå var den på 180. Jeg syns hun har mistet en del væske i buken, og er generelt blitt tynnere, litt for tynn. Men vekten hadde økt siden sist. Kan være det bare var fordi hun hadde spist før vi drog til veterinæren. Jeg skal følge med på pulsen og pusten hennes litt fremover for å se om den går ned etterhvert som medisinene virker bedre og bedre, forhåpentligvis. 

  • Like 8
Skrevet
12 hours ago, Shlush said:

Håper du og Tidi får mange flotte dager fremover❤️

Hvilken veterinær/klinikk bruker du?

Takk ❤️

Vi bruker Heimdal dyreklinikk som oftest. Men vi var også innom Byåsen for den første ultralyden av hjertet og jeg drog innom Stjørdalen for ultralyd nummer 2. Det var der vi tok ultralyd i august. 

Skrevet

Så trist å lese, Marie ? Håper du får til å nyte tiden fremover sammen med henne og skape flere fine minner. ❤️ 

Skrevet

Så trist ? Jeg føler veldig med deg. Det er så vondt å være i den situasjonen du er nå og. Håper dere får noen fine dager sammen ❤️

Skrevet (endret)

Takk for omtanke ❤️

Dessverre ble det ikke snakk om måneder en gang ?Tidi fikk sovne inn onsdag 13 mars ?

Hun virket noe bedre på søndag og mandag etter at hun hadde fått supplerende medisiner på lørdag. Mandag kveld klarte hun ikke å spise opp all maten sin, det virket rett og slett som at det var veldig slitsomt for henne. Jeg måtte reise bort mandagskveld til tirsdagskveld. Mens jeg var borte ble hun passet av roomien min som holdt meg oppdatert hele tiden. Tirsdag hadde hun heller ikke klart å spiste opp frokosten sin, men fullførte den senere på dagen. Da jeg kom hjem tirsdagskveld pustet hun veldig tungt og klarte heller ikke å spise opp maten sin. I tillegg var hun veldig bleik i tannkjøttet. Den natten tenkte jeg at vi måtte dra rett til veterinæren morgenen etter og la henne slippe. Men i løpet av natten ble hun litt bedre og pustet mindre tungt. Dagen etter klarte hun heller ikke å spise opp all maten på en gang, men virket ellers litt piggere enn dagen før. På tur var hun til og med litt giret. Hun fikk seg et bittelite feltsøk og det virket det som hun likte kjempe godt! ☺️ Men hun var fremdeles veldig bleik i tannkjøttet, og jeg skulle reise bort dagen etter igjen, så jeg turte ikke helt å dra uten å ha hørt med veterinæren. Da jeg kom inn sa veterinæren at hun hadde fått enda mer væske i buken siden sist, og det på tross av at hun nå gikk på veldig mye vanndrivende medisiner. Det tydet rett og slett på at medisinene ikke hjalp eller at væsken kom for fort til at medisinene kunne få det unna. Veterinæren sa vi kunne tappe væsken, men ettersom jeg visste hvor fort den hadde oppstått første gangen, så ville jeg ikke utsette henne for en slik påkjenning når jeg visste det bare var snakk om å få noen dager ekstra med henne. Veterinæren sa også at det ville være en stor risiko og hun kunne gå inn i sjokk av det. Så valget var enkelt. Det skulle vi ikke gjøre. Veterinæren sa at det bare ville bli tyngre og tyngre for henne og hun ville anslå at hun hadde noen dager igjen før hun ville være så sliten at det ikke var noen tvil. Så jeg valgte å la henne slippe mens hun enda hadde det noen lunde greit. Jeg hadde også tanker på slutten om hvilket liv det egentlig var for hun lenger. I hodet var hun samme ivrige, unge hunden som gjerne ville løpe og trene. Det var bare kroppen som ikke klarte å henge med på det hodet så gjerne ville.

hunder-17.jpg.299c823c826a44b7c9e9e1a15754120c.jpg

Etter en del veterinærbesøk i det siste hvor det har skjedd litt ekle ting så har ikke Tidi ville gått like frivillig inn til veterinæren. Så jeg spurte om vi kunne få gjøre det i bilen. Det gikk helt fint. Så jeg tok Tidi med meg ut i bilen, og hun hoppet glad og lykkelig inn og trodde nok at vi endelig skulle kjøre hjem fra den ekle veterinæren. Hun fikk spise så mye godbiter hun ville og fikk masse kos. Så sovnet hun inn i fanget mitt ❤️

Tidi.thumb.jpg.b96e3fd2bbe764f5ab1274df9e36d7d7.jpg

Endret av MegaMarie
  • Sad 26
Skrevet

Nå sitter tårene løst her ? Så utrolig trist at det ble sånn, fineste Tidi ? Skal klemme litt ekstra på mine hunder i kveld, skremmende hvor fort de plutselig kan bli så syke ? Sov godt Tidi, stor klem til deg MegaMarie ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...